Ferieplanlegging og restaurant med middelaldertema

Lørdag. Den tidlige morgensola varmer våre pyjamaskledde kropper, ute på balkongen sitter vi, med hver vår kopp kaffe, hans laptop foran oss på utebordet, vi er i ferd med å bestille togbilletter til vinterens planlagte tur til Tyskland. I desember skal vi reise til Berlin og Dresden, en uke hvor vi skal dra fra julemarked til julemarked, drikke gløgg og eggepunsj, spise schupfnudeln, den tyske versjonen av gnocchi, vi skal løpe fra bod til bod for å smake flest mulig tyske spesialiteter og handle inn små julegaver til familie og venner.

Desember er fortsatt lenge til. Her sitter vi under solfylt himmel med solkrem i ansiktet, august har såvidt startet, og vi er allerede godt i gang med planleggingen av årets førjulsaktiviteter, allerede før jeg har rukket å reise til Danmark med foreldrene mine, min lille ferieplan for neste helg, allerede før min kjære og jeg har fullført planleggingen av bilturen til den Franske Riviera, en ni dagers ferie sammen med hans familie i september.

Bilturen langs den franske middelhavskysten vil etter planen starte med to netter i vår favorittby etter Toulouse, sjarmerende Montpellier, byen hvor jeg i 2015 feiret landets årlige musikkfest fête de la musique for aller første gang, byen hvor jeg i en uke gikk på franskkurs og kokkekurs, byen hvor både han og jeg sannsynligvis gikk kraftig opp i vekt etter å ha spist oss gjennom tapasmenyer og tre retters lunsjer på restaurant hver eneste dag.

Hvor veien fører oss videre etter Montpellier, er fortsatt usikkert, men Bandol, Sanary, Hyères og Porquerolles står høyt på lista over potensielle steder å besøke.

Flamingo

Planlegging av sensommerferien får vi komme tilbake til ved en senere anledning, en romantisk lørdagsdate i vårt kjære Toulouse skal nå nytes til det fulleste. For anledningen velger jeg å pynte meg med en av klesskapets mange kjoler, valget faller på den lyseblå-og hvite stripete med rosa flamingo-og blomstermotiv, jeg matcher stripene med hvite sandaler, frisker opp ansiktet med leppepomade og pudder, samt litt godlukt på halsen, en liten dæsj parfyme, en frisk duft fra Givenchy, en gave fra min kjære.

Han har kjøpt billetter til en kinoseanse sent på ettermiddagen, og reservert bord på et av byens mange interessante spisesteder. Denne er en temarestaurant hvor både dekor, musikk og til dels menyen tar gjestene med tilbake i tid til middelalderen. Stedet heter Auberge du Tranchoir, en koselig liten restaurant i en rolig sidegate sørvest for Capitole. Servitøren leder oss til et lite bord for to, vi starter måltidet med en petit dégustation, et lite stativ plasseres foran oss på bordet, med seks små drikkehorn, tre til ham, tre til meg, i små kvantiteter smaker vi husets spesialiteter; honningvin, krydret vin og jordbærvin.

Drikkehorn

Til forrett får vi servert et fat fylt med (for det meste) sunne godsaker, gulrot-og appelsingaspacho, hummus, tapenade og en krem av geitost, reddiker, selleri og agurk, tørket filet mignon, og deilig surdeigsbrød.

Hovedretten min, mediumstekt hjort med saus av estragon og sennep, spiddet på et miniatyrsverd, serveres på samme fat som hovedretten til Julien, honningmarinert ribbekjøtt, sammen med en felles grønn salat, ratatouille og polenta.

Utover kvelden fylles alle bord, fransk og engelsk høres fra ulike deler av lokalet, stemningen er god, jeg takker min kjære for at han tok meg med hit på denne spennende reisen tilbake til en fortid lenge før vår tid.

En fin distraksjon fra ukas frustrasjoner på kontoret, fra alle tankene som nekter å gi slipp, deilig er det å få nok en bekreftelse på at alt som skal til for å få meg i godt humør, er å tilbringe slike solrike dager i sentrum av vårt kjære Toulouse.

Middelalderrestaurant

Capitole

Advertisements

Der du våkner ved min side

Bonjour, chéri. Vanligvis er jeg ikke våken på samme tid som du, jeg som tross alt drar på jobb et par timer senere, men her ligger jeg, lys våken. En tidlig fredagsmorgen før både du og jeg har rukket å vaske oss mens radioen spiller franske chansons i bakgrunnen, før vi har rukket å dytte i oss et par brødskiver og drikke kaffe i all hast, før vi løper ut døra, du til bilen og jeg til bussen, til hver vår Airbus-avdeling, ukas siste arbeidsdag, ukas siste innspurt.

Du våkner ved min side, du spør meg om jeg har sovet godt. Jeg kysser deg på pannen, du smiler, vi kommuniserer uten ord, dine snille øyne, ditt trygge blikk, den fredelige stillheten sier så mye mer enn ord.

Du spør meg hva jeg har drømt i natt, du elsker når jeg forteller disse bisarre historiene, når jeg gjenforteller mine svært så detaljerte drømmer. Jeg forteller om en drøm hvor jeg, i ruiner av et gammelt slott, står og venter på deg, på familie og venner, helt alene. Håret mitt er oppsatt, krøllete, høyt og hvitt, som Marie Antoinette, kroppen er tynn, ikke normalvektig som ellers, den bærer en tynn underkjole, ingenting over, ingenting under. Jeg venter, utålmodig, ingen kommer. En lyd høres i det fjerne, lyden av storm, store mørke skyer lukker himmelen, jeg stenges inne. Regnet faller, kraftigere og kraftigere, ruinene slipper inn vann, skittent gjørmevann dekker overflaten, det iskalde vannet stiger, jeg har vann til knærne. Julien, roper jeg, til kun et ekko av min egen stemme. Julien, hvor er du?

Du ser på meg med et spørrende blikk, som alltid forsøker du å analysere disse drømmene mine, som alltid forsøker du å analysere meg. Du klarer ikke å lese meg, pleier du gjerne å si, samtidig forteller du meg stadig hvor forutsigbar jeg er på enkelte områder. Du vet at jeg alltid vil velge den ene desserten som inneholder hvit sjokolade eller pistasj når vi spiser ute på restaurant, du vet at jeg ikke liker å sitte klistret foran fjernsynet med mindre kanalene viser reisereportasjer eller lærerike dokumentarer, du vet nøyaktig hva som skal til for å glede meg, du vet like godt hva som skal til for å få meg i dårlig humør.

Du vet at jeg har høydeskrekk, men du forstår ikke hvor panikkslagen jeg blir. Du vet hvor høyt jeg elsker kunst og litteratur, men noen ganger lurer jeg på om du virkelig forstår hvor brennende denne lidenskapen er, når jeg forteller deg hvordan jeg lever og ånder for alt det kreative?

Du forteller meg at denne drømmen, dette marerittet, kan bety så mangt. Kalde føtter før bryllupet, stress og uro rundt planleggingen av den store dagen, frykt for at noen som står meg nær ikke skulle ønske å komme, usikkerhet rundt budsjettet, rundt organisasjonen, vil våre familier hjelpe til?

Dette er et overveldende prosjekt, men vi har jo over ett år på oss før alt skal være klart, nesten fjorten måneder, minner du meg gang på gang. Utålmodig er jeg, med en mage full av sommerfugler og et hode fullt av scenarier som går på repeat, hva om alt går skeis?

I morgen skal vi legge bort alt av gjøremål. Etter en slitsom arbeidsuke fortjener vi begge å kunne kose oss med deilig vin fra Languedoc, min favoritt, du har reservert bord for to på en fransk restaurant som vi aldri har besøkt tidligere, en bistro dekorert i middelalderstil.

Lykkelig, over å kunne forlate kontoret etter en lang arbeidsdag, nå er endelig helgen her, den første i august måned. En nydelig fredag i et solfylt Toulouse, ingen storm og gjørmevann, ingen gjøremål, bare du og jeg, god mat og deilig vin.

Hatt

Rammstein-konsert og finansdistriktet i Paris

Torsdag.

Min sorte trillekoffert er ferdig pakket, han har pakket sin. For å få tømt kjøleskapet før vi forlater Toulouse for helgen, smører jeg to brødskiver med aïoli, kyllingpålegg, bacon og tomat. Den siste skvetten fra den åpne melkekartongen heller jeg i en stor kopp kaffe. Håret setter jeg opp i en høy hestehale, den eneste frisyren jeg orker i disse førti varmegradene som brenner over Frankrike. Nesten klar til å gå ut døra for å løpe til trikken som skal frakte oss til flyplassen, i håndvesken pakker jeg med meg leppestift og solbriller.

Flyplassen er full av mennesker som skal på sommerferie, flotte kvinner med stråhatt og hvite linkjoler, menn i sommertøy og caps. Før boarding deler Julien og jeg en varm wrap fylt med kylling, tapenade, grønnsaker og mozzarella, jeg klarer selvfølgelig å søle tapenade på min hvite kjole.

Sent på kvelden ankommer vi Paris-Charles de Gaulle, hvor vi blir hentet av hans foreldre som er overlykkelige over å få oss på besøk. Tiden flyr, vi diskuterer, kvelden går over til å bli natt. Vi sitter i hagen, eneste belysning er åtte telys plassert på utebordet, hans mor og jeg drikker iste, våre menn drikker hver sin halvliter lokalbrygget IPA.

Bohem

Fredag.

Jeg dusjer og slenger på meg klærne jeg skal bære gjennom hele dagen, og videre på kveldens konsert. Håret er klart til å riste løs til rytmen av gitarriff og raske trommer, vi har billetter til Rammstein i Paris-La Défense!

IMG_20190628_175758_071

La Défense er byens finansdistrikt, et område totalt annerledes fra alt man vanligvis assosierer med Paris. Her finnes ingen haussmannske bygninger, ingen store parker med fontener og gamle skulpturer. La Défense er skyskrapere og moderne skulpturer, kjøpesentre og hurtigmat.

Vi tar oss tid til å titte i butikker på det store kjøpesenteret Les Quatre Temps, et senter som også har et eget område for både bestilling og henting av varer fra Amazon, og en hel etasje full av spisesteder.

Kjøpesenter la défense

Factory & Co er en restaurantkjede som kan minne om en kombinasjon av en trendy burgersjappe og den amerikanske kjeden kjent for sine ekstravagante ostekaker, The Cheesecake Factory. Mellom ti og tolv flotte ostekaker står på rekke og rad, der de frister med sine spennende smaker. Pistasje, Kinder Bueno, Snickers, sjokobanan, bringebær og hvit sjokolade, samt enda flere varianter av amerikansk ostekake. Valget er stort, jeg ender til slutt opp med å teste ut en av signaturkakene, bringebær og hvit sjokolade.

IMG_20190628_170740_266

Vi bestiller i tillegg hver vår burger, servert med pommes frites til ham og coleslaw til meg, og en karamellmilkshake på deling. Og hver vår flaske iskaldt vann, en nødvendighet i denne ekstremvarmen som herjer over Europa akkurat nå.

Etter å ha spist oss stappmett på usunne godsaker, beveger vi oss videre i retning konsertarenaen, som til vår store glede viser seg å være lukket og klimatisert, en luksus i disse brennende varme sommerdager.

Showet åpnes av Duo Jatekok, to pariserinner som spiller pianoversjoner av Rammsteins egne låter. Disse nydelige pianomelodiene gir meg frysninger, et åpningsnummer så annerledes, så uforventet. Et nummer som faller i smak hos mange, inkludert meg selv, men likevel skuffer de mest hardbarka metallgutta, de som lever og ånder for tunge gitarriff og tøff vokal.

En halvtime senere, på slaget ni, entrer Rammstein scenen med fyrverkeri og flammer fra første sekund. Helt siden jeg var femten år gammel har jeg lyttet til dette tyske metallbandet, men ble ikke ordentlig superfan før jeg så dem live for første gang på Download-festivalen i Paris i 2016. Den beste live-opptredenen jeg noensinne hadde sett, jeg ble fascinert av deres teatralske og pyrotekniske sceneshow og visste allerede da at dette ikke ville bli mitt siste møte med Rammstein.

Et show som varer i over to timer, nok en gang fører bandet oss inn i sitt univers, sitt bisarre sirkus fullt av visuelle effekter og flammer. Vi rocker til vi får vondt i nakken, vi synger til vi får vondt i halsen, vi får frysninger der vi med blanke øyne synger med til lyden av akustisk gitar under den sårbare fremføringen av bandets ballader, vi danser til de radiovennlige låtene hvor elektro og rock møtes, vi jubler og klapper, min beste konsertopplevelse forblir Rammstein.

IMG_20190628_175905_518