Vintagehandel og kjærlighetstriangel

Fridag, fredag, en formidabel formiddag fri til å finne på nøyaktig hva jeg vil, før disse beina må bære meg hjemover for å hente bagasje og løpe videre for å rekke trikken til flyplassen for å reise til Lyon. En helgetur på besøk til en venn av min kjære, en tidligere studiekamerat, vi skal besøke ham og hans ferske samboer, ei dame som en gang var “den andre kvinnen”, en affære, starten på slutten på disse hyggelige fredagskveldene med vinsmaking og fingermat sammen med ham og hans tidligere samboer, en fantastisk kvinne som nå heldigvis har funnet lykken på nytt med en annen, den nye damen har jeg aldri møtt, og nå skal vi overnatte i hennes hjem. En tåke av tabu henger over denne situasjonen, er jeg umoralsk om jeg ønsker å gi denne kvinnen en sjanse, blir det feil å være venn med begge disse kvinnene, og ikke minst med ham, synderen selv, han som ingen skulle tro var i stand til å finne på noe slikt, han virket jo så…ordentlig. Men selv de mest pliktoppfyllende, godhjertede, uskyldige sjeler kan tråkke feil.

Vi er jo bare mennesker, og det er menneskelig å feile.

Med podcast i ørene, spaserer jeg til sentrum for å ta meg en runde med handleterapi, som en eneste stor unnskyldning for å samle tankene rundt denne kinkige situasjonen, dette scenariet som passer bedre inn i en roman om ulykkelig kjærlighet og utroskap, enn i dette fredelige livet jeg ellers lever.

Jeg, som heller velger å nyte smaken av sjokolade og rødvin enn smaken av andre menn, når det stormer i hjemmet. Og adrenalinet jeg føler hver gang jeg titter rundt i små boutiques, hver gang jeg finner en skjult skatt, en genser eller en kjole med et tidligere liv, en historie.

Klær secondhand

Er det noe Toulouse kan, så er det vintage, derfor går handleturen til nettopp de gatene hvor de fleste av byens vintage og secondhand-butikker holder til.

I enkelte butikker lukter det som på loftet til bestemor, det lukter gammelt, det lukter ull, det lukter pels. Selger de fuskepels her, undrer jeg, der jeg kjenner på pelskåpene, jeg klapper dem som om de skulle vært mine kjæledyr, jeg begraver nesen min i en elegant sort pelskåpe for å komme nærmere et svar, jo, det er ekte pels, jeg legger den bort, ekte pels vil jeg ikke ha, jeg går videre.

En annen butikk har et bredt utvalg av fine hatter i ulike farger, store belter, skinnsko, briller og hansker. Hattene står oppstilt på rekke og rad, de gir meg lyst til å kjøpe meg ny, selv om jeg allerede har skapet fullt av nettopp slike hatter. Du bruker dem jo aldri, hører jeg stemmen til min samboer si, som et ekko i hodet, du bruker dem aldri, de samler støv, de tar opp verdifull skapplass, sier han, jeg går videre.

Neste butikk jeg besøker, har fylt opp en hel vegg med kofter og ullgensere i ulike mønstre og alle regnbuens farger. Jeg trenger noe nytt og varmt, noe som kan bli med meg på juleferie til Norge. En lilla kofte med mønster av sorte snøfnugg, den skiller seg ut, denne liker jeg, denne må jeg prøve. Den sitter som støpt, som om den allerede hadde vært min hele tiden, strikket for meg, ment for min kropp, min og ingen andre sin. Jeg kjøper den, og går videre.

Den siste butikken jeg nysgjerrig titter innom, ser bitteliten ut fra utsiden, men strekker seg over hele to etasjer. Opp en solgul trapp, som står i sterk kontrast til de snøhvite veggene, finner jeg et par med stilige cowboy-boots i sort skinn med nydelige broderier, et rødt hjerte med vinger, svevende på en sky. Størrelsen passer meg ikke, dessuten vet jeg ikke hvilken anledning jeg kunne brukt dem til, samtidig hører jeg hans stemme i mitt hode, han lurer på hva i alle dager jeg skal med slike boots, jeg er jo ikke sørstatsjente, han ler, hodet mitt fylles med et ekko av hans latter, jeg går ut, jeg går på kafé.

På en cupcake-kafé som heter Cup N Cake, et koselig lite sted med fin lyserosa tapet og hyggelig betjening, drikker jeg en litt for sterk kaffe latte og spiser en altfor god banoffee cupcake med deilig klissete karamell, tykk og god smørkrem, skiver av fersk banan og smakfull kakebunn. Med kun én liten handlepose på slep, den lilla koften, kan man ikke si at jeg har latt meg selv bli ledet altfor langt inn i fristelse.

Cupcake

Om jeg så ville blitt fristet til å kjøpe ny hatt, nye boots eller en fargerik ullgenser, ville nok min kjære blitt en smule gretten, og skapet ville blitt fullere enn fullt.

Men, det finnes verre ting for et forhold enn et altfor fullt klesskap.

I motsetning til dem vi skal besøke, har i det minste hverken jeg eller min kjære, såvidt jeg vet, så langt, hatt noen skjeletter i dette skapet vårt.

Vintage

 

Å være dama til en franskmann – Hva har jeg lært?

Fascinasjonen, fantasien, drømmen om å bli forført av en heit franskmann som virkelig har skjønt hvordan man skal behandle damer (både på soverommet og på romantisk date), den har hengt ved meg siden lenge før skjebnen bestemte seg for å føre Julien og meg sammen.

Men, det er stor forskjell på drøm og virkelighet, som vi alle vet. Etter å ha tilbrakt over to år i Frankrike sammen med en franskmann, er det flere ting som ikke stemmer over ens med det bildet jeg hadde i hodet. Samtidig er det likevel enkelte ting som gjør at jeg er sjeleglad over å ha en franskmann i mitt liv – og kunne aldri gått tilbake et liv uten en stor dose frankofili i bildet.

Så hva har jeg da lært fra å observere min franskmann – og andre franskmenn (over 25 år) generelt?

  1. De er romantiske uten å være klar over det. Noen sier det med blomster, andre med sjokolade. Noen med gaver, andre med hjemmelaget middag eller dessert. De googler ikke “hvordan være romantisk” eller “hvordan øke sjansene for sengekos”. Kjæresten min er ikke engang klar over at han er romantisk, når han er det. I følge venninner, er ikke kjærestene deres klar over det heller. De er bare seg selv, gjør koselige små ting for å få sin kjære i godt humør, og de er ikke flau over å vise den utkårede at de har en myk side. Men for all del, ikke si noe til kompisgjengen!
  2. De er åpne om at de ser på og lyster etter andre damer – men det betyr ikke at de er oftere utro enn andre nasjonaliteter. Det handler mer om at det ligger i deres natur å være åpne om å prate om absolutt alt, totalt uten filter. Dessuten er det mange som liker å se kjæresten bli småsjalu. Det skaper spenning. For dem. For meg (og de fleste andre kvinner) skaper det intet mer enn irritasjon.
  3. De er ikke nødvendigvis flinke til å kokkelere. Unntaket er om du dater en profesjonell kokk eller en hobbykokk. Jeg håpet på å finne meg en type som kunne diske opp en helt perfekt soufflé og en nydelig crème brûlée – men alt jeg fikk var en fyr som aller helst inviterer meg med på restaurant eller kjøper takeaway-sushi hver gang jeg spør om han kan lage middag.
  4. Det franske språk er poetisk og vakkert…helt til man forstår hva dem faktisk sier. “Putain de merde” og “Quel fils de pute” er alt annet enn vakkert ut når man skjønner hva det betyr. Hvis du noen gang sitter på i bil med en franskmann, vil du dessuten legge merke til et heftig temperament bak rattet – og en stor sannsynlighet for at nettopp disse glosene blir flittig tatt i bruk.
  5. De setter pris på god mat og vin. Å leve sammen med en franskmann er kvalifikasjon nok i seg selv til å søke jobb på vinmonopolet. Takket være både kjæresten, familien hans og kompisgjengen, har jeg lært nøyaktig hvilke druer man finner i hvilke viner fra hvilke deler av landet. Og nabolandene. Jeg har lært hvilke årstall som var bra og dårlige vin-år, og hvilken vin som passer til hvilken mat. Og når man først er inne på mat, så har jeg blitt kjent med matretter jeg ellers aldri hadde hørt om, samt lært meg å bli langt mindre kresen og langt mer sofistikert i matveien enn det jeg var før. Man kan vel kanskje gå så langt å si at jeg har lært meg å bli en dannet pike. Hvem skulle tro det var mulig?
  6. De setter pris på det lille under. Frankrike er et av landene i verden som er på topp når det gjelder salg av sexy undertøy – og det er ikke uten grunn. Menn elsker å kjøpe elegant blondeundertøy til sin kjære, og kvinner elsker å overraske mannen med lekre truser, strømper og hofteholdere. Matchende BH eller korsett. Det er slike detaljer som holder lidenskapen i live, her i Frankrike.
  7. Humor er roten til alt godt. Her i Frankrike har de et ordtak som sier “Une femme qui rit est à moitié dans ton lit” som oversatt betyr “En kvinne som ler, er allerede halvveis i senga di”. Så om mannen min finner på å se på andre damer, ikke strekker til på kjøkkenet og spyr ut drøssevis av stygge ord mens han kjører bil, så er han i det minste en mester på å distrahere meg ved å gjøre romantiske småting, handle fine truser og få meg til å bryte ut i latterkrampe til enhver tid. 

(siden Julien helst vil være anonym, legger jeg kun ut bilder av oss der han er delvis gjemt bak fuskepels)

fuskepels