Vin og tre retters måltid midt i arbeidstiden?

For første gang i mitt liv – og sannsynligvis ikke siste – har jeg vært på julebord på dagtid. Vin og tre retters måltid på restaurant til lunsj, midt i arbeidstiden. Og dette fikk jeg da betalt for å være med på.

I Frankrike er dette en helt normal juletradisjon for bedrifter. Alkoholinntaket må selvsagt ligge på et lavt nivå, da man tross alt skal tilbake på kontoret for å arbeide så snart måltidet er over. Fest, fyll og rampestreker får man heller ta på egen tid – langt unna kontorets lokaler og uten bedriftsledelsen tilstede. Kanskje like greit. Sammen med de kollegene jeg kommer best over ens med, har vi uansett blitt enige om å dra ut neste uke, for å ta oss et par pils på en av de mange pubene i nabolaget vi bor i. Jeg bor nemlig ikke lengre enn en ti minutters spasertur unna enkelte av mine kjære kolleger.

Nå sitter jeg hjemme i leiligheten min, sammen med en kjæreste som måtte nøye seg med frossenpizza til middag, siden jeg fortsatt var stappmett da jeg kom hjem fra jobb. Selv om jeg egentlig ønsker å skryte over hvor gøy jeg har hatt det og hvor god maten var, tenker jeg at det kanskje er best å la være, for å ikke strø salt i såret til stakkars Julien som dessverre ikke får mulighet til å bli med på et tilsvarende jobbarrangement i år. I fjor var det jeg som satt i sofaen og spiste kjipe greier fra dagligvarebutikken mens han var på jobb og hygget seg med deilig mat og drikke. I år er det omvendt.

I tilfelle du skulle finne på å få deg jobb i Frankrike og blir invitert på julelunsj, her er noen tips til hva du bør gjøre og hva du bør – under alle omstendigheter – unngå:

  • Vær sosial, vær pratsom, men unngå temaer som politikk og religion. Dette gjelder for øvrig alle sosiale sammenkomster med mennesker man ikke kjenner godt.
  • Ikke snakk nedlatende om fransk kultur. Du liker ikke foie gras fordi du synes synd på gjessene? Du synes det er horribelt at franskmenn tillater seg å drikke et par glass vin selv om de kjører? Spar den debatten til en annen anledning, med andre mennesker (som du kjenner svært godt).
  • Ikke drikk før alle har fått glassene sine sjenket. Først da kan du heve glasset og skåle med kollegene dine. Det er dessuten viktig å holde øyekontakt under skåleseansen.
  • Ikke drikk for mye. En fin tommelregel er å passe på å alltid spise mer enn man drikker. Man kan fint drikke tre glass vin og fortsatt føle seg nokså edru, om man spiser rikelig med mat ved siden. Et (lite) glass vin sammen med forretten, et (lite) glass sammen med hovedretten og et siste glass sammen med desserten. Drikk også godt med vann, og ta gjerne en kopp kaffe etterpå. Skal du kjøre bil, er det kanskje best å styre unna alkoholen (selv om det er fullt lovlig å kjøre i småbrisen tilstand her i landet).
  • Gå ikke fra bordet før alle er klare til å dra. Franskmenn liker å bli sittende ved bordet og prate…lenge. Ja, lenge etter siste rett er spist opp og fatene er fjernet fra bordet. Se på det som en anledning til å bli bedre kjent med alle sammen – og husk, du får jo fortsatt samme lønn, enten du sitter og koser deg på restauranten eller jobber på kontoret. Amuse-toi bien!

restaurantmat

Jeg glemte å ta med mobilen da vi forlot kontoret, og fikk dermed ikke tatt noen bilder fra julelunsjen. Her er uansett diverse bilder fra andre tradisjonelle restauranter jeg har besøkt rundt omkring i Frankrike.

fransk mat

Advertisements

Første dag i ny jobb – frykten, gleden og utfordringene som venter

Med en rar følelse i magen, varm hud og rastløs kropp, ble jeg i flere timer liggende lys våken i senga. Jeg snudde meg frem og tilbake om og om igjen, helt til den stakkars kjæresten min våknet opp av all uroen som foregikk ved hans side.

“Du gruer deg til første dag i ny jobb, gjør du ikke?”, hvisket han. Han hadde så rett. Jeg gruet meg noe helt vanvittig. En jobb jeg først ble overlykkelig over å ha klart å kapre, virket nå som mitt største mareritt.

Frykten for å mislykkes var i ferd med å vinne over gleden av å lykkes.

Avanserte dataprogrammer, opplæring på fransk, oppfølging på fransk, samarbeid med IT-teknikere, samarbeid med klienter, åpent kontorlandskap, arbeid i team. Absolutt alt på fransk. Klarer jeg virkelig å mestre dette?

Usikker, nervøs og omtrent i ferd med å tisse i buksa, tok jeg trikken, metroen og til slutt bussen til mitt nye arbeidssted.

Vel møtt av hyggelige mennesker som tok meg godt i mot med vennlige smil og kyss på kinnene, kunne jeg ikke bedt om en finere start.

Arbeidsoppgavene som ventet meg, er derimot en annen sak. Jeg kjenner jeg blir svett bare av å tenke på hvor komplisert alt ser ut til å være.

Men i sin første dag i ny jobb er det vel egentlig ganske normalt å føle seg forvirret, usikker og overvelmet av informasjon?

Såpass overvelmet var jeg, at jeg ikke orket annet enn å slenge på meg pysjamasen og helle et glass rødvin i glasset, i det jeg kom meg hjem og sparket av meg de klamme, høyhælte støvlettene. Av med jeans, av med skjorte, av med BH, på med pysj, frem med vin, chips, oliven – og matlaging i team. Julien og jeg. Gnocchi med rødvinsaus.

Arbeidsoppgavene kan vente til mandag.

Bildene i dette innlegget er fra ifjor høst. Biltur gjennom små landsbyer i Dordogne, i sørvest-Frankrike. Vin, sol, og ingen bekymringer.

druer