Tankene og jeg vandrer i Toulouse

Denne uken har vært forholdsvis bisarr, annerledes, jeg tar meg selv i å overtenke, revurdere beslutninger jeg har tatt, filosofere over meningen med livet, over kjærligheten, over mine evner til å klare meg selv uten å måtte føle meg avhengig av andre. Noe har forandret seg, jeg vet ikke hvorfor.

Det er lørdag, nok en lørdag hvor jeg våkner opp og ligger våken alene, mens han sover ved min side. Nok en lørdag hvor han og jeg vil spise frokost sammen, før jeg, alene, drar på kafé eller på spasertur, eller tvinger ham til å bli med på enten det ene eller det andre, når han egentlig føler seg aller mest komfortabel i godstolen foran TVen.

Jeg rydder bort brød og pålegg, går over kjøkkenbenken med en klut, jeg tar oppvasken og slenger på meg yttertøy og pakker laptopen ned i vesken. En trivelig liten kaffebar ligger en drøy kilometer unna leiligheten.

Jeg forteller ham at jeg skal dit for å skrive videre på disse novellene jeg jobber med, inspirert og motivert, jeg trenger litt tid for meg selv, for å jobbe med disse tankene, forsøke å plassere dem, bearbeide dem, er det ikke egentlig ganske utrolig hvor terapeutisk en kaffekopp og et tastatur kan være?

På kafeen sitter jeg ved et høyt bord, med dataskjermen som et beskyttende skjold foran meg. Ved bardisken sitter to amerikanere, jeg vet de er amerikanere da de ved flere anledninger nevner det for både hverandre og overfor den franske baristaen. Ved et bord lenger unna sitter en familie med voksne barn, ved et annet sitter et eldre ektepar, begge ikledd dekorative skjerf og briller. Ved det siste bordet som ikke står tomt, sitter en mann og en kvinne med hendene foldet og øynene lukket, en bønn?

Jeg skriver. Den franske baristaen serverer meg en kaffe latte og et glass vann. Hennes blikk vender seg mot min laptop. Vous étudiez, spør hun, jeg forklarer at jeg ikke studerer, at jeg har som hobby å skrive noveller og dikt. Hun smiler, vous écrivez, jubler hun, og ønsker meg til lykke med inspirasjonen. Jeg rødmer. Disse ordene må ha vært nok til å få henne til å tro at jeg er en suksessfull forfatter, at dette livet jeg lever er et usedvanlig spennende liv, en forfatters liv, romantisert, slik man ser dem fremstilt på film.

Jeg undrer om hun ser for seg at jeg bor i en chic leilighet i byens eldste og fineste bydel, et rødt murbygg med franske vinduer i hvite rammer og en smal balkong hvor jeg hver morgen drikker kaffe og studerer menneskene som går forbi på gaten. En leilighet full av verdifulle antikviteter, gjenstander med gammel historie, kanskje en grammofon, et stort ur, flotte vaser i keramikk, fargerik kunst på veggene. Om jeg bare hadde vært den personen jeg ønsker å være, ville jeg definitivt levd nettopp slik som dette.

Etter en stund pakker jeg sammen min bærbare pc og går over til å lese ebok i stedet. Madame Bovary av Gustave Flaubert. Jeg undrer, om min samboer og jeg en dag gifter oss, vil jeg ende opp ulykkelig etter en stund, ville jeg endt opp i samme situasjon som Emma Bovary, ville jeg forelsket meg i en mann som ikke er min ektemann, ville jeg hatt en affære?

Jeg blir kvalm bare av tanken på å være så slem, så egoistisk, tanken på å gå bak hans rygg, fortelle løgn etter løgn i et håp om at han aldri vil gjennomskue det umoralske spillet, men samtidig undrer jeg, om jeg virkelig forelsket meg hodestups i en annen mann, ville jeg da skjøvet til side alt jeg eier av moral, og latt følelsene ta total kontroll?

To timer har jeg sittet på kafé, sittet på den høye, harde stolen mens føttene dingler over gulvet. Å strekke på beina er nok ikke en dum idé, tenker jeg, og pakker sammen sakene før jeg forlater kafeen og rusler bortover gata, forbi Château d’eau, det store vanntårnet som huser fotoutstillinger, mitt favorittgalleri av de mange galleriene som finnes i Toulouse. Jeg krysser Pont Neuf, den gamle broen som ironisk nok kalles nybrua, den fineste av byens mange broer.

Videre spaserer jeg gjennom nabolaget Carmes, byens fineste quartier. Det er her jeg ville bodd om jeg hadde vært den kvinnen jeg ønsker å være, og levd det livet jeg ønsker å leve. Jeg tar en tur innom et nydelig lite atelier hvor det lages flotte vaser og skulpturer i keramikk mens jazzmusikk spilles på et så høyt lydnivå at selv forbipasserende på gaten kan nyte de forførende tonene, der de streifer forbi.

Atelier

Jeg vandrer videre, titter innom en liten bokhandel som selger gamle bøker, flotte gamle bøker som ville sett fabelaktige ut i de store bokhyllene jeg ville hatt om jeg bodde i denne leiligheten med de franske vinduene og de mange antikvitetene og kunst på veggene.

Bookshelf

Fingrene mine blar lett gjennom poesisamlingen Les Fleurs du mal, Ondskapens blomster, av den franske poeten Charles Baudelaire, et av 1800-tallets store navn, moderne for sin tid, hans verk kan vel beskrives som mørkt og morbid, romantisk tristesse.

Tomhendt, forlater jeg bokhandelen og poesisamlingene. I hjemmet venter min samboer og to glass vin, en liten apéritif før vi drar ut for å spise middag på restauranten Cosy Caffe i samme quartier som jeg var på besøk i, bare en liten time tidligere.

Restaurant

Enda flere glass vin får vi servert på vårt utvalgte spisested, sammen med ferskt brød. Jeg spiser suppe av purreløk til forrett, gryterett med svinekjøtt og koriander, panna cotta med bringebærsaus til dessert.

Suppe

På vei hjemover, spaserer vi forbi atelieret hvor det fortsatt spilles jazz over høyttalerne. Mine tanker forsvinner til en annen verden, en annen tid, han spør om vi kan ta trikken hjem i stedet for å gå. Men, motsier jeg, himmelen er vakker med sine glødende stjerner, gatene er så stille, så fredelige, temperaturen så behagelig, kan vi ikke bare…

mde

Dinner

Panna cotta

Kåpe

 

Advertisements

Er penger svaret på lykke?

Hvorvidt penger gjør en lykkelig kan diskuteres.

…men har du litt ekstra å rutte med, så har du også friheten til å kunne skaffe deg noe som kanskje kan være svaret på din personlige lykke – eller, i det minste lede deg i riktig retning. Og forme din fremtid deretter.

Her er mitt eget eksempel. Hadde det ikke vært for sparepenger og arv, hadde jeg ikke kunnet reise så mye som jeg har gjort de siste årene, og da hadde jeg heller ikke møtt kjæresten min, ei heller startet reisebloggen min eller hatt nok inspirasjon til å skrive boka jeg omtrent er ferdig å skrive (mer om det senere).

Takket være penger har jeg klart å kunne gå fra en livsstil og tilværelse som ikke så ut til å gå noen vei, hvor alt stod stille, til å komme meg noen babysteg nærmere dit jeg ønsker å være.

Ja, vi snakker babysteg foreløpig. For er det noe man skal vite når det gjelder lykke, så er det at absolutt alt krever tid og tålmodighet. Med mindre man har gullhår i ræva.

Tilbake til meg og mitt.

Siden 2013 har jeg blant annet:

  • Bodd 1 år i USA
  • Benyttet anledningen til å besøke forskjellige byer/stater i USA
  • Gått på TEFL-kurs i Praha, Tsjekkia (Teaching English as a Foreign Language)
  • Møtt kjæresten min, mens jeg var i Praha
  • Flyttet til Paris, Frankrike
  • Gått på språkkurs i Paris for å lære fransk
  • Gått på skrivekurs i Barcelona, Spania
  • Gått på markedsføringskurs i Essaouira, Marokko

Ingenting av dette ville vært mulig om jeg ikke hadde spart opp penger og prioritert å bruke dem på reiser og kurs, fremfor å bruke dem på altfor mange materielle goder. Ja, jeg er jo fortsatt dame, så jeg klarer ikke alltid å dy meg når jeg går forbi noe lekkert i et butikkvindu, men du skjønner tegninga.

Å bruke penger på materielle ting er faktisk ikke en dum idé, for enkelte. Alt kommer nemlig an på hvem du er, hva du duger til og hva du ønsker å gjøre i fremtiden.

Er du for eksempel en mote, interiør eller skjønnhetsguru, er det jo faktisk  en investering å bruke penger på det du ønsker å fronte – enten via sosiale medier, blogg, vlogg, eller i jobbsammenheng.

Er du derimot som meg, og ikke spesielt flink med mote og sminke, og hvertfall ikke penere enn gjennomsnittet, så er det bedre å finne på noe annet.

Hva er ditt talent?

Bruk det for alt det er verdt. Ikke nøl med å bruke penger på å forbedre det som forbedres kan, om muligheten er der. Du er allerede flink, så tenk hvor fantastisk dyktig du kan bli, om du bare jobber enda hardere og tar til deg alt du kan av råd fra erfarne fagfolk?

Har du et musikalsk talent? Kulinarisk talent? Kunstnerisk talent?

Reis ut i  verden, kurs deg, møt likesinnede, bli en super-versjon av deg selv.

Hva om du ikke har et spesielt talent?

Alle er flink til noe, men ikke alle er klar over det. Er du usikker på hva du er flink til, vil det faktisk gjøre deg godt å reise litt eller ta noen hobbykurs for å lære noe nytt. Hvem vet, kanskje får du en ny lidenskap underveis, mens du er ute i verden og leter etter deg selv og ditt talent?

Selv er jeg fortsatt ikke helt sikker på hva jeg har talent for (med mindre svadaprat og overtenking kan defineres som et talent), men jeg vet godt hva jeg liker å gjøre – og tar alt av utfordringer på strak arm, i jakten på min personlige lykke.

Med eller uten penger.