Luksuriøs spa og søt romantikk i Spania

Lørdag. Inspirerende og fin har den vært, denne fredelige ettermiddagen i middelalderlandsbyen Pals. Nå er det spa og søt romantikk som står for tur på fem-stjerners hotellet Sallés Hotel and Spa Cala del Pi.

Vår helt alminnelige og på grensen til kjedelige bil, parkeres ved siden av flotte luksusbiler som står på rekke foran hotellets inngangsparti. Allerede nå har vi skjønt at vi er i ferd med å besøke et univers som vanlige dødelige som oss selv, sannsynligvis aldri vil kunne leve i. Her i de velståendes verden, er vi kun på besøk, her er alt annerledes enn den virkeligheten vi vanligvis lever i. Vi titter innom av og til, for å observere fra sidelinjen, og nå er vi her igjen, nå skal vi leke konge og dronning for en dag.

Vi har knapt åpnet bagasjerommet før en hotellansatt forsvinner med vår lille trillekoffert.

sdr

Ved innsjekk, viser det seg at gavepakken jeg har bestilt til min kjære og meg, denne julegaven til ham, er en såkalt “romantic package”. Jeg visste at vi skulle få sjokoladetrøfler og ei flaske cava servert på rommet, men lite visste jeg at absolutt hele rommet skulle bli dekket i roseblader og dekorert med telys og hjerter over alt. På badet også, ja, selv dorullen er pyntet med roseblader.

Ro

Min kjære ser nesten litt forskrekket ut, men samtidig virker han også en smule fascinert, der han umiddelbart strekker seg etter mobilen for å fotografere senga og sender bilder til foreldrene sine. “Jeg vet at du elsker meg, men er ikke dette å ta litt hardt i, kanskje?”, spøker han.

“Du fortjener å bli behandlet som en prinsesse”, sier jeg og blunker til mannemannen min.

IMG_20190110_092146

Det tar ikke lang tid før vi kaster av oss klærne og slenger på oss badetøy, badekåpe og flip flops og beveger oss ned til spa-området. Romantikk og kos på rommet får vi ta senere, nå er det kun badebasseng og boblebad som gjelder.

Damen i spa-resepsjonen gir oss hvert vårt håndkle og…badehette. Det er forbudt å bade uten, sier hun strengt. Vi følger hennes ordre, håret mitt pakkes inn i den sorte og hvite badehetten som for øvrig står i stil med den stripete badedrakten min i samme fargekombinasjon, badekåpen slenger jeg fra meg på en solseng og mobilen gjemmes i kåpens lomme. Den skal jeg hente frem for å bildedokumentere denne nydelige opplevelsen, men ikke før jeg har gjort meg ferdig med å nyte fasilitetene.

Min kjære ser ut til å kose seg i både bobler, fontener og små fossefall, alt som vi nysgjerrig tester ut, der vi trykker på bassengets mange knapper. Jeg slapper av i boblebad, med bobler av forskjellige styrker, jeg koser meg på maksimalt nivå, helt til jeg plutselig bryter ut i et hyl. Noen har igjen trykket på en av de mange knappene, og med ett får jeg en hard stråle midt i rumpa, badedrakten blir dratt med i et sug og spises opp av rumpeballene. Svært lite grasiøst, definitivt ikke i fem-stjerners klasse, graver jeg tøyet ut av det forbudte sted og justerer på badedrakten.

Etter et par timer i vann, tar vi oss en pause fra bading for å drikke cava og spise sjokoladetrøfler på det rosekledde rommet. Jeg drar av meg badehetten og poserer i bassenget, for min kjære og min mobiltelefon. De andre spagjestene, de som sikkert har for vane å besøke slike steder, tenker nok at vi ser ut som to pretensiøse tullinger, der vi tar bilde etter bilde, og blir begeistret over hver minste detalj, hver minste oppmerksomhet fra hotellet, som for eksempel da de åpner senga (mer om det senere).

På rommet skåler vi med hvert vårt glass musserende, gylne bobler, iført kun badekåpe og tøfler. Vi nyter smaken av sjokoladetrøfler, søte og fløyelsmyke. Jeg spør ham om han er fornøyd med gaven. Selfølgelig er han det.

Cava

Bare en time senere, returnerer vi til spa-området. Denne gang i anledning duo-massasje, hot stone varianten, hvor oppvarmede steiner legges på kroppen. Vi får tildelt hver vår papirtruse, trer dem på oss, og legger oss på hvert vårt massasjebord, side om side. Med øynene lukket, gleder jeg meg til de neste femti minuttene, hvor tiden vil stå stille, hvor jeg vil sveve i en transe, alt som finnes nå er varme. Helbredende varme fra olje og steiner og massørens hender.

Etter femti minutter i transe, er kroppen min så zen at det eneste jeg har lyst til, er å legge meg og sove. Men soving har vi ikke tid til. Snart skal vi jo spise middag på hotellets restaurant; en tre-retters middag som også er inkludert i den romantiske gavepakken. Jeg dusjer av meg massasjeolje fra kropp og hår, og slenger på meg min lille sorte (kjole) og et par støvletter.

Før vi flytter oss ned til restauranten for å spise middag, kommer to stuepiker inn på rommet for å gjøre noe jeg aldri hadde sett, eller engang hørt om, tidligere. Åpne senga, kaller de det. Før det i det hele tatt har gått opp for meg hva som skjer, har vi fått tepper på gulvet og tøfler plassert foran, på hver side av senga, og dyna er løftet og brettet og senga er nå åpen for trøtte (og late) mennesker til å stige på. Før de forlater rommet, tar de håndklærne våre med seg og bytter dem ut med nye.

Restauranten er full av forelskede par som holder hender og ser hverandre i øynene, hengivent. En servitør plasserer to glass cava foran oss på bordet, sammen med menyen. Jeg bestiller gaspacho til forrett, lam med couscous til hovedrett og et eller annet som består av kun jordbær og jordbæris til dessert. Både forrett og hovedrett smaker aldeles nydelig, spesielt lammekjøttet, så mørt og saftig, med deilig sjy. Som vanlig, spiser jeg for mye. Som vanlig, blir jeg liggende på sengen som ei sjøstjerne og klage til en mann som blir like irritert hver gang, av å høre på denne sutringa mi.

“Dere franskmenn må jo være utenomjordiske, med en magesekk med et sort hull som fører maten ut av kroppen og videre til et alternativt univers. Så tynne som dere gjennomsnittlig er, og så mye som dere klarer å spise, det er overnaturlig!”, jamrer jeg.

“Men jeg er jo ikke tynn”, ler han.

Lammekjøtt

Det luksuriøse oppholdet avsluttes med en deilig frokost i hotellets store buffet. Jeg har ikke lyst til å reise hjem igjen, ikke helt enda, men virkeligheten kaller.

Vi er jo tross alt bare gjester her i de velståendes univers.

Advertisements

Du, jeg og en nordspansk middelalderlandsby ved navn Pals

Lørdag, vi besøker den katalanske middelalderlandsbyen Pals, den minner meg litt om en spansk versjon av den sjarmerende landsbyen Cordes-sur-Ciel i Frankrike (hvor min kjære og jeg var i oktober).

I hjertet av Costa Brava, bare noen km fra den nordspanske kysten og de vakre strendene, i et område kjent for sine rismarker, i fredelige omgivelser, der ligger den historiske landsbyen Pals.

Pals

Etter å ha spist en deilig frokost på hotellet i Figueres og deretter tatt oss en siste spasertur gjennom sentrum, plasserer vi vår sorte lille trillekoffert i bagasjerommet, sammen med de fire pakkene med håndlaget turrón (spansk julegodt) som vi kjøpte på byens julemarked. Vi vinker farvel til Salvador Dalí sin hjemby, vi vinker til hans ånd og til surrealismen, nå skal vi reise enda lenger tilbake i tid, lenge før hans tid.

Vi er i utgangspunktet på vei til kysten, min kjære og jeg, vi er på vei til det luksuriøse spahotellet Sallés Hotel & Spa Cala del Pi, i Platja d’Aro ligger det, 35 kilometer syd for Girona.

Med to-tre timer å slå ihjel før vi endelig kan sjekke inn på hotellet og hoppe uti bassenget, har vi sjekket ut mulighetene for hva som er verdt å besøke i området mellom nåværende og neste destinasjon. Min kjære vil aller helst bare finne seg en eller annen kafé ved kysten, et sted hvor han kan sitte til det endelig er tid for innsjekk.

Det har ikke jeg lyst til.

Vi blir til slutt enige om å finne på noe langt mer spennende enn å bare sitte foran et bord i et mørkt lokale. Enige blir vi om å heller ta oss en liten svipptur tilbake til middelalderen, til en billedskjønn landsby med historie som går helt tilbake til det niende århundre.

Vi parkerer bilen på en liten parkeringsplass som vi håper og tror tilbyr gratis parkering, og spaserer opp en bratt brosteinbelagt gate som fører oss dypere inn i landsbyens kjerne, den lille bebyggelsen som på en bakketopp, er bygget rundt landsbyens festning.

Brosteinbelagte gater, sandfargede steinmurer, sjarmerende døråpninger og buer, vakre blomster som klatrer oppover veggene, en stillhet, en deilig stillhet, i lavsesongen er vi ikke mange som har tatt oss en dagstur til lille Pals.

Lyden av støvlettene mine går igjen som et ekko, for hver gang dem treffer brosteinene som ligger under oss. Smale gater, smale steinhus, jeg undrer hvordan det ser ut inne hos dem som bor her den dag i dag.

Vi nyter utsikten fra bakketoppen, ut mot de landlige omgivelsene, ut mot det grønne landskapet, under blå himmel står vi, sola skinner, den blender meg nøyaktig i dét øyeblikket min kjære forsøker å ta bilde av meg. Fra ulike vinkler forsøker vi å ta noen middels fine bilder, landsbyen er jo så vakker. Sola gjemmer seg etter hvert bak en liten sky, i stedet for blendende lys blir vi nå rammet av et vindkast, og enda et, vinden skaper utfordringer for vår lille fotoseanse der den herjer, håret mitt flyr til alle kanter, vi gir opp og spaserer videre.

IMG_20190108_210502_471

Jeg liker å besøke slike småsteder, landsbyer med sjel, småbyer som forteller en historie, som tar meg med tilbake til en tid, langt langt tilbake. Det er fint å kunne drømme seg bort litt, bort fra de moderne tider, bort fra forurensning og forsøpling, betongklosser og glasshus, asfalterte og høyt trafikkerte veier. Det er fint med en liten pause fra nettopp dette.

Å bo i storby har dog sine fordeler, det også. Stort utvalg av butikker og spisesteder, mange teaterforestillinger og konserter, gode kinotilbud, flere museer og kunstgallerier, spennende arrangementer og morsomme aktiviteter. Kanskje må man nesten bo i en storby for å virkelig kunne verdsette det å flykte fra den, for å virkelig sette pris på stillheten og idyllen man finner her i disse historiske landsbyene, de som ligger godt gjemt som skjulte perler, langt borte fra de store trendy reisemålene.

Aller mest liker jeg Pals og lignende landsbyer, fordi…

Langt borte fra gatestøy og høyt tempo, langt tilbake til en annen tid, det er her jeg finner inspirasjon.

IMG_20190108_205645_391

Spandk

G

Deilig tapas, vintermarked og surrealismens spor i Figueres (Spania)

Fredag, vi reiser på helgetur til Spania, årets første eventyr, dette er julegaven fra meg til min kjære. Første stopp; fortryllende Figueres.

Raske veier fører oss bort fra rutinepreget stress på jobb, videre bort fra stedet som vi kaller vårt hjem, fra den rosa byen Toulouse, videre forbi sjarmerende Carcassonne og byens historiske landemerke, den kjente festningen, selv fra motorveien ser vi den tydelig. Vi skimter de majestetiske Pyrénéenne i det fjerne, den store fjellkjeden, der hvor vi feiret jul forrige gang vi feiret jul i Frankrike, der hvor den selvstendige staten Andorra ligger gjemt. Vi kjører forbi landets sydligste by, Perpignan, vi drakk så deilig vin da vi var der, en nydelig helg i juni måned. Dette var helgen da vi bodde på et koselig Bed&Breakfast med stort basseng og deilig frokost, samme helg som da vi besøkte Collioure, et av de vakreste stedene i landet, etter min mening.

Inn i solnedgangen kjører vi, bak fjellene forsvinner sola, den etterlater himmelen i rødrosa nyanser. Vi er over grensen nå, vi er i Spania, to timer tok det oss å komme frem til grensen, nå trenger uret bare å tikke seg en liten halvtime lenger frem i tid før vi endelig ankommer Figueres, hjembyen til Salvador Dalí, den bisarre kunstneren med snurrebart, kjent for sine surrealistiske malerier, en fortryllende bevegelse som lever i beste velgående i Figueres. Hotellet hvor vi skal overnatte, Duran heter det, huser restauranten hvor denne kunstneren var stamgjest i sin tid. Selv skal vi ikke spise der, prisene er for stive og vi har lyst på tapas, men gøy er det uansett å vite at en av kunsthistoriens spennende mennesker pleide å vanke nettopp der hvor vi skal bo.

Hotellrommet vårt er overraskende stort, med king-size seng og store skap. Min kjære er strålende fornøyd, akkurat passe myk er sengen også, han får lyst til å ta seg en liten hvil, allerede nå. Selv vil jeg ut og rusle, jeg vil titte i butikker, jeg vil ta et glass vin på et trivelig lite utested, jeg vil spise masse deilig tapas på et utvalgt spisested like rundt hjørnet, et sted jeg har hørt mye bra om.

Julemarked

I sentrum yrer det av liv og god stemning. Byens julemarked er fremdeles oppe, jula varer jo frem til 6. januar her i Spania, fargerik julepynt og dekorerte juletrær lyser opp gågatene, atmosfæren er magisk. Endelig får vi dra på julemarked, jubler jeg, bedre sent enn aldri. Vi smaker deilig turrón, eller turró som det heter her i Catalonia, spansk godteri laget av honning, sukker, egg og sjokolade. Vi kjøper fire forskjellige varianter, deriblant min utvalgte favoritt, som inneholder bringebær og kandiserte roseblader.

Torró

Vi spaserer videre, langs de mange spennende handlegatene, fulle av butikker vi aldri har sett før, butikker som kun finnes nettopp her, samt noen butikker som finnes også i resten av landet, men ikke utenfor de spanske landegrenser. Vi kjøper oss en liten pengetaske med verdenskart på, den skal vi bruke til utenlandske mynter, praktisk for ferieturer satt til land som bruker annen valuta enn euro. Fristelsen til å handle nytt tøy, klarer jeg å motstå, nå vil jeg kun ha tapas, min kjære vil ha øl.

Tapas

Siste utgave av Lonely Planet anbefaler spisestedet Sidreria Txot’s, et ciderhus som også serverer diverse tapasretter, deriblant store smakfulle kroketter. Kvelden er ung og lokalet er halvfullt, vi velger oss et bord og bestiller husets cider til meg og øl til ham. Kroketter med kylling, kroketter med spinat, med ost, med sopp, med eple, valnøtt og spansk ost, vi vil smake dem, alle sammen. Til vår store glede serveres dem på en seng av knasende gode poteter.

Kro

Vi bestiller klassikeren Patatas Bravas med pikant saus (poteter får jeg aldri nok av) , cidermarinert chorizo servert med ristet brød, havsaltet grillet chilli, panert kylling servert med aïoli, jeg drikker opp det lille glasset med cider og bestiller et glass vin. Etter hvert som timene går, blir folkemengden i lokalet større og større. Kjærestepar og vennegrupper setter seg ved baren og venter på ledig bord, de speider utover lokalet, de ser på oss og lurer sikkert på om vi snart er klare til å forlate bordet, vi og alle andre som har sittet der en stund.

Kylling aïoli

Min kjære spør meg om jeg er lykkelig, et retorisk spørsmål, lykken lyser over hele meg, det er helg, vi er i Spania, vi spiser tapas, temperaturen er mild og fin her i Figueres, og vi, vi har vært på julemarked. Javisst er jeg lykkelig, jeg er i ekstase.

Kulinarisk lykke oppleves på nytt dagen etter, så tidlig som på morgenkvisten, da vi i frokostbuffeten oppdager både spansk tortilla (retten basert på egg og potet), grillet chilli, og diverse spekepølser. Jeg smiler og tenker for meg selv, hvor herlig har vel ikke starten på dette året vært!

Metthetsfølelsen gir seg ikke med det første, vi trenger å gå den av oss, derfor spaserer vi opp til byens store hovedattraksjon; det surrealistiske bygget som huser Dalí Teatermuseet. I samme gate som dette ganske så spesielle bygget, med sine rosa vegger og dekorative egg, observerer jeg et morsomt hotell med fargerike skulpturer av hester og kuer som dekorerer hotellets balkonger.

Surrealisme

Figueres skulle ikke være noe mer enn et stoppested for å bryte opp reisen til det luksuriøse spahotellet lenger sør i Catalonia, byen skulle ikke være mer enn bare et første ledd av denne julegaven, natten før romantisk overnatting med massasje, spa, middag og cava ved kysten.

Men, Figueres overrasket oss begge. Maten, butikkene, dynamikken, fargene, kunsten, hit vil vi tilbake!

IMG_20190106_201827

IMG_20190106_201658

ptr

cof

Nytt år og mange spennende planer på agendaen

Et nytt år, en ny bok med 365 blanke sider, femtito kapitler, det er kun du som kan ta pennen fatt og skrive din egen historie, ingen andre kan gjøre det for deg.

Selv har jeg tatt en rekke notater og tegnet et bilde av hvordan jeg ønsker at dette året skal se ut, hvordan dette året kan bli enda bedre enn det forrige, hvordan min historie kan bli skrevet akkurat slik jeg ønsker.

Realistiske og mindre realistiske mål står oppført i nøkkelord, konkrete planer, viktige gjøremål, drømmer og ideer, tanker som svermer, med penn og papir, mine indre notater.

Slottsvisitt

I morgen reiser min kjære og jeg ut på nok et lite eventyr. Til Spania, i denne omgang, en tre timers kjøretur fra vårt hjem i Toulouse. Vi skal tilbringe en natt i byen Figueres, hjembyen til kunstner Salvador Dalí, etterfulgt av en natt på fem-stjerners spahotell like utenfor Girona, hot stone massage for to, og fin middag på hotellets restaurant står for tur. Denne helgeturen og alt den inneholder, er selve julegaven fra meg til min forlovede, forsåvidt er den jo en gave til meg selv også, denne muligheten til å skape enda flere fine minner sammen med min fremtidige ektemann.

Spabehandlinger vil det bli flere av i nær fremtid, da vi har nok et gavekort som må tas i bruk, flere reiser har vi også i vente, gavekort på hotell har vi også fått til jul. Om tre uker fyller min kjære år, i den anledning skal vi også reise bort, kun for en natt, til Castres skal vi, en liten fransk by i et område kjent for deilig vin, som så veldig mange av disse småstedene i regionen hvor vi bor.

Til påske får jeg besøk av mine foreldre, med dem skal vi sikkert også besøke fine landsbyer og småbyer i nærområdet, ut på tur på de smale landeveier, besøke vingårder og markeder, katedraler, middelalderlandsbyer og gamle slott.

De neste tre-fire månedene vil det nok bli mange forskjellige slottsbesøk på min kjære og meg, vi som er på jakt etter bryllupslokale til neste år, september to-tusen-og-tjue skal vi gifte oss her i sørvest-Frankrike. Utålmodig er jeg, jeg gleder meg så vanvittig mye, det sies at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves, vi skal jo tross alt tilbringe et helt liv sammen, han og jeg, så hva er vel da ett år og ni måneder?

I både mai og juni skal vi til Paris for å dra på konsert, i byen hvor vi en gang bodde, vi skal ut og kose oss i godt lag med venner over vin og mat, vi skal besøke familien til min kjære, jeg ønsker meg så gjerne å tilbringe en aften på cabaret når vi først er i hovedstaden, på Crazy Horse, jeg skulle så gjerne også ha satt av en ettermiddag til å besøke kunstmuseet Le Palais de Tokyo. Jeg krysser fingrene for at muligheten byr seg, muligheten til å kunne bruke litt ekstra tid på kulturelle aktiviteter når vi først skal vende tilbake til kjærlighetens by.

Bryllupsplanlegging, spabehandling og helgeturer, så mye fint å se frem til, så fine avbrekk fra den travle hverdagen. Heldig er jeg, som kan ta pauser fra alt det obligatoriske omtrent når jeg selv ønsker det, med snill arbeidsgiver og lite arbeid som hoper seg opp de dagene jeg er fraværende. Heldig er jeg, som ikke jobber i helgene, som ikke jobber nattevakt, og har god nok økonomi til å kunne leve et nokså fint liv. Lykkelig er jeg som har ekstra tid til overs, tid til å skrive, fotografere, lese bøker, reise og gjøre alt som jeg ønsker å gjøre. Denne friheten vil jeg aldri ta for gitt.

Takknemlig er jeg, for denne luksusen vi kaller tid, privelegert er jeg, som lever et liv i frihet.

Friheten til å velge hvordan jeg ønsker å leve mitt liv, hvem jeg ønsker å dele livet mitt sammen med, friheten til å kunne bestemme over min egen skjebne. Det er kun jeg som kan skrive disse femtito kapitlene, det er kun jeg som har makt til å skrive denne historien, endre den underveis, rette på feil og mangler.

Kapittel én startet med frokost på slott, og avsluttes i Spania, ute på eventyr sammen med mannen jeg elsker. Og kapittel to?

Vel, vi får vente og se.

Forresten… Som mange andre har også jeg noen nyttårsforsetter på lur:

  • Handle mer brukt enn nytt (klær, sko og bøker).
  • Støtte en lokal hjelpeorganisasjon.
  • Redusere plastforbruket.
  • Spise hundre prosent vegetarisk to ganger i uka (for miljøets skyld)
  • Og selfølgelig, skrive til krampa tar meg (både blogg og andre personlige prosjekter).

Pelsjakke