Hvordan vi feiret vår siste dag i Berlin

Lørdag, siste dag før hjemreise. En dag hvor vår eneste plan var å ikke ha noen plan frem til middagstid, en dag hvor målet var å stå opp sent og gjøre minst mulig. Men en liten tur innom julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken skulle vi likevel unne oss, en liten tur innom det eksklusive magasinet Kaufhaus des Westens, også kjent som KaDeWe, ville vi også ta oss tid til, ikke for å handle dyre merkevarer, men for å ta en nysgjerrig liten titt på en verden som vi foretrekker å observere fra utsiden.

IMG_20191218_132244

Før vi dro på julemarked for å nyte en siste kakao, og før det lille besøket på KaDeWe for å se deres årlige juledekorerte vindusutstillinger, tok vi oss en handletur på et stort supermarked i nabolaget for å kjøpe skinke med biter av champignon eller paprika og salami med parmesanskorpe og paté med gressløk og alle de andre matvarene som vi kun finner i Tyskland.

I handlekurven puttet jeg alt som jeg elsker av varer som ikke finnes i Frankrike, flere bokser Nescafé iskaffepulver, Haribo gullbjørner og halve sortimentet til sjokoladefavoritten Ritter Sport.

Skuffet ble jeg, da vi passerte vindusutstillingene til det ellers så glamorøse KaDeWe, hvor årets tema var disco og 70-tallet, fargerike disco-juletrær med vinylplater til dekorasjon, og figurer med stort afrohår, slengbukser og rulleskøyter. Hvorvidt Berlinerne kommer i julestemning av disco er neimen ikke godt å si, personlig foretrekker jeg nisser og snømenn og nøtteknekkere.

En stor dose julestemning fikk vi derimot alle sammen på det fine julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken. En siste kveld blant julestjerner og dekorerte juletrær, en siste kakao med peppermynte og krem, servert i en søt liten snømannkopp.

IMG_20191218_131804

Et enormt brød delt i to, fylt med kjøttragu og løk, vi ba om fire gafler men fikk bare to. Ikke spis for mye, minnet jeg min kjære, vi skulle jo tross alt spise på restaurant senere på kvelden, vår siste kveld, et siste tysk måltid, et gjensyn med Wirtshaus Hasenheide, hvor han og jeg nøt feriens aller første måltid den fredagskvelden da vi ankom Berlin.

Ikke spis for mye, sa jeg, likevel klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å kjøpe med meg en såkalt schneeballen, kjekskule dekket med sjokolade og karamell, en deilig liten søtsak som dessverre var vanskelig å spise uten å måtte gape som en hvithai for å kunne få i seg noe av den harde kjeksen.

Schneeballen

Jo mørkere kveldshimmel, jo større ble folkemengden som strømmet til byens mange julemarkeder for å kose seg med mat og drikke blant julebelyste boder og flotte dekorasjoner.

Jul

Med t-banestasjonen bare et lite steinkast unna markedet, tok det ikke lang tid for oss å bytte omgivelser, fra julefest og travle handlegater til fredelig boligstrøk sør for det trendy nabolaget Kreuzberg.

Wirtshaus Hasenheide, spisestedet hvor han og jeg tilbrakte vår første kveld i Berlin, en restaurant vi lovet å vende tilbake til, allerede nå var vi her, bare en liten uke senere. Villsvingulasj med kantareller og pannestekt semmelknödel, deilige tyske smaker som jeg vet jeg vil komme til å savne i dét jeg pakker kofferten og reiser tilbake til Frankrike.

Villdvinhu

Blank i øynene, satt min kommende svigermor med husets hjemmelagde kjøttrulade foran seg på bordet. Den smaker nøyaktig som mamma sin, sa hun, en genuin sårbarhet skar gjennom den ellers så tydelige stemmen. Et sårt savn etter det kjente og kjære, en mamma som fortsatt lever i hennes hjerte, en sårbar gjenforening med smakene som tok henne direkte tilbake kjøkkenet i barndomshjemmet, tilbake til mammaen sin.

Wirtshaus Hasenheide. Hun ba meg notere adressen, den har jeg allerede notert, sa jeg. Etter restaurantmåltid og mimring, spaserte vi gjennom nabolaget før vi tok t-banen tilbake til hybelleilighetene for å pakke kofferter og sove.

En fredelig spasertur, forbi fine hvite blokker og lokale restauranter med store terrasser som stod tomme nå på disse kalde vinterdagene. På vår venstre side av veien, så vi en stor park hvor vi kunne tenke oss å dra på piknik når sommersesongen melder sin ankomst.

Berlin har jeg tidligere hatt et anstrengt forhold til, men ikke nå lenger. Nå elsker jeg Berlin.

Julep

Julemarked på Alexanderplatz og nostalgi på pizzeria

Desembermånedens første fredag, vi våknet opp til en ny dag i Berlin, ferieturens nest siste dag. På hybelen var det varmt og godt, etter å ha latt varmeovnene stå på siden gårsdagens innsjekk. Selv sov vi i blokkas tredje etasje, mens frokost skulle vi spise hos Julien sine foreldre oppe i femte, da deres hybel hadde større spisebord og en fungerende kaffetrakter til disposisjon.

Etter en frokost i femte etasje med ferske rundstykker fra et bakeri i nabolaget, tok vi paraplyene fatt for å møte det kraftige regnværet som nå var kommet til Berlin. En liten t-banetur ledet oss videre til Potsdamer Platz, til nabolagets lille julemarked. Et område hvor vi også ville få en gyllen mulighet til å besøke en rekke ulike butikker, måtte det være for å handle gaver til seg selv eller andre.

Julemarked

Med vind i håret og regndråper i fjeset vandret vi fra bod til bod på dagens første julemarked. Oppholdet på Potsdamer Platz ble riktig nok kortvarig, da ingen av oss hadde rukket å bli sultne eller tørste nok til å smake på noe av det som bodene kunne tilby, selv kakao med peppermynte hadde jeg ikke lyst på riktig enda.

Julerestaurant

Kjedebutikker og lokale forretninger, høyt og lavt gikk jakten på en glitrende festkjole til vår kommende nyttårsfeiring med spektakulært dinnershow og casino på agendaen. En helaften med cabaret, fransk gastronomi, gylne bobler og høy glamour. Dagdrømmende, speidet jeg utover butikklokalene der jeg letet etter det perfekte antrekk. Fornøyd var jeg, da jeg endelig fant en lekker kjole som ville kle både denne- og lignende anledninger i fremtiden.

Under truende skyer og regntung himmel uteble dessverre mye av denne julestemningen som vi gjennom hele uka hadde følt på fra tidlig morgen til sent på kveldstid hver eneste dag. En liten handlerunde passet oss derfor ypperlig akkurat nå, et lite avbrekk fra jula, en pause fra regnet.

Fernsehturm

Etter hvert dro vi videre til Alexanderplatz, hvor det ikoniske tårnet Berliner Fernsehturm pryder den vanligvis åpne plassen som nå var overfylt med julestemning og flere hundretalls besøkende. Tiden var endelig inne for å nyte en liten kopp kakao, den vanlige med peppermynte til meg, og varm sjokolade med en liten dose Baileys til Julien og hans foreldre, et påfyll av drivstoff før vi nå skulle traske fra bod til bod i et fortsatt like vått og kjedelig vær, på et av byens største julemarkeder.

btf

Et vakkert marked, med en skøytebane full av mennesker i bevegelse, og et enormt pariserhjul pyntet med fargerik belysning. Kan du ta bilde av meg sammen med denne store nøtteknekkeren, ba jeg min kjære, før vi begge rettet oppmerksomheten mot en bod som kunne tilby noe som lignet kjempestore frityrstekte tortillalefser med fyll av kjøttdeig, løk og champignon, toppet med deilig hvitløksdressing. Fordelt på fire, delte vi ettermiddagens eneste smakebit før en aften på pizzarestaurant i Uhlandstrasse stod for tur.

Julemarked mat

Ikke en hvilken som helst pizzeria, men et sted som har betydd mye for foreldrene til Julien. En pizzeria med en meny som ikke har blitt endret de siste førti årene, et møtested som de vender tilbake til minst én gang i året, for å skape minner over god og rimelig pizza, en tradisjon og et symbol på deres kjærlighetshistorie som startet på syttitallet. Ukentlig hygget det nyforelskede paret seg med pizzadate på denne adressen, den gang da han var i militærtjeneste i Vest-Berlin og hun ikke i sin villeste fantasi kunne forestille seg at hun tre år senere skulle flytte til Frankrike for å starte et nytt liv sammen med nettopp ham.

Italiensk pizza

Piccola Taormina, romantisk er den, denne nostalgien som mine kommende svigerforeldre holder så kjært. Jeg bestilte favoritten til min kjære, noe så enkelt men likevel så vanvittig nydelig i smaken. Pizza med skinke, salami, champignon, oliven og ramsløk. Og en stor dose kjærlighet fra den italienske kokken som har vært der siden dag én, for godt over førti år siden.

Nøtteknekkeren

Julen

IMG_20191217_133637

Nøtteknekkeren

Pariserhjul

Pariserhjul Alexanderplatz

 

Første kveld i Dresden og det historiske Striezelmarkt

Notater fra mandag og reisen fra Berlin til Dresden.

Våre kofferter er pakket. Etter en tidlig frokost, sjekker vi ut av hotellet og haster oss av sted til Berlin Hauptbahnhof med buss, for å reise videre med tog til neste destinasjon, Dresden, hvor vi vil møte Julien sine foreldre og tilbringe resten av ferien sammen med dem. Togbilletter har vi kjøpt via nettsiden til Deutsche Bahn for flere uker siden, men seter har vi glemt å reservere. Å finne ledige plasser på toget viser seg dermed å bli en enda større utfordring enn forventet. Vi ender til vår store skuffelse opp med å bli sittende to timer på gangen i togvogna, sammen med sykler og barnevogner, med andre reisende som heller ikke har klart å finne seg et bedre sted å sitte.

Julemarked

Temperaturen i Dresden er mye lavere enn i Berlin, kraftig vind og småyr, jeg knytter skjerfet enda strammere og trer den hvite strikkelua godt over ørene. Vi møter Julien sine foreldre med en stor klem, sammen tar vi trikk fra Dresden Neustadt til Görlitzer Strasse for å hente nøklene til leiligheten og legge fra oss bagasjen. Etter å ha gjort oss kjent med nærområdet og leiligheten og slappet av på sofaen en liten stund, tar vi trikk mot sentrum for å besøke Tysklands eldste julemarked, Striezelmarkt, oppkalt etter den tradisjonelle fruktkaken fra samme sted.

Dresdner Striezelmarkt

Et julemarked som har eksistert siden 1434, en tradisjon som i år blir feiret for 585. gang, det historiske markedet i Dresden tiltrekker rundt tre millioner besøkende årlig, i år er også vi del av denne statistikken. Trikken stopper like ved julemarkedets inngangsparti, Dresdner Striezelmarkt. Med kameralensen fanger jeg dekorasjoner og detaljer i tre, duse blinkende julelys, pariserhjul og et vakkert juletre som pryder den store plassen.

Utsikt julemarked

Vi starter feiringen av vår første kveld på Striezelmarkt, hendene varmes over noe godt å drikke, en kopp varm hvit sjokolade til meg og varm jordbærpunsj til Julien og hans foreldre. Lyden av julehiten jingle bell rock spilles over høytalerne fra baren, vi nynner og skåler med våre fine julekrus, mønster av snøfnugg og små stjerner. Dresdner Striezelmarkt 2019.

Julemarked drikke

Etter å ha hygget oss med varm sjokolade og punsj, ser vi oss rundt etter noe godt å spise. Hva med en liten ungarsk smakebit, et lite gjensyn med lángos, den friterte godsaken som Julien og jeg fikk smake for første gang på julemarkedet i Potsdam. Hans mor er noe skeptisk ved første øyekast, men smaker likevel. Knasende utvendig, myk innvendig, toppet med hvitløkskrem, gressløk, tomat, ost og skinke. Dette var da ikke så verst, innrømmer hun.

Langos

En kunstig slede dekket med pelstepper står til disposisjon for dem som ønsker å enten slappe av et lite øyeblikk eller ta noen koselige julebilder under julestjernene som lyser opp den store sleden. Min kjære og jeg benytter anledningen til å ta et par kjærestebilder sammen, rart er det å tenke på at dette vil bli vår siste julefeiring som ugift!

Kjærlighet

I morgen venter en ny og spennende dag i Dresden, den vakre byen tidligere kjent som Nord-Europas Firenze, en østtysk arkitekturperle som jeg i årevis har lengtet etter å besøke. Ingen tid på året kunne vært bedre enn nettopp nå i førjulstiden, hvor byens vakre gamle sentrum fylles med ulike sjarmerende julemarkeder og juleglade gjester. Hvor det kjølige vinterværet glemmes bort, der man i sosialt lag koser seg på trivelige vertshus hvor tysk tradisjonsmat serveres. Juledekorerte gater og fyldige juletrær med flotte lys skaper denne gode atmosfæren som vi har gledet oss så sårt til å føle på, helt siden vi i sommer begynte å prate om å reise til Tyskland for å besøke julemarkeder i desember måned.

Nøttekn

Et barnekor synger den tyske versjonen av klassikeren Glade Jul, de synger så vakkert og stemningen er så varm og god at jeg røres til tårer. Kan jeg få lov til å bli værende i Tyskland frem til jula er over?

Juletre utsikt

Julefeiring kjærlighet

Gløgg

Jul i Tyskland

Julehytt