Fordi man kan forelske seg og blomstre i en by

Mars måned, en vanskelig måned, tankene vandrer på ville veier, inn i de dypeste groper, men fortsatt kan jeg skimte sollyset og vårblomstene som titter frem. Påskeliljene har blomstret fritt blant gress og ugress, vintersolen og tosifrede plussgrader gir dem næring. Kan også jeg få blomstre i sollyset?

Jeg strekker min hånd etter hans, min bedre halvdel, jeg trenger hans nærhet, jeg trenger å vite at alt kommer til å ordne seg etter hvert. Han ser på meg med sine snille brune øyne, det trygge smilet som sier mer enn ord. Hans hånd, hans varme hud, flettes inn i min. Vi utveksler ikke ett eneste ord, der vi spaserer hånd i hånd, de to kilometerne som fører oss fra vårt hjem, inn til sentrumskjernen av vår kjære by Toulouse.

Capitole baksiden

Himmelen er grå, luften er kjølig og vinden blåser kraftig, men selv de store vindkast hindrer ikke oss fra å gå tur sammen.

Mitt hår danser fra side til side, de lange brune lokkene legger seg over øynene mine, over munnen min, jeg må løsrive meg fra hans hånd da jeg ser meg nødt til å kjempe mot mitt flagrende hår. For å kunne se asfalten under beina mine, for å kunne flytte meg for syklistene og alle menneskene som passerer oss på veien gjennom Saint Cyprien, over Pont Neuf og videre til Place du Capitole.

Vi spaserer forbi Château d’eau, det historiske røde vanntårnet som i vår tid huser spennende fotoutstillinger, kunst i farger eller sort-hvitt, øyeblikk foreviget av kreative sjeler fra nært og fjernt.

På broen Pont Neuf står det nå, som hver dag, mange turister fra forskjellige verdenskanter med mobiltelefoner og fotoapparat, de tar bilder sammen med sine reisefølger, smilende bilder av seg selv og hverandre på byens fineste bro, med vakker utsikt over Garonne-elven, Musée d’histoire de la médecine og det kjente Saint-Joseph kapellet med sin karakteristiske kuppel. De skulle bare visst hvor mye finere alt sammen vil bli, når himmelen er blå og når alt av stillaser er fjernet og all vedlikeholdsarbeid er unnagjort.

Kom tilbake om to måneder, når sommertemperaturen er kommet for å bli, når livet blomstrer på utekafeer og blomster blomstrer for fullt i parkene, når speilbildet i elven er blått, kongeblå som himmelen, når kvinner går i kjoler og menn i sommerlige skjorter. Kom, mai, du skjønne milde.

Sentrumsgatene

Jeg mimrer tilbake til første gang jeg var i Toulouse, mitt første inntrykk av byen, da jeg fortsatt bodde i Paris og ikke ante hva fremtiden ville bringe. Mai måned, seks dager før bursdagsfeiring og tur til Nederland.

Regnværet som møtte meg i det jeg steg av toget, den mørke kveldshimmelen og den sørvestfranske arkitekturen, røde murstein, mur i nyanser av oransje og rosa prydet med vinduer med fine blå skodder. Jeg, med mine regnvåte joggesko løp fra Matabiau togstasjonen til hotellet hvor jeg hadde reservert rom for de neste to nettene.

Jeg forelsket meg i Toulouse, i det franske sørvestland, en forelskelse som har utviklet seg til å bli ekte kjærlighet. Tenk at man kan elske et sted som man elsker et annet menneske.

Handlegater

Jeg forelsket meg i arkitekturen, Capitole og Saint-Étienne katedralen, i den sjarmerende handlegaten Rue Saint-Rome og de små sidegatene i nabolaget Carmes, parkene Jardin Japonais og Jardin des Plantes, den trivelige lille restauranten Le Dahu, mitt første restaurantbesøk i byen, første møte med den lokale spesialiteten, bønnegryten cassoulet. Spisestedet som dessuten lager byens beste valnøttbrød!

Mars måned, her er vi, nesten to år er gått siden jeg var her for første gang. Han og jeg, vi promenerer, vi er på søndagstur gjennom de fredelige sentrumsgatene, forbi Capitole, vi skal på kino og kafé, hans varme hånd i min.

Karusell

Blått skjerf

Advertisements

Å handle “det lille under” til en mann?

I samarbeid med MUR (Multi Underwear Retail)

I en moteforretning for menn, står jeg og holder frem et par stramme trunks og undrer hvordan de ville sett ut på min kjære. Jeg er på jakt etter en liten gave, “det lille under”, som en takk for at han så ofte kjøper nettopp undertøy til meg – av høy kvalitet og perfekt passform. Vi lever jo i et likestilt forhold, så hvorfor skal ikke han også få en tilsvarende gave?

I amerikanske motemagasiner publiseres det stadig artikler om franske kvinner, franske parforhold og hva vi kan lære av franskmennene for å bevare gnisten i et lengre forhold. Disse artiklene er som oftest ikke oppspinn, men gjenspeiler virkeligheten ganske greit. Etter å ha bodd i Frankrike i over tre år, og vært sammen med en Pariser i snart fire, kan jeg fint innrømme at samboeren min på mange måter lever opp til den standarden Harper’s Bazaar og Vogue har satt for franske menn og kjærlighetsrelasjoner. Jeg har vel også lært en ting og to fra mine franske venninner, og blir i grunn mer og mer integrert i denne kulturen etter hvert som tiden går.

Eksempelvis er det helt normalt for en mann å kjøpe blomster eller sjokolade til en kvinne. Ofte skjer dette etter en krangel hvor mannen har feil og kvinnen har rett. For stolte menn som ikke tørr å innrømme at dem tok feil, er det enklest å rømme fra situasjonen og krype tilbake med en bukett med roser og en konfekteske i hånda. Lykkelig kvinne, lykkelig liv.

Er det kvinnen som har skyld i sur eller skuffet mann (og hverken middag eller en pils ser ut til å hjelpe), ja, da kan det være en idé å ikle seg det fineste blondeundertøyet man har, og voilà.

Sannsynligvis har den franske kvinnen uansett fått dette undertøyet i gave av sin kjære.

Og her står jeg og ser på undertøy til menn – av merker jeg ikke har noe som helst kjennskap til. Like over gaten, i en større forretning, selger de undertøy av de dyre internasjonale merkenavnene. Overpriset kontra ukjent kvalitet, hva velger jeg?

Hadde jeg vært hjemme i Norge, ville valget vært så innmari enkelt. Eventyrlig kvalitet, fra Dovre (MUR-shop.no undertøy til menn). Jeg er kanskje litt patriotisk, der jeg forsøker å pakke inn samboeren min i norsk undertøy, i stedet for å ta sjansen på et av de franske merkene.Men hvorfor gå for noe annet, når man vet hva som ser bra ut, og er av høy kvalitet?

Jeg forlater butikken og kjøper ham litt konfekt i stedet. Undertøy skal han heller få til jul, i Norge.