Julekvelden i vårt flerkulturelle hjem

Mandag, tjuefjerde desember og julaften. Notater fra julefeiringen i familiens lille stue.

Som hver jul før denne, våkner jeg tidlig også i år, spent på hva kvelden vil bringe, hvordan måltidet vil smake, om mine foreldre og min kjære vil bli fornøyd med julegavene jeg har kjøpt til dem. Som vanlig er juleværet grått og trist her i Stavanger by. Jeg kan knapt huske sist vi hadde snø her på julaften, et vagt minne fra da jeg var mye yngre, fra da jeg var på et helt annet stadie i livet. Men, selv om jeg nå er forlovet og lever et helt vanlig voksenliv med regninger, fulltidsjobb og kjedelig ansvar, har jeg som hver jul, lyst til å ligge på sofaen i pysjen og se på Disney-klassikere mens jeg spiser julekaker til frokost og klemmer på pakkene som ligger under mammas dekorerte grantre.

Jule

I år blir det ingen formiddag foran TVen, pysjkos og kaker. Vi slenger på oss klær og tar oss en liten kjøretur opp til et lite turområde ikke så langt fra der familien bor, slik at min kjære kan få tilbringe enda litt mer tid i norsk natur, selv før julestresset på kjøkkenet settes i sving. Det er mildt ute, men vått og kjedelig, grå himmel og brunt gress. Kunne vi ikke bare ha blitt igjen i snøkledde Sirdalen og feiret jul på hytta, i stedet for her nede i regnfylte Stavanger?

Vi tar en kaffe på kafé i nærheten av hvor vi har vært ute og gått tur. Min røde genser med høy hals står i stil med juledekorasjonene her på kafeen, røde julekuler, rød julekopp, rød juleduk. Om en liten time skal dette stedet stenges, slik at også de ansatte kan komme seg hjem for å feire jul sammen med sine kjære.

Julen

Hjemme skifter jeg til enda et rødt antrekk, jeg elsker å være rødkledd på julekvelden, det finnes ingen alternativ for meg, jul for meg betyr rød kjole, og slik vil det alltid være. Denne gang er det rød velurkjole med matchende hårbånd som har fått i oppgave å være kveldens antrekk, sammen skulle også et par øredobber i sort farge og kunstig gull høre med, men disse ble dessverre ødelagt i bagasjen under transporten fra Frankrike til Norge. Jeg får prøve å superlime dem til en senere anledning, da det blir for dumt å måtte kaste noe jeg knapt har fått tatt i bruk.

Julekvelden ringer inn, champagne serveres, symbolsk åpner de gylne boblene festen og alle skåler vi i fryd. Hurra for julefeiring sammen med min forlovede og mine foreldre, hurra for multikulturell julefeiring med franske, norske og polske tradisjoner.

Champagnefest

Champagnen nytes, kvelden fortsetter med røkelaks til min kjære og min stefar, videre spiser vi alle foie gras og drikker søtlig hvitvin. Deretter serveres hjemmelagde pierogi, polske dumplings, vi har fylt halvparten av dem med kjøttdeig og resten med sopp og surkål.

Hovedretten serveres rundt en time senere, roastbiff med brun saus, grønnsaker, kålrabistappe, dette nytes sammen med fransk rødvin, ei flaske Bordeaux fra 2011. Til dessert følger vi tradisjonen med riskrem, en mandel har blitt puttet og gjemt ned i riskremen og den som finner mandelen er vinneren av en liten premie, i vår familie vinnes et flaxlodd, vi liker ikke marsipangris. Min kjære vinner loddet, men vinner ingen millionbeløp, ei heller en lusen tier. Vi flytter oss fra spisebordet til sofaen og stuebordet, kaffen er servert, eggelikør likeså, vi spiser konfekt og slapper av på sofaen før gavene deles ut.

IMG_20181226_232748

Alle ser ut til å være fornøyde med sine julegaver. Selv har jeg fått gavekort på hoteller i Frankrike, gavekort på spa, kinobilletter, kurs i falkonering (ikke til jakt), genser med broderte roser, sokker fra Happy Socks, fire romaner, en reiseskildring og ei faktabok, smykker og undertøy. Alt i alt, flotte gaver, takknemlig er jeg, virkelig.

Etter en fantastisk julaften med min fine familie og min fremtidige ektemann, legger jeg meg til å sove med et smil om munnen. Takknemlig for alt jeg har, alle jeg har rundt meg, alt som virkelig betyr noe her i livet. God Jul.

Julelaks

IMG_20181226_233522

Advertisements

En liten julevise

I Toulouse er det ikke mye som minner om julestemning akkurat nå. De store demonstrasjonene ser heldigvis ut til å endelig være over, men med grå himmel og kjedelig regnvær, for ikke å snakke om min svært så nakne stue, totalt blottet for julepynt er den, ja da får jeg ikke akkurat lyst til å tre på meg nisselue og lage julegrøt mens jeg synger “Glade Jul” for full hals.

Men selv om stemningen fortsatt ikke er på plass, føler jeg meg likevel som verdens heldigste person. Jeg som har råd til å kunne kjøpe fine gaver til dem jeg er glad i, spise god mat og ta meg fri fra jobb for å kunne være sammen med familie og venner gjennom hele romjula. Heldigst av alt er jeg som får føle på de to viktigste tingene man trenger i jula; kjærlighet og trygghet.

I den anledning, for å dytte stemningen i gang, har jeg skriblet ned en mengde rim og laget meg en liten julevise.

Jula ringer inn, ikke helt enda, men om en liten uke og en halv, da er julekvelden her. Først må jeg få arbeidsuka overstått, deretter uka etter der. Neste fredag tar jeg siste fly til Amsterdam og videre til Stavanger og min mor, og før jeg vet ordet av det sitter jeg rundt stuebordet hjemme, der hvor foreldrene mine bor. Hektiske er disse ukene før jeg pakker arbeidet sammen og reiser hjem, deilig skal det bli å få litt gløgg, litt grøt og mammas gode varme klem.

Serinakaker har jeg bakt her på mitt kjøkken i Toulouse, norsk oppskrift med franske ingredienser, ja gjett om det blir kos!
Jeg tar dem med på jobb og lar kollegene få smake, jeg blar gjennom en kokebok, hva annet kan jeg bake? Jeg drømmer om krumkaker og havreflarn, slike gode minner fra da jeg var barn. Multekrem er min favoritt, kan man få tak i multer her? Nei, dette blir da vanskelig, jeg får lage krem med bringebær!

Julemelodier spilles på høyt volum i stua, jeg pleier aldri å synge høyt, med mindre jeg er på drua. Til min forlovedes ergrelse synger jeg høylytt med. “Nå har vi vaska gølvet”, synger jeg surt og storkoser meg med det. Mitt gulv det må bli vasket, det burde jeg så absolutt få gjort, kanskje tar jeg det på søndag, hvem vet, kanskje glemmer jeg det bort. Stua er så varm og god, men vi mangler fortsatt juletre. Han sier “vi reiser jo til Norge snart, så hva skal vi med det?“

Forrige lørdag var det julebord på restaurant med arbeidsplassen min, tre retters middag, tropisk punsj og to beskjedne glass med vin. Sort kjole for anledningen og lårhøye støvletter på, jeg tok imot en gave, noe jeg ikke regnet med å få (sparkesykkel). Vi danset og vi pratet helt til stjernene tittet frem, med gaven under armen, dro jeg blid og takknemlig hjem.

Til helgen skal jeg på julemarked, men først på posten for å sende pakker, julegaver til folk i nød, jeg er ikke en person som bare snakker.

Tenk på andre før du tenker på deg selv, spesielt i denne høytiden. Ikke alle har noen å være sammen med, ekstra vondt gjør det i julestriden.
Husk å vise omtanke og dele det du kan, vi fortjener alle kjærlighet, hvert barn, hver kvinne og hver mann!

Og når det er sagt, har jeg gledelige nyheter å komme med. Forrige innlegg har jeg fått mange fine tilbakemeldinger på, og har nå kjøpt gaver til noen som kontaktet meg i håp om å få hjelp. Det gleder meg å kunne stille opp for noen, bidra med noe, gjøre en forskjell, vite at jeg med en liten brøkdel har bidratt til at noens barn vil få en fin julefeiring. Det er dette jula handler om. Kjærlighet og medmenneskelighet, varme og omtanke, en hjelpende hånd, en klem, dette trenger vi, alle og enhver, både store og små. Glem ikke det.

IMG_20181212_133810

Bildene er fra 2016, romjul-og nyttårsfeiring i Warszawa, Polen.