Idylliske Køge og tanker rundt et levende sentrumsbilde

Klær, sko, bøker og alle matvarene kjøpt i Danmark og Tyskland er pakket ned i den sorte trillekofferten. Mine foreldre bærer egen bagasje og handleposer fulle av matvarer ned trappa, ut på parkeringen, vi fyller bilen. Tiden er inne for å reise hjem, vi kjører i retning Kastrup Lufthavn, kvart over seks går flyet, litt under en halv dag har vi sammen, de siste timer før jeg igjen må forlate mine foreldre og ikke vite når vi vil kunne se hverandre igjen.

For å få mest mulig utbytte av tiden som gjenstår, skal vi tilbringe de neste fire timene i Køge, en gammel havneby 39 kilometer fra hovedstaden. Et sentrum fullt av flotte bygninger i bindingsverk, i denne koselige gamle byen skal vi spise lunsj på kafé og titte i lokale butikker. Selv om jeg gleder meg til å reise tilbake til Toulouse, frister det ikke å forlate Danmark, ikke enda. Jeg ønsker meg en uke til, en biltur landet rundt, mitt barnslige jeg vil besøke Legoland, matsnobben i meg vil gå på Michelinstjerne-restaurant i København, jeg vil besøke Nordsøen Oceanarium i Hirtshals og besøke kunstmuseer i kule Aarhus. Kanskje en biltur Europa-rundt på tre uker kunne vært en fin idé for bryllupsreisen til min kjære og meg til neste år?

Bro

En grå tirsdag, overskyet, regnet faller over Sjælland. Himmelen gråter fordi du skal dra, spøker min mor, jeg visste ikke at du kunne være så poetisk, roser jeg henne og ler.

Sjælland

Vi spiser lunsj på Café Vanilla på Køge torg, en trivelig kafé som visstnok også tilbyr spennende brunsjmåltider for vennegjenger, par eller familier som ønsker en sosial sen frokost eller tidlig lunsj, med et bord fullt av søte og salte godsaker. Dette ville Julien ha satt pris på, skulle vi besøkt denne byen under en senere anledning. Jeg bestiller en club sandwich, som i realiteten er alt annet enn det triangelformede smørbrødet med pålegg som jeg hadde sett for meg. Servert får jeg et stort stykke kyllingfilet med store mengder salat og litt bacon og brød, et måltid som vil holde meg stappmett ut dagen.

Sandwich

Umiddelbart angrer jeg på å ha bestilt ostekake til dessert. Til gjengjeld smaker limeostekaken himmelsk, en smak som kan minne litt om den Floridianske spesialiteten Key Lime Pie, en saveur som fører meg direkte tilbake til året da jeg bodde i solstaten og jobbet for Mikke Mus i Disney World, det lykkeligste stedet på jord.

Ostekake

Vi forlater kafeen og beveger oss ut i regnværet med våre paraplyer beskyttende over oss. Vi titter i byens mange boutiques, nysgjerrige på hva de små lokale butikkene har å by på, samtlige har de et klistremerke i sine vinduer med budskapet “ønsker du å ha oss her i morgen, støtt oss i dag“, en trist påminnelse om hvordan økt netthandel og billighandel hos de store kjedene leder den ene uavhengige butikken etter den andre rett i konkursens gap.

Butikk

I sympati, kjøper jeg med meg et par småting fra to av butikkene, deriblant et handlenett med verdenskartet som motiv. Jeg tenker tilbake på all netthandelen jeg selv står ansvarlig for, en tanke som etterlater meg med en vond smak i munnen. Jeg, som selv ønsker et levende sentrum fullt av spennende små butikker som tilbyr håndlagde varer man ikke vil finne noe annet sted, jeg, som blir trist hver gang synet av tomme, forlatte lokaler møter meg. Jeg er en del av problemet, men det er ikke for sent til å snu.

De grå skyene farges stadig mørkere og mørkere, jeg fryser i mine tynne sommerklær. Vi må etter hvert forlate Køge, jeg har et fly å rekke, mine foreldre har en lang kjøretur foran seg. Når vil vi se hverandre igjen, spør jeg, selv om vi alle vet like godt at vi faktisk ikke vet noe som helst. Før jul, håper min mor. Det håper sannelig jeg også.

Veien fører oss videre til Kastrup. Vi gir hverandre en kjærlig klem, min stefar, min mor og jeg, før jeg vinker til dem, der de forlater flyplassens parkering.

Dansk idyll

Ølstue

Køge sjarm

Kirke

But first coffee

På tur med damplokomotiv i Danmark

En spennende ny dag i Lolland i Danmark står for tur. Heldige er vi som overnatter på Det Gule Pakhus i Bandholm og har den fine turistattraksjonen museumsbanen som nærmeste nabo. Et gammelt damplokomotiv bygget i 1879, skal på denne avslappende søndagsformiddagen føre oss fra Bandholm til Maribo. Dette er Danmarks eldste privatbane, en bane åpnet for første gang i 1869.

Damplokomotiv har tidligere bare vært noe jeg har sett på film og på utstilling, eksempelvis lokomotivet Hugin, som tidligere var fast inventar på Stavanger Jernbanestasjon, før det ble flyttet til jernbanemuseet på Hamar.

Nå skal vi få lov til å bli med på en liten reise tilbake i tid, vi skal få kjenne på følelsen av å være passasjerer på et damplokomotiv som har fraktet   generasjoner etter generasjoner fra et sted til et annet, vi skal nyte den naturskjønne utsikten fra vinduet, åkre og enger, vindmøller og hus, vi skal nyte turen fra vår lille kupé, med benker i tre og brune tekstiler.

Lokomo

Tjue minutter før avgang, kjøper vi billetter til togturen fra den sjarmerende gamle billettluken på stasjonen og venter på damplokomotivet. Like ved togskinnene henger det danske flagget høyt og flagrer i vinden, jeg studerer flagget og venter i spenning, klar til å fotografere den imponerende attraksjonen, historie som skal gjenoppleves, der lokomotivet melder sin ankomst på perrongen.

IMG_20190814_222845_780

Min stefar gleder seg som et lite barn, en følelse av nostalgi lyser opp i ham, han som selv har vært på reise med slike damplokomotiv som barn, en tid for lenge siden, da han fortsatt bodde i England, sitt hjemland, et land han ofte lengter tilbake til. Det gleder meg å se ham med slike store øyne, se ham smile bredt, smile så ekte, vi stiger ombord på lokomotivet, han følger nøye med på alt som skjer, han følger med på lokfører og hans medhjelpere der de fyller på vann og brensel, han vandrer fra ende til annen for å studere vognen, et innrammet skriv på veggen forteller historien om museumsbanen og damplokomotivet hvor vi nå er passasjerer.

En av vognene er til og med utstyrt med brevluke hvor passasjerer kan sende sine brev og postkort til venner og familie, forteller han oss ivrig. Vi lurer på om brevene vil få et personalisert stempel fra museumsbanen, det ville vært en fin liten oppmerksomhet.

Brev

Vi kjører inn til Maribo stasjon, her kan vi oppholde oss i opp til tre timer, før vi må rekke siste mulighet for hjemreise tilbake til Bandholm. Mine foreldre og jeg spaserer gjennom den lille byens sentrumsområde, på torget ser vi en iskiosk. Menneskene som sitter ved bordene utenfor med hver sin is i hånda, gir meg lyst til å spise softis, noe jeg ikke har gjort på flere år. Mine foreldre handler kanelboller fra det lokale bakeriet, jeg ber dem kjøpe en ekstra til meg, slik at jeg i kveld kan kose meg med en deilig dessert til kaffen. Bak fem mennesker står jeg i kø i iskiosken, språkforvirring oppstår, jeg går over til å prate engelsk med den danske piken som ikke forstår bæret når jeg ber om en liten softis med nøttestrø på norsk.

Softisen smelter, jeg søler, heldigvis klarer jeg å unngå at isen treffer min lange sorte blomsterkjole, softis drypper på sandalen, på brosteinene som fyller markedsplassen, jeg sluker i meg store mengder is på veldig kort tid for å unngå katastrofe.

IMG_20190814_224205_395

Vi spaserer videre til domkirken i Maribo, en gotisk mursteinkirke, opprinnelig en klosterkirke, fra 1400-tallet. En grønn liten park og en stor innsjø delvis gjemt bak høyt siv som beveger seg frem og tilbake i takt med milde små vindpust, sola skinner, biene summer, og en stor gruppe ender, samtlige hunner, koser seg ved vannkanten.

IMG_20190814_224341_916

Ved et piknikbord blir vi sittende en stund, vi spiser kanelbollene fra det lokale bakeriet og prater om morgendagens planer før vi vender tilbake til Bandholm, vi gleder oss til morgendagens vinsmaking, Frederiksdal Kirsebærvin.

Mor

Domkirke

Maribo

Bakeri

Kupé

Kornåker

Lolland

Første dag med ferieidyll i Danmark

Halv sju på morgenkvisten, vi står foran flyplassen i Toulouse, mine armer rundt min kjære, jeg gir ham en god klem og tre kyss, han vil ikke at jeg skal dra, jeg lover å sende ham en liten melding når jeg går ombord på flyet. Han er lei seg, fem dager er lenge uten deg, sier han. Jeg rister på hodet, fem dager er ingenting. Tenk på familien min, tenk på meg, ikke siden april har jeg sett foreldrene mine, ikke før neste år vil jeg kunne se dem igjen. Disse fem dagene sammen med dem på ferie i Danmark betyr alt for meg akkurat nå.

Jeg sitter på flyet, vindusplass som ønsket. Et lite barn og hans far sitter ved siden av meg, barnet stryker meg på armen og leker med den pudderrosa blondekimonoen min. Hans far beklager og ber sønnen slutte å plage dette fremmede mennesket som jeg jo er for ham, jeg sier det går greit, han forstyrrer meg ikke. Jeg titter ut vinduet og drømmer, to timer suser forbi, vi flyr over sjøen, forbi vindmøller, vi går inn for landing.

Flyet ankommer København tjue minutter tidligere enn planlagt, akkurat passe tid til å løpe en tur på toalettet, pudre ansiktet og finne frem til parkeringsplassen hvor jeg har avtalt å møte mine foreldre som kommer med bil fra Norge.

Sammen er vi på vei til en liten havneby som heter Bandholm, et fredelig sted sørvest i Danmark, stedet skal være vår lille base disse neste dagene, dager hvor vi skal på utflukt til andre koselige småsteder i nærområdet. Vi skal overnatte på Det Gule Pakhus, et tidligere kornmagasin, et historisk bygg fra 1850 som i dag huser flere ferieleiligheter.

I retning Bandholm kjører vi innom en kafé for å drikke kaffe og spise et lite lunsjmåltid under en parasoll på uteservering. Siden vi tross alt befinner oss i Danmark, smørbrødets land, bestiller jeg rugbrød med frikadelle, syltet rødløk, sylteagurk og remulade. Stedet tilbyr også iskaffe med sjokolade og lakris, en kombinasjon som både virker interessant og kvalmende på samme tid. Nysgjerrig, bestiller jeg en slik. Uten krem, informerer jeg baristaen. Første slurk, jeg blir forvirret. En slurk til, jeg bestemmer meg for at smaken er god. Tredje slurk, jeg ombestemmer meg.

Frikadelle

Vel fremme i Bandholm, vi handler inn matvarer på et lokalt supermarked, brød, pålegg og fruktjuice, melk til kaffen og diverse spekemat og ost til kveldens vinkveld i leiligheten. Vis-à-vis Det Gule Pakhus, ligger et luksuriøst hotell med en sjarmerende uteservering, hvor vi etter planen vil tilbringe de sene kveldstimene over en drink, feire vår lille gjenforening og nyte den fine utsikten mot sjøen.

Det Gule

Leiligheten er romslig og ren, med moderne lyse møbler og store vinduer. Støynivået må vi dessverre bli vandt til, enten vi vil eller ei, stadig høres lyden av traktorer som kjører forbi, traktorer og lastebiler. Klokka har allerede rukket å bli fire, min mor og jeg tar oss en liten spasertur gjennom den lille gågata som leder oss fra hovedveien, gjennom det lille sentrum og videre til havna.

Sjarmerende gule murhus, blomster og grønne busker, kunstverksted og iskiosker, vi nyter stillheten, en fredelig spasertur og trivelig konversasjon er absolutt alt jeg trenger akkurat nå, et stille øyeblikk før vi dekker på bordet, før vi åpner ei flaske vin og småspiser og prater om det som er fint og det som er vanskelig, mitt liv i Toulouse, deres liv i Stavanger. Vi ender som planlagt opp på uteserveringen til nydelige Bandholm Hotel når kvelden faller på. Under mørk himmel er utsikten mot sjøen fortsatt like fin, kanskje enda finere, en vakker mystikk, vi ser silhuetter av flaggermus som flyr forbi, jeg drikker whiskey sour.

Uteservering

Uteservering

Blomster

Danmark