Indisk mat og den typiske lørdagskvelden

Lørdag. Vi våkner altfor tidlig, men står opp sent likevel. Fint er det å kunne ligge tett inntil ham, hans armer omfavner meg kjærlig, ingen hastverk, ingenting å rekke, en fredelig lørdagsmorgen tilbrakt i trygghet under den varme dundyna.

En kopp kaffe og to brødskiver over en dokumentar om hvalhai og djevelrokker, vi prater om vår fremtidige bryllupsreise, om mulighetene for å reise til en destinasjon hvor man kan dykke med havets mange fascinerende skapninger. Safari og dykking, fart og spenning, deilig mat og høy komfort, enige er vi om hva vi ønsker for vår første ferie som ektepar, men nøyaktig hvor på denne kloden gjenstår fortsatt å se.

Karusell

Vi starter ettermiddagen med en liten svipptur innom de franske møbelforretningene But og Conforama, på utkikk etter et nytt stuebord og Led-lyspærer til lampene i stua. Å handle møbler og dekorasjoner til hjemmet er noe vi sjelden tar oss tid til å gjøre.

Bare når noe vi allerede eier har gått i stykker eller er i ferd med å kollapse, ser vi nødvendigheten i å bruke tid på å scrolle nedover kategoriene på Le Bon Coin (fransk versjon av Finn.no) eller besøke møbel-og tekstilbutikkene i nærområdet. IKEA besøker vi stort sett bare når behovet for møbler møter lysten på kjøttboller i fløtesaus.

Lyspærer kjøpt, referansenummer for potensielt nytt stuebord notert, vi fortsetter ettermiddagen med kinobesøk i sentrum, en tradisjon som begynner å bli en smule kjedelig. Jeg foreslår å heller dra på teater neste helg, eller på cabaret, på humorshow, konsert, hva som helst som kan skape litt variasjon i hverdagen. Men i motsetning til meg, liker Julien dette mønsteret, disse vanene, hvorfor forandre noe som allerede er fint?

Etter endt kinoseanse, går ferden som vanlig videre til en av byens mange restauranter, denne gang sender vi smaksløkene på en reise til India. New Goa heter kveldens utvalgte spisested, med beliggenhet like i nærheten av ølbaren Delirium Café, hvor vi koser oss med hver vår halvliter før middagstid.

Forrett indisk

Den lille restauranten New Goa ligger bortgjemt i en liten sidegate, vegg i vegg med et konkurrerende indisk spisested. Vi bestiller hvert vårt glass lassi, rose til meg og mango til ham, servert får vi ulike typer samosa, fritert aubergine og fritert løk sammen med peshwari nanbrød til forrett (nan fylt med mandler, pistasjebiter, kokos og safran). Hovedrettene dufter av deilig krydder, en smakfull kylling balti med koriander og kanel til meg, og pikant kylling vindaloo til ham, begge servert med basmatiris.

En travel lørdagskveld for restaurantens ansatte, alle bord er nå opptatt. Ved inngangspartiet og ut på gaten formes en lang kø full av mennesker som tålmodig venter på ledige bord, flere av dem bestiller cocktails som drikkes utenfor lokalet mens de venter.

Indisk mat

Julien og jeg nyter måltidet i vårt tempo, vi diskuterer og er allerede i gang med å planlegge neste helg, nok et nytt kinobesøk kommer som forslag fra ham. Igjen nevner jeg mitt ønske om å dra på teater, han finner på unnskyldninger for å ikke dra. Forestilling klokka ni er sent, sier han. Teaterstykket jeg ønsker å se virker jo dessuten litt kjedelig, mener han. Filmen vi så på kino i kveld, filmen du valgte, den var kjedelig, svarer jeg surt.

Med julaften bare to måneder unna, setter jeg like greit teaterbilletter øverst på ønskelista, sammen med nye tøfler og solid paraply. Hva har du lyst til å gjøre etterpå, spør Julien, der vi etter middag trasker videre i retning metrostasjonen Jean-Jaurès, som om jeg skulle orke å gjøre noe som helst etter et enormt måltid som dette. Hva med film på Netflix og en kopp te i sofakroken? Han nikker.

Karusell bakgrunn

Sesongen er her – brune toner og støvletter!

Med støvletter i semsket skinn, trenchcoat, nylonstrømpebukser og kjole fra en secondhand-butikk i Paris vandret jeg gjennom gatene i den franske byen Toulouse, i brune toner fra topp til tå.

Med hele 19 grader og solskinn ville det vært en synd å ikle seg noe annet enn kjole!

Brune støvletter og en helt alminnelig klassisk trenchcoat, er slike basisplagg som fungerer i kombinasjon med det aller meste av klær.

Til fest og hverdags, sammen med kjole, skjørt eller en avslappet olabukse. Laidback eller sexy. Ja, støvletter og trenchcoat funker uansett anledning.

Disse støvlettene kjøpte jeg hos den franske butikkjeden La Halle, og kommer sannsynligvis til å dra  tilbake for å kjøpe den samme modellen i sort og/eller burgunder-rødt. Jeg elsker dem!

Kjolen fant jeg i en secondhand-butikk. Jeg handler mye brukt, og finner alltid noe gøy og spennende når jeg leter gjennom stativene i bruktbutikker.

Jeg er glad i mønstrete klær – og elsker kjoler med lommer!

brune støvletter

AirBrush_20171105111125

mønstrete kjole

minikjole høst

bruktbutikk

min mote

Det som er digg med høst i Frankrike

Ikke alle er like entusiastiske når det gjelder høst og mørketider, men jeg elsker det. Jeg elsker at de forbanna vepsene forsvinner. Jeg elsker at jeg ikke lenger trenger å bekymre meg for å svette ihjel på offentlig transport. Jeg elsker at jeg kan gå med strømpebukser, kåper, støvletter og skjerf og endelig føle meg fin.

Sommer er fint, det, men for det meste føler jeg meg bare ekkel. Med tjukke lår som gnisser mot hverandre og gjerne etterlater et utslett som svir som bare pokker. En risiko som tvinger meg til å gå kledd i shorts eller strømpebukser under skjørtet eller kjolen. Ja, jo, en triviell bagatell, men fortsatt irriterende for folk som meg som blir temmelig lett irritert over småting (jeg kunne like gjerne vært i slekt med Otto Jespersen). I tillegg har jeg fet hud, og har enda ikke funnet en foundation som ikke renner av og etterlater et skinnende belegg på huden, som forteller hele verden at “hei, her er jeg, frøken Oljefjes!”

Høst er ikke slik. Høst forstår meg. Meg og mine feite lår og oljefjes.

Det eneste som er kjipt med denne årstiden er når man plutselig sklir på glatte, våte løvblader som ligger utover veien, og ender opp med å tryne på asfalten.

Eller, når man tror man tråkker på løvblader og intet mer, og brått har man sunket skoen ned i en rykende fersk hundebæsj.

Uansett.

Jeg føler meg heldig som bor i Frankrike, for her har vi (inntil videre) en helt nydelig høst, foreløpig fri for vind og regn. Med hele 16 grader og sol!

Ah. La vie est belle!

hjerte kjole

beige kåpe

katedral frankrike

fransk

I tilfelle noen lurer, så er min trenchcoat fra Primark, kjolen fra en eller annen butikk i Milano (Italia), ankelstøvletter fra en eller annen butikk i Warszawa (Polen).