Fargerike hus og shabby chic i den spanske byen Hondarribia

Fredag ettermiddag, vi forlater Saint-Jean-de-Luz og kjører videre i retning nabolandet.

Bilen vår krysser en liten bro, den lille landegrensen som skiller Frankrike og Spania i Baskerland. To netter skal vi nå overnatte i en koselig leilighet i den fargerike byen Hondarribia, en by som ligger like ved grensen, og bare 23 kilometer unna den populære feriedestinasjonen San Sebastian, en by jeg gleder meg til å besøke så snart som i morgen.

Vi parkerer bilen ved innkjørselen til det store flotte huset som rommer sokkelleiligheten som min kjære har leid til oss i forbindelse med denne overraskelsesturen som han har tatt meg med på. Utleieren møter oss med et vennlig smil, en hyggelig og svært pratsom kar som gledelig deler restaurantforslag og tips til ting å gjøre i nærområdet. Han nevner en biffrestaurant som serverer det møreste deiligste kjøttet han noensinne har smakt, mannen snakker om spansk gastronomi med den samme kjærligheten, den samme lidenskapen som min kjære utstråler når han prater om fransk mat. Vi får en rekke med gode tips til forskjellige barer, forskjellige steder som serverer byens beste pintxos som jeg med ren uvitenhet kalte for tapas. Her i Baskerland heter det ikke tapas, korrigerer han meg og repeterer pintxos, pintxos (uttales for øvrig pinchos).

Shabby chic

Leiligheten er hundre prosent shabby chic, og jeg elsker det. En sjarmerende hybel dekorert i lyse og naturlige toner, med ordentlig kaffemaskin og en seng som ser ut til å være ordentlig myk og deilig, gjemt bak en skillevegg og dekorert med flere luftige pynteputer.

Soverom

Vi pakker ut matvarer fra bilen og fyller kjøleskapet med alt vi trenger til frokost de neste to dagene, spanske produkter som vi ser frem til å smake. Før vi forlater leiligheten for å spasere ned til sentrum av Hondarribia, bytter jeg til varmere tøy. Langbukser, langermet topp, jakke og skjerf. Sola har gjemt seg bak de mange mørke skyene, det nydelige sommerværet som varmet oss på fødselsdagen min har blitt erstattet med tidlig vårvær og gråfarget himmel.

Min kjære er skuffet, han hadde sett for seg å kunne sitte ved det lille hagebordet som står plassert like utenfor inngangsdøren. Her kunne vi sittet til sola går ned, oss to med hvert vårt glass spansk rødvin, kanskje kunne vi også ha grillet i hagen en fin formiddag, sittet ute i fred og ro med lukkede øyne, kjenne sola varme kroppene våre og slappet av, han og jeg, som to firfisler på et berg.

Værmeldingen forteller oss at morgendagen vil bli enda kjøligere og enda gråere enn dagen i dag, dermed kan vi bare glemme ideen om en utendørs aperitiff. Etter å ha byttet til varmere tøy, spaserer vi ned til sentrum av den fargerike lille byen Hondarribia.

Hånd i hånd vandrer vi gatelangs og beundrer de sjarmerende husene som rommer butikker, pintxos restauranter og private hjem. Hvite hus med detaljer i grønt, rødt og blått. Mange av disse husene har balkonger dekorert med flotte blomster i ulike farger, byens fargerike gater er fulle av friske grønne trær med store tykke grener, Hondarribia er som tatt ut fra et eventyr.

Hondarribia

Tenk at jeg aldri hadde hørt om denne lille spanske perlen tidligere!

Vi besøker et av spisestedene anbefalt av huseieren, Bar Ignacio, en restaurant totalt blottet for dekorasjon og interiørstil, en minimalisme som forteller at det eneste som virkelig betyr noe er hva man får servert, og hvem man er sammen med. Vi spiser pintxos og bestiller friterte kuler fylt med ost og med krydret kjøtt, kroketter med skinke og klassikeren patatas bravas.

Kroketter

Senere på kveldstid promenerer vi langs havnen, vi titter på båtene som seiler forbi, vi speider utover landskapet, herfra ser vi Frankrike.

IMG_20190528_223843_423

Hondarribia

IMG_20190528_222727_191

Advertisements

Fargerike fornøyelser i Wrocław

Sjarmerende hus i alle regnbuens farger står på rekke og rad, og ønsker min mor og meg velkommen til idylliske Wrocław, en vakker by vest i Polen, i Silesia-regionen.

Denne polske perlen har jeg lenge ønsket å besøke, takket være…ehm, bilder på Instagram. Jeg som liker å grave/scrolle etter de skjulte skattene fremfor å kun reise til de store kjente feriedestinasjonene som folk flest drar til, kunne ikke la sjansen gå fra meg da denne mor-datter turen til min mor sitt hjemland stod for planlegging. I Polen er det som oftest byene Kraków (Auschwitz og saltgruver) , Gdansk (havneby med nærliggende strender) og hovedstaden Warszawa (shopping og spa) som får den største tilstrømningen med utenlandske turister. Likevel har Wrocław, kanskje takket være nettopp Instagram og diverse reiseblogger, gjort seg mer og mer synlig de siste årene og har allerede klart å lokke til seg store grupper med franskmenn og tyskere som høres og sees over alt, der hvor man finner turistattraksjoner i Wrocław.

Fargerik

Det går faktisk direktefly hit fra Sandefjord (Torp). Et annet alternativ er å gjøre som meg; tilbringe et par dager i Kraków (eller i Warszawa) og ta tog videre. Samme hvordan du planlegger å komme deg hit; er det noe jeg virkelig anbefaler på det varmeste, så er det å pakke sakene og komme seg hit til Wrocław (uttales forresten Vråtts-ouav) – en herlig feriedestinasjon for både familie, venner og kjærestepar!

For dagen har jeg pyntet meg med blå stripete kjole kjøpt på det lokale kjøpesenteret som vi var innom like etter gårsdagens restaurantbesøk i gammelt kloster, med accessoirer i mørkeblått, deriblant mine ballerinasko i kunstig skinn og min matchende veske (også i kunstig skinn), den med broderier. Solbrillene mine har jeg uheldigvis glemt igjen i leiligheten, og låner derfor moren min sine store runde briller som egentlig ikke passer til ansiktet mitt.

Vi spaserer rundt i gamlebyen og tar bilder av vakre bygninger i alle regnbuens farger. Disse byggene huser restauranter, kaffebarer, butikker, puber og sikkert også en del leiligheter i etasjene over. Vi stopper opp et lite øyeblikk for å fotografere det karakteristiske rådhuset med sine vakre små detaljer, dette majestetiske bygget som speider utover det fargerike torget. Ved rådhuset, som egentlig ligner mest på en kirke, får vi øye på et brudepar som poserer nydelig foran en fotograf som tar bilder til deres store dag. Her står dette heldige paret, blant turister og andre forbipasserende, og foreviger kjærlighetens dag.

Wrocław kirke

En by som denne er definitivt et perfekt sted for en slik fantastisk anledning. Tenk så fint å kunne feire romantikken i slike pittoreske omgivelser og i et hav av farger!

Lyserosa, pastellgult, mintgrønt, ferskenfarget, babyblått. Alle de vakre fargene får byen til å se fortryllende ut, som et bortgjemt eventyrland hvor tiden har stått stille og alt som finnes er gammeldags sjarm i fargerik innpakning…dette vekker lysten på store mengder godteri, og alt som er spiselig som blir kalt for unicorn-et-eller-annet som inneholder fargestoffer man helst ikke vil vite hvordan blir til. Ja, bare det å stå her og beundre alle disse fargene gir meg lyst til å spise is og smågodt og ri på enhjørninger og farge håret i havfruenyanser. La meg smake på regnbuen, la oss bli ett!

Polen

Vi velger å spise en sen lunsj eller tidlig middag, alt etter hvordan man velger å se på det. Dagens restaurantvalg faller på Kociołek (som på polsk betyr gryte), en litt utypisk polsk restaurant som tilbyr diverse stekte og kokte retter, med en fusion tvist.

Jeg bestiller en zapiekanka, en pizza-lignende rett med kylling, spinat og yoghurtsaus. Den spiser jeg egentlig raskere enn jeg burde ha gjort, men når noe smaker så godt er det vanskelig å roe ned tempoet. Stappmett, rister jeg på hodet så hardt at jeg nesten får nakkesleng, det øyeblikket min mor lener seg over bordet for å spørre meg om jeg har lyst på dessert. Nei, og atter nei!

Zapiekanka

Det eneste jeg ønsker nå er å bevege meg gjennom byens fargerike gater og bare nyte det å eksistere her i dette lille eventyrriket her i vest-Polen.