Fine avbrekk fra daglige rutiner i Toulouse

Nok en lørdag, nok en mulighet til å finne på ting som jeg ellers ikke ville fått tid til i løpet av uka.

Ukedagene går i ett, med sine faste rutiner, et mønster som til tider repeteres til det kjedsommelige. Ingenting gleder meg mer enn å telle ned dagene og planlegge neste lørdag og alle lørdager som følger. Som en ekte amatørdetektiv scroller jeg meg gjennom søk etter søk på internett, suger til meg informasjon og studerer det digitale kartet nøye, hvor drar vi, langt, nært, hvor. Motivert og nysgjerrig, lar jeg meg inspirere av andres bilder og fine ord, i min søken etter hvilken landsby vi kan besøke denne gang, hvilket spisested vi burde sjekke ut, hvilke aktiviteter vi kan finne på hvor. Jeg noterer meg hvordan været er meldt for helgen som kommer, jeg søker, jeg finner, jeg kommer med forslag og ideer og gjør flere ti-talls forsøk på å overbevise min bedre halvdel. Hans engasjement er som oftest ikke-eksisterende (i starten).

Denne helgen har vi derimot latt bilen stå hjemme. Min kjære har hatt en dårlig arbeidsuke og mangler motivasjon til å finne på stort annet enn å slappe av hjemme, og kanskje ta en tur ut på fin restaurant et eller annet sted i nærområdet i løpet av kvelden.

Selv starter jeg dagen med time hos frisøren, splitte tupper klippes og håret farges tilbake til det mystiske mørke, châtain som châtaigne, kaller frisøren fargen, kastanje, den kommer sannsynligvis til å falme bort, noe den jo alltid gjør etter en stund. Frisørsalongen jeg pleier å gå til, har fått seg en maskot, en nydelig liten kattepus, brun med sorte striper og gule øyne. Jeg sier til frisøren at jeg synes katten er nydelig, hun smiler. En annen kunde, en pen mann i førti-årene, spør den andre frisøren om katten kommer til å være i salongen daglig. Ja, bekrefter hun.

Beige skjerf

Med sunnere og mørkere hår, forlater jeg lokalet og spaserer videre oppover de smale gågatene, på vei til den nye kafeen i nabolaget mitt, Delisio Cafe. En kafé som hovedsakelig serverer poké bowls, gatemat fra Hawaii, men også paninier og franske kaker i tillegg til et stort utvalg av kaffedrikker. Jeg leter frem ei bok fra min brune skinnveske, en novellesamling i pocketformat, jeg benytter alenetiden til å sitte blant fremmede mennesker på kafé, jeg leser noveller og drikker kaffe latte. Fransk sitronterte nytes til kaffen, jeg gir meg hen til denne søte og syrlige delikate synden av en dessert, selv om jeg vet at nok en dessert venter meg på kvelden.

Kafé

Boka er lettlest, kaffen og terten smaker himmelsk, jeg leser ferdig og slenger på meg min beige ullkåpe og matchende skjerf, et skjerf som jeg kjøpte på markedet i Saint Tropez ifjor sommer, da jeg dro på helgetur til Cannes for å besøke min venninne som bodde der og jobbet for Chanel. Jeg undrer hvordan det står til med henne, hun flyttet midlertidig hjem til sin mor i oktober etter endt arbeidskontrakt på den Franske Riviera. Hva gjør hun nå?

Jeg fisker frem telefonen fra veskelomma og ringer. Hun er glad for å høre fra meg, sier hun og fortsetter; gjett om jeg har mye å fortelle deg!

Like utenfor markedshallen der hvor lokale oster, kjøtt, frukt og grønt selges, der blir jeg stående i hele femti minutter med telefonen på øret. Hun forteller at hun snart skal flytte til Paris, ny jobb i Chanel venter, kanskje vil hun finne drømmemannen i landets hovedstad, kjærlighetens by, hvem vet. Hun gleder seg til å dra på visning, finne seg en trivelig liten hybel i en Haussmannsk bygård. Jeg anbefaler henne noen stilige cocktailbarer og meksikanske restauranter, hun elsker det, og sier vi må besøke samtlige sammen. Vi ender til slutt opp med å planlegge jentetur, en helgetur i april, til Spania for å feire bursdagen hennes over tapas og sangria.

Jeg spaserer hjem, med lydbok på øret og vind i håret. En liten sms sendes til min kjære, jeg vil vite om han har lyst til å bli med meg ut på tur i nabolaget, været er jo så flott i dag. Tolv varmegrader og klar himmel. Han møter meg utenfor boligen, om jeg lover å ta en pils med ham ute på balkongen etterpå, så blir han med på tur. Jeg lover.

Klokka er nå rundt fire på ettermiddagen, og det vil ikke lenger være trygt å bevege seg inn i sentrumsområdet på grunn av demonstrasjonene. Vi drikker pils på balkongen, årets første utepils, samtidig titter vi på menyen til et spisested vi i kveld skal besøke.

Vi har reservert bord på en restaurant tjuefem kilometer unna Toulouse, Le Chai de Fages heter den, en restaurant med fredelig beliggenhet mellom store åkre. Bylivets mange lys blinker i det fjerne, byen føles så langt unna men likevel så nær. Restauranten er nydelig innvendig, nøyaktig slik jeg håper mitt fremtidige bryllupslokale vil se ut, murstein og tre i varm harmoni.

Restaurantopplevelse

Jeg har pyntet meg for kvelden. Stripete kjole fra Calvin Klein, høye hæler, et smykke fått i gave av ei venninne, øyenskygge. Min kjære har pyntet seg, han også. Hvit skjorte og sorte bukser. Han ser stilig ut, der han sitter med vinmenyen i hånda og leter etter noe nytt og spennende som vi ikke har smakt tidligere. Vi ender opp med ei flaske rødvin fra Collioure, jeg elsker Collioure, den vakre havnebyen som vi begge forelsket oss i, som vi ikke ville forlate, som vi begge har et stort ønske om å reise tilbake til, neste gang vi befinner oss i nærområdet.

Som mise en bouche, får vi servert blomkålsuppe med røkt spekeskinke, etterfulgt av forrett; kamskjell til ham og foie gras til meg. Til hovedrett får jeg biff Wellington med sopp, deretter banoffee i form av mousse til dessert. Jeg storkoser meg, britiske retter med en fransk touch smaker virkelig deilig.

Før desserten spiser vi dessuten lokale oster. En dresskledd mann ankommer bordet vårt med ei tralle, hvor rundt tjue oster står utstilt på rekke og rad. Mannen gir oss en grundig beskrivelse av hver eneste ost og vi peker ut dem vi ønsker å smake.

Dessert

Etter å ha spist oss mett på dessert, får vi servert enda en liten søt avslutning. Små cakepops med aprikoskrem, profiteroles med fyll av vaniljeis, og knasende mandelkjeks.

Nok en deilig lørdag, smiler jeg for meg selv, med et håp om at den neste vil bli like fin som denne.

Foie gras

Wellington

Banoffee

Advertisements

Deilig mat, boblebadprat og på besøk i byen Tarbes

Lørdag, tidlig formiddag, regntunge skyer og kalde gulvfliser. Nydusjet og påkledd, håret er fortsatt vått, vi sitter rundt kjøkkenbordet. Lavpriskaffe med økologisk melk, to brødskiver, appelsinjuice. Moren til min samboer spør om jeg vil ha en brødskive til, kanskje to, jeg sier nei, og gjentar som jeg alltid gjør at jeg aldri spiser mer enn to skiver til frokost. Slik har det alltid vært, og slik vil det nok alltid være.

Vi slenger på oss yttertøy og haster oss til bilen for å slippe unna regnet, nå skal vi til nærmeste småby, vi skal handle på lørdagsmarkedet, ost og brød står øverst på handlelisten.

Vi blir værende i markedshallen en god stund, delvis for å søke ly, mens regnet herjer som verst, delvis fordi våre store øyne og rumlende mager har lyst på alt som markedet har å tilby. Stående foran den enorme ostedisken, peker vi på forskjellige oster, mange produsert i nærområdet, lokale oster fra Pyrénéenne, andre fra distrikter i nærheten av Toulouse. Vi kjøper med oss fem forskjellige oster, myke med hull, lyse skorper og mørke skorper, noen av sauemelk, andre av kumelk. Vi har fått smake alle ostene på forhånd, heldige som vi er, den smilende kvinnen med hvitt forkle og runde briller ga oss hver vår lille smaksprøve og smilte om mulig enda bredere da hun pakket ned våre nye innkjøp i store hvite papirposer.

Ostemarked

Formiddag blir til ettermiddag, vi vender tilbake til Airbnb-huset, Maison d’Alice som huset heter. De fem forskjellige ostene pakkes ut og puttes i kjøleskapet, jeg lager meg en kopp te, drikker den sakte, før jeg skifter til bikini og legger meg i boblebadet. Helt alene ligger jeg i det varme vannet, med øynene lukket, med håret i knute, her inne er det stille og fredelig, jeg slapper av og nyter. Etter en stund kommer også min samboer, han setter seg overfor meg, hans lange bein strekker seg og rekker helt til kanten av boblebadet. I forhold til ham ser jeg bitteliten ut, selv om jeg ikke er det.

I to timer blir vi sittende i det varme boblende vannet, myk sviskehud på hender og føtter, han spør meg om jeg vet hvorfor huden reagerer slik i vann, nei, sier jeg, han forteller hvordan reaksjonen er et resultat av menneskers evolusjon, at kroppen tilpasser seg til vannet og at takket være denne rynkehuden er det mulig for oss å gripe tak i ting under vann. Jeg vet ikke om det er sant, men det høres fint ut. Videre prater vi om bioteknologi og biomekanikk, emner som interesserer oss begge, jeg vet ikke på langt nær så mye som han vet, men fascinerende er det likevel.

Fargerikt

Lengre ut på ettermiddagen kjører vi til byen Tarbes. Vi har reservert bord på fin restaurant, bord til fire, ham, hans foreldre og meg. Restauranten heter L’Arpège og drives av et ektepar fra Osaka i Japan, de serverer fransk gastronomi med en japansk touch, en spennende kombinasjon som vi ser frem til å utforske.

Men først skal vi vandre gjennom byens gater, moren til min kjære er på jakt etter nye sko, marineblå pumps forklarer hun, og vil titte innom hver eneste skobutikk som finnes i sentrum. Min kjære vil ha ny stekepanne, en med lokk som vi kan putte i ovnen, akkurat som kjendis-kokkene gjør på tv. Han har nok blitt inspirert av dem, for en slik idé kunne han aldri ha funnet på helt av seg selv, han som så sjelden kokelerer på kjøkkenet, det lille kjøkkenet i vår lille leilighet. I flere timer, det føles hvertfall som flere timer, flytter vi oss fra en butikk til den neste, tomhendt forlater vi dem alle sammen.

Hptrll

Vi setter oss på en irsk pub som heter Shamrock og bestiller hver vår øl. Den siste tiden har jeg begynt å få sansen for Guinness, så jeg bestiller meg en stor en, til de andres forbauselse. Hvordan du klarer å drikke det der, er for meg et under, sier faren til min kjære. Selv drikker han pilsner, det liker ikke jeg.

Restauranten er lys og fin med hvite duker. Som en mise en bouche får vi hvit fisk, spekeskinke og en mousse av neper, til forrett får jeg servert fritert ris de veau med butternut saus, til hovedrett biff med pannestekt foie gras og sorte trøfler, til dessert en mousse av kokos med sitronsorbet og ananasbiter. Utenfor lokalet hører vi De Gule Vestene, de marsjerer med paroler og kaster kinaputter og spiller høy musikk, men heldigvis knuses ingenting og politiet følger nøye med.

Mise en bouche

Det regner ikke lenger, vi forlater restauranten og glemmer igjen vår store paraply. Først dagen etter, finner vi ut at paraplyen er borte, og da er det for sent. Vi har en to timers kjøretur foran oss, vi får finne oss en ny.

Fontene

Fransk by

Frankrike

Fransk mat

Biff og trøfler

Kokos mousse

Vintertøy

Hvorfor Beuvron-en-Auge er en av de vakreste landsbyene i Frankrike

I følge Les plus beaux villages de France er den billedskjønne landsbyen Beuvron (Beuvron-en-Auge) utmerket som en av Frankrike’s vakreste landsbyer.

Beuvron ligger i Calvados-området i Normandie, i hjertet av den svært populære Cider-ruten, og bare 12 kilometer unna den nydelige botaniske hagen i Cambremer (les innlegget om den botaniske hagen på Normandies kjente Cider-rute for mer informasjon) og 15 kilometer unna den herlige strandbyen Cabourg.

Calvados-området er kjent for sine idylliske småbyer, og er en populær destinasjon for ferierende som elsker å dra på biltur ute på landet i skjønne Normandie, for å virkelig oppleve alt det fine Frankrike har å by på – utenfor de store byene.

Normandie er en region rik på historie (Napoleon bla.), ost (camembert, m.fl), epler og eple-baserte produkter (spesielt kaker,cider og eple-brandy), sjarmerende landsbyer og vakkert landskap. En region smykket med muligheter for både familier og par som ønsker å la seg sjarmere av alt det flotte som Nord-Frankrike har å by på.

 

Og med det, anbefaler jeg å ta en tur innom den eventyrlige landsbyen Beuvron!

landsby normandie

En idyllisk landsby full av bygninger som stammer fra 1700-tallet, i tillegg til noen godt bevarte hus som ble bygget så tidlig som på 1500-tallet. I Beuvron møter du gammel, sjarmerende arkitektur omkranset av fargerike blomster. En liten elv renner gjennom landsbyen og skapet det lille ekstra som gjør Beuvron til en av de mest fotogene landsbyene jeg har satt mine ben i.

fransk idyll

Beuvron for cider elskere

Fransk cider er totalt annerledes fra den cideren vi kjenner til i Skandinavia. For det første er den ekte franske cideren som oftest tørr og syrlig, og smaker som juice presset fra grønne epler, med kullsyre. Skandinavisk cider minner aller mest om godteri i forhold. For det andre er alkoholinnholdet i fransk cider som oftest kun 2%.

Mens jeg var i Beuvron, kjøpte jeg meg et par flasker cider fra det lokale bryggeriet Cidre Calvados Desvoye – som også produserer eple-brandy og pommeau (eple-brandy blandet med eplejuice for en mildere smak). Fransk cider nytes aller best servert sammen med crêpes (franske pannekaker). Nam!

Hvert år i Oktober, arrangeres cider-festivalen Fête du Cidre i Beuvron!

Festivalen arrangeres på markedsplassen og gir deg muligheten til å se hvordan eplejuice blir presset, og her får du også smake en god variasjon av ulike cidere fra lokale produktører.

ciderbryggeri

…Og deg som elsker blomster

Landsbyen har vunnet utmerkelsen tre blomster i village fleuri  – en konkurranse som arrangeres årlig i Frankrike og jobber for å motivere de forskjellige kommunene til å sette i gang tiltak for å øke livskvaliteten til innbyggerne og gjøre landsbyene mer attraktive for turister og besøkende, ved å vedlikeholde grøntarealene og jobbe for å forbedre miljøet.

Beuvron-en-Auge er kanskje en liten landsby, men den er full av vakre blomster i ulike farger og størrelser – noe som igjen skaper en idyll og det postkort-perfekte visuelle som landsbyen er så kjent for.

Planlegger du å besøke landsbyen i våren, bør du sjekke ut Fête des Gèraniums – blomsterfestivalen i Beuvron og en feiring av vår-sesongen. Festivalen arrangeres første uka i Mai måned.

fransk

Hvor kan man spise i Beuvron?

  • For smakfulle galettes (salte pannekaker) og crêpes (franske søte pannekaker), sjekk ut crêperiet La Colomb’Auge. Prøv gjerne en galette med ost fra Normandie (Camembert, Neufchâtel, Livarot eller Pont-L’Evêque) og til dessert; en crêpe med eplekompott.
  • Planlegger du å feire en spesiell anledning? Bryllupsdag, for eksempel? I dette tilfellet har du kanskje satt litt ekstra til siden for et litt høyere restaurant-budsjett. Du ønsker kanskje en annerledes atmosfære og en totalt unik kulinarisk opplevelse. Da kan jeg anbefale restauranten Le Pavé d’Auge – Michelin-stjerne har den, og med fin beliggenhet i skjønne Beuvron, inviteres du til romantiske restaurant-lokaler hvor du vil få smake retter laget av kun det beste av lokale råvarer.

cafe du coiffeur

Hvor kan man overnatte i Beuvron?

  • Bare et steinkast unna Michelin-stjerne restauranten, ligger en sjarmerende Bed&Breakfast (Le Pavé d’Hôtes). Her kan du få frokosten din servert i frokostsalen, på rommet ditt – eller i den nydelige hagen, på de varme sommerdagene hvor sola titter frem allerede tidlig på morgenkvisten.
  • Et tradisjonelt Normandie-hus, og et perfekt sted for de som søker den romantiske atmosfæren. Sjekk ut koselige Le Pressoir!
  • Med beliggenhet i hjertet av landsbyen, en idyllisk Bed&Breakfast Aux Trois Damoiselles – perfekt for de som elsker l’ambience country chic!

landsby

normandie

Små videoklipp satt sammen fra oppholdet mitt i Beuvron

 

 

Interessert i kunst og franske havnebyer? Besøk Honfleur, impresjonistenes yndling!

I fjor sommer besøkte jeg byen Honfleur for andre gang på to år. Forrige gang var det jeg som falt hodestups for denne sjarmerende lille byen. Denne gang var det foreldrene mine sin tur til å la seg forføre av byens atmosfære, historiske bygninger og havn full av fritidsbåter.

Jeg blir støtt og stadig forelsket i nye steder, og Honfleur er det lett å bli forelsket i. Store kunstnere fra 1800-tallet, deriblant Claude Monet, var en av mange som lot seg inspirere av Honfleur.

“Jeg vet jeg har sett dette før, men jeg klarer ikke å sette fingeren på hvor”, tenkte jeg, første gang dro på besøk til Honfleur og speidet utover havnen og alle utekaféene som uansett årstid, er fulle av mennesker og liv.

Ja, jeg hadde sett denne havnen før; gjennom øynene og penselstrøkene til Claude Monet og andre impresjonister. Honfleur er, og har alltid vært en favorittby for artister og kreative sjeler – og nettopp derfor er byen en svært populær feriedestinasjon for turister fra hele verden.

havneby

Mens man vandrer gjennom de mange smale brosteinbelagte gatene, vil man observere en stor variasjon av kunstgallerier, i tillegg til diverse kreative verksted av forskjellige slag.

Og, sist men ikke minst, egenprodusert sjokolade fra byens egne chocolaterie. Nam, sjokolade!

sjokoladebutikk

De vakre historiske husene bygget rundt Vieux Bassin (havnen), og havnen selv, har ikke forandret seg mye over årene som har gått; men det har havnens formål. I stedet for å ønske fiskebåter og lastebåter velkommen, er havnen nå hovedsakelig full av seilbåter og andre fritidsbåter. Den hestesko-formede havnen er uten tvil den mest travle delen av Honfleur, med sine mange restauranter, kunstgallerier, suvenirbutikker og lokale boutiques.

 

 

Honfleur er for turtelduer, kunstnerspirer og enslige vandrere…

  • Ja, byen er det perfekte sted for en romantisk utflukt med din kjære. Nyt utsikten av Vieux Bassin mens dere koser dere med et glass vin, og la smaksløkene få kjenne på fantastisk fransk mat (for eksempel fra restauranten L’Ecailleur) – eller gjør som de lokale menneskene; nyt ferske blåskjell i hvitvin-og hvitløkssaus til lunsj, servert sammen med et glass hvitvin (fra, for eksempel Le Bistro du Port?)
  • Byen trekker til seg kunstnere og fotografer, på jakt etter inspirasjon. Kunstnersjeler forelsket i den gammeldagse franske sjarmen og de kjente maleriene  malt av de store, berømte navnene fra impresjonismens storhetstid.
  • Byen er dessuten et fantastisk sted for dem som elsker å reise alene, helst til et fredelig sted hvor man kan slappe av og nyte tilværelsen i et avslappet tempo. Besøk gjerne museer som det fantastiske kunstmuseet hvor man kan se maleriene til Eugène Boudin eller det merkelige museet dedikert til musiker og kompositør  Erik Satie.

Hva burde man smake mens man er i Honfleur?

Vel, som nevnt tidligere så burde man ikke gå glipp av all den fantasiske sjokoladen. Går du på diett? La dietten ligge mens du er i Frankrike! Aux Blés d’Or er et chocolaterie verdt å sjekke ut (de har ingen hjemmeside, men har derimot en smakfull video på YouTube).

sjokolade

Normandie regionen er også kjent for å bruke mye smør (i både baking og i sauser) og fløte. Prøv en tarte Normande (eplekake fra Normandie regionen) servert med krem ved siden. Jeg besøkte kafeen L’Atelier og smakte selvsagt denne lokale spesialiteten. Nam!

eplekake

Når man først snakker om meieriprodukter. Er man på besøk i Frankrike, bør man smake de lokale ostene. Og dem er det mange av.

Den mest kjente osten fra Normandie-regionen er den internasjonalt kjente osten Camembert. Er den dermed også best? Nja, nei, smak og behag. Smak på lokalprodusert Camembert, og smak samtidig også Neufchâtel, Pont-L’Evêque og Livarot. Smak deg frem til din personlige favoritt!

pariserhjul

honfleur butikk

honfleur by

havn honfleur

vanntårn

honfleur smale gater

båter

kirke