Middelaldermarked og julestemning ved Frauenkirche

En formiddag som startet med friske farger og moderne kunst i Görlitzer Strasse og fortsatte ved det ikoniske barokkomplekset Zwinger, sammen med min kjære og hans foreldre har jeg speidet utover Dresden fra utsiktspunktet på toppen av Frauenkirche, hvor jeg drømte meg bort til vakker orkestermusikk i den nydelige kirkesalen.

Julemarked Dresden

Klar for en ettermiddag rik på julestemning og varm kakao, spaserte vi i retning byens middelaldermarked, et julemarked litt utenom det vanlige. Et russisk blåseinstrumentorkester underholdt markedets besøkende med egne versjoner av moderne hitlåter, filmmusikk og kjenningsmelodier fra tv-serier, deriblant Game of Thrones og Star Wars.

Sugen på noe søtt, kjøpte jeg meg en fritert kanelsnurr med eplefyll, og fikk i tillegg et ekstra lag kanel på kjøpet fordi jeg på tysk sa til den trivelige bakeren at jeg virkelig elsker dette krydderet. En hyggelig gest, som fikk meg til å tenke tilbake på en lignende opplevelse, da jeg ferierte i Paris for første gang (tre år før jeg flyttet dit) og bestilte fransk løksuppe på en typisk brasserie parisienne. Inneholder suppen mye ost, spurte jeg den ikke-engelsktalende servitøren, og dét i et dårlig uttalt forsøk på ordbok/Google Oversetter-fransk blandet med engelsk. Håpefull var jeg, og til min store glede fikk jeg en suppe så full av ost at den nesten lignet mer på fondue enn på løksuppe.

Eplekanelsnurr

Etter å ha spist en knasende god eple-kanelsnurr som etterlot min lysegrå boblejakke drysset med kanel og sukker, gikk vi videre til en bod som serverte varm sjokolade, gløgg og eggepunsj, eine heisse schokolade mit pfefferminz, jeg benyttet enhver anledning til å kunne friske opp mine middelmådige tyskkunnskaper fra ungdomsskolen. Kakao med peppermynte har forresten blitt min nye favorittdrikke.

Varm sjokolade

Store skjerf, myke votter og stilige pannebånd, i flere boder tittet jeg på flotte vinteraksessoirer, et grått pannebånd ble til slutt den eneste suveniren jeg kjøpte med meg fra det spennende middelaldermarkedet hvor mesteparten av tiden gikk til å lytte til det russiske blåseinstrumentorkesteret med en kopp kakao i hånda. En siste smakebit før vi flyttet oss videre til neste julemarked, käsespätzle med fritert løk, delt med min kjære og hans foreldre før vi spaserte videre til det fine markedet ved foten av Frauenkirche.

På markedet ved den store kirken ble Julien og jeg for det meste stående og vente, utålmodige og rastløse, mens min kommende svigermor valset fra bod til bod med lommeboka åpen på vidt gap, der hun kjøpte seg alt som kjøpes kunne av julepynt og konfekt og kaker og suvenirer fra Dresden. Utålmodig var også hennes ektemann, der han motvillig fulgte etter, og fikk ryggsekken stappet med saker og ting som skulle bli gaver til naboer, venninner, familie og damen som passer katten hver gang herr og fru Begot reiser på ferie.

Familie

Etter hvert som timene gikk, falt også kveldsmørket på. Blinkende lys fra belyste gater og dekorerte boder på markedet skapte en varme så god som en kjærlig klem, en kjærlighetserklæring til denne stemningsfylte høytiden, en høytid hvor familie, venner, samhold og kjærlighet står i fokus. Fint er det å være her sammen med familien jeg snart vil gifte meg inn i, samtidig savner jeg min egen familie der hjemme i Norge. Trist er det å tenke på at et helt år er gått siden sist jeg var på besøk i hjemlandet mitt.

En siste suvenir fra en siste bod for kvelden, to postkort, et til mamma og stefar, og et til damen jeg har kalt bestemor siden den dag jeg kunne prate, selv om hun hverken er min biologiske farmor eller noensinne har vært kjæresten til farfar. Kjærlighet er kjærlighet, enten den er biologisk eller ei, platonisk eller ei, ny eller gammel, komplisert eller enkel.

Julelys

IMG_20191212_204125

Middelaldermarkedet

Julekjærlighet

Julemarked Dresden

 

På tur med damplokomotiv i Danmark

En spennende ny dag i Lolland i Danmark står for tur. Heldige er vi som overnatter på Det Gule Pakhus i Bandholm og har den fine turistattraksjonen museumsbanen som nærmeste nabo. Et gammelt damplokomotiv bygget i 1879, skal på denne avslappende søndagsformiddagen føre oss fra Bandholm til Maribo. Dette er Danmarks eldste privatbane, en bane åpnet for første gang i 1869.

Damplokomotiv har tidligere bare vært noe jeg har sett på film og på utstilling, eksempelvis lokomotivet Hugin, som tidligere var fast inventar på Stavanger Jernbanestasjon, før det ble flyttet til jernbanemuseet på Hamar.

Nå skal vi få lov til å bli med på en liten reise tilbake i tid, vi skal få kjenne på følelsen av å være passasjerer på et damplokomotiv som har fraktet   generasjoner etter generasjoner fra et sted til et annet, vi skal nyte den naturskjønne utsikten fra vinduet, åkre og enger, vindmøller og hus, vi skal nyte turen fra vår lille kupé, med benker i tre og brune tekstiler.

Lokomo

Tjue minutter før avgang, kjøper vi billetter til togturen fra den sjarmerende gamle billettluken på stasjonen og venter på damplokomotivet. Like ved togskinnene henger det danske flagget høyt og flagrer i vinden, jeg studerer flagget og venter i spenning, klar til å fotografere den imponerende attraksjonen, historie som skal gjenoppleves, der lokomotivet melder sin ankomst på perrongen.

IMG_20190814_222845_780

Min stefar gleder seg som et lite barn, en følelse av nostalgi lyser opp i ham, han som selv har vært på reise med slike damplokomotiv som barn, en tid for lenge siden, da han fortsatt bodde i England, sitt hjemland, et land han ofte lengter tilbake til. Det gleder meg å se ham med slike store øyne, se ham smile bredt, smile så ekte, vi stiger ombord på lokomotivet, han følger nøye med på alt som skjer, han følger med på lokfører og hans medhjelpere der de fyller på vann og brensel, han vandrer fra ende til annen for å studere vognen, et innrammet skriv på veggen forteller historien om museumsbanen og damplokomotivet hvor vi nå er passasjerer.

En av vognene er til og med utstyrt med brevluke hvor passasjerer kan sende sine brev og postkort til venner og familie, forteller han oss ivrig. Vi lurer på om brevene vil få et personalisert stempel fra museumsbanen, det ville vært en fin liten oppmerksomhet.

Brev

Vi kjører inn til Maribo stasjon, her kan vi oppholde oss i opp til tre timer, før vi må rekke siste mulighet for hjemreise tilbake til Bandholm. Mine foreldre og jeg spaserer gjennom den lille byens sentrumsområde, på torget ser vi en iskiosk. Menneskene som sitter ved bordene utenfor med hver sin is i hånda, gir meg lyst til å spise softis, noe jeg ikke har gjort på flere år. Mine foreldre handler kanelboller fra det lokale bakeriet, jeg ber dem kjøpe en ekstra til meg, slik at jeg i kveld kan kose meg med en deilig dessert til kaffen. Bak fem mennesker står jeg i kø i iskiosken, språkforvirring oppstår, jeg går over til å prate engelsk med den danske piken som ikke forstår bæret når jeg ber om en liten softis med nøttestrø på norsk.

Softisen smelter, jeg søler, heldigvis klarer jeg å unngå at isen treffer min lange sorte blomsterkjole, softis drypper på sandalen, på brosteinene som fyller markedsplassen, jeg sluker i meg store mengder is på veldig kort tid for å unngå katastrofe.

IMG_20190814_224205_395

Vi spaserer videre til domkirken i Maribo, en gotisk mursteinkirke, opprinnelig en klosterkirke, fra 1400-tallet. En grønn liten park og en stor innsjø delvis gjemt bak høyt siv som beveger seg frem og tilbake i takt med milde små vindpust, sola skinner, biene summer, og en stor gruppe ender, samtlige hunner, koser seg ved vannkanten.

IMG_20190814_224341_916

Ved et piknikbord blir vi sittende en stund, vi spiser kanelbollene fra det lokale bakeriet og prater om morgendagens planer før vi vender tilbake til Bandholm, vi gleder oss til morgendagens vinsmaking, Frederiksdal Kirsebærvin.

Mor

Domkirke

Maribo

Bakeri

Kupé

Kornåker

Lolland