Karantenedagbok: Påskefeiring og fransk sjokolade

Ikledd gul genser og matchende sjal, er jeg det eneste i hele leiligheten som er påskedekorert. En bukett med påskeliljer eller tulipaner ville ha frisket opp det mørke stuebordet, men blomsterhandlerne holder fortsatt stengt. Heldigvis har vi kjøkkenskuffene fulle av påskesjokolade, og lammekjøtt i kjøleskapet. Årets påske vil bli annerledes enn tidligere år, men fin blir den nok likevel.

Gule blomster

Påskeferiene har jeg de fleste år tilbrakt på reise i utlandet, storbyferier på hotell, ferier hvor handlerunder og restaurantmåltid har stått i fokus, noen hytteturer har det også vært, hyttekos med brettspill og turer i sørnorsk natur.

Som barn elsket jeg brettspillet Den Forsvunne Diamanten, det første spillet som ga meg en følelse av å være på oppdagelsesferd, et spill som tok meg med på en reise gjennom hele kontinentet Afrika, på jakt etter vakre juveler. Om Den Forsvunne Diamanten  hadde hatt de samme overnaturlige kreftene som brettspillet Jumanji (fra originalfilmen ved samme navn), skulle jeg gjerne ha hentet det frem igjen, og tillatt meg selv å bli fanget i spillet, i et fiktivt Afrika uten coronavirus eller malaria.

Virkelighetens Afrika har dessverre ikke sluppet unna viruset, det er det vel bare Antarktis som har. Jeg undrer, om muligheten var der, ville jeg ha byttet bort disse varme solskinnsdagene på balkongen med deltakelse på en ekspedisjon på sydpolen, bare for å ha kontakt med andre mennesker, og for å få smake på følelsen av adrenalin og spenning?

I normale omstendigheter ville jeg ha sagt blankt nei. Men i disse unntakstider hvor normalen ikke lenger eksisterer, ville jeg nok ha sagt ja til det meste som drar tankene bort fra viruspandemien og karantenetilværelsen. Måtte det være en iskald dukkert i sjøen, et maratonløp for mennesker som ikke liker å løpe, eller en utmattende kamp mot ekstremkulde, snø og vind.

I stedet for å være Jumanji-fast i et fiktivt Afrika, eller på polekspedisjon på Antarktis, sitter jeg nå på balkongen i gul genser, jeg leser en roman som ikke er krim og ser frem til en filmkveld hvor store mengder sjokolade vil ligge spredt utover stuebordet.

Brød

Coronakarantene, dag 25.

Torsdag. Jeg stod opp ekstra tidlig før arbeidsdagens start, for å rekke å handle påskesjokolade fra nabolagets lokale chocolaterie, den lille butikken Rody.

Sjokoladebutikk

Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, har jeg som mål å kjøpe mest mulig lokalprodusert når jeg først har behov for å handle. Min hjertesak er nærmiljøet, jeg gjør alt jeg kan for å støtte de små bedriftene som gir byen en puls, et hjerte, en sjel. Dessuten kan ingen industriell sjokolade måle seg med de håndlagde kreasjonene man får kjøpt hos de tradisjonelle franske sjokoladebutikkene.

Påskesjokolade

Jeg kjøpte meg en rekke konfektbiter, sjokoladeegg og en liten påskekylling i hvit sjokolade, lykkelig over at Chocolaterie Rody, valgte å holde åpent i påsketiden.

Sjokolade

Coronakarantene, dag 26.

Fredag. Igjen stod jeg opp tidlig, denne gang for å handle brød fra bakeriet. Pain aux céréales (kornbrød) og baguette classique, fortsatt rykende varme. Jeg rakk såvidt å legge brødet fra meg på kjøkkenbenken før min pyjamaskledde samboer gikk løs på bakevarene, skive etter skive uten pålegg. “Dette er en av fordelene ved hjemmekontor, du har tid til å handle ferskt brød til oss hver dag”, sa en fornøyd Julien, før han logget seg på datamaskinen for å delta i et videomøte med kollegene, fortsatt iført pyjamas.

Dagens bilde fra mobilgalleriet:

Toulouse arkitektur
Jeg savner å se spennende arkitektur og byens flotte landemerker. I flere uker har jeg ikke sett annet enn lavblokkene, husene i nabogatene og kirkegården. Menneskene som bor i disse gatene må tro jeg spionerer, om de ikke umiddelbart forstå at jeg er der fordi jeg ikke har lov til å ta spaserturene mine noen andre steder.

 

Nytelser i den franske parfymehovedstaden Grasse

Lørdag. Vår siste dag før hjemreise, sammen tilbringer vi denne delvis overskyede ettermiddagen i verdens parfymehovedstad, en vakker sørfransk perle, den sjarmerende byen Grasse, en by hvor parfyme har vært områdets viktigste næring helt siden 1500-tallet.

Bygget i en skråning i de provençale småfjellene, en by full av trange smug og smale gater med sine mange trappetrinn og sjarmerende butikkfasader, nysgjerrig besøker vi diverse boutiques, vi titter i byens mange små parfymerier og kosmetikkbutikker, nydelige blomsterdufter forfører våre sanser.

Rosa paraplyer

Vi spaserer under en himmel full av rosa paraplyer som dekker byens brede hovedgate, jeg kjøper meg en liten fiolmilkshake fra isbaren Angel’Ice, en deilig fristelse jeg rett og slett ikke klarte å styre unna, en første av flere slike fristelser på denne dagen hvor provençale dufter og smaker står i fokus.

Sjokolade

En chocolatier ved navn Maison Duplanteur fanger vår sukkersøte interesse, en lokal liten sjokoladeprodusent som lager naturlig sjokolade, minimalt med sukker og helt uten konserveringsmidler og gluten. Flotte konfektesker og individuelle smakebiter, sjokoladeplater med kandiserte fioler og roser, andre med nøtter og puffet ris. Maison Duplanteur smykker seg med status som leverandør for Michelinstjerne-restauranter, hvordan kan man motstå lysten til å handle med seg et par sjokoladebiter fra et sted som dette?

Konfekt

Vi lar oss friste av alle de ulike godsakene som står på utstilling, sjokoladeselgeren gir oss lov til å smake ulike typer sjokolade, mørk og bitter, lys og fyldig, vi beveger oss videre innover i lokalet, hvor store informative plakater henger på veggen, vi leser om kakaofrukten, om produksjonsprosessen, hvor mye tid som skal til for å lage denne søte delikatessen. Med egne øyne ser vi produksjonen foregå like foran oss, kun et vindu skiller oss og maskineriet hvor ansatte hos Maison Duplanteur er godt i gang med å produsere sine spesialiteter.

Chocolatier

Fra smaker til dufter, videre skal vi besøke Fragonard, et av de største og eldste parfymehusene i Grasse, en familiebedrift grunnlagt i 1926, oppkalt etter den lokale kunstneren Jean Honoré Fragonard. Parfymefirmaet huser også et museum og sin egen butikk hvor man kan få kjøpt de ulike parfymene fra firmaets sortiment (som ellers kun er å få tak i på Fragonard sine egne nettsider).

Fragonard parfymehus

Ingrid, en av parfymehusets ansatte, gir oss en guidet visitt gjennom produksjonsområdet, en gratis omvisning med varighet på rundt en times tid. Vi lærer om parfymeprosessen fra start til finale, det hele starter med innsamling av de flotte lokale rosene og regionens lavendel, samt flere andre blomsterarter som fioler, sjasmin og appelsinblomst. Guiden forklarer hvordan essensen utvinnes og om prosessen som følger, vi observerer to kvinnelige ansatte som tapper parfyme på flasker som deretter pakkes ned i esker.

Parfymeri

Etter endt visitt, får vi teste flere av de ulike parfymene i sortimentet, i jakten på en personlig favoritt. Jeg faller for en søtlig og frisk duft, Belle de Nuit, en liten gave fra meg til meg selv. En suvenir som dette er jo et must når man besøker parfymeparadiset Grasse.

En annen deilig duft fra sortimentet til Fragonard, Émilie, skulle jeg gjerne også ha kjøpt med meg, en duft like forførende som min endelige utvalgte. Navnet er notert, i tilfelle jeg en dag vil få muligheten til å handle hos dette parfymehuset igjen, kanskje vil tilfeldighetene en dag lede meg tilbake til Grasse?

Smale smug

Før vi vender tilbake til leiligheten for å spise lunsj, nyter vi hvert vårt glass rosé på en liten vinbar ved en flott fontene på den åpne plassen Place aux Aires. Vi ser på menneskene som passerer forbi, vi prater om parfyme, sjokolade og blomster, alt det romantiske, alt det vakre, alt som gjør Grasse til slik en vidunderlig by. Regnet begynner så smått å dryppe ned på uteserveringens parasoller, feriens første regndråper.

Fontene og hatt

Kaktus

Grasse bilder

Parfymebyen

Parfymeri fasade

Sykkel

Grasse sentrum

Solhatt

Interessert i kunst og franske havnebyer? Besøk Honfleur, impresjonistenes yndling!

I fjor sommer besøkte jeg byen Honfleur for andre gang på to år. Forrige gang var det jeg som falt hodestups for denne sjarmerende lille byen. Denne gang var det foreldrene mine sin tur til å la seg forføre av byens atmosfære, historiske bygninger og havn full av fritidsbåter.

Jeg blir støtt og stadig forelsket i nye steder, og Honfleur er det lett å bli forelsket i. Store kunstnere fra 1800-tallet, deriblant Claude Monet, var en av mange som lot seg inspirere av Honfleur.

“Jeg vet jeg har sett dette før, men jeg klarer ikke å sette fingeren på hvor”, tenkte jeg, første gang dro på besøk til Honfleur og speidet utover havnen og alle utekaféene som uansett årstid, er fulle av mennesker og liv.

Ja, jeg hadde sett denne havnen før; gjennom øynene og penselstrøkene til Claude Monet og andre impresjonister. Honfleur er, og har alltid vært en favorittby for artister og kreative sjeler – og nettopp derfor er byen en svært populær feriedestinasjon for turister fra hele verden.

havneby

Mens man vandrer gjennom de mange smale brosteinbelagte gatene, vil man observere en stor variasjon av kunstgallerier, i tillegg til diverse kreative verksted av forskjellige slag.

Og, sist men ikke minst, egenprodusert sjokolade fra byens egne chocolaterie. Nam, sjokolade!

sjokoladebutikk

De vakre historiske husene bygget rundt Vieux Bassin (havnen), og havnen selv, har ikke forandret seg mye over årene som har gått; men det har havnens formål. I stedet for å ønske fiskebåter og lastebåter velkommen, er havnen nå hovedsakelig full av seilbåter og andre fritidsbåter. Den hestesko-formede havnen er uten tvil den mest travle delen av Honfleur, med sine mange restauranter, kunstgallerier, suvenirbutikker og lokale boutiques.

 

 

Honfleur er for turtelduer, kunstnerspirer og enslige vandrere…

  • Ja, byen er det perfekte sted for en romantisk utflukt med din kjære. Nyt utsikten av Vieux Bassin mens dere koser dere med et glass vin, og la smaksløkene få kjenne på fantastisk fransk mat (for eksempel fra restauranten L’Ecailleur) – eller gjør som de lokale menneskene; nyt ferske blåskjell i hvitvin-og hvitløkssaus til lunsj, servert sammen med et glass hvitvin (fra, for eksempel Le Bistro du Port?)
  • Byen trekker til seg kunstnere og fotografer, på jakt etter inspirasjon. Kunstnersjeler forelsket i den gammeldagse franske sjarmen og de kjente maleriene  malt av de store, berømte navnene fra impresjonismens storhetstid.
  • Byen er dessuten et fantastisk sted for dem som elsker å reise alene, helst til et fredelig sted hvor man kan slappe av og nyte tilværelsen i et avslappet tempo. Besøk gjerne museer som det fantastiske kunstmuseet hvor man kan se maleriene til Eugène Boudin eller det merkelige museet dedikert til musiker og kompositør  Erik Satie.

Hva burde man smake mens man er i Honfleur?

Vel, som nevnt tidligere så burde man ikke gå glipp av all den fantasiske sjokoladen. Går du på diett? La dietten ligge mens du er i Frankrike! Aux Blés d’Or er et chocolaterie verdt å sjekke ut (de har ingen hjemmeside, men har derimot en smakfull video på YouTube).

sjokolade

Normandie regionen er også kjent for å bruke mye smør (i både baking og i sauser) og fløte. Prøv en tarte Normande (eplekake fra Normandie regionen) servert med krem ved siden. Jeg besøkte kafeen L’Atelier og smakte selvsagt denne lokale spesialiteten. Nam!

eplekake

Når man først snakker om meieriprodukter. Er man på besøk i Frankrike, bør man smake de lokale ostene. Og dem er det mange av.

Den mest kjente osten fra Normandie-regionen er den internasjonalt kjente osten Camembert. Er den dermed også best? Nja, nei, smak og behag. Smak på lokalprodusert Camembert, og smak samtidig også Neufchâtel, Pont-L’Evêque og Livarot. Smak deg frem til din personlige favoritt!

pariserhjul

honfleur butikk

honfleur by

havn honfleur

vanntårn

honfleur smale gater

båter

kirke