Som Brigitte Bardot, elsker også vi Saint Tropez

“Jeg har reservert båtbilletter. Vi skal på dagstur til Saint Tropez”, jublet venninna mi på den andre enden av telefonen. Entusiastisk som hun er, hadde hun allerede planlagt hele helgen vår sammen, fra punkt til prikke, hele fire uker før jeg i det hele tatt var ankommet Cannes for å besøke henne.

Vi skulle på dagstur til Saint Tropez. En bitteliten by på den Franske Riviera, lokalisert mellom den like luksuriøse byen Cannes (mest kjent for sin prestisjetunge filmfestival) og havnebyen Toulon, som er kjent for sitt dyktige rugbylag.

Saint Tropez er vel kanskje mest kjent for å være den ultimate feriedestinasjon for kjendiser, jetsettere og statusjegere fra verdens mange kroker.

Jeg undret om det i det hele tatt var noe å finne på der, for oss vanlige dødelige som ikke eier yacht eller villa, og ikke ønsker å feste sammen med menn tjue år eldre enn oss selv…på deres yacht eller villa.

Brigitte Bardot bor i Saint Tropez. Hun må jo være over åtti år gammel nå, og er helt sikkert ferdig med champagnerus og rumpevrikking sammen med gamle menn på store båter. Hva er det som gjør at hun, 60-tallets franske pin-up yndling, fortsatt trives så godt i denne lille jetsetter-byen?

Svaret fikk jeg i dét båten ankom havna og min venninne og jeg måtte bli hentet ut av båten av mannskapet som ikke hadde tid til å vente på to fjollete damer som fortsatt stod ombord og tok bilder av hverandre for å forevige dette øyeblikket, denne utflukten, denne gjenforeningen vår.

Til min store glede har Saint Tropez denne sør-franske småbysjarmen som trollbinder og forfører meg, som en mann som vet nøyaktig hvilke ord han skal si, for å få hjertet til å banke raskere og kroppstemperaturen til å øke betraktelig.

Ja, jeg forelsker meg i steder. Og til min store forbauselse, forelsket jeg meg også i Saint Tropez. Men absolutt ikke på samme måte som det disse luksusjegerne gjør, nei, tvert imot.

Jeg har blitt forelsket i den ekte Saint Tropez. Bak fasaden. Bak glamouren. Det autentiske. Det varme. Den typisk franske småby-idyllen.

Venninna mi, som er fransk, hadde et stort ønske om å besøke Musée de la Gendarmerie et du Cinéma de Saint-Tropez (et museum dedikert til den franske film-franchisen Gendarmen i St. Tropez og øvrige filmer som omhandler byen). Bygningen som huser dette spennende muséet, ble konstruert i 1879 og ble brukt som politikammer helt til 2003, da politiet flyttet inn i et annet bygg. Med fin beliggenhet like i nærheten av båthavnen, var det ikke vanskelig å finne frem til muséet. Selv for meg og henne, som klarer å gå oss vill på de mest utenkelige steder!

gendarmen saint tropez

I tillegg til filmrekvisitter fra Gendarmen-filmene og diverse andre franske filmer, rommet muséet en fotoutstilling med flere ti-talls flotte bilder av glamorøse filmstjerner, artister og kunstnere fra 50 og 60-tallet, sammen med sine kjæledyr. Nydelige Brigitte Bardot var selvsagt godt representert, dyrevernsaktivist som hun jo alltid har vært.

fotoutstilling

Etter å ha beundret fotografier og filmrekvisitter på muséet, spaserte vi videre mot sentrumskjernen for å ta en tur innom det store lørdagsmarkedet på La Place des Lices.

blomstermarked

Blomster, lintøy, silkesjal, frukt, grønnsaker, store og små stråvesker, badetøy, hatter. Vi bladde gjennom diverse plagg som hang på stativene, prøvde et par bluser og ble til slutt stående og prate med selgerne som så gjerne ville selge sine varer.

marked saint tropez

De bittesmå kirsebærne som dannet et mønster på den hvite linblusen jeg holdt i hånda, var håndbroderte. Selgeren fortalte meg at det var hun selv som hadde brodert blusen. På en side, ønsket jeg å kjøpe den, søt som den var. På en annen side, kunne jeg se at den ville behøve en runde med strykejernet før hvert bruk…og dermed havne helt bakerst i klesskapet sammen med alt det andre jeg aldri gidder å stryke.

Jeg hang den tilbake og kom med en delvis usann unnskyldning til selgeren; mannen min klager over at jeg allerede har for mange bluser.

Mannen min. Hvorfor sa jeg det? Vi er jo ikke gift. Vi er ikke engang forlovet. Jeg sier mye rart når jeg blir nervøs og stresset over mennesker som stirrer på meg og venter på at jeg skal ta en beslutning. Men, sagt er sagt og gjort er gjort. At jeg eier altfor mange bluser er for øvrig sant.

Jeg kjøpte til slutt et pudderrosa sjal med beige prikker, eller polka dots som det også kalles, fra en annen selger på markedet. Altfor mange sjal eier jeg også, men “mannen min” bryr seg ikke like mye om det.

Etter å fått tilfredsstilt handlelysten på markedet, var det tid for å fylle magesekken med et godt lunsjmåltid og slukke tørsten med en cocktail (og vann).

venninnetid

Vi fant en trivelig liten tapas restaurant som heter El Mas, og bestilte fem forskjellige småretter hos den smilende servitøren med tykt skjegg og store tatoveringer. Husets cocktail (champagne-basert) til meg og mojito til min venninne.

tapas

Jeg elsker å spise småretter som kan deles i sosialt fellesskap. Smake litt her, smake litt der, si seg enige eller uenige om hvilke retter som smaker best. På bordet fikk vi servert patatas bravas, kjøttboller, marinerte grillspyd, kroketter med skinke og grillet chilli med havsalt. Alt smakte vidunderlig, og cocktailen likeså.

tapasretter

Etter endt måltid vandret vi gjennom de mange små fine gatene i Saint Tropez, og stoppet opp inn i mellom for å ta bilder eller ta en nysgjerrig titt innom diverse boutiques her og der.

En liten pause tok vi også ved vannkanten, hvor vi satte oss ned for å kjøle ned tærne og føle bølgene komme sakte mot oss, før de langsomt trakk seg tilbake igjen. Da vi minst forventet det, raste en kraftig bølge i land og sprutet vann på klærne våre. Med over tretti varmegrader i luften, gjorde det meg ingenting å få litt vann på kjolekanten.

plasking

Klokka tikket, og vi ville snart bli nødt til å stige ombord på båten igjen. Min venninne ønsket å kjøpe seg en liten suvenir først.

Vi tok oss en tur innom et lite atelier, for å se på diverse malerier som hun hadde fattet interesse for, og kanskje ønsket å kjøpe.

Kunstneren var en eldre herre med bustete skjegg, bustete hår og brun hatt. Han så snill ut, og snill var han. Hans malerier gikk for det meste i samme tema; kvinner og menn i het omfavnelse, dyr og landskap, og la belle tropezienne Brigitte Bardot.

Min venninne ønsket å kjøpe to portrettmalerier av Brigitte Bardot. Jeg undret om hun kanskje hadde latt seg inspirere av de flotte fotografiene på muséets fotoutstilling. Kunstneren pakket maleriene inn i et hefte for å beskytte dem, og ønsket oss en riktig god tur tilbake til Cannes.

Like før ombordstigning oppdaget jeg at jeg hadde mistet båtbilletten min. Heldigvis slapp jeg å lide noen konsekvenser av det, da mannskapet kjente oss igjen umiddelbart.

Vi var jo tross alt de to fjollete damene som måtte bli hentet ut av båten, fem timer tidligere.

saint tropez bilder

le jardin saint tropez

el mas restaurant

globe saint tropez

fin butikk

silke

stranden saint tropez

busk

love butikk

strand saint tropez

kunst

Filmrekvisitter fra Gendarmen i St. Tropez

skrivemaskin

smal gate

klær marked

champagnecocktail

Advertisements

Mange spennende planer fremover!

Jeg gjespet høylytt og letet frem nøkkelen fra bunnen av den store, stappfulle vesken som bar på både matboks, pocketbok, headset og diverse duppeditter som jeg stadig glemmer bort. Hårstrikk, tyggis og kulepenn vil jeg jo uansett få bruk for før eller siden, så derfor kan dem jo like greit bli liggende der.

Jeg tok heisen opp til andre etasje og åpnet den ulåste døra til leiligheten vår. Lukten av ratatouille og chorizo pølser ga magen min en påminnelse om hvor sulten jeg faktisk var, etter å ha overlevd en lang og slitsom dag på kontoret. Min flinke samboer som stod ved kjøkkenbenken og kokkelerte, la kjøkkenkniven forsiktig fra seg på skjærebrettet og omfavnet meg med et stort kyss.

“Jeg har en overraskelse til deg”, sa han og pekte i retning stuebordet.

En nydelig blomsterbukett med store vakre solsikker og diverse blomsterarter i forskjellige nyanser av lilla, prydet det sorte IKEA-bordet vårt. Jeg som hadde hatt en dårlig start på denne uken (både på arbeidsplassen og øvrig) fortjente denne lille oppmerksomheten, mente han.

Jeg fikk nesten tårer i øynene, så rørt som jeg ble, der jeg stod og holdt godt rundt kjæresten min og takket om og om igjen for at han er nettopp den han er. For at han tenker på meg der han passerer blomsterbutikken som ligger like ovenfor gaten fra dagligvarebutikken vi pleier å handle hos. For at han ser meg, når jeg ønsker å bli sett. Og lytter når jeg trenger å bli lyttet til. Jeg krever ikke å bli forstått, men jeg trenger å bli hørt. En blomsterbukett og en deilig middag laget med kjærlighet, ja, det gjør underverker for humøret.

Resten av kvelden gikk til å planlegge diverse reiser og aktiviteter som venter oss nå på sensommeren, til høsten og tidlig på vinteren. Vi har satt inn penger på en felles sparekonto hver eneste måned i snart et halvt år, og hadde egentlig tenkt å kjøpe ny sofa for det endelige beløpet. Men sofaen får heller vente.

Neste helg etterlater jeg min kjære til seg selv, fordi jeg skal ut på helgebesøk til venninna mi som bor i Cannes. Sammen skal vi på dagstur til Saint Tropez, og slappe av mens vi prater løst og fast om alle gleder, skuffelser og alle forandringer som har hendt i våre liv siden sist gang vi møttes.

I september skulle egentlig foreldrene mine komme på besøk til Toulouse, men grunnet salg av ferieleiligheten deres i England, er det kun moren min som er disponibel akkurat den uken jeg fikk tatt meg fri fra jobb. Etter å ha diskutert og gjort noen vurderinger, kom vi frem til at vi like greit kan reise på mor-datter tur sammen til hennes fine hjemland; Polen.

Og med dét har jeg nå en jentetur til Kraków og Wrocław å se frem til!

I oktober reiser Julien og jeg på helgetur til den nydelige middelalderbyen Carcassonne og til den lille byen Limoux, for å smake lokal vin og bli bedre kjent med områdets historie og severdigheter.

I november reiser vi på helgetur til Lyon for å bli kjent med den franske gastronomi-hovedstaden, men også for å se burlesque-ikonet Dita Von Teese sitt spektakulære show. Jeg skal ikle meg retroinspirert antrekk, og pynte meg med cateye-liner, røde lepper og store krøller. Old Hollywood, jeg elsker det!

Også i november, står en spennende to ukers ferie i Sør Afrika for tur (sammen med Julien og foreldrene hans). Vi skal på safari i Kruger Park, dykke med hvithaier i Cape Town, besøke vingårder, dra på hvalsafari, se pingviner, bo på glamping (glamorøs camping), spise lokale spesialiteter – og kanskje lære noen gloser på afrikaans og zulu!

Det som er morsomt, er hvor forskjellige alle disse turene kommer til å bli fra hverandre. Hva jeg kommer til å se og gjøre, og hvem jeg kommer til å dele disse opplevelsene sammen med.

Og du som leser, ja du vil få bli med på absolutt alle disse reisene (gjennom informativ og underholdende tekst og massevis av bilder).