Julekvelden i vårt flerkulturelle hjem

Mandag, tjuefjerde desember og julaften. Notater fra julefeiringen i familiens lille stue.

Som hver jul før denne, våkner jeg tidlig også i år, spent på hva kvelden vil bringe, hvordan måltidet vil smake, om mine foreldre og min kjære vil bli fornøyd med julegavene jeg har kjøpt til dem. Som vanlig er juleværet grått og trist her i Stavanger by. Jeg kan knapt huske sist vi hadde snø her på julaften, et vagt minne fra da jeg var mye yngre, fra da jeg var på et helt annet stadie i livet. Men, selv om jeg nå er forlovet og lever et helt vanlig voksenliv med regninger, fulltidsjobb og kjedelig ansvar, har jeg som hver jul, lyst til å ligge på sofaen i pysjen og se på Disney-klassikere mens jeg spiser julekaker til frokost og klemmer på pakkene som ligger under mammas dekorerte grantre.

Jule

I år blir det ingen formiddag foran TVen, pysjkos og kaker. Vi slenger på oss klær og tar oss en liten kjøretur opp til et lite turområde ikke så langt fra der familien bor, slik at min kjære kan få tilbringe enda litt mer tid i norsk natur, selv før julestresset på kjøkkenet settes i sving. Det er mildt ute, men vått og kjedelig, grå himmel og brunt gress. Kunne vi ikke bare ha blitt igjen i snøkledde Sirdalen og feiret jul på hytta, i stedet for her nede i regnfylte Stavanger?

Vi tar en kaffe på kafé i nærheten av hvor vi har vært ute og gått tur. Min røde genser med høy hals står i stil med juledekorasjonene her på kafeen, røde julekuler, rød julekopp, rød juleduk. Om en liten time skal dette stedet stenges, slik at også de ansatte kan komme seg hjem for å feire jul sammen med sine kjære.

Julen

Hjemme skifter jeg til enda et rødt antrekk, jeg elsker å være rødkledd på julekvelden, det finnes ingen alternativ for meg, jul for meg betyr rød kjole, og slik vil det alltid være. Denne gang er det rød velurkjole med matchende hårbånd som har fått i oppgave å være kveldens antrekk, sammen skulle også et par øredobber i sort farge og kunstig gull høre med, men disse ble dessverre ødelagt i bagasjen under transporten fra Frankrike til Norge. Jeg får prøve å superlime dem til en senere anledning, da det blir for dumt å måtte kaste noe jeg knapt har fått tatt i bruk.

Julekvelden ringer inn, champagne serveres, symbolsk åpner de gylne boblene festen og alle skåler vi i fryd. Hurra for julefeiring sammen med min forlovede og mine foreldre, hurra for multikulturell julefeiring med franske, norske og polske tradisjoner.

Champagnefest

Champagnen nytes, kvelden fortsetter med røkelaks til min kjære og min stefar, videre spiser vi alle foie gras og drikker søtlig hvitvin. Deretter serveres hjemmelagde pierogi, polske dumplings, vi har fylt halvparten av dem med kjøttdeig og resten med sopp og surkål.

Hovedretten serveres rundt en time senere, roastbiff med brun saus, grønnsaker, kålrabistappe, dette nytes sammen med fransk rødvin, ei flaske Bordeaux fra 2011. Til dessert følger vi tradisjonen med riskrem, en mandel har blitt puttet og gjemt ned i riskremen og den som finner mandelen er vinneren av en liten premie, i vår familie vinnes et flaxlodd, vi liker ikke marsipangris. Min kjære vinner loddet, men vinner ingen millionbeløp, ei heller en lusen tier. Vi flytter oss fra spisebordet til sofaen og stuebordet, kaffen er servert, eggelikør likeså, vi spiser konfekt og slapper av på sofaen før gavene deles ut.

IMG_20181226_232748

Alle ser ut til å være fornøyde med sine julegaver. Selv har jeg fått gavekort på hoteller i Frankrike, gavekort på spa, kinobilletter, kurs i falkonering (ikke til jakt), genser med broderte roser, sokker fra Happy Socks, fire romaner, en reiseskildring og ei faktabok, smykker og undertøy. Alt i alt, flotte gaver, takknemlig er jeg, virkelig.

Etter en fantastisk julaften med min fine familie og min fremtidige ektemann, legger jeg meg til å sove med et smil om munnen. Takknemlig for alt jeg har, alle jeg har rundt meg, alt som virkelig betyr noe her i livet. God Jul.

Julelaks

IMG_20181226_233522

Advertisements

Forberedelser, forsinkelser, julekaos, julekos?

Julestria, julestress, snart blir det julestemning.

Konfekt er kjøpt inn, deilig belgisk, en blomsterbukett er bestilt, julestjerne selvsagt. Flere vinflasker har blitt pakket inn i plastposer og rullet inn i tøy, patéer og foie gras likeså, franske oster har blitt pakket godt inn i avispapir og puttet i en Tupperwareboks, vi krysser fingrene for at ikke hele bagasjen vil pådra seg en karakteristisk odør av assorterte oster. Våre julegaver fordeles i hans koffert og min, håndbagasjen pakkes, kameraet må vi for all del ikke glemme, og passet, vi må jo huske passet!

Vi tar med oss de franske juletradisjonene til Norge, hjem til det lille brune huset ved sjøen, hjem til min polske mor og britiske stefar. Hos oss blir det neppe servert pinnekjøtt eller ribbe på julekvelden, muligens blir det noe internasjonalt, noe nøytralt, kalkun for eksempel, noe som vil falle i smak hos både franskmannen, engelskmannen, polakken og nordmannen. Alle skal med, alle skal føle seg som hjemme, vi skal spise fransk foie gras til forrett, polske pierogi til siderett, og norsk riskrem til dessert.

I år vil familien få gaver fra både Frankrike og fra Sør-Afrika, jeg kunne ikke la være å kjøpe med meg noen unike suvenirer fra landet som har gitt meg fantastiske minner som jeg vil holde kjært for resten av mitt liv. Jeg gleder meg til å sitte rundt middagsbordet og fortelle familien min om alle disse spennende opplevelsene, dele historier fra safaricampen, fortelle hvordan det var å dykke i bur med haier, forsøke å beskrive adrenalinet jeg følte, og ikke minst, prøve å beskrive det magiske øyeblikket da min kjære fridde til meg, den tjuetredje november, dagen da vi var på vinsmaking sammen med hans foreldre, og på hyggelig besøk hos rehabiliteringssenteret for ville fugler.

I år, som ifjor, blir vi kun fire på julaften. Fjorårets jul ble feiret sammen med familien til min kjære, på hyttetur i Pyrénéenne. Denne gang er det mine foreldre og hjembyen min Stavanger som skal få besøk. Gjett om jeg gleder meg til å slenge på meg pysjen og slappe av på den sennepsgule velursofaen til min kjære mamma, sofaen hvor jeg ufrivillig har sovnet gjennom utallige filmkvelder med familien.

På jobb ble det i dag arrangert en liten juleavslutning med gaver og festmåltid. Alle har vi tatt med noe hjemmelaget og hjemmebakt, selv har jeg tatt med serinakaker som jeg bakte i går kveld, i full fart, etter å ha pakket inn de aller siste gavene som snart skal legges på plass under juletreet i familiens lille stue.

Juletre

Med en times avspasering, forlater jeg kontoret og spanderer en liten sum på Uber, for å komme meg tidsnok til flyplassen, hvor min kjære venter meg med all bagasjen som skal bli med oss på juleferie. Uflaks som vi sammen har, nesten hver gang vi skal ut på flyreise, kom det ikke som en overraskelse at også denne gang blir flyet vårt forsinket. Med en hel time til rådighet, setter vi oss ved nærmeste kaffebar og bestiller hver vår kaffe latte, jeg trenger uansett å få i meg en god del ekstra koffein for å kunne holde meg på beina  gjennom disse neste to flyturene, fra Toulouse til Amsterdam, fra Amsterdam til Stavanger.

Helt siden jeg stod opp klokka halv fem i dag tidlig, har det vært full rulle med pakking av koffert, siste arbeidsøkt, møter og til slutt disse juleaktivitetene på kontoret. Vel fremme på flyplass nummer to, den enorme og svært så moderne, stilige og innovative flyplassen Schipol, trodde vi at vi ville bli nødt til å løpe så fort våre slitne ben kan å bære oss, han ville i dette tilfellet hatt en suveren fordel, han som er høy med lange bein, jeg klarer aldri å holde tempo med ham. Løpe, slipper vi dog å gjøre, andpustne slipper vi å bli. Også dette flyet er forsinket. Stavanger må vente, vi kommer ikke frem før midnatt.

Schipol

På flyet vil jeg kunne puste lettet ut og smile for meg selv, et stort gjesp, etterfulgt av et lite smil. Trøtt, sliten, men lykkelig.

Lykkelig, fordi, helt siden jeg stod opp i dag, har jeg sett frem til det øyeblikket hvor jeg kan få lov til å slippe løs mitt indre barn og kjenne på denne julemagien som jeg så sårt har lengtet etter.

Toulouse juletrepynt