Meksikansk mat og siste timer i Paris

Lørdag, klokka er ni.

Jeg våkner opp i Airbnb-leilighetens dobbeltseng, min venninne ved min side, hun sover fortsatt. Fra det åpne vinduet vendt mot gaten, hører jeg lyden av mennesker og biler. Laurène sover, men Paris sover ikke.

I min lyserosa nattkjole med sorte blonder, reiser jeg meg opp av senga og strekker armene og fingrene og hele kroppen, før jeg setter høyre fot og deretter venstre på de kalde flisene og lister meg til toalettet.

Jeg åler meg ut av nattkjolen og lar den falle, det lyserosa og sorte nattøyet blir skjøvet bort i et hjørne, på de grå gulvflisene blir den liggende. De kalde dusjstrålene blir straks behagelig varme, jeg lukker øynene og nyter følelsen av kilende vannstråler over min bare rygg, min nakke, mine skuldre, hele min kropp.

En nyvasket kropp og et våkent sinn, jeg pakker meg inn i et av de store grå håndklærne som utleier igår satte frem til Laurène og meg. Barfot, kjenner jeg de kalde flisene mot mine nakne fotsåler der jeg flytter meg fra badet, til det store rommet som er kjøkken, stue og soverom i ett. Min venninne har stått opp, hun sitter ved kjøkkenbordet med en brødskive i hånda. Bringebærsyltetøy. Hun har laget grønn te til oss begge, jeg smører meg en brødskive med honning.

Vi pakker sammen våre saker, rydder og tar oppvasken, leiligheten skal forlates nøyaktig slik vi fikk den. Utleieren kommer presis klokka elleve for å hente nøklene, vi takker for oss og forteller henne hvor fin vi synes leiligheten er, hvor gøy vi har hatt det på cabaret, VIP-plasser og gratis champagne.

Utleieren komplimenterer Laurène sitt antrekk, hun elsker hennes skinnbukse med splitt og blonder, og hennes leopardmønstrede bluse med paljetter på kragen. Meg studerer hun fra topp til tå og sier ikke et eneste ord, kjedelig i klesveien som hun antageligvis synes jeg er.

Vi forlater leiligheten og tar metro i retning Châtelet-Les Halles. Det er lørdag og store deler av Paris blokkeres av politistyrker i påvente av store demonstrasjoner, flere metrostasjoner er i tillegg stengt.

Les

Med lunsjreservasjon på meksikansk restaurant samt hvert vårt tog å rekke senere på ettermiddagen, blir vi begge enige om at den mest praktiske løsningen vil være å bare holde oss i samme nabolag som restauranten. Vi er jo begge omtrent lommekjent i Paris uansett, så det spiller for oss ingen rolle om vi i dag ikke får se Eiffeltårnet og Sacré-Cœur eller besøke Louvre, eller vandre rundt i Le Marais eller i Luxembourg-parken. Om en måned reiser jeg jo tilbake av andre grunner, det samme i juni.

Den meksikanske restauranten, Azteca som den heter, er et koselig lite sted, og allerede stappfull av gjester. Vi drikker margarita og prater om tiden da vi bodde i USA, jenteturen vår til Puerto Rico, bussturen til New Orleans og den helgen vi kom fem timer for sent til Tampa og ingenting gikk som planlagt.

Nachos

Vi deler deilig nachos med bønnepuré og overflod av ost til forrett, videre bestiller jeg smakfulle tacos med lime og koriander, Laurène bestiller fajitas. Til dessert bestiller hun fruktsalat og jeg bestiller kake, men kaken får jeg aldri servert. 

Tacos

Etter restaurantbesøket spaserer vi rundt i nærområdet, tar bilder og prater om gårsdagens cabaret. Mye har forandret seg i dette området siden jeg var her sist. Alt av bygningsarbeid og veiarbeid er ferdig, Saint-Eustache kirken ser jeg nå for aller første gang uten stillaser foran.

Kirke Paris

Vi flytter oss videre til kjøpesenteret Les Halles, hvor jeg kjøper to leppestifter og en øyenskygge. Vi titter også i noen klesbutikker, uten å kjøpe noe, før vi til slutt må dra videre til Montparnasse for å ta tog til hver vår kant av landet.

Vi klemmer, vi vinker. Rentre bien, à plus.

…Når enn neste gang vil bli.

Jordklode

 

 

 

 

Advertisements

Jeg lengter, her jeg sitter lenket fast i kontorstolen

Med en “på grensen til influensa-syk” kropp, et verkende hode og en kjæreste som har sittet godt plantet i sofaen iført kun underbuksa hele dagen (fordi møtene hans ble avlyst), kan man trygt si at jeg ikke var spesielt gira på å handle matvarer og kokkelere på kjøkkenet da jeg kom hjem. Jeg så på ham, himlet med øynene og sukket.

Da vi bodde i Paris var det han som jobbet lange dager, og jeg som jobbet frilans og kunne balansere jobb og fritid akkurat slik det passet meg. Nå har pipen fått en annen tone, og jeg lengter mildt sagt tilbake til frilans-tilværelsen og livet vårt i Paris.

Min nåværende jobb sliter meg så hardt ut at jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å tre på meg pysjen, presse rumpa ned i sofaen, lene meg tilbake og synes synd på meg selv. Slik er voksenlivet.

La meg heller gå tilbake til å snakke om noe mer hyggelig; Paris.

teater paris

Neste gang jeg besøker mitt tidligere “hjem”, vil det bli som turist. En helgtur fra tid til annen, for å gjøre alt som jeg savner å gjøre, samt alt jeg aldri tok meg tid til å gjøre.

Å dra på fransk teater med engelske undertekster, er for eksempel en svært interessant opplevelse som jeg elsker å gjøre i Paris, og ikke har mulighet til å gjøre her i Toulouse. Komedier, kjærlighetshistorier, og kanskje en musikal? Ja, nå er det lenge siden jeg så en musikal i Frankrike. Men jeg vil jo også få med meg et stand-up show. Vil jeg få tid til det? Også Crazy Horse, da. Burlesque-showet som visstnok skal være så utrolig mye bedre enn Moulin Rouge. Dita Von Teese opptrer jo dessuten på Crazy Horse fra tid til annen. Tenk så fantastisk det ville vært å få sett henne live?

moulin rouge

Jeg lurer på hvordan det er å jobbe som burlesque-danser. Flotte kostymer, sensuell musikk, glitter og glamour. Tenk så fantastisk det ville vært å jobbe foran eller bak kulissene på slike show. Jeg drømmer meg bort fra kontorstolen min og opp på den glamorøse scenen. Likevel er jeg fullt klart over at jeg hører hjemme i publikum, ikke der oppe blant alle de vakre stjernene.

paris kunstgalleri

Neste gang jeg besøker Paris, ønsker jeg dessuten også å besøke flere kunstgallerier. Louvre, Musée d’Orsay, Centre Pompidou og Le Petit Palais har jeg allerede besøkt og beundret under flere anledninger. Jeg elsker kunst og skulle ønske jeg kunne male som Claude Monet – min favoritt. Ah, impressionisme. Kunst, slik jeg foretrekker kunst.

Toulouse har da også mye fint å by på. Det er det ingen tvil om. Både kunstgallerier, burlesque-show og teater. Kanskje burde jeg ta meg tid til å utforske dette…når tiden strekker til?