Skål, for siste gang

“Du ser ut som en sigøyner med det skjerfet på hodet”, ler Julien. Kompisen hans, Thomas, mener jeg ser ut som ei gammeldags kjerring. Hard kjærlighet, vennskapelig erting, øl-glass som klinger i det vi alle skriker ut “Santé” (skål på fransk) og feirer at både Julien og jeg har nye jobber som venter oss i Sør-Frankrike.

pils

En aller siste kveld i Paris, sammen med mennesker jeg kjenner godt og andre jeg ikke kjenner fullt så godt.

Allerede da vi ankom sentrum i halv seks tiden, var det altfor mørkt ute til å kunne ta noen ordentlig fine bilder. Puben var heller ikke fylt opp til det maksimale. Ikke enda.

Jeg tok et bilde av det tomme bordet foran oss, fordi jeg ble fascinert av veggdekorasjonen; en hyllest til popkultur. En kreativ idé.

Belgisk øl. Syrlig øl. Etterfulgt av pubmat. Blå cheeseburger til meg, vanlig cheeseburger til ham. Julien hater blåmuggost, jeg er totalt avhengig og kunne spist kilovis. Lett.

Kyss på kinnet og klemmer til vennene våre som var kommet for å ønske oss lykke til med alt det nye, og for å si farvel til alt det gamle.

Belgisk øl kan jeg drikke i Toulouse også. Blå cheeseburger kan man bestille over alt. Mitt røde skjerf tvinner jeg gjerne rundt hodet igjen. En kul pub med fascinerende veggdekorasjon er sikkert også lett å finne i den byen vi snart skal kalle vårt hjem.

Men mennesker å bli glad i, som kan kalles ekte, gode venner – vil vi finne slike i Toulouse, også?

pub paris

sort hvitt og rødt

hodeskjerf

 

 

Advertisements

Jeg fikk jobben i Sør-Frankrike!

Toulouse, ma belle ville, la ville rose – her kommer jeg. Milde makaron så lykkelig jeg er!

Jobbintervjuet i går gikk tydeligvis langt bedre enn forventet. Selv trodde jeg at alt hadde gått helt på tryne og at de to som intervjuet meg så på meg som en eneste stor vits.

Den ene karen hadde ordentlig bred sør-fransk dialekt og jeg skjønte ikke bæret av hva han spurte meg om enkelte ganger. Dermed ble det til gjentatte “pardon?” fra min side, og klein stillhet mellom hver gang jeg var for flau til å innrømme at jeg fortsatt ikke forstod spørsmålet. Jeg ville jo ikke at han skulle tro at fransken min var så ræva at jeg ikke skjønte bæret av hva som foregikk.

I tillegg spurte de meg hvordan tysk- og spansk-kunnskapene mine var. Hvilke kunnskaper? Jeg svarte at, som nordmenn flest, kan jeg bestille øl på begge språk og telle til ti. Og det er omtrent det hele. Som om ikke flytende engelsk, norsk og fransk var nok?

Jeg reiste meg opp og takket for tiden deres. Dypt skuffet over meg selv for å ikke være flerspråklig nok, ikke skjønne franske dialekter godt nok, og med en følelse av at jeg kunne utdypet svarene på hvert eneste spørsmål langt bedre enn det jeg gjorde – samt stille langt flere spørsmål til arbeidsgiver.

Som et siste forsøk på å desperat klamre meg til denne jobbmuligheten, slo jeg på sjarmen og fortalte dem hvor høyt jeg elsker Frankrike, hvor glad jeg er i fransk mat, kultur – og ikke minst byen Toulouse og Sør-Frankrike generelt. Jeg fortalte dem at jeg elsker vin fra Bordeaux, Bergerac og Gaillac i sørvest-Frankrike, og gleder meg til å dra på biltur rundt omkring i distriktet (i helgene), for å besøke diverse vingårder og slott.

Kanskje var det dette som skulle til for å bli pekt ut som den rette kandidaten? Eller var de elendige svarene jeg ga til spørsmålene deres, ikke så elendige likevel?

Helt uforventet mottok jeg i dag den telefonen jeg trodde aldri kom til å komme. Jeg rakk knapt å komme meg ut av dusjen før arbeidsgiveren ringte meg opp for å fortelle meg at jobben er min. Med håndkle rundt kroppen og håndkle-turban på hodet, satt jeg der og gliste fra øre til øre.

Jobben er min. Med oppstart 1. Desember!

Så i kveld skal det feires med god mat og champagne. La vie est belle!

I anledning jobbintervju, gikk jeg kledd i en blazer fra H&M, topp fra Primark, jeans fra Monki, sko og veske fra La Halle (fransk kjede).

dress

sort dressjakke

sort veske

sortkledd

 

 

 

 

En liten dagstur til Paris

Aldri har 50 kilometer føles så langt unna som det det gjør når man sitter fast i en situasjon, midlertidig boende et sted som svært få hørt om, mens man venter på et svar som kan snu hele livssituasjonen 360 grader rundt.

Aldri har det føltes så deilig å kjøre 50 kilometer for å vende tilbake til alt det kjente, alt det kjære – selv bare for én dag.

I går tok vi til rattet og kjørte til Paris. For å dra på kino (the Foreigner), for å dra på kafé, for å få unnagjort litt shopping – og ikke minst for å se vennene våre igjen over en middag og noen et godt antall cocktails.

Men først, kaffe.

Jeg elsker konseptbutikken/kaffebaren L’Exeption i Paris. Butikken selger klær, sko og vesker av ukjente og mindre kjente franske designere – og kafeen har en skyhøy cool-faktor, da mange chic Parisere og utenlandske moteguruer henger her.

Jeg er absolutt ikke noen fashionista, men jeg elsker likevel å sette meg ned med en god kopp kaffe, hjemmelaget ostekake og observere alle de vakre menneskene som stikker innom for å handle, drikke kaffe og skravle – eller benytte anledningen til å få unnagjort litt pc-arbeid.

ostekake

kafeen

butikken

Paris. Høst. Kåpe og Skjerf.

I Paris har temperaturen allerede sunket betraktelig, og de fleste Parisere har passet på å pakke seg godt inn i både ullskjerf, tykke gensere, lange kåper og varme støvletter. Selv tåler jeg kanskje en smule mer enn lokalbefolkningen – jeg som er halvt viking, tross alt.

Ullgenser og tykke skjerf sparer jeg til minusgradene. Nå holder det i massevis med tynne skjerf, bomullsklær og nylonstrømper. Oss nordmenn, vi tåler da så inderlig vel!

marc jacobs veske

skjerf

pariser

tung veske

storbyliv

Skål, kjære venner!

Første drink i godt lag med gode venner; liten, dyr og på en annerkjent bar. En bar som heter noe så merkelig som Sherry Butt. En avslappet lounge bar med en meny bestående av bartendernes egne oppskrifter, hvor alle cocktailer inneholder ingredienser du sannsynligvis aldri har hørt om. Akkurat sånn jeg liker det (nei, drinken til høyre er ikke en Cosmopolitan).

sherry butt

Endelig kunne jeg sette meg ned og fortelle venninnene mine, ansikt til ansikt, om det vellykkede jobbintervjuet, og intervju nummer to som venter meg om noen få dager. Som vanlig, pratet vi løst og fast om alt som er. Som vanlig, fløy tiden forbi.

Thai mat og pause fra dietten.

Både jeg og kjæresten har gått på en halvfungerende diett i over en måned, nå. Målet mitt er å gå ned 5-6 kilo. Problemet er at jeg er altfor glad i vin, cocktails, kaker og ost. Og restaurant-mat. Når man først er i Paris for å tilbringe mest mulig tid sammen med venner, blir det jo selvsagt til at vi velger å spise ute, sammen med dem.

I går kveld endte vi opp på Tamarind, en trendy Thai restaurant som serverer Thai cuisine med en moderne tvist. Kjedelig som jeg er, endte jeg opp med å velge både en av de få forrettene og hovedrettene som ikke er spesielt modernisert – og som heller ikke ser noe særlig delikate ut på bilder. Godt var det uansett!

thai mat

rød curry

Une soirée parfaite!

En fantastisk kveld kan bare avsluttes på et fantastisk vis. Derfor tok vi turen til Mojito Lab – en original Mojitobar som tørr å eksprimentere med uvanlige ingredienser og serverer Mojitoer som du aldri har sett dem før. Massevis av røyk-effekt (nitrogen), lys og stilige glass – og bartendere som skaper show og super steming.

Nå gjelder det bare å krysse fingrene for at neste gang det skåles, vil det bli for å feire at både jobb og ny leilighet er i boks.

 

mojitolab

Sesongen er her – brune toner og støvletter!

Med støvletter i semsket skinn, trenchcoat, nylonstrømpebukser og kjole fra en secondhand-butikk i Paris vandret jeg gjennom gatene i den franske byen Toulouse, i brune toner fra topp til tå.

Med hele 19 grader og solskinn ville det vært en synd å ikle seg noe annet enn kjole!

Brune støvletter og en helt alminnelig klassisk trenchcoat, er slike basisplagg som fungerer i kombinasjon med det aller meste av klær.

Til fest og hverdags, sammen med kjole, skjørt eller en avslappet olabukse. Laidback eller sexy. Ja, støvletter og trenchcoat funker uansett anledning.

Disse støvlettene kjøpte jeg hos den franske butikkjeden La Halle, og kommer sannsynligvis til å dra  tilbake for å kjøpe den samme modellen i sort og/eller burgunder-rødt. Jeg elsker dem!

Kjolen fant jeg i en secondhand-butikk. Jeg handler mye brukt, og finner alltid noe gøy og spennende når jeg leter gjennom stativene i bruktbutikker.

Jeg er glad i mønstrete klær – og elsker kjoler med lommer!

brune støvletter

AirBrush_20171105111125

mønstrete kjole

minikjole høst

bruktbutikk

min mote

Det som er digg med høst i Frankrike

Ikke alle er like entusiastiske når det gjelder høst og mørketider, men jeg elsker det. Jeg elsker at de forbanna vepsene forsvinner. Jeg elsker at jeg ikke lenger trenger å bekymre meg for å svette ihjel på offentlig transport. Jeg elsker at jeg kan gå med strømpebukser, kåper, støvletter og skjerf og endelig føle meg fin.

Sommer er fint, det, men for det meste føler jeg meg bare ekkel. Med tjukke lår som gnisser mot hverandre og gjerne etterlater et utslett som svir som bare pokker. En risiko som tvinger meg til å gå kledd i shorts eller strømpebukser under skjørtet eller kjolen. Ja, jo, en triviell bagatell, men fortsatt irriterende for folk som meg som blir temmelig lett irritert over småting (jeg kunne like gjerne vært i slekt med Otto Jespersen). I tillegg har jeg fet hud, og har enda ikke funnet en foundation som ikke renner av og etterlater et skinnende belegg på huden, som forteller hele verden at “hei, her er jeg, frøken Oljefjes!”

Høst er ikke slik. Høst forstår meg. Meg og mine feite lår og oljefjes.

Det eneste som er kjipt med denne årstiden er når man plutselig sklir på glatte, våte løvblader som ligger utover veien, og ender opp med å tryne på asfalten.

Eller, når man tror man tråkker på løvblader og intet mer, og brått har man sunket skoen ned i en rykende fersk hundebæsj.

Uansett.

Jeg føler meg heldig som bor i Frankrike, for her har vi (inntil videre) en helt nydelig høst, foreløpig fri for vind og regn. Med hele 16 grader og sol!

Ah. La vie est belle!

hjerte kjole

beige kåpe

katedral frankrike

fransk

I tilfelle noen lurer, så er min trenchcoat fra Primark, kjolen fra en eller annen butikk i Milano (Italia), ankelstøvletter fra en eller annen butikk i Warszawa (Polen).