Pittoresk sjarm så langt du ser: dagstur til nydelige Collioure

Klokka var såvidt bikket åtte. Med lukkede øyne lå jeg under dyna og lyttet til lyden av fuglene som kvitret i vakker allsang. En melodi som skaper sommerstemning og gir en riktig god gledesfølelse over å åpne disse trøtte øynene og strekke både armer og bein som et første møte med dagen som står for tur – selv så tidlig som klokka åtte på en lørdag.

Jeg plasserte mine nakne føtter på det kalde gulvet og listet meg inn på badet, for å ikke vekke min kjære som fortsatt sov, stille og fredelig på motsatt siden av sengen. Etter en behagelig nattesøvn på La Mamounière – bed&breakfast, eller chambre d’hôtes som det jo heter på fransk, var jeg opplagt og klar til å dra på dagstur til den sjarmerende byen Collioure.

En tjue minutters kjøretur, og vips så var vi på plass.

båter collioure

Den gamle, historiske fiskerbyen Collioure ligger ved Middelhavets kyst, like ved grensen til Spania, og er en del av franske Katalonia. Byen har lang historie med erobring og gjenerobring mellom Spania og Frankrike,  og det er vel kanskje ikke så rart at begge land ønsket å føle eierskap til byen – så vakkert som Collioure tross alt er. Byen har kun tre tusen innbyggere men tiltrekker seg hundrevis av besøkende hver eneste dag, spesielt nå på sommeren, hvor været er ypperlig for soling og bading på stranda.

strand collioure

Selv nøyet vi oss med utepils i skyggen av en parasol, mens vi tittet på mennesker og livet rundt oss, og lyttet til lyden av gatemusikanter, måkeskrik og bølgeskvulp.

“Ta bilder av meg”, ba jeg Julien, og la speilrefleksen i hendene hans. Han hadde ikke noe valg nå.

Kledd i havblått skjørt, matchet jeg omgivelsene og ville ikke la muligheten gå fra meg. Moder jord forsøkte derimot så hardt hun bare kunne å spolere denne lille fotoseansen vår. Med sine sterke vindkast, forsøkte hun å løfte skjørtet mitt så langt det lot seg gjøre, og bustet like greit til håret mitt såpass mye at jeg nå minnet om et fargeløst lykketroll. Både skjørt og hår flagret til alle kanter, og jeg ble stående på stedet hvil, med en hånd foran og en hånd bak – akkurat som Marilyn Monroe, men i en tragikomisk utgave.

vindkast

Vi vandret videre langs strandpromenaden og nøt finværet, til tross for sterk vind og skjørt som ikke ville slutte å danse vertikalt. Julien fikk øye på noen toppløse damer på stranden, og stirret. Da jeg tok ham i å stirre, ble han flau og unnskyldte seg umiddelbart. Han ville uansett innom en bar for å se fotballkamp på TV, så da ble vi like greit sittende der i et par timers tid. Jeg med en brus, han med en øl, langt unna avkledde kvinner på stranden.

utekafé

Etter oppholdet i sportsbaren, spaserte vi videre til fyrtårnet og nøt den nydelige utsikten over byen som en grande finale før vi endelig måtte tilbake til bilen og forlate fiskerby-idyll og middelhavssjarm.

fyr

forblåst

slott

landskap

båt

klart vann og kråkeboller

kråkeboller

sommerferie

collioure view

blått

frankrike

fargerikt

blomstervegg

idyll

sjarme

sommerskjørt

Advertisements

Bondemarked og søndagskos i Moissac

Med uklart sinn og to sensitive trommehinner, våkner jeg, uforberedt på lyden av alarmen som minner meg om at klokka har bikket åtte. På en søndag. Første søndag etter å ha stilt klokka en time fram.

Jeg strekker mine slitne armer og bein mens jeg varmer meg under dyna. Og furter. Jeg snur meg mot Julien. Han sover fortsatt. Dypt og fredelig.

Magen rumler og halsen føles tørr. Jeg drømmer om det som venter meg i frokostrommet; et stykke baguette med ost og skinke, et stort glass ferskpresset appelsinjuice, og en rykende fersk pain au chocolat sammen med en deilig kopp kaffe…Ja, det er kanskje det eneste som er verdt å stå opp for, akkurat nå.

Deretter må vi forlate slottet, etter en fantastisk helg med oppvartning og luksus.

Det er på tide å komme oss hjemover…

Men først; en liten kjøretur til den lille byen Moissac for å handle mat på søndagsmarkedet.

Vi parkerer sentrumsnært, og trasker rolig forbi den vakre klosterkirken og stopper opp for å ta bilder ved kirkens pittoreske hage. Vakrere kunne omgivelsene bare blitt om de regnfylte skyene ble erstattet med klar, blå himmel og solskinn. I stedet poserer jeg med en gammel paraply i hånden og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.

Å passere andre besøkende på markedet og deres paraplyer, har blitt en ufrivillig dans. Her gjelder det å være først ut med å heve sin paraply høyt i sky, føre den til høyre eller venstre side, eller snu den opp-ned mens man åler seg forbi alle de andre handleglade, paraply-bærende menneskene på markedet i Moissac.

Vi handler tapenade (olivenpuré) og chili-marinerte oliven fra en hyggelig ung selger, og gleder oss til en liten søndags-apéro i forkant av kveldens måltid. Et glass rødvin sammen med ferske brødskiver smurt med tapenade, og noen smaksrike oliven å småspise på før middag, føles så utrolig riktig. Så deilig. Så nødvendig!

Hva skal vi spise til middag, egentlig? Vi vandrer rundt på markedet og leter etter fristelser. I teorien burde det jo være ganske enkelt å finne noe spennende å ta med seg hjem fra markedet….men enkelt er det absolutt ikke, når man jo tross alt får lyst til å spise absolutt alt man får øye på. Lekre oster, spekemat som lukter himmelsk, rykende ferske baguetter, saftig frukt og ferske grønnsaker som får selv den største kjøttelsker til å få lyst til å sette tennene i hver eneste råvare fra det grønne sortimentet.

Vi handler inn fullkornsbrød av maismel, spekeskinke og noen små grønnsaksterter som skal deles. Dessert blir det visst, også. En kurv med saftige jordbær i ulike størrelser og fasonger. Slik som ekte jordbær skal være.

Våre tøyposer er nå stappfulle av godsaker, akkurat som forventet. Søndags-blues er allerede glemt. Alt er bare solskinn nå. Selv om det regner. Selv om vi ikke lenger bor på slott, og må returnere tilbake til storbyen og hverdagens mange utfordringer.

Takk, Moissac.

En tur innom et stort og variert søndagsmarked varmer kropp og sjel.

moissac

blomstermarked

franske oster

spekepølser

delikatesse

oliven marked

moissac fransk

klosterkirke