Siden sist – digital detox og produktivitet

Siden forrige oppdatering, min lille julehilsen fra Stavanger, har vi gått inn i et nytt år og jeg har reist tilbake til Frankrike etter et tre uker langt opphold i Norge. Det var fint å være hjemme, tilbringe tid sammen med familie og venner, eller, venn, den beste av dem. Nå ser vi mot våren, vi gleder oss til å rive det forferdelige kjøkkenet som kom med leiligheten, erstatte det hvite og turkise med en stil som kler oss bedre, svart kjøkken med benkeplater i lys eik. Oppussingen stopper ikke der, for vi har jo også et bad som trenger en makeover, et soverom som trenger nye møbler og ny garderobe, og et gjesterom som vil bli mitt bibliotek og hjemmekontor. Vi har mye å gjøre, og nå venter vi på å endelig få sofaen levert hjem til oss, den som vi bestilte fra Italia allerede i november, vi venter på å få den på plass i stua, slik at vi kan kjøpe oss nytt teppe og stuebord tilpasset sofaens størrelse og kaffebrune farge. Aloe Veraen min har forresten vokst mye siden sist og trenger ny potte, den trives bedre her inne i stua enn ute på terrassen. Det samme gjør de andre sukkulentene, de vokser og vokser og alle trenger de mer plass.

Siden forrige gang jeg delte mine tanker, har jeg holdt meg mer eller mindre unna internett for ikke å la meg bli distrahert fra å skrive ferdig manuset som jeg har jobbet med siden fjorårets vår. Det er skremmende hvor mange timer av livet som kastes bort på meningsløs scrolling, både på sosiale medier, aviser og nettbutikker. Jeg har innsett at det holder i massevis å lese nyhetene én gang til dagen. Det har også gått opp for meg hvor mye bedre jeg har det uten kjøpepress og livsstilsmisunnelse, den negative påvirkningen fra sosiale medier. I stedet for å sløse bort tid på underholdning som ikke gir meg noe tilbake, har jeg meldt meg på skrivekurs hos Norsk Forfatterutvikling, et kurs jeg håper vil gi meg den tyngden jeg trenger, lære meg skrivekunstens hemmeligheter. Jeg vil skrive et helt nytt manus i forbindelse med kurset, derfor jobber jeg iherdig med å fullføre mitt forrige bokprosjekt, og vil snart vinke farvel til karakterene som jeg har tilbrakt så mye tid sammen med de siste månedene, slippe dem fri og håpe noen tar dem imot med åpne armer.

Siden forrige gang jeg skrev et blogginnlegg, har jeg dessuten kjøpt flere bøker, både nytt og brukt, fine romaner og spennende thrillere, leselysten er for tiden like stor som skrivegleden og jeg kan ikke nekte for at jeg skriver bittelitt bedre jo mer jeg leser. Derfor leser jeg så mye som mulig. Om jeg bare hadde bodd i Norge på deltid, eventuelt fått meg en sommerjobb eller vinterjobb eller hvilken som helst sesongjobb, ville jeg skaffet meg lånekort på biblioteket og tilbrakt store deler av fritiden der. Vi har et flott bibliotek i Toulouse også, men å lese på fransk hjelper meg dessverre ikke å komme nærmere mitt mål. Nei, om jeg virkelig vil nå gjennom forlagenes nåløye, må jeg begrave meg i alt jeg finner av gode tekster skrevet på norsk. Jeg vil, det er ingenting jeg vil mer enn dette. Om jeg ikke får det til denne gang, vil jeg prøve igjen helt til jeg klarer det.

Lite, men likevel ganske mye har altså skjedd siden forrige gang. Julien spurte meg om jeg ikke vil ta meg en liten pause mellom manusene. Nei, sa jeg, for ingenting skjer når man har pause. Den eneste pausen som bryr meg akkurat nå, er den fra sosiale medier, TV-titting og andre tidstyver, de som står i veien for min produktivitet. De som står i veien for oss alle, vil jeg tro.

Jeg har mye å dele fra juleferien i Norge og etter hvert vil jeg også rette fokuset mot oppussingsprosjektet, men akkurat her og nå er tankene et helt annet sted. Reisen skal jeg selvfølgelig ta dere med på, jeg lover. Både skriveprosessen (og hvordan jeg mestrer skrivekurset), livet i Toulouse og alt annet som fortjener en skildring i form av tekst og bilder. Vi skrives!

Bilder fra Stavanger – jeg kommer tilbake i mai, med mindre livet fører meg et annet sted eller ingensteds.

Hva er en “digital detox” og hvordan kan det gjøre oss lykkeligere?

I Januar reiste jeg til Marokko for å delta på et kurs i markedsføring for digitale entreprenører. Alle kursdeltagere ble tildelt hver sin bungalow som tilhørte en stor, nydelig villa – hvor selve kurset og foredragene ble holdt. Etter planen skulle alle kursdeltagere gjøre en god del research, oppdateringer på sosiale medier og lage egne reklamesnutter (noe jeg ikke har peiling på for fem øre) som senere skulle drøftes og gis tilbakemeldinger på. Slik ble det absolutt ikke.

kurs

Internettet fungerte ikke, og siden vi var utenfor Europa, kunne jeg heller ikke benytte meg av 4G på telefonen min. For en gjeng nett-avhengige kvinnfolk (og to menn) var dette mildt sagt krise. Nærmeste Wi-Fi tilgang var en tjue minutters kjøretur fra villaen, hos diverse kafeer og restauranter i sentrum av Essaouira, en havneby i vest-Marokko.

Videosnutter, sosiale medier og generell kontakt med venner og familie (mamma trodde for eksempel at jeg hadde blitt kidnappet av terrorister) ble det derfor ingenting av.

I stedet skjedde noe totalt uforventet.

Vi tok oss mer tid til å se hverandre, lytte til hverandre, prate med hverandre, og observere alt det fine rundt oss.

Vi satte oss på terrassen med hver vår kopp mynte-te, beundret den fine solnedgangen og pratet, lo og hørte på musikk. Etter hvert som timene (og dagene) gikk, ble abstinensene mindre og mindre, og jeg følte meg både mer uthvilt, lykkelig og virkelig “til stede”.

solnedgang

Alle var enige om at dette faktisk bare gjorde oss godt. Kursholderne ville til og med sette en såkalt “digital detox” på programmet for fremtidige kurs, da det fungerte effektivt som et middel for å få oss til å virkelig  tenke selv – uten noen form for distraksjon.

Mellom oss, ble vi alle enige om å selv fortsette med en slik detox i ny og ne, i vårt daglige liv. Og det anbefaler jeg alle andre også å gjøre.

marokko

Hvordan påvirker en “digital detox” humøret – og personlig lykke?

  • Bedre selvtillitt. Sosiale medier, da spesielt Instagram, bidrar til å  både bygge deg opp og dra deg ned i søla. Det er lett å bli avhengig av “likes”, og det er like lett å bli trist fordi man ikke får nok av dem. I tillegg er det fort gjort å sammenligne seg selv med andre og la misunnelsen ta overhånd. Ta en god pause fra å scrolle deg gjennom bilde etter bilde av pene mennesker du ikke kjenner, og fokuser heller på deg selv!
  • Mer tid til..alt. Det er utrolig hvordan produktiviteten når nye høyder så fort man mister tilgang til internett. Bare tenk på all den tiden du sløser bort på å ta BuzzFeed-tester (à la “hvilken pizza er personligheten din?” eller “hvilken McDonald’s meny gjenspeiler ditt sexliv?”), lese meningsløse artikler (og ihjel-trollede kommentarfelt) og se på katte-videoer på YouTube. Nettopp.
  • Du vil reflektere over livet. Fokuset ditt blir flyttet bort fra meningsløst pjatt. Tenk hvor fint det er å kunne sette seg ned og tenke på alt og ingenting. Hvem du er, hva du vil her i livet, hvordan du ønsker å tilbringe resten av uka, hvem du ønsker å tilbringe tiden din sammen med. Igjen, produktiviteten – og kreativiteten – når nye høyder.
  • Du legger merke til alle de små tingene. En vakker solnedgang eller stjernehimmel, en sommerfugl som flakser forbi, en hyggelig nabo som smiler og hilser på deg, en fet bil som kjører forbi, en fin kjole i et butikkvindu, en fristende kake fra et konditori. Husker du hvor magisk det føltes å se og oppleve alle disse tingene som barn? Slik er det fortsatt, så lenge du tillater deg selv å se verden med observante, nysgjerrige øyne.