På ettermiddagstur til verdensarvstedet Carcassonne

For to helger siden var Julien, hans foreldre og jeg, som nevnt i tidligere innlegg, innom den sørvestfranske byen Limoux for å handle inn rødvin til bryllupet. Ute på landet, i fredelige omgivelser blant vingårder og grønnsaksåkre, overnattet vi i et koselig lite feriehus med oppvarmet svømmebasseng og romslig terrasse med grill.

Lørdagsformiddagen gikk til å utforske de sjarmerende landsbyene Montréal og Montolieu, før vi dro videre til festningsbyen Carcassonne, og deretter til Limoux for å gjøre det vi i utgangspunktet var kommet for å gjøre, hente tretti flasker La Butinière fra vinprodusenten Anne de Joyeuse, rødvin som vi sammen med våre bryllupsgjester skal nyte den tolvte September på Château du Croisillat.

Atten kilometer førte oss sørøstover fra Montolieu til Carcassonne. I det vi gradvis nærmet oss byen, et par kilometer unna, kunne vi skimte den flotte middelalderarkitekturen, verdensarvstedet som besøkes av tre millioner turister årlig.

“Husker du da vi var her forrige gang”, spurte Julien meg retorisk. Vi mimret tilbake til vår forrige tur til Carcassonne, for snart to år siden. Jeg husker hvor grå himmelen var den dagen, den sure vinden, vått og kaldt, hvordan festningsbyen med sitt gråfargede bakteppe plutselig virket så mørk og dyster.

Carcassonne

Fascinerte var vi jo uansett, noe annet kan man ikke bli av byens karakteristiske middelalderbebyggelse, vakker arkitektur fra en tid mange århundrer tilbake, en tid som hører til i historiebøkene og senere har inspirert en rekke filmer og eventyr om prinser og prinsesser og riddere i skinnende rustning.

Selv om finværet den gang uteble, var folkemengdene så enorme at vi ble slitne av å ikke kunne bevege oss en meter uten å risikere å tråkke på et barn eller snuble i turgrupper eller familier eller enkeltindivider der de stoppet opp for å ta selfies eller knytte skolissene uten å se seg for.

For to helger siden var situasjonen en helt annen. Nydelig vær med blå himmel og solskinn og langt færre besøkende enn vanlig, ettersom Europas ytre grenser er stengt for turisme akkurat nå.

Gjennom Narbonnaiseporten og inn i festningsbyens kjerne. Vi trasket rundt og tittet i suvenirbutikker og ulike confiseries (tradisjonelle godtebutikker) og tok oss tid til å besøke den vakre St. Nazariusbasilikaen og Château Comtal, det historiske slottet i Cité de Carcassonne.

Basilika

Med behov for et lite mellommåltid, kjøpte jeg meg en galette, den salte versjonen av crêpe, med fyll av skinke, ost og champignon for å få den rumlende magen til å tie. Selgeren klarte selvfølgelig å revne den brettede pannekaken da hun forsøkte å snu den, men i stedet for å kaste den massakrerte lunsjen og starte på ny, spurte hun om det var greit for meg å spise den slik, revnet i stykker med ost rennende gjennom sprekkene og skinke og sopp spredt utover den lille papptallerkenen. Beskjeden som jeg dessverre er, turte jeg ikke å si noe annet enn at det var helt i orden å spise den slik. Mine reisefølger ristet alle oppgitt på hodet.

Spesielt Julien, som i tillegg så seg nødt til å nevne den lille episoden da jeg for noen måneder siden fikk servert en cocktail med et langt sort hår flytende på toppen av drinkens isbiter, og fortsatt ikke turte å si ifra til bartenderen. Den gang løp han direkte tilbake til baren med cocktailen i hånda og brølte “unnskyld meg, men hva er dette?!” 

Heldigvis lot han være å nevne den gangen jeg fikk servert feil rett på en restaurant, og likevel valgte å spise maten, for ikke å lage en scene.

Fruktkarameller

Etter å ha spist den massakrerte galetten, etter å ha utforsket hver eneste gate, hver eneste passasje, hver krik og krok av festningsbyen, etter å ha handlet sjokoladebiter, kjeks og fruktkarameller fra ulike godtebutikker, dro vi videre i retning Limoux for å rekke helgens viktige ærend.

Neste dag omfavnet vi den nydelige søndagsformiddagen med nye eventyr på agendaen, vi tok oss en kjøretur langs de små landeveiene bort fra feriehuset og videre til den idylliske byen Mirepoix, og avsluttet deretter helgen med en liten vinsmaking på vingården Domaine des Coteaux d’Engraviès ved foten av fjellkjeden Pyreneene.

Alt dette vil jeg selvsagt fortelle mer om senere.

Sør-Frankrike

Carcassonne Frankrike

Basilikaen