Kattekafé, vegetarmat, kjekk pølsemaker og ravmuseum i Kraków

Den nydelige katedralen som så vakkert pryder hjertet av sentrum, den spennende markedshallen som yrer av liv til enhver tid, de sjarmerende gågatene hvor turister og lokalfolk ferdes, og deilig polsk mat som fører meg tilbake til barndommens mange fine minner på kjøkkenet til tante og onkel i Polen.

Jeg lengter så vanvittig etter å reise tilbake til Kraków nå, ettersom denne uken har fått seg en utrolig kjip start, om jeg så må si det mildt. Da min kjære og jeg skulle skifte sengetøy søndag ettermiddag, fikk vi oss en ubehagelig overraskelse. Sengemidd. Et ti-talls sengemidd har bosatt seg i overmadrassen og madrassen vår. Onde, blodsugende insekter har infiltrert vårt hjem. Det er da enda godt dem ikke har rukket å formere seg. Ikke har vi funnet noen egg fra disse vemmelige krypene, men, drittsekker som de er, har dem bæsjet på madrassen vår. Små sorte “prikker” konsentrert i et hjørne under madrassen.

På søndag dampet vi alt vi eier av tekstiler på soverommet, og på mandag gasset vi rommet med giftgass. I går skrubbet vi madrassen med blekemiddel og vasket hele leiligheten. Ikke bare på grunn av skadedyr, men også fordi foreldrene til min kjære kommer på besøk i dag. Og jeg, sliten etter å stå opp klokka fem for å dra på jobb og deretter måtte skrubbe madrass og drepe skadedyr og lage mat og vaske badet, ønsker meg bare langt langt vekk. Tilbake til Polen, og kanskje til og med enda lengre unna. Samboeren min kan gjerne bli med, han også.

Utekafé

Jeg spoler tilbake til siste dag i Kraków før hjemreisen, for litt over en uke siden…

Etter å ha sittet stille gjennom hele den tre timer lange togturen fra Wrocław tilbake til Kraków med morsomt lesestoff som beste underholdning (en roman som heter What I was doing while you were breeding av Kristin Newman) , er det deilig å endelig kunne strekke på beina.

Klokka er fire, og sola skinner like fint nå som da vi forlot Kraków tre dager tidligere. Med trillekoffertene på slep, spaserer vi fra den travle togstasjonen og videre forbi det nydelige teaterbygget og rett frem og inn til høyre og opp til resepsjonen, hvor vi mottar nøkler til leiligheten hvor vi skal sove de neste tre nettene. Leiligheten var finere på bilder enn i virkeligheten, og nå må jeg dessuten sove på sovesofa, siden stefaren min kommer hit for å feriere sammen med oss de to siste dagene av oppholdet mitt her i Kraków. Sofaen er hard, klager jeg til min mor. Med et noe bekymret og grublende ansiktsuttrykk, ser hun bort på sofaen, setter seg på den, reiser seg opp og henter sengeteppet fra sin egen seng. Det brettes og puttes under lakenet på sofaen jeg skal sove på, for å gi meg et ekstra lag med noe mykt. Et omsorgsfullt øyeblikk mellom mor og voksent barn.

Vi forlater leiligheten, tar oss en spasertur gjennom sentrum og videre til handlegaten hvor jeg fem dager tidligere hadde sett en gul veske med sitroner på, en veske jeg virkelig ønsket å spandere på meg selv. Nå er den min, og nå skal den få bli med meg ut på tur i asfaltjungelen. Meg, sitronene og matchende gul kjole.

Vi tar oss en tur innom det lokale innendørsmarkedet Nowy Kleparz, hvor man kan kjøpe med seg blomster, flettede kurver, frukt og grønt, ost, kaker og diverse annet. Min mor blir betatt av den unge muskuløse slakteren, og mener han og jeg ville vært et fint par…om bare jeg var singel, og interessert i å innlede et forhold til en polsk pølsemaker.

ptr

Vi besøker deretter ravmuseet i Kraków, og lærer om hvordan rav blir til (av kvae fra planter, som drypper ned i havet og blir liggende der og transformeres over 30-50 millioner år). Fra museets butikk kjøper jeg et armbånd og et smykkeanheng til meg selv, og et anheng til min mor.

Ravmuseet

På kvelden pøsregner det, så vi holder oss innendørs. Jeg drar av meg kjolen og trer på meg t-skjorta til min kjære, den jeg husket å putte i bagasjen for å ha en del av ham med meg på tur. Håret settes opp i høy hestehale og sminken vaskes av. Nå skal det drikkes vin og spises kabanosy-pølser og salte kjeks med ost.

Neste dag er vi ikke lenger to, men tre. Stefaren min ankommer leiligheten grytidlig på morgenkvisten, og setter seg ved spisebordet for å drikke sterk kaffe og slappe av etter en slitsom reise. Han prater om å kjøpe seg elbil, vi prater om mitt liv i Frankrike, om deres liv i Norge, om ferien vår i Polen, om klimaforskjeller og klimaendringer, om prisforskjeller og levekostnader. Vi er uenige i noe, enige i mye.

Min kjære stefar er sliten, så min mor og jeg lar ham få slappe av i fred mens vi tar oss en tur på kattekaféen Kociarnia. Vi nyter hver vår kaffe i disse herlige omgivelsene, på denne kaféen full av nydelige kattepuser av forskjellige raser. Her kunne jeg fint ha sittet helt til stengetid, og ville sannsynligvis vært en stamgjest, hadde jeg bodd i Kraków og hatt uendelig med tid.

Kattekaf

Skal jeg kanskje starte min egen kattekafé i Toulouse?

Min mor mener dette er en strålende idé, og jeg er nitti prosent enig med henne, men lar de ti prosentene med tvil seire over denne spontane tanken. Man kan jo ikke bruke alt man har av tid og penger til å starte en bedrift kun fordi man har lyst til å kose med søte dyr hele dagen. Min mor sier seg igjen enig. Vi drikker opp kaffen og forlater kattene, sammen med denne idéen vår.

Lunsj spiser vi sammen med min ferdig uthvilte stefar. Min mor ønsker vegetarmat, så dermed blir det kjøttfri lunsj på oss i dag, på vegetarrestauranten Glonojad (som for øvrig betyr plankton på polsk).

Vegetar

Jeg spiser frityrstekte kroketter fylt med kremet purre i saus av kikerter, servert sammen med søtpotetsalat og tomatsalat. En fin og kreativ smaksopplevelse som vil få selv den største kjøttelskeren til å føle seg fullkomment fornøyd og mett.

Etter en deilig lunsj, tar vi oss en pils på utekafé og titter på alle menneskene som går forbi. En gruppe nonner passerer oss. Lyden av hest og kjerre som forflytter seg over brosteinene høres fra alle kanter, og gatemusikanter beveger seg fra kafé til kafé for å be om småpenger fra kafégjester.

Vi besøker undergrunnsmuseet som ligger like under Tekstilhallen. På museet blir man kjent med Krakóws historie gjennom illustrasjonsvideoer, arkeologiske funn, utstillinger og mye spennende informasjon om hvordan byens innbyggerne levde i gamle dager og hvordan byen har blitt bygget opp igjen og igjen etter flere invasjoner (mongolerne, russerne, svenskene, tyskerne).

IMG_20180926_163120_678

Kvelden avsluttes med drinker og skåling i godt selskap, akkurat sånn jeg liker det.

Vi sees til jul, mamma. Det føles så langt frem i tid, men som vi begge vet, tiden flyr!

ptr

Panorama-maleri, innendørsmarked og siste dag i Wrocław

Det er ingen hemmelighet at de bekymringsløse glade dagene på ferie, langt unna hverdagslivets stress og mas, suser forbi som en aggressiv tornado, men ikke helt som en tornado for tornadoer liker vi jo ikke, mens feriene dem elsker vi, jo. Men hastigheten kan man sammenligne. Og sårbarheten man sitter igjen med etterpå. Som et nakent landskap som har blitt herjet med av moder jord, sitter også jeg igjen med en følelse av å være naken og sårbar, der jeg står på flyplassen og vinker farvel til moren min, og smågruer meg til å vende tilbake til kontoret, der hvor jeg aldri viser meg uten masken av den personen alle forventer at jeg skal være.

Jeg merker at jeg har begynt å slite litt med å puste under denne masken. Den føles klam og ukomfortabel, og jeg lengter etter den dagen jeg kan få rive den av meg, slenge den i bakken, tråkke på den, og løpe ut i det fri. Over en solsikkeeng, under blå himmel, i ukjent territorium, med nakent ansikt, med hud som puster, muskler som former et smil, øyne som lyser opp av glede. Neste ferie skal jeg sette meg ned og lage en fremtidsplan, en seriøs plan som selv de mest tvilende i min nære krets kan se på som en fornuftig karrierevei. Kursing og videreutdanning er nøkkelen til mulighetenes store dør. Neste ferie, da skal jeg sette meg ned og sette i gang planleggingen av resten av mitt liv.

Uansett.

Dette kan vi komme tilbake til en annen gang. La meg heller spole tilbake til den bekymringsløse ferien, tilbake til vår siste dag i Wrocław, før våre to siste dager i Kraków.

Klokka er ikke mer enn halv ni på morgenkvisten, frokosten er allerede spist, kaffen er drukket og morgenstellet er unnagjort. Jeg svinger meg rundt på de hvite baderomsflisene, ikledd en hvit kjole med rosa blomster på. Glad og fornøyd over å nok en dag få være akkurat her med akkurat henne, vet jeg at jeg vil bli fornøyd med hvordan dagen utarter seg, samme hva vi finner på.

Planen er å besøke Panorama Racławicka for å se det verdenskjente panorama-maleriet som skildrer slaget ved Racławice i 1794, da russerne forsøkte å ta over polsk land, uten hell. Min mor er i utgangspunktet ikke spesielt opptatt av kunst, så da hun, med stor iver, fortalte meg om dette historiske maleriet og ga inntrykk av at dette er noe man ikke kan forlate Wrocław uten å ha sett, så kunne jeg ikke si nei. Da må det jo være like spektakulært som det å besøke Det Sixtinske Kapell under et Roma-besøk.

IMG_20180922_110630_512

Hun hadde rett.

Med fransk audioguide på øret, lytter jeg til den timelange beskrivelsen av panorama-maleriets mange viktige detaljer som skildrer viktig historie. Jeg tar inn alle de sterke inntrykkene, studerer det realistiske landskapet og de mange hundre soldatene, bøndene, barna og kvinnene og lever meg inn i smerten, motet, æren og stoltheten som blir skildret, fra slagets start til ende. Tydelig berørt av hva jeg har sett og lyttet til, får jeg lyst til å gi moren min en klem. Hennes land har vært gjennom så mye grusomt. Fra langt, langt tilbake i tid, slik som dette, til andre verdenskrig, da tyskerne okkuperte Polen. Heldigvis har ikke min mor opplevd noe av dette, tenker jeg. Heldigvis.

Panorama kunst

Etter å ha mettet oss på litt historie, spaserer vi langs Oder-elven, og videre til det lokale innendørsmarkedet (Hala Targowa) for å titte litt rundt og kanskje kjøpe med oss et eller annet godt å smake på. På markedet selges det blomster, kjøtt, ost, frukt og grønnsaker, og diverse polske retter fra en ferskvaredisk. Markedet huser også en ølbar som jeg sikkert ville besøkt, hadde min kjære vært her sammen med meg. Han som jo elsker å smake lokal øl fra forskjellige land.

Magene rumler, og små uenigheter om hvor vi skal spise, melder seg. Det siste jeg ønsker er å bli skreket til av en sulten og gretten mor. Vi tar derfor til takke med en sunn lunsj hos juicebar-kjeden Frankie’s i gamlebyen. Jeg drikker juice med eple, ingefær og ananas og spiser en enkel panini med avocado, tomat og mozzarella. Den smaker godt, men den fortjener bedre enn å havne i min mage. Hele tiden mens jeg spiser den, tenker jeg på det som jeg egentlig har lyst på. Mitt store ønske om å teste ut boblevaffel-kafeen to gater lenger unna…noe min mor ikke er interessert i, i det hele tatt. Så dermed blir det panini, og ikke trend-vaffel (som dessverre ikke finnes der hvor jeg bor).

Juicebar

Vår siste kveld i Wrocław feires med hvitvin og småretter i leilighetskompleksets skjulte bakgård som yrer av liv, med sine intime vin-og cocktailbarer og trendy spisesteder. Vi finner oss et bord og bestiller salat med blåmuggost, pære og honning, og et fat med friterte pitabrød og tortillachips med dipp.

Uteservering

På et sted som dette, kunne jeg ikke følt meg mer distansert fra alle bekymringene hjemme. Fortsatt har jeg flere glade feriedager i vente, og til dette må det skåles.

Na zdrowie!

Salat

Fritert pits

Marked Wrocław

Wroclaw

Fargerike fornøyelser i Wrocław

Sjarmerende hus i alle regnbuens farger står på rekke og rad, og ønsker min mor og meg velkommen til idylliske Wrocław, en vakker by vest i Polen, i Silesia-regionen.

Denne polske perlen har jeg lenge ønsket å besøke, takket være…ehm, bilder på Instagram. Jeg som liker å grave/scrolle etter de skjulte skattene fremfor å kun reise til de store kjente feriedestinasjonene som folk flest drar til, kunne ikke la sjansen gå fra meg da denne mor-datter turen til min mor sitt hjemland stod for planlegging. I Polen er det som oftest byene Kraków (Auschwitz og saltgruver) , Gdansk (havneby med nærliggende strender) og hovedstaden Warszawa (shopping og spa) som får den største tilstrømningen med utenlandske turister. Likevel har Wrocław, kanskje takket være nettopp Instagram og diverse reiseblogger, gjort seg mer og mer synlig de siste årene og har allerede klart å lokke til seg store grupper med franskmenn og tyskere som høres og sees over alt, der hvor man finner turistattraksjoner i Wrocław.

Fargerik

Det går faktisk direktefly hit fra Sandefjord (Torp). Et annet alternativ er å gjøre som meg; tilbringe et par dager i Kraków (eller i Warszawa) og ta tog videre. Samme hvordan du planlegger å komme deg hit; er det noe jeg virkelig anbefaler på det varmeste, så er det å pakke sakene og komme seg hit til Wrocław (uttales forresten Vråtts-ouav) – en herlig feriedestinasjon for både familie, venner og kjærestepar!

For dagen har jeg pyntet meg med blå stripete kjole kjøpt på det lokale kjøpesenteret som vi var innom like etter gårsdagens restaurantbesøk i gammelt kloster, med accessoirer i mørkeblått, deriblant mine ballerinasko i kunstig skinn og min matchende veske (også i kunstig skinn), den med broderier. Solbrillene mine har jeg uheldigvis glemt igjen i leiligheten, og låner derfor moren min sine store runde briller som egentlig ikke passer til ansiktet mitt.

Vi spaserer rundt i gamlebyen og tar bilder av vakre bygninger i alle regnbuens farger. Disse byggene huser restauranter, kaffebarer, butikker, puber og sikkert også en del leiligheter i etasjene over. Vi stopper opp et lite øyeblikk for å fotografere det karakteristiske rådhuset med sine vakre små detaljer, dette majestetiske bygget som speider utover det fargerike torget. Ved rådhuset, som egentlig ligner mest på en kirke, får vi øye på et brudepar som poserer nydelig foran en fotograf som tar bilder til deres store dag. Her står dette heldige paret, blant turister og andre forbipasserende, og foreviger kjærlighetens dag.

Wrocław kirke

En by som denne er definitivt et perfekt sted for en slik fantastisk anledning. Tenk så fint å kunne feire romantikken i slike pittoreske omgivelser og i et hav av farger!

Lyserosa, pastellgult, mintgrønt, ferskenfarget, babyblått. Alle de vakre fargene får byen til å se fortryllende ut, som et bortgjemt eventyrland hvor tiden har stått stille og alt som finnes er gammeldags sjarm i fargerik innpakning…dette vekker lysten på store mengder godteri, og alt som er spiselig som blir kalt for unicorn-et-eller-annet som inneholder fargestoffer man helst ikke vil vite hvordan blir til. Ja, bare det å stå her og beundre alle disse fargene gir meg lyst til å spise is og smågodt og ri på enhjørninger og farge håret i havfruenyanser. La meg smake på regnbuen, la oss bli ett!

Polen

Vi velger å spise en sen lunsj eller tidlig middag, alt etter hvordan man velger å se på det. Dagens restaurantvalg faller på Kociołek (som på polsk betyr gryte), en litt utypisk polsk restaurant som tilbyr diverse stekte og kokte retter, med en fusion tvist.

Jeg bestiller en zapiekanka, en pizza-lignende rett med kylling, spinat og yoghurtsaus. Den spiser jeg egentlig raskere enn jeg burde ha gjort, men når noe smaker så godt er det vanskelig å roe ned tempoet. Stappmett, rister jeg på hodet så hardt at jeg nesten får nakkesleng, det øyeblikket min mor lener seg over bordet for å spørre meg om jeg har lyst på dessert. Nei, og atter nei!

Zapiekanka

Det eneste jeg ønsker nå er å bevege meg gjennom byens fargerike gater og bare nyte det å eksistere her i dette lille eventyrriket her i vest-Polen.