Når det som før var lett i juletiden blir vondt og vanskelig nå

De fleste av landets julemarkeder, både de større turistmagnetene og de bittesmå som ikke rommer mer enn et titalls boder, har i år blitt avlyst grunnet pandemien. Likevel valgte Haute-Garonne, departementet jeg bor i, å la den lille forstaden Plaisance du Touch få lov til å arrangere sitt årlige to-dagers julemarked med om lag førti boder og servering av pølser og gløgg.

På en søndag som jo uansett var fri for planer, tok vi oss en liten tur til markedet for julestemningens skyld, for å kjøpe med oss noen håndlagde produkter, nyte smaken av vin chaud og lytte til julemusikk på fransk.

Samtidig som vi trasket rundt fra bod til bod på det eneste julemarkedet dette året har kunnet gi meg, ledet mine tanker meg tilbake til fjorårets desembermåned, til vinterkaldt snøvær, varm idyll og julestemning i Tyskland, i byene Berlin og Dresden. Tilbake til lukten av fersk bakst og varm sjokolade på tradisjonelle julemarkeder hvor den gode stemningen er som en varm og kjærlig klem, julemarkeder som ligner landsbyer hentet fra fortryllende eventyr, fortellinger som vekker nostalgien.

Jeg savner dette, ikke bare Berlin og Dresden, men denne fine tradisjonen som Julien og jeg har hatt de siste fem årene, med koselige helgeturer til steder hvor juledekorasjonene er så nydelige at jeg nesten må klype meg selv i armen for å være sikker på at alt sammen ikke bare er en illusjon, en vakker drøm.

Hadde jeg bare visst hva som ventet noen få måneder senere, ville jeg nok ha satt enda større pris på fjoråret. Kanskje ville jeg ha opplevd enda mer, utfordret meg selv, utnyttet hvert eneste sekund. For nå klyper jeg meg selv i armen med en bønn om at dette året, at nesten ingenting av det som har skjedd i år er virkelig, at pandemien bare har vært en vond drøm, et mareritt like urealistisk som monsteret under senga eller spøkelsene i boden.

En ting må jeg nemlig innrømme. Juletradisjonene B.C. (before corona), hvor store deler av juletiden ble tilbrakt på flotte arrangementer, helger hvor jeg hoppet rundt fra julemarked til julemarked for å handle gaver og spise kaker, de betyr så mye mer for meg enn bare den gleden, festligheten, som er synlig på overflaten.

Jeg er avhengig av denne distraksjonen, for jula har for meg vært en svært vanskelig tid disse siste seks årene. Det vil jeg tro at alle som har mistet noen kan kjenne seg igjen i.

Å sette ord på denne følelsen, den som i år er forsterket, følelsen jeg vanligvis ville ha gjort mine beste forsøk på å distrahere meg fra, er vanskelig, men ikke umulig.

Nå som jeg store deler av juletiden sitter innestengt med mine dypeste tanker, føler jeg meg fastlåst i fortiden, der jeg om og om igjen tenker tilbake på de mange julekveldene jeg som barn og tenåring fikk oppleve sammen med ham, min pappa.

Fortsatt den dag i dag, bærer jeg på en skyldfølelse, jeg føler meg egoistisk som ikke ønsket å besøke ham da jeg ble myndig og han solgte mitt barndomshjem for å flytte utenlands, langt unna Europa. Jeg følte meg forlatt den gang, uønsket til og med, og bitterheten ble til slutt en av flere grunner til at vi mistet kontakten med hverandre. Skjebnen ledet ham likevel tilbake til meg flere år senere, da han ble alvorlig syk og klar for å ta sine siste farvel.

Julien fikk aldri møtt pappaen min.

Min fars siste ord klinger som et fjernt ekko i mitt sinn, fortsatt den dag i dag.

“Jeg er stolt av deg”, sa han. Stemmen hans husker jeg like godt som om siste gang vi så hverandre hadde vært i går. Å vite at han sovnet inn i den tro at jeg var noe å være stolt over, gjorde og gjør fortsatt både godt og vondt på samme tid. Stolt kan man være av mennesker som har gjort noe bra, noe nyttig i samfunnet, og dem som gir alt de har for å gjøre verden til et bedre sted på et eller annet vis. Men jeg, hva har jeg bidratt med?

Det bittelille julemarkedet i Plaisance du Touch var, om ikke annet, et plaster på såret i en vanskelig tid hvor jeg savner mitt hjemland, min familie og dem som ikke lenger er blant oss.

Hvordan vi feiret vår siste dag i Berlin

Lørdag, siste dag før hjemreise. En dag hvor vår eneste plan var å ikke ha noen plan frem til middagstid, en dag hvor målet var å stå opp sent og gjøre minst mulig. Men en liten tur innom julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken skulle vi likevel unne oss, en liten tur innom det eksklusive magasinet Kaufhaus des Westens, også kjent som KaDeWe, ville vi også ta oss tid til, ikke for å handle dyre merkevarer, men for å ta en nysgjerrig liten titt på en verden som vi foretrekker å observere fra utsiden.

IMG_20191218_132244

Før vi dro på julemarked for å nyte en siste kakao, og før det lille besøket på KaDeWe for å se deres årlige juledekorerte vindusutstillinger, tok vi oss en handletur på et stort supermarked i nabolaget for å kjøpe skinke med biter av champignon eller paprika og salami med parmesanskorpe og paté med gressløk og alle de andre matvarene som vi kun finner i Tyskland.

I handlekurven puttet jeg alt som jeg elsker av varer som ikke finnes i Frankrike, flere bokser Nescafé iskaffepulver, Haribo gullbjørner og halve sortimentet til sjokoladefavoritten Ritter Sport.

Skuffet ble jeg, da vi passerte vindusutstillingene til det ellers så glamorøse KaDeWe, hvor årets tema var disco og 70-tallet, fargerike disco-juletrær med vinylplater til dekorasjon, og figurer med stort afrohår, slengbukser og rulleskøyter. Hvorvidt Berlinerne kommer i julestemning av disco er neimen ikke godt å si, personlig foretrekker jeg nisser og snømenn og nøtteknekkere.

En stor dose julestemning fikk vi derimot alle sammen på det fine julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken. En siste kveld blant julestjerner og dekorerte juletrær, en siste kakao med peppermynte og krem, servert i en søt liten snømannkopp.

IMG_20191218_131804

Et enormt brød delt i to, fylt med kjøttragu og løk, vi ba om fire gafler men fikk bare to. Ikke spis for mye, minnet jeg min kjære, vi skulle jo tross alt spise på restaurant senere på kvelden, vår siste kveld, et siste tysk måltid, et gjensyn med Wirtshaus Hasenheide, hvor han og jeg nøt feriens aller første måltid den fredagskvelden da vi ankom Berlin.

Ikke spis for mye, sa jeg, likevel klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å kjøpe med meg en såkalt schneeballen, kjekskule dekket med sjokolade og karamell, en deilig liten søtsak som dessverre var vanskelig å spise uten å måtte gape som en hvithai for å kunne få i seg noe av den harde kjeksen.

Schneeballen

Jo mørkere kveldshimmel, jo større ble folkemengden som strømmet til byens mange julemarkeder for å kose seg med mat og drikke blant julebelyste boder og flotte dekorasjoner.

Jul

Med t-banestasjonen bare et lite steinkast unna markedet, tok det ikke lang tid for oss å bytte omgivelser, fra julefest og travle handlegater til fredelig boligstrøk sør for det trendy nabolaget Kreuzberg.

Wirtshaus Hasenheide, spisestedet hvor han og jeg tilbrakte vår første kveld i Berlin, en restaurant vi lovet å vende tilbake til, allerede nå var vi her, bare en liten uke senere. Villsvingulasj med kantareller og pannestekt semmelknödel, deilige tyske smaker som jeg vet jeg vil komme til å savne i dét jeg pakker kofferten og reiser tilbake til Frankrike.

Villdvinhu

Blank i øynene, satt min kommende svigermor med husets hjemmelagde kjøttrulade foran seg på bordet. Den smaker nøyaktig som mamma sin, sa hun, en genuin sårbarhet skar gjennom den ellers så tydelige stemmen. Et sårt savn etter det kjente og kjære, en mamma som fortsatt lever i hennes hjerte, en sårbar gjenforening med smakene som tok henne direkte tilbake kjøkkenet i barndomshjemmet, tilbake til mammaen sin.

Wirtshaus Hasenheide. Hun ba meg notere adressen, den har jeg allerede notert, sa jeg. Etter restaurantmåltid og mimring, spaserte vi gjennom nabolaget før vi tok t-banen tilbake til hybelleilighetene for å pakke kofferter og sove.

En fredelig spasertur, forbi fine hvite blokker og lokale restauranter med store terrasser som stod tomme nå på disse kalde vinterdagene. På vår venstre side av veien, så vi en stor park hvor vi kunne tenke oss å dra på piknik når sommersesongen melder sin ankomst.

Berlin har jeg tidligere hatt et anstrengt forhold til, men ikke nå lenger. Nå elsker jeg Berlin.

Julep

Julemarked på Alexanderplatz og nostalgi på pizzeria

Desembermånedens første fredag, vi våknet opp til en ny dag i Berlin, ferieturens nest siste dag. På hybelen var det varmt og godt, etter å ha latt varmeovnene stå på siden gårsdagens innsjekk. Selv sov vi i blokkas tredje etasje, mens frokost skulle vi spise hos Julien sine foreldre oppe i femte, da deres hybel hadde større spisebord og en fungerende kaffetrakter til disposisjon.

Etter en frokost i femte etasje med ferske rundstykker fra et bakeri i nabolaget, tok vi paraplyene fatt for å møte det kraftige regnværet som nå var kommet til Berlin. En liten t-banetur ledet oss videre til Potsdamer Platz, til nabolagets lille julemarked. Et område hvor vi også ville få en gyllen mulighet til å besøke en rekke ulike butikker, måtte det være for å handle gaver til seg selv eller andre.

Julemarked

Med vind i håret og regndråper i fjeset vandret vi fra bod til bod på dagens første julemarked. Oppholdet på Potsdamer Platz ble riktig nok kortvarig, da ingen av oss hadde rukket å bli sultne eller tørste nok til å smake på noe av det som bodene kunne tilby, selv kakao med peppermynte hadde jeg ikke lyst på riktig enda.

Julerestaurant

Kjedebutikker og lokale forretninger, høyt og lavt gikk jakten på en glitrende festkjole til vår kommende nyttårsfeiring med spektakulært dinnershow og casino på agendaen. En helaften med cabaret, fransk gastronomi, gylne bobler og høy glamour. Dagdrømmende, speidet jeg utover butikklokalene der jeg letet etter det perfekte antrekk. Fornøyd var jeg, da jeg endelig fant en lekker kjole som ville kle både denne- og lignende anledninger i fremtiden.

Under truende skyer og regntung himmel uteble dessverre mye av denne julestemningen som vi gjennom hele uka hadde følt på fra tidlig morgen til sent på kveldstid hver eneste dag. En liten handlerunde passet oss derfor ypperlig akkurat nå, et lite avbrekk fra jula, en pause fra regnet.

Fernsehturm

Etter hvert dro vi videre til Alexanderplatz, hvor det ikoniske tårnet Berliner Fernsehturm pryder den vanligvis åpne plassen som nå var overfylt med julestemning og flere hundretalls besøkende. Tiden var endelig inne for å nyte en liten kopp kakao, den vanlige med peppermynte til meg, og varm sjokolade med en liten dose Baileys til Julien og hans foreldre, et påfyll av drivstoff før vi nå skulle traske fra bod til bod i et fortsatt like vått og kjedelig vær, på et av byens største julemarkeder.

btf

Et vakkert marked, med en skøytebane full av mennesker i bevegelse, og et enormt pariserhjul pyntet med fargerik belysning. Kan du ta bilde av meg sammen med denne store nøtteknekkeren, ba jeg min kjære, før vi begge rettet oppmerksomheten mot en bod som kunne tilby noe som lignet kjempestore frityrstekte tortillalefser med fyll av kjøttdeig, løk og champignon, toppet med deilig hvitløksdressing. Fordelt på fire, delte vi ettermiddagens eneste smakebit før en aften på pizzarestaurant i Uhlandstrasse stod for tur.

Julemarked mat

Ikke en hvilken som helst pizzeria, men et sted som har betydd mye for foreldrene til Julien. En pizzeria med en meny som ikke har blitt endret de siste førti årene, et møtested som de vender tilbake til minst én gang i året, for å skape minner over god og rimelig pizza, en tradisjon og et symbol på deres kjærlighetshistorie som startet på syttitallet. Ukentlig hygget det nyforelskede paret seg med pizzadate på denne adressen, den gang da han var i militærtjeneste i Vest-Berlin og hun ikke i sin villeste fantasi kunne forestille seg at hun tre år senere skulle flytte til Frankrike for å starte et nytt liv sammen med nettopp ham.

Italiensk pizza

Piccola Taormina, romantisk er den, denne nostalgien som mine kommende svigerforeldre holder så kjært. Jeg bestilte favoritten til min kjære, noe så enkelt men likevel så vanvittig nydelig i smaken. Pizza med skinke, salami, champignon, oliven og ramsløk. Og en stor dose kjærlighet fra den italienske kokken som har vært der siden dag én, for godt over førti år siden.

Nøtteknekkeren

Julen

IMG_20191217_133637

Nøtteknekkeren

Pariserhjul

Pariserhjul Alexanderplatz

 

Godhjertede mennesker og julemarked ved Charlottenburg-slottet

Torsdag og retur til Berlin, denne gang med reserverte plasser på toget, ikke ville vi lenger måtte sitte på gangen sammen med sykler og barnevogner like foran døra til toalettet. Denne gang reiste vi på første klasse, med te og kaffe, med fin utsikt, med stikkontakt og USB-inngang ved setet.

Vel fremme ved Berlin Hauptbahnhof tok vi metro til Tiergarten hvor vi deretter spaserte de siste fem-hundre meterne som førte oss til leilighetene hvor vi skulle bo de neste tre nettene, i samme nabolag som vårt forrige overnattingssted Holiday Inn, i nærheten av julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, nabolaget hvor vi startet denne julefesten av en Tysklandstur og vårt opphold i Berlin.

Leilighetene ble reservert av min kommende svigermor. To hybelleiligheter i en falleferdig betongkloss av en bygning, en real flashback tilbake til min norsk-polske barndom og mange av de dystre industribyene jeg har feriert i sammen med mine foreldre, der vi år etter år reiste på biltur gjennom hele Tyskland og Polen uten dagens teknologi med TripAdvisor og booking-nettsteder eller noen form for garanti for en god natts søvn.

Selv om blokka sannsynligvis ble bygget under den kalde krigen og ikke har blitt pusset opp siden, fikk vi oss i det minste en dobbeltseng med noenlunde rent sengetøy, et bad med en fungerende dusj (og hull i veggen), og et kjøkken med kjøleskap. At bygningen hadde heis var også et stort pluss, selv om heisen var trang, illeluktende og laget knirkelyder.

IMG_20191216_133604

Lenge ble vi ikke værende på våre to hybler før vi dro ut igjen for å få et gjensyn med det flotte julemarkedet ved Charlottenburg-slottet, et av hovedstadens flotte landemerker bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet.

Gulasj med schupfnudeln og tyttebær, som vanlig fordelt på oss fire, kveldens første smakebit. Selv før vi i det hele tatt rakk å komme oss til gløggbaren for å kjøpe noe varmt å drikke, måtte det være for å slukke tørsten eller for å varme hendene.

Gulasj

De definitivt søteste julekoppene fant vi på nettopp dette markedet, hvite og røde små støvler, min inneholdt kakao med peppermynte, mine reisefølger nøt hver sin varme kirsebærpunsj, en felles favoritt for dem alle tre.

IMG_20191216_133525

En siste godbit, en pikant flammenküche med spekeskinke, tomat og jalapeño, før vi etter hvert dro videre for å besøke venner av familien til Julien, en lang metrotur og en kort busstur ledet oss til deres koselige lille hjem på utkanten av Vest-Berlin.

Flammenkuche

En familie på sju, hvor alle bor sammen i en tre-roms leilighet på femti kvadratmeter, jeg rakte frem hånda for å hilse på hver og én av dem, alle gav de meg en varm god klem i stedet. To av dem snakket engelsk, resten kommuniserte kun på tysk, nok en anledning til å friske opp tyskkunnskapene fra ungdomsskolen.

I flere timer ble vi sittende rundt spisebordet i stua, vi pratet og lo og drakk flere kopper te. Den midterste i søskenflokken, ei jente på seksten, lot meg smake ulike sorter te fra hennes enorme kolleksjon, de fleste av dem var teposer av det tyske merket Teekanne. Strawberry Cheesecake, Blueberry Muffin, Caramel Apple Pie, dette er den beste teen jeg noen gang har smakt, utbrøt jeg etter hver tekopp jeg fikk servert.

Historiefortelling på engelsk, tysk og fransk, vi oversatte oss i mellom for å inkludere absolutt alle i samtalen. Lenge er det siden jeg har vært hjemme hos noen jeg ikke kjenner og fått så mye varme tilbake. Denne velkomsten, dette samholdet, ingen kjølig distanse, ingen overfladiske spørsmål, bare kjærlighet og genuine smil.

IMG_20191216_133236

Tiden var etter hvert inne for å dra tilbake til leilighetene, den snille faren i hjemmet tilbød å kjøre oss hjem. Der jeg ved det lille inngangspartiet stod og knyttet skolisser og surret skjerfet rundt halsen, kom sekstenåringen mot meg med et lurt smil, hennes hender skjult bak ryggen. Hun strakk ut hendene og ga meg en liten pose, en gave, til meg. Strawberry cheesecake, blueberry muffin, caramel apple pie, seks eller sju teposer pakket inn i en liten plastpose.

Jeg forstod at du likte dem, sa hun. En liten gest som betyr så mye, jeg ble rørt og ga henne ikke bare én, men to store klemmer. Tusen takk, jublet jeg, med blanke øyne.

Julemarked Berlin

IMG_20191216_133843

Julestemning, tradisjonell mat og siste dag i Dresden

Desembermånedens første onsdag, vår siste dag i den vakre byen Dresden. En siste ettermiddag tilbrakt på julemarkeder i denne østtyske perlen som smykker seg med all sin vakre arkitektur, bygninger fra barokken og renessansen, Tyskland på sitt mest romantiske.

En siste dag i Dresden før en to timers togtur og ferieturens tre siste døgn skulle tilbringes i Berlin, byen jeg etter hvert har begynt å bli riktig glad i, til den grad at jeg undrer hvordan det faktisk ville vært å bodd der i en liten periode, i seks måneder eller kanskje et helt år, for å deretter vende tilbake til Toulouse eller til et annet sted i Frankrike. Vanskelig er det å spå hvilke kort man vil få utdelt av skjebnen, hvilke jobbmuligheter, ikke minst.

Pepperkakehus bygning

Vi startet dagen med en siste tur til Striezelmarkt, det eldste og fineste av julemarkedene i Dresden. Som om det skulle vært en reell avhengighet, vandret jeg fra bod til bod, på jakt etter dagens første kakao, gjerne med peppermynte.

IMG_20191215_135052

Denne gang endte jeg ikke opp med en hvilken som helst kakao, men en gourmetdrikke med smeltet nougat, den deiligste varme sjokoladen jeg har smakt i hele mitt liv, uten tvil også den dyreste og mektigste.

Nougat

Vi benyttet dessuten denne siste anledningen til å smake på noen flere av markedets matretter, viltgulasj med tyttebær, spätzle med racletteost. To småretter og en liten lunsj fordelt på oss fire, vårt drivstoff på denne iskalde desemberdagen, nok en dag hvor vandring fra julemarked til julemarked skulle bli vår primære aktivitet, en dag som vi etter planen ville avslutte over et hyggelig måltid på tradisjonelt tysk vertshus på utkanten av sentrum.

Viltgulasj

Etter å ha drukket, spist og handlet ferdig på Striezelmarkt, besøkte vi enda et av byens mange små julemarkeder, varm kirsebærpunsj til ham og varm eplejuice med kanel til meg, mine kalde fingre nøt godt av følelsen av varme fra den gode julekoppen. En følelse av déjà vu, der Julien og jeg nok en gang ble stående og vente på mine kommende svigerforeldre der de sneglet seg fra bod til bod for å handle gaver og juledekorasjoner, utålmodig ventet vi mens hans mor handlet med seg kaker fra tre forskjellige boder, julegaver til venner og familie hjemme i Paris, sa hun nok en gang.

Kjø

Selv hadde jeg ikke den minste anelse om hva jeg kunne finne på å kjøpe i julegave til mine nærmeste der hjemme i Norge. Det fineste ville vært om jeg kunne tryllet til meg flere fridager fra jobb og teleportert meg selv til Stavanger, hjem til mine foreldre og stua med den sennepsgule sofaen og det myke hvite pleddet, det tryggeste stedet på jord.

Den siste ettermiddagen på julemarked i Dresden kom omsider til en ende, og en halvtimes trikketur førte oss videre fra Dresden Neustadt til Clara-Zetkin-Strasse og Restaurant Hüftgold, hvor sjansen for å møte på andre turister ville være minimal og restaurantmenyen ikke ville finnes i engelsk utgave, akkurat sånn vi liker det.

En halvliter berlinerweisse med kirsebærjuice, og en generøs porsjon svinestek i brun saus med surkål og semmelknödel, jeg kunne ikke bedt om noe bedre på en kald vinterkveld som denne. En tjueåtte minutters tur med trikk bort fra sentrum og alle byens severdigheter, bare for å spise middag, vil nok for de fleste høres ut som unødvendig tullball. Men for meg, for oss som er så glad i å lete etter autentiske matopplevelser, finnes ingen bedre følelse enn å reise med trikk og metro til ukjente trakter på jakt etter noe som omtrent bare lokalbeboerne kjenner til.

Semmelknödel

Takk, Dresden, takk for all den flotte arkitekturen, de sjarmerende julemarkedene og den deilige maten!

IMG_20191215_135419

Julemarked juletre

Dresden

Tårn

Middelaldermarked og julestemning ved Frauenkirche

En formiddag som startet med friske farger og moderne kunst i Görlitzer Strasse og fortsatte ved det ikoniske barokkomplekset Zwinger, sammen med min kjære og hans foreldre har jeg speidet utover Dresden fra utsiktspunktet på toppen av Frauenkirche, hvor jeg drømte meg bort til vakker orkestermusikk i den nydelige kirkesalen.

Julemarked Dresden

Klar for en ettermiddag rik på julestemning og varm kakao, spaserte vi i retning byens middelaldermarked, et julemarked litt utenom det vanlige. Et russisk blåseinstrumentorkester underholdt markedets besøkende med egne versjoner av moderne hitlåter, filmmusikk og kjenningsmelodier fra tv-serier, deriblant Game of Thrones og Star Wars.

Sugen på noe søtt, kjøpte jeg meg en fritert kanelsnurr med eplefyll, og fikk i tillegg et ekstra lag kanel på kjøpet fordi jeg på tysk sa til den trivelige bakeren at jeg virkelig elsker dette krydderet. En hyggelig gest, som fikk meg til å tenke tilbake på en lignende opplevelse, da jeg ferierte i Paris for første gang (tre år før jeg flyttet dit) og bestilte fransk løksuppe på en typisk brasserie parisienne. Inneholder suppen mye ost, spurte jeg den ikke-engelsktalende servitøren, og dét i et dårlig uttalt forsøk på ordbok/Google Oversetter-fransk blandet med engelsk. Håpefull var jeg, og til min store glede fikk jeg en suppe så full av ost at den nesten lignet mer på fondue enn på løksuppe.

Eplekanelsnurr

Etter å ha spist en knasende god eple-kanelsnurr som etterlot min lysegrå boblejakke drysset med kanel og sukker, gikk vi videre til en bod som serverte varm sjokolade, gløgg og eggepunsj, eine heisse schokolade mit pfefferminz, jeg benyttet enhver anledning til å kunne friske opp mine middelmådige tyskkunnskaper fra ungdomsskolen. Kakao med peppermynte har forresten blitt min nye favorittdrikke.

Varm sjokolade

Store skjerf, myke votter og stilige pannebånd, i flere boder tittet jeg på flotte vinteraksessoirer, et grått pannebånd ble til slutt den eneste suveniren jeg kjøpte med meg fra det spennende middelaldermarkedet hvor mesteparten av tiden gikk til å lytte til det russiske blåseinstrumentorkesteret med en kopp kakao i hånda. En siste smakebit før vi flyttet oss videre til neste julemarked, käsespätzle med fritert løk, delt med min kjære og hans foreldre før vi spaserte videre til det fine markedet ved foten av Frauenkirche.

På markedet ved den store kirken ble Julien og jeg for det meste stående og vente, utålmodige og rastløse, mens min kommende svigermor valset fra bod til bod med lommeboka åpen på vidt gap, der hun kjøpte seg alt som kjøpes kunne av julepynt og konfekt og kaker og suvenirer fra Dresden. Utålmodig var også hennes ektemann, der han motvillig fulgte etter, og fikk ryggsekken stappet med saker og ting som skulle bli gaver til naboer, venninner, familie og damen som passer katten hver gang herr og fru Begot reiser på ferie.

Familie

Etter hvert som timene gikk, falt også kveldsmørket på. Blinkende lys fra belyste gater og dekorerte boder på markedet skapte en varme så god som en kjærlig klem, en kjærlighetserklæring til denne stemningsfylte høytiden, en høytid hvor familie, venner, samhold og kjærlighet står i fokus. Fint er det å være her sammen med familien jeg snart vil gifte meg inn i, samtidig savner jeg min egen familie der hjemme i Norge. Trist er det å tenke på at et helt år er gått siden sist jeg var på besøk i hjemlandet mitt.

En siste suvenir fra en siste bod for kvelden, to postkort, et til mamma og stefar, og et til damen jeg har kalt bestemor siden den dag jeg kunne prate, selv om hun hverken er min biologiske farmor eller noensinne har vært kjæresten til farfar. Kjærlighet er kjærlighet, enten den er biologisk eller ei, platonisk eller ei, ny eller gammel, komplisert eller enkel.

Julelys

IMG_20191212_204125

Middelaldermarkedet

Julekjærlighet

Julemarked Dresden

 

East Side Gallery, Charlottenburg Slott og enda flere julemarkeder

Søndag i Berlin. Vi starter dagen med en tur til East Side Gallery, den lengste gjenværende delen av Berlinmuren, med et ønske om å se “Mein Gott, hilf mir, diese tödliche Liebe zu überleben“, det berømte graffitimaleriet av Dmitri Vrubel som skildrer den broderlige omfavnelsen mellom Leonid Bresjnev og Erich Honecker, malt etter et fotografi som fanget det ikoniske øyeblikket i 1979, under feiringen av DDR’s 30-årsjubileum.

Mein Gott

Vi tar t-bane til østkanten og Warschauer Strasse, over en kilometer med mur, 1.3 for å være nøyaktig, hvor gatekunstnere har fått uttrykke seg og skapt meningsfulle graffitimalerier for East Side Gallery, til glede for alle turister som ønsker å lære litt om Berlin-og Tysklands historie.

Tysk flagg davidstjerne

Vi stiger av metroen, krysser gaten og stopper opp et lite øyeblikk for å få et glimt av den historiske broen Oberbaumbrücke før vi beveger oss videre mot murens mange kunstverk, en bro som ble delvis bombet under andre verdenskrig og senere fungerte som grensekontrollpost mellom øst og vest, frem til murens fall.

Berlin bro

Berlins historie interesserer meg. Jo mer jeg lærer, jo sterkere blir ønsket om å lete etter både biografier og gode romaner basert på, eller inspirert av, Berlin og samfunnet, fra en tid lenge før jeg ble født til den dag i dag. East Side Gallery rører meg, malerier som skildrer et ønske om et samlet samfunn, om fred og likebehandling, rart er det å tenke på at moren til Julien vokste opp på Berlinmurens vestside, og at hans far var soldat i førstegangstjeneste, stasjonert i Berlin. Tyske Lydia og franske Pascal ble kjent med hverandre på diskotek i den amerikansk-kontrollerte delen av Vest-Berlin, ti år senere gråt de av glede foran TV-skjermens nyhetssending 9. November 1989, murens fall, folkets frihet.

Berlinmuren

Videre fra Warschauer Strasse tar vi t-banen til Spandau og endestasjonen i motsatt retning, akkurat som i går, da vi dro direkte fra Rammstein-museum i nord til Potsdam og linjens endestasjon i sørvest. Også i Spandau skal vi besøke et julemarked, et av byens beste ifølge min kommende svigermor.

Pariserhjul

Det første som møter oss i Spandau er et lite pariserhjul og munter julemusikk. Vi spiser grov bakst fylt med tomat og mozzarella, dagens første smakebit fra de mange bodene vi passerer forbi. Tørsten slukkes og hendene varmes over en deilig kopp varm sjokolade til meg og varm kirsebærpunsj til ham.

Julemarked bakst

Med hver vår gaffel deler vi etter hvert også en generøs porsjon käsespätzle, en form for pasta blandet med ost, løk, i denne omgang også bacon og persille. En siste smak av Spandau før vi drar videre til Charlottenburg Schloss, for å besøke julemarkedet på slottsplassen.

Käsespätzle

Atmosfæren er eventyrlig, med utsikt mot det historiske slottet fra gårdsplassens julemarked, det fineste markedet vi foreløpig har besøkt på turen. Med store øyne beundrer vi den flotte utsikten mot Charlottenburg Schloss, et vakkert slott bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet, i dag en turistattraksjon og museum, vi drikker gløgg og fotograferer omgivelsene.

Charlottenburg slott

Røsti med hvitløkskrem, vi deler denne siste lille fristelsen før vi tar buss videre til hotellet for å slappe av en liten stund i fred og ro og varme.

Røsti

Kvelden fører oss etter hvert til et skandinavisk-inspirert julemarked kalt Lucia Weihnachtsmarkt, med beliggenhet på tomten til KulturBrauerei, et tidligere ølbryggeri som i dag fungerer som kulturhus. Markedet er til vår store skuffelse så folksomt at vi knapt klarer å bevege oss, lenge blir vi derfor ikke værende i dette kaoset hvor vi begge får følelsen av å være to stimfisk som svømmer med strømmen i en tett stor flokk. Vi bestiller heller hver vår øl på en ølbar i nærområdet, Message in a bottle, hvor stillhet er en velsignelse og varme lokaler med myke sofaputer er en luksus.

Lucia marked

Middag spiser vi på den tradisjonelle restauranten Zur Haxe i området Prenzlauer Berg, et hyggelig spisested med enda hyggeligere priser. Julien bestiller husets spesialitet, svineknoke i brun saus, jeg går for kyllingbryst i plommesaus. Enorme porsjoner og deilig mat, hit må vi komme tilbake, hit må jeg ta med meg mine foreldre, sier Julien.

Zur Haxe

Flere bilder fra Spandau…

Åpen flamme

Julemarked Spandau

Kjerre

Spandau

…noen bilder fra Charlottenburg…

Charlottenburg slott

Julemarked charlottenburg

Slott Berlin

Orkester

Skål

Julekopp
… Og East Side Gallery

Berlinmur

Berlin

Graffitimaleri

Vi besøker røykfylte utesteder og spiser tradisjonell mat i Berlin

Fredagen er endelig her. Direkte fra møte med ledelsen på jobb, haster jeg meg til flyplassen Toulouse-Blagnac for å møte min kjære som på forhånd har sjekket inn bagasje og printet ut boardingkort til oss begge. Takket være den ekstremt pratsomme Uber-sjåføren og hans mange snarveier, kommer jeg meg heldigvis frem tidsnok til å rekke en liten lunsj og en pumpkin spice latte på en av flyplassens mange kaféer før tiden er inne for ombordstigning på flyet.

Julegaver

En to timers flytur fører oss videre til Berlin, hjembyen til moren til Julien. Vi tar buss fra flyplassen Berlin-Tegel direkte til Tiergarten, dyrehagen, hvor en femten minutters gåtur leder oss videre til Holiday Inn Express Berlin City Centre-West, hotellet hvor vi skal overnatte disse neste tre nettene. Klokka har allerede blitt seks, mørket har lagt seg over de mange høytidsdekorerte gatene, julebelysning på hvert eneste gatehjørne lyser opp den mørke nattehimmelen.

Dyrehagen Berlin

Lenge blir vi ikke værende på hotellrommet før vi slenger på oss jakke og sko, ivrige etter å få utforsket i hvert fall en liten brøkdel av storbyens dynamiske uteliv, med et mål om å besøke minimum to stilige cocktailbarer, og deretter spise middag på et tradisjonelt vertshus.

Berlin

Fra Wittenbergplatz tar vi t-bane sørover, kvelden skal vi tilbringe i Kreuzberg-området, et nabolag i vekst, hvor trendy barer og kafeer blomstrer som tulipaner i en nederlandsk blomstereng.

Uteliv

Kveldens første drink blir for meg en whiskey sour og for ham en halvliter berliner weisse på en liten bar som heter Dschungel (jungel på norsk), et utested som kler sitt navn, dekket i tapet med plantemotiv, grønne grener henger tett i tett ned fra taket, andre plantevekster klatrer oppover bardisken, jeg burde kanskje ha bestilt noe mer eksotisk, men valget faller likevel på en sour.

Jungel utested

Jeg ønsker å betale med kort, men får beskjed av den franske bartenderen på fransk at han dessverre bare godtar kontanter. Lukten av røyk fyller det lille lokalet som en ekkel tåke, overrasket er vi begge over at røykeloven tydeligvis ikke gjelder på små utesteder i Berlin.

I jungelen spilles rolig jazz over anlegget. Baren er for det meste full av mennesker som snakker engelsk til hverandre med ulike aksenter. Selv snakker jeg fransk til bartenderne som begge snakker fransk til hverandre, de velkledde kvinnene ved bordet ved siden av vårt veksler mellom engelsk og svensk, en mann og en kvinne som bestiller hvert sitt glass portugisisk rødvin snakker engelsk med britisk aksent.

Videre tar vi kveldens festligheter til en bar som heter Mama, hvor Julien nok en gang går for en halvliter, mens jeg bestiller en cocktail. Denne gang med smak av eple-og kanel, Apfel Strudel kalles drinken, oppkalt etter den tyske eplekaken.

Hipsterbule

En hipsterbule med salsamusikk over høytalerne og tung røyklukt hengende i lufta. En høy og mørk bartender med tykt skjegg og fargerik Hawaii-skjorte serverer drinker til kule berlinere og Erasmus-studenter med store briller og retro klær. Store neonskilt henger på de nakne brune veggene, “I lie that I’m in artist” står skrevet på et av dem.

Vertshus

En sen middag og en siste øl nytes på restauranten Wirtshaus Hasenheide, et tradisjonelt tysk vertshus hvor en hyggelig servitør som heldigvis snakker engelsk tar seg av bordet vårt. En adresse vi fint vil notere til et senere tidspunkt, dette trivelige spisestedet i Kreuzberg, et sted som byr på store porsjoner, god service og lave priser.

Overlykkelig over å ha sett kjøttrulade på menyen, bestiller Julien denne retten som hans nå avdøde bestemor pleide å servere ham da han som barn ferierte hos henne i Berlin. Selv bestiller jeg Berliner Bollenflesch, langkokt lammekjøtt i brun saus servert med kokte poteter, et fint første måltid og en fin start på vårt ni dager lange opphold her i Tyskland.

Tysk mat

Vi legger oss relativt tidlig og ser frem til en lørdag hvor vi vil kose oss glugg (eller gløgg) ihjel på julemarkeder, samt en liten tur til butikken-og museet til metalbandet Rammstein.

Selfie

Juletrær

 

Pakking og forberedelser til morgendagens reise

Tykke ullsokker og varme gensere, nye vintersko og store skjerf, flere sett med klær brettes pent og pakkes ned i den store kofferten som skal bli med Julien og meg på ferie til Berlin og Dresden.

Både flybilletter, togbilletter og overnatting har blitt reservert og betalt for flere måneder siden, vi gleder oss mer og mer jo nærmere vi kommer le jour-J og tid for avreise. En nedtelling til julestemning, en etterlengtet vinterferie, bare én dag gjenstår før vi reiser ut på juleeventyr til et land kjent for å elske alt som har med jul å gjøre, pepperkaker og gløgg, nisser og nøtteknekkere og dekorerte grantrær, bare i Berlin finner man over seksti julemarkeder og jeg gleder meg til å besøke flere av disse.

Jeg ser frem til å drømme meg bort i en ambiance féerique, til å vandre fra marked til marked, noen av dem er store turistattraksjoner, jeg gleder meg til å varme hendene på en kopp kakao, på rødvinsgløgg, varm eplecider med kanel eller eggepunsj med muskat. Koselig vil det bli å titte i forskjellige boder, på håndlagde gaver, kanskje vil jeg kjøpe meg et par ulltøfler eller en varm koftejakke som kan bli med meg videre på reise til polske fjell og vinterlandskap i slutten av januar, til Zakopane hvor vi vil feire bursdagen til min kjære.

Julekuler

Uvant blir det å hente frem det varmeste tøyet som nå har ligget helt innerst i skapet i ett års tid, men nødvendig vil det være å pakke meg inn i dunjakke, tre på meg et par hansker, dra strikkelua over hodet, og surre mitt aller tykkeste skjerf rundt halsen når vi tross alt skal tilbringe flere timer utendørs i kjølig desembervær på de juledekorerte markedene i Berlin og Dresden. Rart blir det å fylle kofferten med gensere så tykke at jeg knapt får plass til noe annet, og ullsokker som ikke har sett dagens lys siden jeg ferierte i Norge i fjor vinter.

I morgen reiser min kjære og jeg, tre netter på hotell i Berlin før vi tar tog videre sørover til Dresden, en by jeg tidligere bare har fått et kjapt glimt av fra togvinduet en gang for lenge siden, da jeg var på togreise gjennom Tyskland sammen med min mor.

Til min store overraskelse fikk jeg ikke den reaksjonen jeg hadde forventet, da jeg først nevnte for henne at Julien og jeg har planer om å besøke Dresden. Som om det var et ferskt minne fra nyere tid, husker jeg den varme følelsen jeg satt med på toget den gangen, de store øynene som kikket ut vinduet på en vakker by som bare et øyeblikk senere ville forsvinne i det fjerne, denne følelsen var jeg til min store skuffelse alene om. Hvorfor akkurat Dresden, spurte hun skeptisk, hva er det som er verdt å finne på der, da?

Jeg gleder meg til å fotografere all den vakre arkitekturen, gamle slott, byens store palass og flotte katedral. Som med Berlin, gleder jeg meg til å besøke de lokale julemarkedene og smake lokale spesialiteter fra delstaten Sachsen.

Nisser

Mitt tredje besøk i Berlin vil forhåpentligvis bli min første hyggelige tur til byen, etter en første tur hvor jeg reiste med turbuss fra Norge som 10-åring sammen med mine foreldre, og kastet opp bananmilkshake (som jeg aldri har rørt siden) over hele bussen, og deretter en ny tur for fire år siden, hvor en heftig familiekrangel brøt ut og tårene rant uten stopp fra dag to til feriens ende. Jeg krysser fingrene for mindre dramatikk og sykdom, og håper på den fineste førjulsferien noensinne. Kjærlighet, god helse (som nå) og ekte julestemning er alt jeg ønsker meg for ferieturen vår.

Smil

Ferieplaner og høytider sammen med hans familie

Om nøyaktig en uke reiser min kjære og jeg på ferie til Tyskland, hvor ni dager med gløgg og pepperkaker står for tur. Kjærestetid og julemarkeder i urbane Berlin og sjarmerende Dresden, våre siste dager i hovedstaden skal vi i tillegg tilbringe sammen med Julien sine foreldre. Da Berlin tross alt er hjembyen til hans mor og byen hvor hans foreldre møttes for første gang, er det forståelig at de begge benytter enhver anledning til å reise dit for å gjenoppleve gamle minner.

Ni dager med julekos og handel, å dra på julemarked i Tyskland har for oss vært en årlig tradisjon de siste fire årene, en tradisjon som vi i fjor dessverre ikke kunne gjennomføre.

Vi gleder oss derfor ekstra mye til disse ni dagene hvor vi fra tidlig ettermiddag til kveldstid vil vandre fra bod til bod, godt pakket inn i varmt tøy, hansker på hendene og tykke skjerf rundt halsen.

Vinterklær

Jeg ser frem til å titte på fine juledekorasjoner og håndlagde gaveideer, drikke eggepunsj og spise pretzel og andre godsaker. Hvert eneste sekund skal vi nyte på maksimalt nivå. Starten på årets varmeste høytid og kaldeste årstid, månedens siste fredag blir en pangstart på denne stemningsfulle tiden som vil vare helt til nyttår og kanskje enda litt til.

Apropos nyttårsaften, uklart er det fortsatt hvor denne vil bli feiret, men vi vurderer å enten dra på cabaret på casinoet i Toulouse eller kjøre til Spania for å ringe inn det nye året over tapas og Rijoha på den spanske Middelhavskysten.

Trygg er jeg uansett på at vi vil få en hyggelig aften, om det så blir en liten Spaniatur eller cabaret på casino eller fem-retters middag på fin restaurant i sentrum av Toulouse eller som fjorårets feiring, en luksuriøs natt på slott i landlige omgivelser. I år skal vi som i forfjor, tilbringe kvelden sammen med foreldrene til Julien, den gang feiret vi det nye året i Barcelona med fyrverkeri og tapas, et av mine desidert fineste nyttårsminner.

Julaften skal vi også feire sammen med Julien sin familie. I snart fem år har han og jeg feiret høytiden sammen, annen hver jul i Norge, annen hver jul i Frankrike. Årets julefeiring vil finne sted hos hans tante og onkel i Paris, sammen med fetter og kusine, deres ektefeller og barn. Som vanlig vil jeg ikle meg enten rød eller grønn kjole på julaften, den franske julekvelden vil som vanlig starte med mingling, småprat og champagneglass i hånda, sannsynligvis vil tante Véronique servere ulike typer petits-fours før vi rundt en time senere vil sette oss ved bordet for å spise østers og foie gras og alle rettene som følger.

Juletider

Våre familier spør oss begge hva vi ønsker oss til jul, penger til å finansiere bryllupet, svarer vi da. Bortsett fra penger, spør enkelte, familiemedlemmer som ikke liker å gi penger i gave men foretrekker å gi oss presanger som kan pakkes opp foran de andre gjestene. En solid paraply, sier jeg. Et par nye tøfler. Billetter til en teaterforestilling ville også vært fint. Aller helst ønsker jeg meg flybilletter til Norge og to uker ekstra fri fra jobb, for å kunne besøke også min egen familie i nær fremtid, et ønske jeg dessverre ikke vil få oppfylt med det aller første, da billettprisene er skyhøye og reiserutene kompliserte.

Juletre

Vi møtes på nyåret, sier min mor hver gang jeg nevner at jeg savner henne. Når da, spør jeg utålmodig. Hun vet ikke, men lover at det ikke vil bli lenge til. I mellomtiden gjelder det å fokusere på alt som er fint, julemarkedene vi snart skal besøke i Tyskland, julefeiring i den franske hovedstaden, forhåpentligvis vil vi også få tatt oss tid til å spasere rundt i sentrum av Paris, besøke Le Bon Marché, Galeries Lafayette og Printemps for å se årets juleutstilling og ta heisen opp til takterrassen for å få et glimt av Eiffeltårnet, Sacré-Cœur og Notre-Dame.

Et fokus på juleaktiviteter og kvalitetstid sammen med min kommende svigerfamilie, før jula legges bort til fordel for nyttårsfeiring med musserende vin og god mat, og alt annet som vi fortsatt har til gode å finne ut av.

Blomsterskjerf