Julestemning, tradisjonell mat og siste dag i Dresden

Desembermånedens første onsdag, vår siste dag i den vakre byen Dresden. En siste ettermiddag tilbrakt på julemarkeder i denne østtyske perlen som smykker seg med all sin vakre arkitektur, bygninger fra barokken og renessansen, Tyskland på sitt mest romantiske.

En siste dag i Dresden før en to timers togtur og ferieturens tre siste døgn skulle tilbringes i Berlin, byen jeg etter hvert har begynt å bli riktig glad i, til den grad at jeg undrer hvordan det faktisk ville vært å bodd der i en liten periode, i seks måneder eller kanskje et helt år, for å deretter vende tilbake til Toulouse eller til et annet sted i Frankrike. Vanskelig er det å spå hvilke kort man vil få utdelt av skjebnen, hvilke jobbmuligheter, ikke minst.

Pepperkakehus bygning

Vi startet dagen med en siste tur til Striezelmarkt, det eldste og fineste av julemarkedene i Dresden. Som om det skulle vært en reell avhengighet, vandret jeg fra bod til bod, på jakt etter dagens første kakao, gjerne med peppermynte.

IMG_20191215_135052

Denne gang endte jeg ikke opp med en hvilken som helst kakao, men en gourmetdrikke med smeltet nougat, den deiligste varme sjokoladen jeg har smakt i hele mitt liv, uten tvil også den dyreste og mektigste.

Nougat

Vi benyttet dessuten denne siste anledningen til å smake på noen flere av markedets matretter, viltgulasj med tyttebær, spätzle med racletteost. To småretter og en liten lunsj fordelt på oss fire, vårt drivstoff på denne iskalde desemberdagen, nok en dag hvor vandring fra julemarked til julemarked skulle bli vår primære aktivitet, en dag som vi etter planen ville avslutte over et hyggelig måltid på tradisjonelt tysk vertshus på utkanten av sentrum.

Viltgulasj

Etter å ha drukket, spist og handlet ferdig på Striezelmarkt, besøkte vi enda et av byens mange små julemarkeder, varm kirsebærpunsj til ham og varm eplejuice med kanel til meg, mine kalde fingre nøt godt av følelsen av varme fra den gode julekoppen. En følelse av déjà vu, der Julien og jeg nok en gang ble stående og vente på mine kommende svigerforeldre der de sneglet seg fra bod til bod for å handle gaver og juledekorasjoner, utålmodig ventet vi mens hans mor handlet med seg kaker fra tre forskjellige boder, julegaver til venner og familie hjemme i Paris, sa hun nok en gang.

Kjø

Selv hadde jeg ikke den minste anelse om hva jeg kunne finne på å kjøpe i julegave til mine nærmeste der hjemme i Norge. Det fineste ville vært om jeg kunne tryllet til meg flere fridager fra jobb og teleportert meg selv til Stavanger, hjem til mine foreldre og stua med den sennepsgule sofaen og det myke hvite pleddet, det tryggeste stedet på jord.

Den siste ettermiddagen på julemarked i Dresden kom omsider til en ende, og en halvtimes trikketur førte oss videre fra Dresden Neustadt til Clara-Zetkin-Strasse og Restaurant Hüftgold, hvor sjansen for å møte på andre turister ville være minimal og restaurantmenyen ikke ville finnes i engelsk utgave, akkurat sånn vi liker det.

En halvliter berlinerweisse med kirsebærjuice, og en generøs porsjon svinestek i brun saus med surkål og semmelknödel, jeg kunne ikke bedt om noe bedre på en kald vinterkveld som denne. En tjueåtte minutters tur med trikk bort fra sentrum og alle byens severdigheter, bare for å spise middag, vil nok for de fleste høres ut som unødvendig tullball. Men for meg, for oss som er så glad i å lete etter autentiske matopplevelser, finnes ingen bedre følelse enn å reise med trikk og metro til ukjente trakter på jakt etter noe som omtrent bare lokalbeboerne kjenner til.

Semmelknödel

Takk, Dresden, takk for all den flotte arkitekturen, de sjarmerende julemarkedene og den deilige maten!

IMG_20191215_135419

Julemarked juletre

Dresden

Tårn

Advertisements

Middelaldermarked og julestemning ved Frauenkirche

En formiddag som startet med friske farger og moderne kunst i Görlitzer Strasse og fortsatte ved det ikoniske barokkomplekset Zwinger, sammen med min kjære og hans foreldre har jeg speidet utover Dresden fra utsiktspunktet på toppen av Frauenkirche, hvor jeg drømte meg bort til vakker orkestermusikk i den nydelige kirkesalen.

Julemarked Dresden

Klar for en ettermiddag rik på julestemning og varm kakao, spaserte vi i retning byens middelaldermarked, et julemarked litt utenom det vanlige. Et russisk blåseinstrumentorkester underholdt markedets besøkende med egne versjoner av moderne hitlåter, filmmusikk og kjenningsmelodier fra tv-serier, deriblant Game of Thrones og Star Wars.

Sugen på noe søtt, kjøpte jeg meg en fritert kanelsnurr med eplefyll, og fikk i tillegg et ekstra lag kanel på kjøpet fordi jeg på tysk sa til den trivelige bakeren at jeg virkelig elsker dette krydderet. En hyggelig gest, som fikk meg til å tenke tilbake på en lignende opplevelse, da jeg ferierte i Paris for første gang (tre år før jeg flyttet dit) og bestilte fransk løksuppe på en typisk brasserie parisienne. Inneholder suppen mye ost, spurte jeg den ikke-engelsktalende servitøren, og dét i et dårlig uttalt forsøk på ordbok/Google Oversetter-fransk blandet med engelsk. Håpefull var jeg, og til min store glede fikk jeg en suppe så full av ost at den nesten lignet mer på fondue enn på løksuppe.

Eplekanelsnurr

Etter å ha spist en knasende god eple-kanelsnurr som etterlot min lysegrå boblejakke drysset med kanel og sukker, gikk vi videre til en bod som serverte varm sjokolade, gløgg og eggepunsj, eine heisse schokolade mit pfefferminz, jeg benyttet enhver anledning til å kunne friske opp mine middelmådige tyskkunnskaper fra ungdomsskolen. Kakao med peppermynte har forresten blitt min nye favorittdrikke.

Varm sjokolade

Store skjerf, myke votter og stilige pannebånd, i flere boder tittet jeg på flotte vinteraksessoirer, et grått pannebånd ble til slutt den eneste suveniren jeg kjøpte med meg fra det spennende middelaldermarkedet hvor mesteparten av tiden gikk til å lytte til det russiske blåseinstrumentorkesteret med en kopp kakao i hånda. En siste smakebit før vi flyttet oss videre til neste julemarked, käsespätzle med fritert løk, delt med min kjære og hans foreldre før vi spaserte videre til det fine markedet ved foten av Frauenkirche.

På markedet ved den store kirken ble Julien og jeg for det meste stående og vente, utålmodige og rastløse, mens min kommende svigermor valset fra bod til bod med lommeboka åpen på vidt gap, der hun kjøpte seg alt som kjøpes kunne av julepynt og konfekt og kaker og suvenirer fra Dresden. Utålmodig var også hennes ektemann, der han motvillig fulgte etter, og fikk ryggsekken stappet med saker og ting som skulle bli gaver til naboer, venninner, familie og damen som passer katten hver gang herr og fru Begot reiser på ferie.

Familie

Etter hvert som timene gikk, falt også kveldsmørket på. Blinkende lys fra belyste gater og dekorerte boder på markedet skapte en varme så god som en kjærlig klem, en kjærlighetserklæring til denne stemningsfylte høytiden, en høytid hvor familie, venner, samhold og kjærlighet står i fokus. Fint er det å være her sammen med familien jeg snart vil gifte meg inn i, samtidig savner jeg min egen familie der hjemme i Norge. Trist er det å tenke på at et helt år er gått siden sist jeg var på besøk i hjemlandet mitt.

En siste suvenir fra en siste bod for kvelden, to postkort, et til mamma og stefar, og et til damen jeg har kalt bestemor siden den dag jeg kunne prate, selv om hun hverken er min biologiske farmor eller noensinne har vært kjæresten til farfar. Kjærlighet er kjærlighet, enten den er biologisk eller ei, platonisk eller ei, ny eller gammel, komplisert eller enkel.

Julelys

IMG_20191212_204125

Middelaldermarkedet

Julekjærlighet

Julemarked Dresden

 

Vi besøker røykfylte utesteder og spiser tradisjonell mat i Berlin

Fredagen er endelig her. Direkte fra møte med ledelsen på jobb, haster jeg meg til flyplassen Toulouse-Blagnac for å møte min kjære som på forhånd har sjekket inn bagasje og printet ut boardingkort til oss begge. Takket være den ekstremt pratsomme Uber-sjåføren og hans mange snarveier, kommer jeg meg heldigvis frem tidsnok til å rekke en liten lunsj og en pumpkin spice latte på en av flyplassens mange kaféer før tiden er inne for ombordstigning på flyet.

Julegaver

En to timers flytur fører oss videre til Berlin, hjembyen til moren til Julien. Vi tar buss fra flyplassen Berlin-Tegel direkte til Tiergarten, dyrehagen, hvor en femten minutters gåtur leder oss videre til Holiday Inn Express Berlin City Centre-West, hotellet hvor vi skal overnatte disse neste tre nettene. Klokka har allerede blitt seks, mørket har lagt seg over de mange høytidsdekorerte gatene, julebelysning på hvert eneste gatehjørne lyser opp den mørke nattehimmelen.

Dyrehagen Berlin

Lenge blir vi ikke værende på hotellrommet før vi slenger på oss jakke og sko, ivrige etter å få utforsket i hvert fall en liten brøkdel av storbyens dynamiske uteliv, med et mål om å besøke minimum to stilige cocktailbarer, og deretter spise middag på et tradisjonelt vertshus.

Berlin

Fra Wittenbergplatz tar vi t-bane sørover, kvelden skal vi tilbringe i Kreuzberg-området, et nabolag i vekst, hvor trendy barer og kafeer blomstrer som tulipaner i en nederlandsk blomstereng.

Uteliv

Kveldens første drink blir for meg en whiskey sour og for ham en halvliter berliner weisse på en liten bar som heter Dschungel (jungel på norsk), et utested som kler sitt navn, dekket i tapet med plantemotiv, grønne grener henger tett i tett ned fra taket, andre plantevekster klatrer oppover bardisken, jeg burde kanskje ha bestilt noe mer eksotisk, men valget faller likevel på en sour.

Jungel utested

Jeg ønsker å betale med kort, men får beskjed av den franske bartenderen på fransk at han dessverre bare godtar kontanter. Lukten av røyk fyller det lille lokalet som en ekkel tåke, overrasket er vi begge over at røykeloven tydeligvis ikke gjelder på små utesteder i Berlin.

I jungelen spilles rolig jazz over anlegget. Baren er for det meste full av mennesker som snakker engelsk til hverandre med ulike aksenter. Selv snakker jeg fransk til bartenderne som begge snakker fransk til hverandre, de velkledde kvinnene ved bordet ved siden av vårt veksler mellom engelsk og svensk, en mann og en kvinne som bestiller hvert sitt glass portugisisk rødvin snakker engelsk med britisk aksent.

Videre tar vi kveldens festligheter til en bar som heter Mama, hvor Julien nok en gang går for en halvliter, mens jeg bestiller en cocktail. Denne gang med smak av eple-og kanel, Apfel Strudel kalles drinken, oppkalt etter den tyske eplekaken.

Hipsterbule

En hipsterbule med salsamusikk over høytalerne og tung røyklukt hengende i lufta. En høy og mørk bartender med tykt skjegg og fargerik Hawaii-skjorte serverer drinker til kule berlinere og Erasmus-studenter med store briller og retro klær. Store neonskilt henger på de nakne brune veggene, “I lie that I’m in artist” står skrevet på et av dem.

Vertshus

En sen middag og en siste øl nytes på restauranten Wirtshaus Hasenheide, et tradisjonelt tysk vertshus hvor en hyggelig servitør som heldigvis snakker engelsk tar seg av bordet vårt. En adresse vi fint vil notere til et senere tidspunkt, dette trivelige spisestedet i Kreuzberg, et sted som byr på store porsjoner, god service og lave priser.

Overlykkelig over å ha sett kjøttrulade på menyen, bestiller Julien denne retten som hans nå avdøde bestemor pleide å servere ham da han som barn ferierte hos henne i Berlin. Selv bestiller jeg Berliner Bollenflesch, langkokt lammekjøtt i brun saus servert med kokte poteter, et fint første måltid og en fin start på vårt ni dager lange opphold her i Tyskland.

Tysk mat

Vi legger oss relativt tidlig og ser frem til en lørdag hvor vi vil kose oss glugg (eller gløgg) ihjel på julemarkeder, samt en liten tur til butikken-og museet til metalbandet Rammstein.

Selfie

Juletrær

 

Dagstur til Tyskland: middelaldermarked og sommerfuglpark

Da vi satt på uteserveringen til Bandholm Hotel med hver vår drink i hånda og hvert vårt pledd over skuldrene, foreldrene mine og jeg, sammen på vår første kveld i Danmark, hadde min mor noe å fortelle oss. Vi skal på dagstur i morgen, smilte hun, vi skal ta båt til Tyskland og besøke to forskjellige steder, Burg auf Fehmarn og Heiligenhafen, sa hun bestemt. Selv hennes sjåfør-og ektemann, min stefar, visste ingenting om hennes lille overraskelse. Scandlines Rødby – Puttgarden, en ferge som hovedsakelig eksisterer for å tilfredsstille danskenes behov for billighandel i nabolandet, skal for familien min og meg kun benyttes som et transportmiddel som vil føre oss videre ut på nye spennende eventyr.

Jeg våkner tidlig, altfor tidlig, spent på dagens aktiviteter. To brødskiver smøres og spises i full fart, en kjapp dusj og påkledning, og jeg er klar til å dra. Vi kjører til Rødby, inn på fergen, en 45 minutters reisevei til den tyske grensen, vi kjører videre, forbi en rekke dagligvarebutikker, ølutsalg og diverse varehus som tjener stort på alle de handleglade turistene som kommer på besøk.

Burg auf Fehmarn er en del av byen (og øya) Fehmarn, med beliggenhet cirka to kilometer fra havet. I tillegg til et sjarmerende sentrum, vil man kunne besøke Meereszentrum (et av landets største haiakvarium), Schmetterlingspark (sommerfuglpark) og U-Boot Museum Fehmarn (ubåtsmuseum).

Da det ikke frister å bruke tid på museer når sola skinner høyt på himmelen og gradestokken viser tjuefem grader, velger vi å spare museet og akvariet til en annen anledning. Planen blir derfor å tilbringe så mye tid som mulig i sentrum, og deretter ta en tur innom den lille sommerfuglparken før vi vender tilbake til båten. En ren tilfeldighet, og til vår store fornøyelse er det tydelig at vi har valgt riktig dag å komme på besøk til dette koselige lille stedet.

Vi ankommer nemlig et eventyrlig middelaldermarked fullt av selgere og underholdere utkledd i kostymer, boder på rekke og rad, det selges lokalprodusert likør, lokale oster og smykker med mineralsteiner og keltisk motiv. Musikanter spiller gammel folkemusikk, ei spåkone har rigget til en bod hvor hun leser tarotkort for dem som skulle ønske det. Midt på torget står et pariserhjul modellert etter de aller første pariserhjulene, det vil si fra 1700-tallet (først 300 år etter middelalderen).

Den av bodene som interesserer meg mest er den hvor det tilbys nybakt brød, innbakte pølser og surdeigsbrød med ost og skinke fra en stor steinovn. Jeg lar meg lokke av denne deilige lukten av rykende ferskt brød, vann i munnen og rumlende mage, jeg klarer ikke å styre meg, jeg klarer ikke å la være å kjøpe med meg et av disse fristende brødene med smeltet ost og skinke.

Mat

Vi tilbringer en god liten time på markedet, før vi trasker videre for å få sett enda litt mer av stedets fine småbyidyll. Vi vandrer gjennom handlegatene, gjennom en liten park, vi titter i butikker, vi fullfører sirkelen der vi vender tilbake til markedet for å handle med oss enda mer brød.

Før vi vinker farvel til Fehmarn, før vi drar videre til neste destinasjon, besøker vi øyas fargerike sommerfuglpark. Jeg åpner kameravesken og bytter linse, fra den ordinære til den store og tunge, målet er å gjøre et forsøk på å ta like fine bilder som det Julien og jeg klarte å gjøre i Panama, da vi besøkte lignende sommerfuglparker under vår to uker lange biltur gjennom landsbyer, forbi vulkanlandskap, med turer gjennom jungelgrønne områder og late dager på hvite strender.

Sommerfuglparken i Fehmarn er liten, men vakker. Høyt og lavt, de flakser forbi meg, oransje og små, store og blå, sorte og hvite, sorte og gule, jeg forsøker å fange hvert øyeblikk med min store linse, denne som jeg har arvet etter min far. Bildene mine blir ikke like fine som bildene til Julien, enklere er det når han står ved min side og hjelper meg med å holde fokus og være tålmodig, men tålmodighet har da aldri vært min sterkeste side.

Sommergu

Dagen er fortsatt ung og vi har fortsatt god tid før vi må returnere til båten, vi fester våre bilbelter og kjører i retning neste stopp, Heiligenhafen.

Marked

Innbakte pølser

Osteselgee

Sommerfug

Sommerfuglpark