Hvordan vi feiret vår siste dag i Berlin

Lørdag, siste dag før hjemreise. En dag hvor vår eneste plan var å ikke ha noen plan frem til middagstid, en dag hvor målet var å stå opp sent og gjøre minst mulig. Men en liten tur innom julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken skulle vi likevel unne oss, en liten tur innom det eksklusive magasinet Kaufhaus des Westens, også kjent som KaDeWe, ville vi også ta oss tid til, ikke for å handle dyre merkevarer, men for å ta en nysgjerrig liten titt på en verden som vi foretrekker å observere fra utsiden.

IMG_20191218_132244

Før vi dro på julemarked for å nyte en siste kakao, og før det lille besøket på KaDeWe for å se deres årlige juledekorerte vindusutstillinger, tok vi oss en handletur på et stort supermarked i nabolaget for å kjøpe skinke med biter av champignon eller paprika og salami med parmesanskorpe og paté med gressløk og alle de andre matvarene som vi kun finner i Tyskland.

I handlekurven puttet jeg alt som jeg elsker av varer som ikke finnes i Frankrike, flere bokser Nescafé iskaffepulver, Haribo gullbjørner og halve sortimentet til sjokoladefavoritten Ritter Sport.

Skuffet ble jeg, da vi passerte vindusutstillingene til det ellers så glamorøse KaDeWe, hvor årets tema var disco og 70-tallet, fargerike disco-juletrær med vinylplater til dekorasjon, og figurer med stort afrohår, slengbukser og rulleskøyter. Hvorvidt Berlinerne kommer i julestemning av disco er neimen ikke godt å si, personlig foretrekker jeg nisser og snømenn og nøtteknekkere.

En stor dose julestemning fikk vi derimot alle sammen på det fine julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken. En siste kveld blant julestjerner og dekorerte juletrær, en siste kakao med peppermynte og krem, servert i en søt liten snømannkopp.

IMG_20191218_131804

Et enormt brød delt i to, fylt med kjøttragu og løk, vi ba om fire gafler men fikk bare to. Ikke spis for mye, minnet jeg min kjære, vi skulle jo tross alt spise på restaurant senere på kvelden, vår siste kveld, et siste tysk måltid, et gjensyn med Wirtshaus Hasenheide, hvor han og jeg nøt feriens aller første måltid den fredagskvelden da vi ankom Berlin.

Ikke spis for mye, sa jeg, likevel klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å kjøpe med meg en såkalt schneeballen, kjekskule dekket med sjokolade og karamell, en deilig liten søtsak som dessverre var vanskelig å spise uten å måtte gape som en hvithai for å kunne få i seg noe av den harde kjeksen.

Schneeballen

Jo mørkere kveldshimmel, jo større ble folkemengden som strømmet til byens mange julemarkeder for å kose seg med mat og drikke blant julebelyste boder og flotte dekorasjoner.

Jul

Med t-banestasjonen bare et lite steinkast unna markedet, tok det ikke lang tid for oss å bytte omgivelser, fra julefest og travle handlegater til fredelig boligstrøk sør for det trendy nabolaget Kreuzberg.

Wirtshaus Hasenheide, spisestedet hvor han og jeg tilbrakte vår første kveld i Berlin, en restaurant vi lovet å vende tilbake til, allerede nå var vi her, bare en liten uke senere. Villsvingulasj med kantareller og pannestekt semmelknödel, deilige tyske smaker som jeg vet jeg vil komme til å savne i dét jeg pakker kofferten og reiser tilbake til Frankrike.

Villdvinhu

Blank i øynene, satt min kommende svigermor med husets hjemmelagde kjøttrulade foran seg på bordet. Den smaker nøyaktig som mamma sin, sa hun, en genuin sårbarhet skar gjennom den ellers så tydelige stemmen. Et sårt savn etter det kjente og kjære, en mamma som fortsatt lever i hennes hjerte, en sårbar gjenforening med smakene som tok henne direkte tilbake kjøkkenet i barndomshjemmet, tilbake til mammaen sin.

Wirtshaus Hasenheide. Hun ba meg notere adressen, den har jeg allerede notert, sa jeg. Etter restaurantmåltid og mimring, spaserte vi gjennom nabolaget før vi tok t-banen tilbake til hybelleilighetene for å pakke kofferter og sove.

En fredelig spasertur, forbi fine hvite blokker og lokale restauranter med store terrasser som stod tomme nå på disse kalde vinterdagene. På vår venstre side av veien, så vi en stor park hvor vi kunne tenke oss å dra på piknik når sommersesongen melder sin ankomst.

Berlin har jeg tidligere hatt et anstrengt forhold til, men ikke nå lenger. Nå elsker jeg Berlin.

Julep

Godhjertede mennesker og julemarked ved Charlottenburg-slottet

Torsdag og retur til Berlin, denne gang med reserverte plasser på toget, ikke ville vi lenger måtte sitte på gangen sammen med sykler og barnevogner like foran døra til toalettet. Denne gang reiste vi på første klasse, med te og kaffe, med fin utsikt, med stikkontakt og USB-inngang ved setet.

Vel fremme ved Berlin Hauptbahnhof tok vi metro til Tiergarten hvor vi deretter spaserte de siste fem-hundre meterne som førte oss til leilighetene hvor vi skulle bo de neste tre nettene, i samme nabolag som vårt forrige overnattingssted Holiday Inn, i nærheten av julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, nabolaget hvor vi startet denne julefesten av en Tysklandstur og vårt opphold i Berlin.

Leilighetene ble reservert av min kommende svigermor. To hybelleiligheter i en falleferdig betongkloss av en bygning, en real flashback tilbake til min norsk-polske barndom og mange av de dystre industribyene jeg har feriert i sammen med mine foreldre, der vi år etter år reiste på biltur gjennom hele Tyskland og Polen uten dagens teknologi med TripAdvisor og booking-nettsteder eller noen form for garanti for en god natts søvn.

Selv om blokka sannsynligvis ble bygget under den kalde krigen og ikke har blitt pusset opp siden, fikk vi oss i det minste en dobbeltseng med noenlunde rent sengetøy, et bad med en fungerende dusj (og hull i veggen), og et kjøkken med kjøleskap. At bygningen hadde heis var også et stort pluss, selv om heisen var trang, illeluktende og laget knirkelyder.

IMG_20191216_133604

Lenge ble vi ikke værende på våre to hybler før vi dro ut igjen for å få et gjensyn med det flotte julemarkedet ved Charlottenburg-slottet, et av hovedstadens flotte landemerker bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet.

Gulasj med schupfnudeln og tyttebær, som vanlig fordelt på oss fire, kveldens første smakebit. Selv før vi i det hele tatt rakk å komme oss til gløggbaren for å kjøpe noe varmt å drikke, måtte det være for å slukke tørsten eller for å varme hendene.

Gulasj

De definitivt søteste julekoppene fant vi på nettopp dette markedet, hvite og røde små støvler, min inneholdt kakao med peppermynte, mine reisefølger nøt hver sin varme kirsebærpunsj, en felles favoritt for dem alle tre.

IMG_20191216_133525

En siste godbit, en pikant flammenküche med spekeskinke, tomat og jalapeño, før vi etter hvert dro videre for å besøke venner av familien til Julien, en lang metrotur og en kort busstur ledet oss til deres koselige lille hjem på utkanten av Vest-Berlin.

Flammenkuche

En familie på sju, hvor alle bor sammen i en tre-roms leilighet på femti kvadratmeter, jeg rakte frem hånda for å hilse på hver og én av dem, alle gav de meg en varm god klem i stedet. To av dem snakket engelsk, resten kommuniserte kun på tysk, nok en anledning til å friske opp tyskkunnskapene fra ungdomsskolen.

I flere timer ble vi sittende rundt spisebordet i stua, vi pratet og lo og drakk flere kopper te. Den midterste i søskenflokken, ei jente på seksten, lot meg smake ulike sorter te fra hennes enorme kolleksjon, de fleste av dem var teposer av det tyske merket Teekanne. Strawberry Cheesecake, Blueberry Muffin, Caramel Apple Pie, dette er den beste teen jeg noen gang har smakt, utbrøt jeg etter hver tekopp jeg fikk servert.

Historiefortelling på engelsk, tysk og fransk, vi oversatte oss i mellom for å inkludere absolutt alle i samtalen. Lenge er det siden jeg har vært hjemme hos noen jeg ikke kjenner og fått så mye varme tilbake. Denne velkomsten, dette samholdet, ingen kjølig distanse, ingen overfladiske spørsmål, bare kjærlighet og genuine smil.

IMG_20191216_133236

Tiden var etter hvert inne for å dra tilbake til leilighetene, den snille faren i hjemmet tilbød å kjøre oss hjem. Der jeg ved det lille inngangspartiet stod og knyttet skolisser og surret skjerfet rundt halsen, kom sekstenåringen mot meg med et lurt smil, hennes hender skjult bak ryggen. Hun strakk ut hendene og ga meg en liten pose, en gave, til meg. Strawberry cheesecake, blueberry muffin, caramel apple pie, seks eller sju teposer pakket inn i en liten plastpose.

Jeg forstod at du likte dem, sa hun. En liten gest som betyr så mye, jeg ble rørt og ga henne ikke bare én, men to store klemmer. Tusen takk, jublet jeg, med blanke øyne.

Julemarked Berlin

IMG_20191216_133843

Juleferien er i gang – og stemningen er på topp!

Etter en altfor lang arbeidsdag og mangel på konsentrasjon gjennom hele arbeidstiden, kunne jeg endelig puste lettet ut og forlate kontoret, i det klokka slo seksten-tretti.

Ni dagers juleferie. Hele ni dager hvor jeg kan slappe av, fotografere, lage mat, skrive, være sosial, gå turer, sove lenge  – ja, gjøre alt som jeg virkelig elsker å gjøre, men aldri får tid til i de hektiske ukedagene. Hatten av for Julien, som har stått på og laget mat, vasket og gjort alt hjemme i leiligheten denne uka – mens jeg har vært så sliten at jeg knapt har orket å sitte oppreist, de få timene vi har fått sammen på kveldstid.

Julestrømpe, juletre, nisseluer og en hel drøss med julegaver er pakket og klare til å bli med oss på fjellet i morgen. For i morgen tidlig reiser vi jo til Pyreneene; fjellkjeden på grensen mellom Frankrike og Spania, for å feire denne nydelige høytiden på hyttetur langt unna leilighetskomplekser, byliv og regnvær.

Jeg gleder meg til å tilbringe tid sammen med min bedre halvdel og hans foreldre i den sjarmerende lille hytta vi har leid der oppe på fjellet. Med stemingen på topp, på et sted som ser ut som det kunne vært hentet fra et julekort, ser jeg frem til å bake kaker, drikke vin, spille kortspill og prate løst og fast om alt og ingenting. Får vi store mengder snø i gave av vår kjære moder jord, blir det snøballkrig og bygging av snømann utenfor hytta. Er ikke det en eneste stor klisjé? Selfølgelig er det det – men i jula er det lov å spille på klisjeer. Tradisjoner, idyll og kjærlighet er jo nettopp det jula betyr for meg.

Og du, hva betyr jula for deg?

(bildene er fra fjorårets julemarked i Køln i Tyskland, som jeg besøkte sammen med kjæresten min, foreldrene hans og øvrige familiemedlemmer)

julefeiring

julekuler

køln julemarked

 

 

Snø og idyll på julemarked

“Se, det snør!”, jublet min kjære, da han tittet ut vinduet mens jeg dekket til på frokostbordet. For kun en drøy måned siden satt jeg ute på balkongen iført morgenkåpe, med en kopp te i hånda og nøt solskinn og tjuetre varmegrader.

Og her står jeg nå, iført ullgenser, med en kopp kaffe i hånda og titter ut på snøfuggene som daler forsiktig ned fra himmelen og smelter i det dem lander på bakken.

At det snør i dag, passet meg utmerket. Vi hadde jo uansett planer om å besøke nok et julemarked, Julien og jeg. Denne gang i nabobyen til Toulouse. Byen som huser selve flyplassen. Blagnac heter den.

Julemarkedet i Blagnac var, som forventet, langt mindre i størrelse enn markedet i storbyen Toulouse. Men sjarmen og atmosfæren var den samme.

Nydelig juledekorasjon, variert utvalg av mat (inkludert snegler, østers og stekte kastanjenøtter), og små gaver og lokale produkter til salgs.

I et lite lokale like ved markedet, kunne man dessuten besøke en kunstutstilling (tema “havet”) hvor all kunst var laget av barn som bor i Blagnac. Et slikt talent har ikke jeg som voksen engang, så dette fortjener de en klapp på skulderen for. Flinke barn!

barn kunst

Denne gang ble det ingen gløgg på oss. Ei heller en liten matbit. Vi hakket tennene og varmet hendene godt i jakkelommene mens vi vandret rundt, og etter en stund forlot vi julemarkedet til fordel for det store kjøpesenteret som ligger like ved.

Både Julien og jeg frøs på både fingre og ører. Det skal bli deilig å få flyttebilen med alle sakene våre levert på onsdag, slik at vi kan finne frem både luer, hansker og skjerf og pakke oss godt inn, nå som vinteren har omfavnet selv oss her nede i Sør-Frankrike!

legonisse

julebod

minnie mus

franske snegler

julemarkedet

franske oster

disney jul

juletrær

kirke