Ekstremvarme og mygginvasjon i Frankrike

Il fait chaud, trop chaud, c’est la canicule!

Varmen stiger, huden brenner, førti grader og ikke engang det svakeste vindkast puster oss i de solbrente nakker. Hvorfor har jeg valgt å ikle meg tøy som ikke puster, plagg som klistrer seg fast til kroppen, hvorfor investerer jeg ikke i flere linkjoler i stedet?

Sannsynligvis fordi jeg misliker å stryke klær. Ufornuftig som jeg er, velger jeg heller å la svetten renne der jeg lider meg gjennom uklimatiserte bussturer til og fra jobb. Som konsekvens lar jeg odøren av gammel svette markere meg og følge meg gjennom dagens mange ærend. I vesken bærer jeg som oftest en liten reiseparfyme som jeg så diskré som mulig dusjer halsen og kragebeinet med, et forsøk på å unngå å sjenere menneskene rundt meg med min ubehagelige kroppslukt.

Den franske luften minner disse dager om varmen fra en stekeovn. Vi bytter ut vin med vann, kaloririk mat med friske salater og enkle småretter, vi halvsover på sofaen mens viftene durer på, vi takker nei til sosiale aktiviteter etter endt arbeidsdag. Disse førti gradene, denne brennende sola, ekstremvarmen gjør oss late og tiltaksløse.

I kampen mot varmen, oppfordres det på TV-kanalenes nyhetssendinger å søke ly i kirker og klimatiserte bygninger og drikke maksimalt med vann, noe mange tar som en selfølge, mens andre har lett for å glemme. Kanalene viser reportasjer fra strender, innsjøer og offentlige basseng, glade barn som plasker i vannet og foreldre som forteller at de gleder seg til ekstremvarmen kommer til en ende.

Kanalene viser også fortvilte bønder som forteller om ekstremtørke og store økonomiske tap. Skjermen viser uttørkede brune åkre, et sørgelig syn. Mais, hvete, grønnsaker og drueranker, alt som gjenstår er brune kvister og visne blader. Alt er gått tapt, alt er borte, en av bøndene gråter.

Jeg sørger for bøndene, for naturen, og for de planteetende dyrene som ikke får i seg nok mat. La oss be for regnvær, la regnet falle over Frankrike, la naturen blomstre på nytt.

I dag trosser jeg varmen og trøttheten, jeg spaserer gjennom sentrum helt alene, som jeg så ofte liker å gjøre. Skyene på himmelen er så lette og små, som luftige bomullsdotter, som hvitt sukkerspinn. Jeg drikker iskaffe på Sweet Home Cafe, en av mine favorittkafeer i Toulouse. Som alltid observerer jeg menneskene rundt meg.

Sweet Home Cafe

En gruppe ungdommer diskuterer myggproblemene vi har her på det franske sørvestland. I fjor fikk nemlig denne landsdelen en kraftig tigermygg-invasjon, noe som har fått flere kommuner til å iverksette en rekke tiltak for å beskytte folket mot disse plagsomme insektene. Kommunen har blant annet satt opp flaggermuskasser rundt omkring (siden flaggermus spiser mygg), og oppfordrer innbyggerne til å gjøre det samme.

…Noe jeg gjerne skulle ha gjort, hadde jeg ikke bodd i blokk. En dag vil jeg forhåpentligvis kunne kjøpe egen bolig sammen med min kjære. Et hus med en liten hage, et uteområde hvor vi kan sette opp både flaggermuskasse og en liten fuglekasse. Det blir nok ikke med det aller første, men jeg gleder meg allerede, der jeg dagdrømmer om min lille hage med piknikbord, der hvor jeg skal tilbringe late kvelder, grille pølser og drikke lemonade. Der hvor min kløende skrivelyst skal få utfolde seg, produktive ettermiddager i min lille oase, her vil ingenting kunne distrahere mine tanker.

Jeg drikker opp iskaffen, og klarer såvidt å styre meg selv fra å bestille et kakestykke, husets deilige banoffee. Magen rumler, men kake får jeg heller spise en annen dag. Nå er det jo snart middagstid for min kjære og meg, vi skal bestille vietnamesisk bo bun og sette i gang planleggingen av sommerferien som venter oss i september, en ni dagers biltur langs den franske Riviera.

Jeg spaserer hjemover med musikk på øret. Nysgjerrig sjekker jeg langtidsværmeldingen, til min store glede er det meldt regn for lørdag.

Elvekanten

Advertisements

Vi nyter, drømmer og skaper nye sommerminner

Sommeren er her, gradestokken har bikket tretti grader og alle måltider nytes utendørs. Mine legger har allerede blitt offer for flere myggstikk, jeg smører meg inn med solkrem og sprayer huden med illeluktende myggspray. Vi griller, vi sykler tur, jeg sier jeg vil spille pétanque en dag, jeg spør ham om vi snart kan ta oss en runde med minigolf.

Sommeren er her, bukser og gensere har blitt byttet ut med kjoler og kortbukser. Jeg som ikke er spesielt glad i is, har likevel lyst på is. En syrlig sorbet ville vært deilig nå.

Jeg som vanligvis bestiller hvit mokka eller karamell macchiato på Starbucks, bestiller nå en iced cappuccino for å kjøle meg ned. For en gangs skyld har baristaen skrevet riktig navn på koppen, helt uten skrivefeil, ingen Kristina, Christine, Christiane, Kirsten eller Kristin. Iskaffen nytes ved kjøpesenterets utebord, her har jeg ikke sittet siden ifjor sommer.

Starbucks kaffe

Solbriller pakkes ned i håndvesken, min kjære går med caps. Også jeg burde beskytte hodebunnen, jeg ønsker meg ny hatt. En stor og fin sommerhatt som vil passe til enhver sommerkjole, spesielt disse blomstrete kjolene som jeg har som mange av. Slike romantiske sommerkjoler som, til min store glede, er tilbake i motebildet.

Jeg fletter håret, mitt lange mørke hår føles upraktisk i dette varme været. Mitt lange hår som spares til å bli så langt som mulig til tolvte september neste år, til bryllupsdagen vår. Brud med blomster i håret, bohemsk brudekjole og sandaler på beina, gjett om jeg gleder meg til å feire den store dagen på det nydelige slottet Château du Croisillat!

Sommeren er her, og jeg er rastløs. Jeg har lyst til å finne på så mye, utnytte det flotte været, skape minner og kjenne på friheten. Kan vi ikke ta fri fra jobb, leie en campingbil og kjøre nedover middelhavskysten, få et gjensyn med den vakre lille byen Collioure, kjøre videre til en annen favoritt, sjarmerende Montpellier, og videre i retning Provence, regionen jeg alltid har drømt om å besøke, dit vil jeg dra for å beundre kilometervis med nydelige lavendelenger, for å besøke vingårder, smake deilig rødvin og la meg selv bli forført av den deilige sørfranske idyllen. Videre kan vi reise til Den Franske Riviera, for å spasere langs Promenade des Anglais (og spise socca) i Nice, bade på stranda i Cannes og handle på markedet i Saint-Tropez.

Jeg dagdrømmer om å reise landet rundt, jeg drømmer, mens vi sykler tur i nærområdet, en liten runde før vi forbereder cantaloupemelon og grillmat ute på balkongen. Vi sykler over broene som strekker seg over Garonne-elven, forbi byens største offentlige svømmebasseng, forbi busker og trær, forbi oransje murhus med blå vinduskarmer og boligblokker med balkonger fulle av blomster. Vi peker på de balkongene vi synes er finest og roper ut; “her kunne jeg fint bodd”, i den tro at innsiden av disse utvalgte leilighetene er like flotte som utsiden.

IMG_20190622_201856_679

Han skjærer en cantaloupemelon i to og deler den opp i mindre båter. Jeg tar meg et jafs av en de saftige melonbåtene, saften renner nedover fingrene mine og gjør dem klissete, jeg reiser meg opp for å hente tørkepapir. Vi drikker iskald øl importert fra Belgia, han drikker lys, jeg drikker mørk. På den elektriske grillen steker vi pølser med franske urter, jeg lukker øynene og nyter, duften av grillmat hører virkelig sommeren til.

En umiddelbar kløe, et av de forhatte krypene har forsynt seg fra venstre ankel, det franske sørvestland vrimler av blodsugende mygg. Jeg sprayer huden full av myggspray nok en gang.

Vi spiser pølser og hjemmelaget potetsalat, og prater om konserten vi har billetter til, om bursdagsfesten vi er invitert i, om bilen han kanskje skal kjøpe, og alt det andre som venter oss i hovedstaden neste helg. Hva skal jeg pakke med meg av tøy, undrer jeg. Vi sjekker værmeldingen for dagene som kommer. Fra og med torsdag ventes førti varmegrader over hele landet…Som om ikke temperaturen er varm nok allerede, kan vi bytte ut  storbyhelgen med en tur til stranda?

På torsdag reiser vi, ikke til sandstrand og avkjølende bølgeskvulp, ikke på biltur langs kysten, nok en gang fører omstendighetene oss tilbake til Paris.