Pakking og forberedelser til morgendagens reise

Tykke ullsokker og varme gensere, nye vintersko og store skjerf, flere sett med klær brettes pent og pakkes ned i den store kofferten som skal bli med Julien og meg på ferie til Berlin og Dresden.

Både flybilletter, togbilletter og overnatting har blitt reservert og betalt for flere måneder siden, vi gleder oss mer og mer jo nærmere vi kommer le jour-J og tid for avreise. En nedtelling til julestemning, en etterlengtet vinterferie, bare én dag gjenstår før vi reiser ut på juleeventyr til et land kjent for å elske alt som har med jul å gjøre, pepperkaker og gløgg, nisser og nøtteknekkere og dekorerte grantrær, bare i Berlin finner man over seksti julemarkeder og jeg gleder meg til å besøke flere av disse.

Jeg ser frem til å drømme meg bort i en ambiance féerique, til å vandre fra marked til marked, noen av dem er store turistattraksjoner, jeg gleder meg til å varme hendene på en kopp kakao, på rødvinsgløgg, varm eplecider med kanel eller eggepunsj med muskat. Koselig vil det bli å titte i forskjellige boder, på håndlagde gaver, kanskje vil jeg kjøpe meg et par ulltøfler eller en varm koftejakke som kan bli med meg videre på reise til polske fjell og vinterlandskap i slutten av januar, til Zakopane hvor vi vil feire bursdagen til min kjære.

Julekuler

Uvant blir det å hente frem det varmeste tøyet som nå har ligget helt innerst i skapet i ett års tid, men nødvendig vil det være å pakke meg inn i dunjakke, tre på meg et par hansker, dra strikkelua over hodet, og surre mitt aller tykkeste skjerf rundt halsen når vi tross alt skal tilbringe flere timer utendørs i kjølig desembervær på de juledekorerte markedene i Berlin og Dresden. Rart blir det å fylle kofferten med gensere så tykke at jeg knapt får plass til noe annet, og ullsokker som ikke har sett dagens lys siden jeg ferierte i Norge i fjor vinter.

I morgen reiser min kjære og jeg, tre netter på hotell i Berlin før vi tar tog videre sørover til Dresden, en by jeg tidligere bare har fått et kjapt glimt av fra togvinduet en gang for lenge siden, da jeg var på togreise gjennom Tyskland sammen med min mor.

Til min store overraskelse fikk jeg ikke den reaksjonen jeg hadde forventet, da jeg først nevnte for henne at Julien og jeg har planer om å besøke Dresden. Som om det var et ferskt minne fra nyere tid, husker jeg den varme følelsen jeg satt med på toget den gangen, de store øynene som kikket ut vinduet på en vakker by som bare et øyeblikk senere ville forsvinne i det fjerne, denne følelsen var jeg til min store skuffelse alene om. Hvorfor akkurat Dresden, spurte hun skeptisk, hva er det som er verdt å finne på der, da?

Jeg gleder meg til å fotografere all den vakre arkitekturen, gamle slott, byens store palass og flotte katedral. Som med Berlin, gleder jeg meg til å besøke de lokale julemarkedene og smake lokale spesialiteter fra delstaten Sachsen.

Nisser

Mitt tredje besøk i Berlin vil forhåpentligvis bli min første hyggelige tur til byen, etter en første tur hvor jeg reiste med turbuss fra Norge som 10-åring sammen med mine foreldre, og kastet opp bananmilkshake (som jeg aldri har rørt siden) over hele bussen, og deretter en ny tur for fire år siden, hvor en heftig familiekrangel brøt ut og tårene rant uten stopp fra dag to til feriens ende. Jeg krysser fingrene for mindre dramatikk og sykdom, og håper på den fineste førjulsferien noensinne. Kjærlighet, god helse (som nå) og ekte julestemning er alt jeg ønsker meg for ferieturen vår.

Smil

Advertisements

En fortryllende dag i de vakre landsbyene Larressingle og Fourcès

Vårt lille helgeeventyr i Gers fortsetter, vi har hentet fine forslag til små landsbybesøk fra nettsiden til foreningen Les plus beaux villages de France (Frankrikes vakreste landsbyer), flere av disse sjarmerende småstedene ligger innenfor en radius av tjue kilometer fra hvor vi befinner oss nå. Om vi bare hadde hatt mer tid til å utforske så mye som mulig, skulle vi gjerne tatt oss en tur innom alle de vakreste landsbyene i Gers; Lavardens, La Romieu, Montréal, Sarrant, vi prioriterer for denne gang å besøke Larressingle og Fourcès.

Nå skal vi kose oss med hyggelige spaserturer gjennom to pittoreske landsbyer, fotografering av historisk arkitektur, avkobling med et glass forfriskende drikke på utekafé i nydelige omgivelser, før innsjekk på nytt overnattingssted, før enda mer bading i nok et svømmebasseng, før vinsmaking hos den store kjente produsenten UBY står for tur, ettermiddagen har vi planlagt fra punkt til prikke.

Befestet middelalderlandsby

Min kjære og jeg forlater Saint-Pierre katedralen, statuen av de tre Musketerer og alt annet som finnes i Condom, den fine byen med navnet som får de fleste turister til å humre. Videre kjører vi 5.9 kilometer vestover, til den befestede middelalderlandsbyen Larressingle, den mest besøkte destinasjonen i Gers-departementet.

Larressingle

215 innbyggere bor i denne bittelille landsbyen som ble grunnlagt tidlig på 1100-tallet, en historisk perle som ofte blir omtalt som “lille Carcassonne”, en mindre utgave av den kjente festningsbyen som er å finne på UNESCOs liste over verdensarvsteder, en by som ligger 214 kilometer nordøst for Larressingle.

Lille Carcassonne

Vi spaserer gjennom landsbyen, innenfor de høye veggene, en tidsreise som fører oss tilbake til middelalderen, om man ser bort ifra den moderne iskiosken, kafeen og suvenirbutikken som holder åpent til glede for alle turistene som er kommet på besøk.

Middelalderlandsby

I suvenirbutikken titter vi på smykker, sverd og andre gjenstander i middelaldertema, drikkebegere og kostymer inkludert. Utenfor landsbyens vegger finnes en butikk som selger lokalprodusert Armagnac, noe som umiddelbart fanger vår interesse, da vi ønsker å kjøpe med oss denne sofistikerte drikkevaren hjem til Toulouse, en flaske som kan settes på hylla og bli stående til pynt, uåpnet, helt til vi får julebesøk av våre nærmeste, slik at vi sammen kan ha noe å kose oss med til kaffen, etter et realt festmåltid.

I butikken er det produsenten selv, ei eldre dame som snakker med høyt volum og kjapt tempo, som inviterer oss til å smake de forskjellige årgangene hun har å tilby. Som forventet, foretrekker vi den eldste, som også er den dyreste, en 1990-årgang, akkurat som Julien. Flasken pakkes ned i bagasjen, før vi drar videre til neste destinasjon, den vakre landsbyen Fourcès, som ligger 10 kilometer nordvest for Larressingle.

Fourcès, en gammel landsby med historie helt tilbake til 1068, et sted som England og Frankrike kjempet for å få eierskap over, helt frem til 1500-tallet. Landsbyen er bygget som en sirkel, med hus, restauranter og butikker tett i tett, en rund liten park fyller sirkelens midtpunkt, en park som i dag ser ut til å bli flittig brukt av de lokale pétanque-spillerne i Fourcès.

Landsby

Vi finner oss et bord på en utekafé hvor vi slapper av i skyggen mens sola steker med sine 34 varmegrader. Et glass rosévin og en karaffel fylt med vann, jeg er så glad, så lykkelig over å være her i disse vakre omgivelsene. Inspirert blir jeg på steder som dette, disse to idylliske landsbyene, her kunne jeg blitt sittende med penn og papir eller med tastaturet foran meg, skrevet lange historier, fotografert og selvrealisert, fortsatt må jeg klype meg selv i armen for å innse at jeg ikke drømmer, at jeg faktisk bor i dette landet, at disse nydelige landsbyene bare er en to timers kjøretur unna mitt hjem i Toulouse.

Noen fine øyeblikk fra Fourcès…

F

Gatenavn

Og fra Larressingle…

Sommerkjole

Middelalderlandsbyer

Larressingle

 

 

 

Fargerike hus og shabby chic i den spanske byen Hondarribia

Fredag ettermiddag, vi forlater Saint-Jean-de-Luz og kjører videre i retning nabolandet.

Bilen vår krysser en liten bro, den lille landegrensen som skiller Frankrike og Spania i Baskerland. To netter skal vi nå overnatte i en koselig leilighet i den fargerike byen Hondarribia, en by som ligger like ved grensen, og bare 23 kilometer unna den populære feriedestinasjonen San Sebastian, en by jeg gleder meg til å besøke så snart som i morgen.

Vi parkerer bilen ved innkjørselen til det store flotte huset som rommer sokkelleiligheten som min kjære har leid til oss i forbindelse med denne overraskelsesturen som han har tatt meg med på. Utleieren møter oss med et vennlig smil, en hyggelig og svært pratsom kar som gledelig deler restaurantforslag og tips til ting å gjøre i nærområdet. Han nevner en biffrestaurant som serverer det møreste deiligste kjøttet han noensinne har smakt, mannen snakker om spansk gastronomi med den samme kjærligheten, den samme lidenskapen som min kjære utstråler når han prater om fransk mat. Vi får en rekke med gode tips til forskjellige barer, forskjellige steder som serverer byens beste pintxos som jeg med ren uvitenhet kalte for tapas. Her i Baskerland heter det ikke tapas, korrigerer han meg og repeterer pintxos, pintxos (uttales for øvrig pinchos).

Shabby chic

Leiligheten er hundre prosent shabby chic, og jeg elsker det. En sjarmerende hybel dekorert i lyse og naturlige toner, med ordentlig kaffemaskin og en seng som ser ut til å være ordentlig myk og deilig, gjemt bak en skillevegg og dekorert med flere luftige pynteputer.

Soverom

Vi pakker ut matvarer fra bilen og fyller kjøleskapet med alt vi trenger til frokost de neste to dagene, spanske produkter som vi ser frem til å smake. Før vi forlater leiligheten for å spasere ned til sentrum av Hondarribia, bytter jeg til varmere tøy. Langbukser, langermet topp, jakke og skjerf. Sola har gjemt seg bak de mange mørke skyene, det nydelige sommerværet som varmet oss på fødselsdagen min har blitt erstattet med tidlig vårvær og gråfarget himmel.

Min kjære er skuffet, han hadde sett for seg å kunne sitte ved det lille hagebordet som står plassert like utenfor inngangsdøren. Her kunne vi sittet til sola går ned, oss to med hvert vårt glass spansk rødvin, kanskje kunne vi også ha grillet i hagen en fin formiddag, sittet ute i fred og ro med lukkede øyne, kjenne sola varme kroppene våre og slappet av, han og jeg, som to firfisler på et berg.

Værmeldingen forteller oss at morgendagen vil bli enda kjøligere og enda gråere enn dagen i dag, dermed kan vi bare glemme ideen om en utendørs aperitiff. Etter å ha byttet til varmere tøy, spaserer vi ned til sentrum av den fargerike lille byen Hondarribia.

Hånd i hånd vandrer vi gatelangs og beundrer de sjarmerende husene som rommer butikker, pintxos restauranter og private hjem. Hvite hus med detaljer i grønt, rødt og blått. Mange av disse husene har balkonger dekorert med flotte blomster i ulike farger, byens fargerike gater er fulle av friske grønne trær med store tykke grener, Hondarribia er som tatt ut fra et eventyr.

Hondarribia

Tenk at jeg aldri hadde hørt om denne lille spanske perlen tidligere!

Vi besøker et av spisestedene anbefalt av huseieren, Bar Ignacio, en restaurant totalt blottet for dekorasjon og interiørstil, en minimalisme som forteller at det eneste som virkelig betyr noe er hva man får servert, og hvem man er sammen med. Vi spiser pintxos og bestiller friterte kuler fylt med ost og med krydret kjøtt, kroketter med skinke og klassikeren patatas bravas.

Kroketter

Senere på kveldstid promenerer vi langs havnen, vi titter på båtene som seiler forbi, vi speider utover landskapet, herfra ser vi Frankrike.

IMG_20190528_223843_423

Hondarribia

IMG_20190528_222727_191