Å våkne opp i en dyrepark og mating av murmeldyr

Strålende fornøyd var jeg, der jeg våknet i hans armer, under dyna i en king-size i den koselige hytta, midt i hjertet av dyreparken. Å våkne opp i en zoologisk hage hadde jeg aldri sett for meg at jeg noensinne ville oppleve. En mandag morgen litt utenom det vanlige, med papegøyesang utenfor baderomsvinduet og utsikt mot sovende bjørner fra soverommet.

Han iført Harry Potter-pyjamas og jeg med en altfor stor t-skjorte med iskrem-motiv og shorts med mønster av vannmelon-skiver, vi satte oss ved bordet for å nyte dagens første måltid. Til frokost drakk vi kaffe og kakao fra en Tassimo-maskin, lik den jeg fikk i julegave en gang for flere år siden men knapt tok i bruk. Fra kjøleskapet hentet vi også frem ei flaske appelsinjuice, sammen med syltetøy, honning og yoghurt, og på kjøkkenbenken stod en kurv full av sjokolademuffins og brødskiver.

Før utsjekk fra hytta, benyttet vi denne unike muligheten til å vandre rundt i dyreparken allerede minutter før åpningstid. Mange av dyrene sov fortsatt, mens andre var godt i gang med å spise frokost. En av parkens ansatte lot oss få lov til å sitte sammen med de store maskottene til Parc Animalier des Pyrénées, parkens aller første dyr og deres nåværende logo, et dyr som det finnes mange av i Pyreneene.

Murmeldyr.

Vi fikk lov til å gi dem mat og klappe dem så mye vi bare ønsket!

Tidligere har jeg aldri tenkt på murmeldyr som søte, jeg har vel egentlig aldri hatt noen spesiell mening om dem i det hele tatt. Ikke før jeg satt der, i dyreparken med flere av dem på fanget, jeg klappet dem som et hvilket som helst husdyr og ga dem oppskårede grønnsaker direkte fra håndflaten min. Da hånda ble tom for mat, snuste de på huden, slikket håndflaten, og ventet tålmodig på mer mat.

Før hadde jeg lyst på hund eller katt, der og da fikk jeg lyst til å kjøpe meg en gård og fylle den med murmeldyr.

Også Julien koste seg der han matet de mange murmeldyrene som flokket seg rundt ham. Hadde det ikke vært for at klokka tikket og parken etter hvert begynte å bli full av barn som også ville se dem, ville vi nok ha blitt sittende der i timevis, begge to.

Vi forlot våre nye venner og gikk videre for å få et gjensyn med surikattene, og med de mange fargerike fuglene som bor i dyreparken, deriblant flamingoer og pelikaner og de morsomme skjestorkene med sine skje-lignende nebb og de flotte røde ibisfuglene. Til slutt besøkte vi parkens apekatter og de morsomme lemurene nok en gang, før tiden var inne for å levere tilbake hyttenøklene i dyreparkens resepsjon.

Før vi pakket den lille trillekofferten og låste døra etter oss, tittet vi ut vinduet og vinket farvel til nattens naboer, de store flotte brunbjørnene. Vi skrev en liten hilsen på fransk i gjesteboka. Merci pour cette nuit magnifique!

Etter vårt fine opphold i dyreparken, var det etter hvert tid for å vende våre neser hjemover i retning Toulouse. Før vi forlot Pyreneene, tok vi oss en liten tur innom Grottes de Médous for å avslutte vår spennende langhelg på samme måte som den startet, med guidet vandring blant stalagmitter og stalaktitter (denne gang i ei grotte med fotoforbud).

Nesten to uker er gått siden vi besøkte fjellene og rovfuglparken Donjon des Aigles, dyreparken Parc Animalier des Pyrénées og to av de mange ulike grottene i området.

I morgen reiser Julien og jeg tilbake til Pyreneene, sammen med tre av våre venner fra Toulouse. Ikke for å besøke dyreparken eller grotter, men for å dra på en åtte kilometers fjelltur med piknik på toppen av berget. Vi krysser fingrene for fint vær!

Romantisk overnatting i fransk dyrepark

Jeg hadde ventet på dette i flere måneder, på denne spennende opplevelsen, denne originale bursdagspresangen som min kjære ga meg i mai. En gave helt utenom det vanlige og en romantisk avslutning på vår siste kjærestetur før vi endelig blir mann og kone.

Endelig var dagen her, nøyaktig fire måneder etter fødselsdagen min. En nydelig overraskelse, han hadde reservert overnatting på en koselig lodge midt i hjertet av den spennende dyreparken Parc Animalier des Pyrénées, med en fire retters middag og neste dags frokost inkludert i oppholdet. 

Hytte

Ja, du leste riktig, overnatting på en luksuriøs hytte inne i selve dyreparken, midt blant alle dyrene. Bare tre slike hytter finnes i Parc Animalier des Pyrénées, en av dem med utsikt mot bjørnene og to ved ulvenes territorium. Prisen ligger på rundt tilsvarende 4000 kroner, og det er nødvendig å reservere fire eller fem måneder på forhånd, minimum.

En varmt dekorert hytte med store vinduer hvor vi gjennom hele oppholdet ville få anledning til å observere parkens brunbjørner fra morgen til kveld, også fra middagsbordet hvor vi skulle kose oss med sørfransk rødvin og spekemat, etterfulgt av salat med marinert artisjokk og soltørkede tomater, kyllingbryst med soppsaus og gratinerte poteter til hovedrett og panna cotta til dessert.

Bjørn

Både ved innsjekk og utsjekk ville vi kunne tilbringe så mye tid som vi bare ønsket sammen med dyrene, rikelig med tid til å traske rundt blant lemurer og bittesmå aper, tid til å observere ulike fuglearter, til å se på ulver og gauper og ikke minst våre naboer for natta, bjørnetrioen i dyreparken.

Ulv

Vi ankom parken rundt to timer etter åpningstid og fikk tildelt både brosjyre, minibar-meny og nøklene til lodgen. Under munnbindet smilte jeg lykkelig, der vi vandret rundt gjennom parken og tittet på alle dyrene. Tenk at vi nå skulle tilbringe natten her sammen med dem, en liten barndomsdrøm i oppfyllelse!

Gribb

Kvart på ett og fôringstid for gribbene. Parc Animalier des Pyrénées, Donjon des Aigles og flere andre parker i Frankrike, jobber med rehabilitering av skadde fugler. Nå skulle sju av fuglepasientene, gribbene, nyte et proteinrikt måltid foran et lite publikum.

En flokk med gribber som ikke bor i parken, svermet rundt som store sorte skygger på den klare blå himmelen.

Vi ble fortalt at disse fremmede gribbene var oppmerksomme på denne daglige fôringsrutinen i dyreparken, og så på det som en mulighet til å få i seg litt ekstra mat. Derfor ble det servert store nok mengder kjøtt til å mette alle sammen, både parkens fuglepasienter og besøkende gribber fra fjellene.

Gribber fôring

Ned fra himmelen stupte de, en etter en, hvert eneste kjøttstykke var borte på bare noen få minutter.

Fra parkens kafé kjøpte vi hver vår is, cookie dough fra Ben & Jerry’s, og satte oss ved et bord i skyggen av to store trær, en liten avkjølingspause før vi besøkte resten av dyreparken. Vi ble blant annet kjent med en gjeng søte solparakitter. En av dem bestemte seg for å sitte på hodet mitt og nektet å rikke seg derfra.

Solpsrski

Etter en hyggelig ettermiddag så vi begge frem til en romantisk aften, fortsatt i dyreparken men langt unna alle småbarnsfamiliene og alle ansatte som roper at det er forbudt å mate dyrene og for all del ikke klapp lemurene. I den sjarmerende lodgen var det kun oss to, ei flaske rødvin og rikelig med mat.

På nattbordet lå ei gjestebok full av lange tekster og små tegninger, tanker delt av tidligere gjester. Flere hadde, som meg, fått denne opplevelsen i bursdagsgave, andre var kommet hit for å feire bryllupsdagen på et litt annerledes vis.

Spekefat

Ferskt brød og lekker spekeskinke, parkens siste besøkende før stengetid kunne se oss gjennom lodgens vinduer, enkelte pekte til og med på oss. Også bjørnene kunne se oss, men de så ut til å være langt mindre nysgjerrige enn menneskene som spaserte forbi, og langt mer opptatt av å slappe av under trærne.

Solparakitt

Lemur

Parakitt

Stor katt

Apekatter

Vaskebjørn

Surikatt

IMG_20200902_205859

Ape

Livet i Frankrike, august måned og spennende planer

August i Frankrike betyr hetebølger, fellesferie og aggressiv veps. Stilige pop-up barer og food trucks dukker opp overalt, en trøst ettersom mange restauranter holder sommerstengt i august. Storbyene er tomme og strendene overfylte, havnebyenes restauranter serverer kilovis med reker og blåskjell hver eneste solfylte dag.

Jeg forbinder denne varme sensommermåneden med lyse kvelder, shortskledde lår fulle av myggstikk og smaken av oppskåret melon sammen med følelsen av klissete fingre. Gratis parkering i sentrum, mye veiarbeid og få busser. Mange sykkelturer gjennom nabolaget og videre rundt byen, men aldri gjennom sentrumskjernen. Apéro og grilling med venner, merguez og chipolata-pølser, øl fra lokale mikrobryggerier og vin fra regionen.

I parkene møtes venner og familier gjerne over en piknik med ferske baguetter, patéer og spekepølse, gjerne over litt vin til de voksne og brus eller iste til de små. I bakgrunnen høres lyden av stålkuler der de kastes og ruller bortover grusen, ofte etterfulgt av fransk jubel. Både unge og eldre samles for å spille pétanque, en aktivitet som er høyt elsket her på det franske sørland.

Solsikkeeng

Jeg dagdrømmer her jeg sitter ute på balkongen og observerer naboen fra femte etasje, der han vanner tomatplantene sine i den felles hagen til leilighetskomplekset. Tankene mine reiser tilbake i tid, tilbake til fjorårets august. Til småprat ved kaffemaskinen og rolige dager på kontoret. Til den hyggelige ferieuka i Danmark sammen med foreldrene mine. Alt er annerledes nå, og august er i år en måned hvor både familiegjenforening og arbeid står på pause inntil videre.

Til helgen skal vi heldigvis reise bort en liten tur, min kjære og jeg. En kjøretur sørover i retning fjellene for å besøke dyreparken Parc Animalier des Pyrénées, hvor vi har reservert ei natt på en Lodge, ei luksuriøs hytte med bjørner traskende rundt utenfor vinduene. Men først har vi to netter på en koselig chambre d’hôtes å se frem til, plasking i svømmebassenget og utflukter til både ørneparken Donjon des Aigles og de spennende grottene Grottes de Bétharram.

Jeg gleder meg til helgen, jeg gleder meg vanvittig mye til denne siste kjæresteturen før vi gifter oss, selv om tankene mine lar seg distrahere der jeg overtenker på fjoråret. På det som var. Savnet etter familien, men også etter å ha en normal hverdag med faste rutiner. Men hva er vel en normal hverdag i år 2020?

Den tjueåttende august skal jeg på et møte med en skole. Jeg skal få vite hvilken dato jeg endelig vil få kommet i gang med studier i webdesign og community management, tyngden jeg trenger for å kunne jobbe med å hjelpe små aktører i reiselivsbransjen til å bli synlige på nett. For å styrke profilen ytterligere, vil det nok også være en god idé å forbedre mine kunnskaper i foto-og videoredigering før jeg til slutt hopper uti ukjent farvann og starter min egen bedrift.

Som nevnt tidligere ønsker jeg også å melde meg på et fire ukers språkkurs i Tyskland for å forbedre mine tyskkunnskaper, men dette vil selvfølgelig ikke være mulig før vi endelig får kontroll på pandemien.

Solsikker

Fjorårets august. Julien og jeg dro på en helgetur til det landlige Gers få dager etter min hjemkomst fra Danmarksturen, forbi flere av de samme solsikkeengene som vi passerte forrige måned. Det solgule vakre landskapet som var som hentet fra mine søteste drømmer, julimånedens store høydepunkt. Da vi i fjor dro fra landsby til landsby og forbi blomsterengene i Gers, var det ikke mye gulfarge igjen å se. Brune uttørkede solsikker med bøyde hoder, sensommerens siste pust.

Vi har nå kommet oss halvveis gjennom august, og jeg har blitt stukket av både vanlige mygg og tigermygg, jeg har ikke spilt pétanque i år, jeg har derimot hygget meg på piknik og grillet med venner. Gode sunne hverdagsrutiner vil jeg finne veien tilbake til senere, forhåpentligvis allerede i oktober om alt går etter planen.

Sommerkjole