Dårlige forbilder og hvordan la seg påvirke i positiv retning

Jeg har noe jeg ønsker å fortelle. Noe du sannsynligvis har hørt tusen ganger tidligere, fra andre mennesker, fra artikler og bøker. Med andre ord, ikke noe revolusjonerende, men mine personlige råd til deg som synes hverdagen er trist og kjedelig, du som tenker at gresset er grønnere på den andre siden, der du sammenligner deg selv med figurene du følger på sosiale medier eller den ene personen i vennekretsen, eller på kontoret eller i slekta som ser ut til å ha absolutt alt på plass.

La meg først dele min mening om internett og forbilder. Det er mulig jeg kaster stein i glasshus, jeg som selv redigerer bilder og bruker penger på reiser og restaurantbesøk. Mye velger jeg likevel å holde for meg selv, eksempelvis alt som er relatert til kropp og vekt og hvor jeg handler klær og kosmetikk (unntaket er vel parfyme).

Som vi alle vet finnes det mye positivt og inspirerende innhold på internett, men også mye som trigger vonde følelser. Selv scroller jeg forbi all reklame for slankeprodukter (spesielt nå etter jul), halvnakne seksualiserte kropper i sosiale medier, og profiler som fronter overforbruk av merkevarer folk flest aldri vil få råd til. Innhold som dette gir meg ingenting annet enn dårlig selvfølelse og tapt tid.

I stedet leser jeg hobbyblogger, reiseskildringer, turdagbøker og alt annet som enten kan lære meg nye ferdigheter, motivere meg til å hente frem tursko eller sykkelen, eller inspirere meg til å lære mer om fremmede kulturer og steder jeg tidligere aldri hadde hørt om.

Internett er et vidunderlig verktøy, når man først bruker det på riktig måte.

For mange er internett en liten virkelighetsflukt, en pause fra et hverdagsliv som ofte kan oppleves som dørgende kjedelig, kanskje til og med meningsløst. De samme rutinene dag ut og dag inn, en uinspirerende jobb og irriterende kolleger, regnværsdager og mørketid, og et hjem hvor hybelkaniner formerer seg som, ja, kaniner.

Tro meg, jeg vet godt hvordan det føles, og selv om dette ikke vil fungere for alle, har jeg funnet en metode som hjelper meg på dager hvor jeg bare har lyst til å rive meg i håret eller legge meg under dyna og late som jeg er usynlig. Eventuelt lytte til Radiohead-låten Creep.

Hva som hjelper meg er å fokusere på de små øyeblikkene, dag for dag, små observasjoner i hverdagen, småting som kanskje kan virke svært trivielle om man ikke stiger ut i verden med et åpent sinn, et åpent hjerte og konsentrerte sanser.

Noen eksempler?

Jeg elsker følelsen av å legge meg i nyvasket sengetøy, kjenne den milde duften av tøymykner der jeg ligger under den myke dyna. Jeg elsker følelsen av å gi samboeren min en god klem, kjenne hans hjerte banke, hans varme hud mot min. Jeg elsker å gå lange spaserturer, måtte det være i sentrum eller i naturen, observere mennesker og fugleliv, nyte frisk luft i fine omgivelser. Jeg elsker å kose meg med god mat, hjemmelaget middag foran en god film, eller en romantisk aften på restaurant sammen med min kjære, eller småretter og et par glass vin i gode venners lag. Jeg elsker å lage spennende nistepakker som jeg kan glede meg til å åpne i lunsjpausen på jobb. Jeg elsker musikk, jeg elsker å lese bøker, jeg elsker å fotografere naturen og byens arkitektur, jeg elsker å fylle badekaret med badesalt og skum, jeg elsker å pynte meg med leppestift og et fint skjerf eller øredobber, jeg elsker å lytte til lyden av regn, jeg elsker å våkne opp til fuglekvitter, jeg elsker å kjenne duften av roser hos blomsterhandleren og brød på bakeriet, jeg elsker å danse alene på stuegulvet, jeg elsker å titte i hyllene på biblioteket, jeg elsker kvelder hvor månen og stjernene skinner klart, jeg elsker å besøke byer og landsbyer jeg ikke har vært i tidligere, jeg elsker å lære ord på språk jeg ikke kan, jeg elsker havet, jeg elsker fjellene, jeg elsker å se hvordan årstidene gradvis endrer seg, jeg elsker alle de små øyeblikkene som får meg til å smile selv på dager hvor jeg ikke har lyst.

I går var en sånn dag. Jeg våknet opp til et nedstemt sinn, med et hode fullt av tanker rundt alt som gjerne plager meg i hverdagen, hjemlengsel og diverse utfordringer både privat og på arbeidsplassen. Som alltid, startet jeg dagen med å gi min kjære en god klem der han stod på kjøkkenet og laget meg en kopp kaffe. Etter frokost gikk jeg tur i nærområdet for å samle tankene, ingen musikk i øret, ingen podkast, bare mine tanker og meg.

På kvelden dro vi ut for å spise på Vietnam Délices, en vietnamesisk restaurant som jeg lenge hadde vært nysgjerrig på. Et spisested med en liten meny bestående av tre forretter, tre hovedretter eller en menu découverte (oppdagelsesmeny). Sistnevnte ble vårt soleklare valg.

Vietnamesisk

Et fokus på kvalitet over kvantitet, kokken tok seg tid til å besøke hvert eneste bord for å beskrive samtlige retter og fortelle om matkulturen i hans hjemland, det spennende Vietnam.

Dessert vietnamesisk

Måltidet fikk en søt avslutning, det samme gjorde lørdagskvelden. En god film i armkroken til min kjære, under det mørkeblå fleecepleddet.

Røde lepper

Advertisements