Rammstein-museum, julemarked og nydelige Potsdam

Vi våkner opp til vår første dag i Berlin, jeg er uthvilt mens han har sovet dårlig, hotellsengen er til min store glede og hans store skuffelse utrolig myk og varm. Frokostbuffeten er stappfull av mennesker, å finne et ledig bord viser seg å være lettere sagt enn gjort. Vi ender til slutt opp på hver vår barkrakk ved vinduet, med utsikt mot hotellets bakgård. Vi observerer ekorn og fugler, en fin liten underholdning på morgenkvisten.

Frokostbuffeten tilbyr et godt utvalg av pålegg og brød, men kunne gjerne også ha servert et par varmretter. Pølser og tomatbønner ville for eksempel vært fint. 

Etter frokost tar vi toget nordover til Wilhelmsruh for å besøke suvenirbutikken-og museet til metalbandet Rammstein, et must for alle fans som skulle være så heldige å befinne seg i Berlin på riktig tidspunkt i forhold til de ekstremt korte og tilfeldige åpningstidene (fra klokka ti til to, en til to dager i måneden). Som forventet blir vi stående i kø sammen med mange andre fans før vi endelig får lov til å besøke det bittelille museumsområdet hvor rekvisitter og kostymer fra tidligere turneer står på utstilling.

Rammstein lokaler

Jeg handler med meg et par tøfler med bandlogo, sammen med to t-skjorter. Julien kjøper seg også en t-skjorte som skal tas i bruk når vi igjen skal på tur til Berlin i juli, da for å se nettopp dette bandet live på Olympia Stadion, vår tredje Rammstein-konsert på fire år. 

Julefeiring smil

Fra Rammstein til julemarked, i motsetning til tidligere tar vi nå toget helt til endestasjonen i sør, en togtur som fører oss til den flotte byen Potsdam, en by kjent for sine vakre slott, en by som grenser til den sørvestlige delen av Berlin. Vi tar trikk inn til sentrum fra togstasjonen, en trikk som leder oss direkte til byens lille julemarked hvor vi umiddelbart kjøper oss noe varmt å drikke, eggepunsj til meg og varm eplecider til ham.

Langos

Et marked fordelt på to områder, boder på rekke og rad på samme side av veien som byporten Brandenburger Tor (ved samme navn som porten i Berlin), resten av markedet holder til på motsatt side av veien. Vi vandrer fra bod til bod med sultne blikk, duften av pølser, røstipoteter og paprikakrydrede champignoner i hvitløkskrem får våre magesekker til å rope etter mat. Vårt første måltid blir den ungarske hurtigmat-spesialiteten lángos, fritert deig toppet med yoghurtdressing, ost, skinke og vårløk, en deilig første smaksopplevelse fra årets første besøk på julemarked.

En annen bod har også vekket Julien sin interesse, en baker som tilbyr grove rundstykker med fyll av mozzarella og salami, dekket med store mengder hvitløkskrem på toppen. Også en av disse rekker vi å smake før vi rusler videre for å få med oss resten av markedet. Baksten smaker forsåvidt godt, men inneholder etter min mening altfor mye brød i forhold til fyll.

Vi deler til slutt en liten porsjon velkrydrede champignoner i hvitløkskrem før vi forlater julemarkedet for å besøke de historiske landemerkene Potsdamer Stadtschloss og Obelisk, to av mange flotte severdigheter i Potsdam.

Julemarked

Samtidig som sola går ned og himmelen farges sort, tar vi toget i retning hotellet vårt som ligger i samme område som julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, det store fine markedet som for noen år siden ble rammet av en stor tragedie. Tradisjonelle dekorasjoner med fin belysning og lyden av klassisk julemusikk skaper en stemning så varm og så koselig, den perfekte kur for alle oss som føler på en nedstemthet, der vi dag etter dag lengter oss bort fra vintermørket og tilbake til de lyse sommerkveldene. Vi avslutter kvelden over rødvinsgløgg og currywurst, i morgen skal vi besøke East Side Gallery og enda flere julemarkeder.

Fra Potsdam…

Potsdam

Potsdam bygninger

IMG_20191202_143059

IMG_20191202_143147

Potsdamer Stadtschloss

Pepperkaker

Nisse

Julepynt

Pariserhjul Potsdam

Potsdam port

Brandenburger Tor Potsdam

Juletrær

Advertisements

Gode gjerninger, fransk mat og kaos i Toulouse

Alarmen ringer, klokka er åtte, det er lørdag. Etter en fredagskveld på pub sammen med min kjære og hans kolleger, kan jeg ikke si at ideen om å stå opp tidlig på morgenkvisten frister noe særlig. Men, jeg har gaver å pakke inn og sende av sted, jeg må rekke å dra på postkontoret før det om fire timer stenger og holder stengt frem til mandag. En pakke skal sendes til Norge, til østlandet, til en leser og hennes barnebarn som fortjener å få en fin jul, på lik linje med alle andre, uten å måtte bekymre seg for hvorvidt økonomien strekker til. Alle barn fortjener å kunne glede seg til jul, pakke opp julegaver og kose seg med god mat i godt selskap sammen med familien.

Et trist syn møter meg der jeg på vei til postkontoret, spaserer gjennom Saint Cyprien, nabolaget jeg bor i, nabolaget som over flere uker har vært utsatt for hærverk, påsatte branner, store demonstrasjoner og kaos. Omtrent hvert eneste butikkvindu, hver eneste restaurant, banken min, forsikringsselskapet mitt, frisørsalongen jeg er trofast kunde hos, alle har fått vinduene knust og har nå treplater spikret over lokalene sine. Hele nabolaget er dekket i slike treplater, med notis skrevet i store bokstaver på lokalenes inngangsparti; “vi holder stengt inntil videre”.

Jeg leverer pakken på postkontoret, damen i skranken lover meg at denne vil komme tidsnok til Norge før den tjuefjerde desember. Videre tar jeg meg en liten tur innom et bakeri for å handle ferskt brød til frokosten som min kjære og jeg skal nyte sammen før vi deretter drar ut for å handle inn de aller siste julegavene på et lokalt kjøpesenter.

Kun et eneste bakeri i nabolaget holder i dag åpent, det eneste som ikke har blitt utsatt for hærverk, det eneste uten notis på døren, “vi holder stengt inntil videre”. Flere mennesker står på rekke og venter på å få handle brød, kaker og ferske croissanter, jeg stiller meg tålmodig bakerst i køen og forlater til slutt bakeriet med et deilig maisbrød under armen.

Utenfor bakeriet møter jeg en eldre mann som ber om hjelp til å finne veien til nærmeste metrostasjon, han går med mobilitetsstokk, han er blind. Selfølgelig gjør jeg det en hvilken som helst person ville gjort i samme situasjon, jeg følger ham til stasjonen slik at han ikke uvitende vandrer ut i trafikkerte gater eller går seg vill.

Vel hjemme sitter min bedre halvdel i sofakroken, iført sin blå pyjamasbukse og t-skjorte. Jeg dekker på frokostbordet; rykende ferskt maisbrød, kyllingpaté med koriander, diverse oster, servelat med pistasjebiter, salami med hasselnøttbiter, kaffe og appelsinjuice. Etter gårsdagens ubehageligheter på jobb, føles det ekstra godt å være nær min kjære, i mitt trygge hjem, i hans beskyttende armer.

IMG_20181216_123847

Iført lilla genserkjole og sorte støvletter i semsket skinn, føler jeg meg fin, klar for julegavehandel, klar for kjærestekveld på restaurant i nærområdet. Det skal bli deilig med et tre-retters måltid, fransk cuisine, lokal vin, romantiske omgivelser. Vi har reservert bord på et koselig spisested som heter Cépage Gourmand, like i nærheten av La Ramée, parken med den store innsjøen, der hvor vi i sommer dro på piknik, han og jeg.

Vi handler diverse godsaker fra en delikatessebutikk, gaver til mine foreldre, til min tante, til mine nære venner, champagne for å feire vår ferske forlovelse, denne gang skal begivenheten feires i Norge, ikke i Sør-Afrika, sammen med mine foreldre, ikke hans. Hurra for jula, for det nye året, for kjærligheten, for oss.

Kveldens mørke faller på, magesekken roper etter mat, vi setter oss ved det beste bordet for to, på kveldens utvalgte restaurant. Mitt måltid starter med en valnøtt, pære-og skogsopp terte, stedets veganske alternativ blant de fire forrettene vi kunne velge mellom. Jeg er så definitivt ikke veganer, det er hovedretten min, andefilet med søtpotet og karamelisert ananas, et godt bevis på, men jeg liker å spise balansert. Ikke for mye kjøtt, ikke for mye av noe som helst, en fin balanse, et variert kosthold. Vi avslutter måltidet med en britisk dessert med en fransk tvist, en Trifle, på fransk vis, servert med kandisert ananas, crumble og salt karamell.

ptr

Disse demonstrasjonene som vi trodde var over, er slettes ikke over, på radioen på vei hjem fra restauranten, hører vi om store ødeleggelser i diverse bydeler. Toulouse er vissnok den byen i Frankrike som har flest demonstranter i hele landet, sannsynligvis også flest casseurs (vandalister). Dette er absolutt ikke det Toulouse jeg kjenner til, til vanlig. Byens julemarked som jeg fortsatt ikke har fått besøke, er igjen stengt inntil videre. Bomstasjoner brenner. Bensinstasjoner blokkeres. Butikker blokkeres. Primark er vandalisert, og Amazon sine ansatte blokkeres fra å kjøre ut pakker til kunder som venter på julegavene dem har bestilt. På flyplassen er flere i streik, dessuten blokkeres også inngangen av sinte demonstranter. Gule vester, hundrevis av gule vester.

Bildene jeg tok i dag, ble som forrige helg, tatt foran juledekorasjoner på et kjøpesenter. Her er vi i det minste skjermet fra kaos. Her, hjemme og på disse restaurantene som ligger langt unna sentrum. Dagene telles ned, snart kommer jeg hjem til Norge for å feire jul. Snart kan jeg slappe av, og starte planleggingen av 2019 – et år jeg håper vil by på spennende utfordringer, nye muligheter og flere anledninger til å hjelpe mennesker, forhåpentligvis også dyr og et miljø i nød!

Juledeko

Julehilsen fra Pyreneene

Lykkerus og julestemning har hevet energinivået mitt til et helt nytt nivå, og jeg smiler fra øre til øre her jeg sitter foran peisen, i stua som vi har dekorert med julepynt og telys.

Juletreet fikk vi dessverre ikke plass til å ta med oss i bagasjerommet da vi pakket bilen full av  gaver, mat og drikke, og kjørte av sted til lille Saint Pierre i Pyreneene. I godt selskap med min kjære og hans foreldre, langt unna jobb, stress og mas.

Det tok oss ikke mer enn to og en halv time å komme frem til denne sjarmerende hytta som skal huse oss under denne fine høytiden. Gjennom hele bilturen har vi vært heldige og fått kjøre forbi mye vakkert og spennende. Slott, gamle kirker og monumenter, landsbyer og nydelig landskap, fjell og fossefall – og selv en liten bit av Spania, før vi returnerte til den franske delen av Pyreneene. Bilturen har vekket vandrelysten i oss alle, og vi har derfor bestemt oss for å ta en tur til Andorra første juledag, for å utforske enda et nytt land, som i tillegg ligger like i nærheten av hvor vi befinner oss akkurat nå!

Som sagt har vi ingen juletre her på hytta, og alle julegavene våre ligger derfor pent plassert på en kommode i stua.

Ideen om å feire jul på hyttetur langt oppe i fjellet, langt borte fra alt og alle, er en fin teori og fungerer forsåvidt greit i praksis også. Men problemfritt, nei, det forventet vi heller aldri at det skulle bli. Kjøkkenet mangler redskap, håndklær må vi dele på, mange av ingrediensene til morgendagens kokkelering har vi glemt igjen hjemme.

Snøen uteblir og sola stikker frem og varmer oss med femten varmegrader. Lue trenger jeg ikke. Ei heller den tykkeste vinterjakken min. På trass slenger jeg på meg både jakken og lua likevel – for nå er det jo jul, og snøen, den skimter jeg, et sted der ute på toppen av fjellet!

juledekorasjon

hyttetur

julegaver

hytta

pakker

boblejakke

fjellet

tryne

 

Juleferien er i gang – og stemningen er på topp!

Etter en altfor lang arbeidsdag og mangel på konsentrasjon gjennom hele arbeidstiden, kunne jeg endelig puste lettet ut og forlate kontoret, i det klokka slo seksten-tretti.

Ni dagers juleferie. Hele ni dager hvor jeg kan slappe av, fotografere, lage mat, skrive, være sosial, gå turer, sove lenge  – ja, gjøre alt som jeg virkelig elsker å gjøre, men aldri får tid til i de hektiske ukedagene. Hatten av for Julien, som har stått på og laget mat, vasket og gjort alt hjemme i leiligheten denne uka – mens jeg har vært så sliten at jeg knapt har orket å sitte oppreist, de få timene vi har fått sammen på kveldstid.

Julestrømpe, juletre, nisseluer og en hel drøss med julegaver er pakket og klare til å bli med oss på fjellet i morgen. For i morgen tidlig reiser vi jo til Pyreneene; fjellkjeden på grensen mellom Frankrike og Spania, for å feire denne nydelige høytiden på hyttetur langt unna leilighetskomplekser, byliv og regnvær.

Jeg gleder meg til å tilbringe tid sammen med min bedre halvdel og hans foreldre i den sjarmerende lille hytta vi har leid der oppe på fjellet. Med stemingen på topp, på et sted som ser ut som det kunne vært hentet fra et julekort, ser jeg frem til å bake kaker, drikke vin, spille kortspill og prate løst og fast om alt og ingenting. Får vi store mengder snø i gave av vår kjære moder jord, blir det snøballkrig og bygging av snømann utenfor hytta. Er ikke det en eneste stor klisjé? Selfølgelig er det det – men i jula er det lov å spille på klisjeer. Tradisjoner, idyll og kjærlighet er jo nettopp det jula betyr for meg.

Og du, hva betyr jula for deg?

(bildene er fra fjorårets julemarked i Køln i Tyskland, som jeg besøkte sammen med kjæresten min, foreldrene hans og øvrige familiemedlemmer)

julefeiring

julekuler

køln julemarked