Bursdagsfeiring i Bayonne – jeg kunne ikke hatt det bedre!

Jeg våkner til lyden av trampende føtter fra etasjen over. Vinduene er åpne på vidt gap, jeg hører lyden av passerende biler og bygningsarbeid i nærområdet. Min kjære puster tungt der han sover ved min side. Selv ligger jeg våken, sulten, en ny morgen er her. Min fødselsdag er her, lykkelig er jeg for at vi skal feire dagen her i nydelige Biarritz og Baskerland.

Rundt det lille frokostbordet sitter vi med hver vår kopp kaffe i hånda, ferskpresset juice på bordet, sammen med nystekte baguetter kjøpt fra bakeriet i nabogata. Jeg mimrer tilbake til barndommen, sentimental som jeg blir hver eneste bursdag etter fylte tjuefem. Vi prater om foreldrene våre, om besteforeldre, om barndomsvenner og om alle de rare rampestrekene vi fant på som barn.

Jeg ikler meg hvitt og lyserosa, lei av å stadig ende opp med mørke triste klær, som et sukk til omverdenen, som om jeg ønsker å uttrykke at alt jeg er, alt jeg ønsker å være, er kjedelig og anonym. Rosa t-skjorte, hvitt skjørt, jeg feirer bursdag og vi skal besøke nabobyen til Biarritz, byen som produserer den verdenskjente spekeskinken ved samme navn; Bayonne.

En kort kjøretur unna, Bayonne overgår alle forventninger. Flotte små handlegater fulle av liv, butikkfasader i ulike farger og tapasrestauranter på omtrent hvert eneste gatehjørne. Baskisk tapas består blant annet av små piquillos (spansk paprika) fylt med torsk og dekket i deilig paprikasaus. Også blekksprut (chipirons) tilberedt på ulike vis vil man finne på enhver baskisk tapasrestaurant, det samme med pintxos, deilig kjøtt, sjømat eller grønnsaker servert på baguettskiver, holdt på plass av små grillspyd eller tannpirkere.

Vi blir inspirert av alle disse tapasstedene som vi spaserer forbi, inspirert og sultne på noe smått å bite i. Spisestedet Chez Txotx blir dermed vårt umiddelbare stoppested, jeg vil ha fylte piquillos og han har lyst på fylte chipirons med skinke og paprika. En fruktig øl til meg, en pils til ham, vi setter oss på uteserveringen og nyter det fine været, herlig solskinn som varmer mitt vinterbleke ansikt. Vi skåler for meg, gratulerer med dagen, sier han og smiler kjærlig.

Etter endt lunsjmåltid, spaserer vi videre til Sainte-Marie katedralen, et av byens store høydepunkt. Denne gotiske arkitekturperlen ble først konstruert på 1300-tallet men ble ikke ferdig bygget før 300 år senere. Utvendig er katedralen like vakker som mange av de andre velkjente franske katedralene, men innvendig er den, etter min mening, enda mer fascinerende.

Bayonne katedralen

Fascinert blir jeg, der jeg studerer alt det grønne og røde, som et nikk til det baskiske flagg. Jeg beundrer de gullfargede detaljene, jeg tenker, at religion kan inspirerer mennesker til å skape slike flotte kreasjoner er jo faktisk vidunderlig.

Katedralen

Videre vandrer vi gjennom flere små gater, vi handler med oss hver vår lille lokale terte, kremfylt gâteau Basque, som nytes i bilen på vei til neste destinasjon, den lille landsbyen Espelette, hvor Frankrikes lokalproduserte chilli ved samme navn (piment d’Espelette) kommer fra. Landsbyen skal jeg fortelle mer om i neste innlegg, da denne idylliske perlen fortjener all den oppmerksomheten den kan få, forelsket i den som jeg nå har blitt.

Vi vender noen timer senere tilbake til vår lille Airbnb i Biarritz, tidsnok til å skifte klær og gjøre oss fine for kveldens restaurantbesøk, middag for to, champagne og høy gastronomi på den intime restauranten L’Entre Deux, for å feire meg og den store dagen min. For anledningen ikler jeg meg rød kjole og slangechoker i rosegull.

IMG_20190523_221621

Menu Découverte, opplevelsen starter med toast med makrell og hvert vårt glass med champagne. Videre fortsetter festen med suppe av asparges og purreløk, før vi får servert carpaccio av St. Petersfisk med sitron, krem av pepperrot og reddik.

Middagen fortsetter på sofistikert vis, med hvitvin fra Bordeaux og lekre biter av torsk rullet i knasende gode baconskiver.

Deretter serveres andefilet og svineføtter sammen med deilig rødvin fra Côte du Rhône, potetstappe serveres ved siden.

Som en søt avslutning, nyter vi en fløyelsmyk krem av lime, jordbærsorbet og ferske jordbær. Han ser på meg som vi skulle vært på date nummer fem, han virker lykkelig, forelsket, jeg kunne ikke bedt om en finere avslutning på bursdagen min enn dette.

Dessert

I morgen drar vi videre, neste overraskelse står for tur, han har nettopp fortalt meg at vi nå skal reise videre til nabolandet Spania!

Blå veske

Katedral farger

Katedral detaljer

Hvitt olaskjørt

Uteserveringen

Kloster

Flagg

Sentrum Bayonne

Advertisements

En ny dag i eventyrhuset og på besøk i Espalion

Videre fortsatte påskeferien i det lille eventyrhuset langt ute på landet i det store fascinerende Frankrike, Coubisou heter landsbyen, Les Terrasses de Labade heter huset. Jeg forteller om fredagen, en ny regnværsdag og nytt besøk i ny landsby, Espalion denne gang.

IMG_20190506_144005_574

Mine fine sommerkjoler må nok en gang bli liggende igjen i kofferten, sammenbrettet ligger en rosa kjole helt øverst i bagasjen, som en påminnelse om at påskeværet har snudd, solskinn og varm temperatur hører nå fortiden til. Inntil videre.

Friske farger blir det likevel, turkis knappegenser med rosa flamingoer på, en morsom liten sak som ble kjøpt i en butikk som spesialiserer seg på moderne utgaver av femtitallskjoler og matchende gensere. Rosa leppestift passer fint til, jeg føner mitt dusjvåte hår, sånn, nå er jeg klar.

Vi kjører til Espalion, en liten landsby bare sju kilometer fra huset vi leier. Regnet pøser på, like kraftig i dag som i går. Paraplyen er min følgesvenn, jeg krysser fingrene for at jeg snart kan legge den bort og heller slenge på meg et par solbriller i stedet.

Med vår lille bil som ser ut til å bli mer og mer møkkete for hver regnværsdag som går, kommer vi oss frem til Espalion. Fra plassen hvor vi parkerer, får vi umiddelbart en flott utsikt over Pont-Vieux (gamlebroen), over Lot elven som renner gjennom landsbyen, over en stor bygning som ligner et slott. Bygget skaper et vakkert bilde med sine flotte tårn, nok et lite stykke eventyr i distriktet Aveyron.

Gjennom regnfylte gater, glatte brostein og små søledammer som former seg i sprekker og hull, vi vandrer fra gate til gate med nysgjerrige øyne.

Landsbyens daglige bondemarked er i ferd med å bli ryddet bort, de fleste butikker er også i ferd med å stenge, to timers lunsjpause, to timer hvor bare restauranter og kafeer holder åpent.

Vi gjør derfor som alle andre, vi haster oss inn på et spisested. Mine foreldre har lyst på kake, jeg kunne gjerne også tenke meg å sette tennene i noe søtt, vi besøker tehuset Curiosithé.

Tesalongen er malt og dekorert i alt man kan tenke seg av pastellfarger, lyserosa og babyblått spesielt. Jeg bestiller sort te med vanilje, og et kakestykke med syrlig og frisk sitronkrem. Min stefar drikker også sort te, han deler en fruktsalat med min mor som drikker sin daglige cappuccino.

Kake og te

Vi blir sittende en stund, jeg lytter til regndråpene som slår mot vinduene. Mine foreldre stiller spørsmål rundt bryllupsplanleggingen, de lurer på hvem jeg ønsker å invitere og hvordan menyen vil se ut, skal vi ha DJ eller band, hvilke blomster vil jeg ha i buketten, hvordan skal bordene dekoreres. Vi gifter oss ikke før om ett år og fire måneder, minner jeg. Men tiden flyr, sier min mor, før du vet ordet av det er plutselig bryllupsdagen like rundt hjørnet, derfor er det viktig å komme i gang med planleggingen!

Jeg tar en siste slurk av teen, vi ønsker å betale, men den stakkars servitøren sjonglerer tusen ting samtidig, der hun tar seg av alle bestillinger, all rydding, all servering og betaling, alt på engang, helt uten hjelp. Vi venter tålmodig.

Ventende står jeg også noen timer senere, ved stuevinduene i det lille eventyrhuset, jeg venter spent på å se min kjære igjen. Han har valgt å kjøre helt hit for å tilbringe helgen sammen med mine foreldre og meg, med seg i bilen har han tatt med seg diverse oster, vin og sjokolade, en syndefull trio som jeg kanskje er en smule for glad i.

Før min kjære rekker å komme seg frem til huset, har utleierens hund funnet veien til vår dør, den nydelige golden retrieveren som jo klarte å snike seg med på et av bildene jeg tok av eventyrhuset, da vi først kom hit på onsdag.

Hunden forsvinner omtrent like plutselig som den dukket opp, ned skråningen forsvinner den, ned til parkeringen. En liten grå bil parkeres, min syndefulle trio og min kjære samboer er her.

IMG_20190506_153447_287

Dør

Bro

Tårnene

Fotball i trynet og vind i håret: Dagstur til Perpignan

Jeg gir opp, tenkte jeg, der jeg beskyttet det ømme ansiktet mitt med venstrehånda og ikke klarte å få frem ett eneste ord. Gutter i tiårs-alderen flokket seg rundt meg, forskrekket og bekymret, alle som én.

At en knallhard fotball skulle bli sparket midt i ansiktet mitt, var vel egentlig det siste jeg så for meg da jeg trasket gjennom gårdsplassen til Palais des rois de Majorque (palasset til kongene av Mallorca) like før stengetid. Men her stod jeg, med et rødt øye, hovent øyeparti og en følelse av at livet håner meg for alt det er verdt.

Dagen før vi reiste på helgetur hadde vi forresten innbrudd i bilen. Knust bilrute og frastjålet matboks, piknikbestikk og caps. Av alle ting.

Nå skulle vi kose oss i Perpignan, og få både jobb og innbrudd og alle andre frustrasjoner på avstand.

Jeg kunne heldigvis trøste meg med at Julien hadde reservert to netter på en helt fantastisk bed&breakfast (La Mamounière), på utkanten av Perpignan. Eieren, en hyggelig eldre dame, tilbydde oss en utmerket frokost, et fantastisk svømmebasseng og mange gode tips til spennende dagsturer i nærområdet. Alt dette (og litt til) skal jeg komme tilbake til i senere innlegg.

kaktus bilde

Før jeg ble truffet av en ball i trynet, rakk heldigvis min kjære å ta noen brukbare bilder av meg, mens vi vandret gjennom byens mange smale gater og tittet på både kaktus-blomsterbed, blomster, palmetrær og frittvoksende kaktuser. Alt dette er noe jeg synes er kjempespennende, jeg som tross alt ikke er vandt til å se kaktuser i sitt naturlige habitat (vel, med unntak av det året jeg bodde i USA). Vi møtte dessuten også på mange små, søte kattepuser som sannsynligvis bodde i nabolaget.

kattepuser

Noen av byens høydepunkter, samt de største landemerkene i byen er palasset til kongene av Mallorca (hvor jeg fikk ball i fjeset) og Castillet– et tårn som ble bygget på slutten av 1300-tallet, som nå huser kunstutstillinger og, ifølge myter; spøkelser.

castillet

Etter ball i fjes, vandret vi langsomt mot restauranten hvor vi allerede hadde reservert bord på forhånd (Le Boudoir), etter å ha lest en hel mengde positive anmeldelser og sett flere ti-talls appetittvekkende bilder. At vi omtrent skulle være de eneste gjestene i restauranten den kvelden, var dermed en rimelig stor overraskelse. Hvor ble det av alle sammen?

Maten smakte helt nydelig, akkurat som forventet. Crème Brûlée av parmesan, soltørkede tomater og spekeskinke til forrett, hvit fisk i kremet saus med sitrongress til hovedrett, og en sjokoladedessert i forskjellige konsistenser (Entremet au chocolat) som en søt avslutning på et herlig måltid.

fransk sjokoladedessert

Mens Julien var livredd for at jeg skulle ende opp med å våkne opp med blåveis neste morgen, var min store bekymring å ikke få nok tid til både utflukt, petanque og bading i svømmebassenget neste dag. I flere uker hadde jeg nå gledet meg til en spennende dagstur til den lille vakre byen Collioure – og dagstur kan man jo dra på, selv med hovent fjes!

gatelangs

perpignan frankrike

majorca palasset

perpignan by

perpignan kirke

palmer

påmalte bygg

rumpe statue

 

 

Bølgeskvulp og Space Invaders ved Middelhavets kyst

Etter å ha skapt fine minner på en koselig liten séjour i havnebyen Sète, kjørte vi videre i retning Montpellier – byen jeg falt for da Julien og jeg reiste dit i 2015 på en av våre første kjæresteturer, og mitt aller første møte med Sør-Frankrike.

Det som er så fint med å dra på biltur, er den friheten man får når man, uten å måtte ta hensyn til tid, kan kjøre omveier og spontant stikke innom små pittoreske steder, noe som bidrar til å gjøre turen enda mer innholdsrik og spennende – og fylle både kamera og sinn med alt det visuelt vakre.

Etter oppholdet i Sète, og før ankomst til Montpellier, kjørte vi innom den lille badebyen Palavas-les-Flots, smurte oss inn med solkrem, vandret langs strandpromenaden og nøt solskinn og følelsen av å være på ferie ved Middelhavets kyst.

Tenk at en to timers kjøretur var alt som skulle til for å få meg til å komme i ordentlig feriemodus og glemme alt av bekymringer og mas, til tross for at jeg to døgn senere ville være tilbake på kontoret igjen. Her jeg vandret blant palmetrær og tomme ferieboliger, kunne jeg ikke hatt det bedre. Eller jo, jeg kunne fint hatt en paraply-drink i hånda og oppskåret vannmelon på fat servert foran meg. Og en solseng å late seg på. Men det får jeg heller spare til neste badeferie.

Alle disse tomme ferieboligene ville snart bli fylt opp med mennesker fra asfaltjungelen og hektiske liv. Urbane sjeler som flykter fra hverdagens mas til badebyer som Palavas-les-Flots for å helberede kropp og sjel med naturens terapi. Bølgeskvulp. Solskinn. Fred og ro. En nødvendighet for mange.

Ved strandpromenadens ende, tok vi første gate til venstre for å se hva annet byen hadde å by på enn sandstrender og ferieboliger. Stort mye var det ikke. Men noen små butikker så vi, samt en del fisk- og sjømatsrestauranter, boligblokker. Ellers var det ganske stille og fredelig i denne lille byen. Stille før stormen (høysesong).

Foran bymuseet, så jeg fargerik abstrakt dekorasjon og en liten båt på utstilling for å tiltrekke seg besøkende som ønsker å bli kjent med byens historie.

Jeg elsker alt som er fargerikt. Og det gjør virkelig kameraet mitt også.

palavas-les-flots museum

Derfor ble jeg også glad da jeg gikk forbi en Mosaikk-blomsterpotte med Space Invaders på. Hurra for en liten hyllest til nittitallets popkultur!

space invaders blomsterpotte

Vi vandret rolig tilbake mot strandpromenaden. Sandstrendene var fortsatt noe urørt, med unntak av kanskje fem-seks barnefamilier og noen kjærestepar som benyttet seg av muligheten til å kunne boltre seg rundt på god plass før alle turistene og feriebolig-eierne dukker opp i høysesongens travle uker.

Bølgene skylte forsiktig i land og trakk seg like forsiktig tilbake, og slik fortsatte det. Det klare vannet glitret i solens refleksjon, og gjorde sitt ypperste på å prøve å lokke meg uti.

Jeg så barn som lekte i vannet med badering og badedyr, mens foreldrene dyppet tærne forsiktig i vannet før de endelig turte å bevege seg lenger og lenger ut.  Jeg var misunnelig. Aller mest på barna, egentlig. Jeg ville også ha badedyr eller badering og ligge der mens jeg flyter på vannet i takt med bølgene.

Ah, jeg kunne gitt hva som helst for å ha badetøy, håndkle og denne paraply-drinken akkurat nå.

rosa blomstrete kjole

strand palavas-les-flots

strandmorro

 

 

5 gode grunner til å besøke Saint Malo i Frankrike

I fjor sommer, like etter en familietur til Sverige og like før en tur til Moldova for å jobbe som frivillig, klarte jeg å skvise inn en langhelg i nydelige Saint Malo for å feire den franske nasjonaldagen, og samtidig benytte muligheten til å utforske alt som denne spennende middelalderbyen har å by på.

Festningsmurene er byens sjarmerende særpreg, og byens kallenavn er “la cité corsaire“,  som kan oversettes til “piratens festningsby”. Byen er perfekt for deg som trenger en romantisk helgtur sammen med din kjære, deg som er fascinert av middelalderen og historiske landemerker, og deg som elsker å besøke idylliske små byer ved kysten.

Jeg kan takke Julien for at han valgte å ta meg med til denne skjønne perlen. Sammen med hundrevis av andre tilskuere, nøt vi synet av vakkert fyrverkeri som ble skutt opp i himmelen fra en av Saint-Malo’s fine sandstrender.

Her er 5 andre grunner til å besøke Saint-Malo

  1. Spise deg mett på franske pannekaker! Regionen Bretagne er hjemstedet til søte crêpes og salte galettes (franske pannekaker). Tradisjonelt sett skal dette serveres sammen med cider – som drikkes fra kopp, og ikke fra glass.
  2. Drømme deg bort på et sjarmerende Bed&Breakfast. Jeg anbefaler Villa Saint Raphaël og La Haute Flourie.
  3. Nyte de hvite sandstrendene på sommeren. Saint Malo er en svært populær feriedestinasjon for franskmenn og briter som vil bade og sole seg på stranda. Men vær obs på at dette er en del av landet hvor det regner og blåser, store deler av året. Mitt beste råd er å besøke Saint Malo mellom slutten av Mai og starten av September.
  4. Gå på språkskole for å lære fransk (eller forbedre kunnskapene). Språkskolen Alliance Francaise finner man i flere byer i Frankrike, også i Saint-Malo. Å gå på språkskole i utlandet er en opplevelse for livet, og noe jeg anbefaler på det sterkeste!
  5. Variasjon for både store og små. Reiser du med barn? Ta dem med til akvariet (Grand Aquarium Saint-Malo). Klar for å lære noe nytt og spennende? Besøk det store tårnet La Tour Solidor som huser byens sjøfartsmuseum. Liker du å besøke nye steder til fots? Så bra! Saint Malo er en herlig by å vandre rundt i!

petit be

Hvordan kommer man seg til Saint-Malo fra Paris?

Med bil tar det litt over 4 timer å kjøre fra Paris/île-de-France regionen til Saint-Malo.

Med direktetog fra stasjonen Montparnasse tar det cirka 2 timer og 35 minutter (mer eller mindre). Billetter kan du kjøpe hos SNCF.

festningsby

saint-malo

stranda

saint malo by