Bekymringer rundt bryllupet på grunn av coronavirus

Forrige lørdag besøkte vi det eventyrlige slottet hvor vi etter planen skal gifte oss om et halvt års tid, Château du Croisillat. Et avtalt møte, for å sjekke noen siste detaljer sammen med både dekoratøren vår og eieren av slottet.

Heldige var vi dessuten med været, solskinn og blå himmel. Perfekt for anledningen, nå kunne vi jo vise dekoratøren uteområdet på sitt beste, ta oss god tid til å planlegge hvordan slottets hage skal dekoreres til bryllupsseremonien, rikelig med blomster og små detaljer i stil bohème chic.

Slottets hage

Vi tok henne også med til den store flotte spisesalen, hvor runde bord skal dekoreres med hvite duker og blomsterbuketter med gule og blå blomster, hvor girlander skal henges fra taket og skape varm belysning og idyllisk stemning, idéer har vi mange av, dekoratøren likeså.

Eieren av Château du Croisillat lot oss besøke hvert eneste av de mange soverommene både på slottet og det tilhørende annekset for å få en bedre oversikt over hvem som skal få tildelt hvilket rom, av alle våre gjester som kommer langveisfra, det vil si rundt seksti av de sytti inviterte.

Med bryllupsseremonien i slottets hage, vil det passe ypperlig å fortsette de sene ettermiddagstimene med champagne og kanapeer på gårdsplassen, den store åpne plassen hvor høye bord og enkle dekorasjoner skal plasseres, enkelt og minimalistisk, for å ikke stjele oppmerksomheten fra det nydelige slottet som vi er så stolte over å få vise frem til venner og familie.

Slottsplassen

Der vi vandret rundt på slottsplassen, oppdaget vi en rekke søte tilskuere, en gruppe esler som betraktet oss med sine store øyne fra motsatt side av eiendommens gjerde. En liten stund ble vi stående og klappe eslene til det gikk opp for dem at vi ikke hadde med oss mat, den ene etter den andre snudde de og gikk sin vei.

Esler

Romantisk idyll og mange fine planer, men fortsatt ingen garanti for at noe som helst vil bli gjennomført…

Selv om det kanskje ikke ser slik ut fra utsiden, selv om jeg smiler fra øre til øre til den lille kameralensen og for menneskene rundt meg, er jeg sekunder fra å begynne å gråte hver gang jeg nå tenker på alt jeg i utgangspunktet hadde planlagt for mai måned, for sommeren, og ikke minst bryllupet. Med en ekstremt vond magefølelse og tilhørende tristesse hver gang tanken på bryllupet streifer mitt sinn, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Grunnet coronaviruset og alle de nødvendige tiltakene som er satt i gang for å bekjempe virusets spredning, vet jeg ikke om jeg får reist til Polen i mai for å hente gifteringene jeg betalte for i januar, jeg vet ikke om jeg får kjøpt meg brudekjole sammen med min mor og min syke tante, jeg vet ikke om jeg vil ende opp med å finne meg en brudekjole tidsnok engang.

Slik situasjonen er i dag, vet jeg ikke engang om våre gjester vil komme seg frem til Toulouse, da sjansen er stor for at deres fly eller tog vil bli innstilt, kanskje vil de til og med bli nektet utreise fra sine hjemland eller innreise til Frankrike. Livredd er jeg også for tanken på at borgermesteren til slutt kan nekte oss å arrangere bryllupsfesten, samtidig sliter jeg med dårlig samvittighet der jeg gråter over meg og mitt. Jeg vet at samfunnet går til slike drastiske grep nettopp for å beskytte befolkningen, jeg vet at dette handler om noe så mye større enn meg.

Men av alle milepæler i livet, skulle jo dette bli en av de viktigste i mitt liv.

Slott

Vonde tanker går i sakte film i mitt mørke sinn, om og om igjen, som en gammel kassett, en ekkel skrekkfilm som jeg tvinger meg selv til å se på. Om jeg bare hadde hatt en brøkdel av optimismen til Julien, min kommende ektemann, tenk så fint det ville vært å hatt et klart nok sinn til å kunne fokusere på å planlegge alternative måter å komme seg frem til Kraków (om landet åpner grensene igjen), tenk så fint det ville vært å kunne si til seg selv at flyene vil gå som normalt og bryllupet vil gå nøyaktig etter planen, sytti gjester, drømmekjolen, ringene fra Kraków, vakker hageseremoni og et helaftens måltid på Château du Croisillat.

Vi krysser fingrer, tær og ber på våre knær om at alt vil ordne seg, at vi, folket, vinner over viruset.

Slottet Château du Croisillat

Tårn slott

Slottsbesøk

Smile gjennom det vonde

 

Vi fikk et festmåltid levert på døra (prøvesmaking til bryllupet)

Utstyrt med en paraply som sloss mot sterke vindkast, joggesko som balanserer langs fortauskanten med et mål om å unngå å tråkke i de store søledammene som blir større og større for hvert minutt som går, fredagen er endelig her og ingenting kan stoppe meg fra å smile så bredt som jeg gjør nå.

Julien har kjørt til Rouffiac-Tolosan for å hente all maten som skal prøvesmakes fra cateringleverandøren som vi helt siden bryllupsmessen har gledet oss til å få bli bedre kjent med. To store esker fulle av spennende godsaker som vil avgjøre om det blir Pascal eller Maxime (leverandøren vi møtte forrige uke) som får i oppdrag å kokkelere for våre venner og familie på Château du Croisillat i september neste år.

Kjøkkenbenken er totalt dekket med ulike typer fingermat, alt fra mini-ostebriks og vol-au-vent med krem av roquefort, til marinert kjøtt og kongereker, til grønnsaker marinert i olje med franske urter og begere med chèvrekrem-og soltørkede tomater, til ceviche med ananas, og røkelaks med dillkrem. Med notatbok og penn skal hver eneste smakebit bedømmes og forslag noteres, oppgaven tas så hardt på alvor at man skulle tro vi var en fagjury og kampen mot gull stod mellom Traiteur Maxime og Maison Roustit.

Cateringleverandør

Vi åpner ei flaske champagne, som i bryllupet ville blitt servert sammen med denne fingermaten vi nå skal smake. Vi starter vår store dégustation med de kalde smårettene, toast med rillette av gås, toast med foie gras, mousse av blomkål og gressløk, ceviche og røkelaks. Resten spiser Julien i dobbel dose, det vil si all sjømaten som jeg dessverre ikke tåler å spise. To begere med krabbe-og sitronkrem, to spyd med marinerte kongereker, enda flere kongereker og tartar av kamskjell.

Prøvesmaking

Videre smaker vi miniburgere og salte småkaker, to petits fours med bacon og-ostekrem, to med tomatfyll, mini-ostebriks med gruyère, filodeig med reker. Deretter smaker vi ulike små grillspyd som blant annet svinekjøtt i honningmarinade, spyd med steinbit og skinke, urtemarinerte spyd med squash og paprika, grillet biffkjøtt og baconsurrede svisker.

Miniburgere

Champagneflasken puttes i kjøleskapet, vi går videre til forrett og rødvin, en fin Pic Saint-Loup fra 2017. Forretten som Pascal fra Maison Roustit opprinnelig foreslo for bryllupet, var en carpaccio av kamskjell, noe vi straks gjorde ham obs på at bruden, altså jeg, ikke kan spise. Denne ble derfor byttet ut med carpaccio av biff, servert med pinjekjerner, balsamico, soltørkede tomater, parmesan og biter av rå blomkål. En fin forrett som lett kunne blitt forbedret om kjøttet var marinert i olivenolje og skivene tynnere.

Biffcarpaccio

Hovedretten som vi ønsker å servere i bryllupet, får vi også smake i kveld, dette i generøse porsjoner. Andefileten vil nok smake bedre når det er kokkene selv som tilbereder den, kontra amatører som Julien og jeg, der vi står på kjøkkenet og steker kjøttet på panne og deretter i ovnen uten noen profesjonell veiledning annen enn artikler og videoer på internett.

Andefilet

Kjøttet serveres sammen med en Perigourdine-saus som vi har varmet i vannbad, gratinerte poteter med trøffel (varmet i ovnen) og pannestekte grønnsaker oppvarmet i mikroovn. Den enorme mengden saus som vi har fordelt oss i mellom, vil nok bli tydelig mindre og presentasjonen langt penere i de profesjonelle sine hender. Smaken er uansett fabelaktig, selv om fileten kanskje er en smule overstekt.

Til dessert er det selve bryllupskaken som skal smakes, en uforventet overraskelse, et siste inntrykk av disse mange smaksopplevelsene som vi nå har vært gjennom.

Bryllupskake

Sukkerbrød med vaniljekrem og sjokolade, med biter av mørk sjokolade og marsipanlokk. Selv om jeg i utgangspunktet ikke er spesielt glad i marsipankaker og den slags, blir jeg positivt overrasket av denne fine sjokolade-og vaniljekombinasjonen.

Disken

Notater har vi tatt mange av i løpet av kvelden, spørsmål og konkrete ønsker har vi også skrevet ned. Etter en fredag som denne, føles det nødvendig med en bitteliten lørdagspause fra alt som omhandler bryllupsplanlegging og store mengder mat. Etter å ha handlet dagligvarer for resten av helgen, tar vi oss en liten tur ut på ølbaren La Bièrothèque i nabolaget Balma for å heller prate om Tyskland og julemarkedene vi om to uker skal besøke i Berlin og Dresden.

Utested

Her skal vi gifte oss!

Bordet er fullt av bryllupsmagasiner og bøker, min lille wedding planner fylles litt etter litt med viktige og uviktige notater og inspirerende bilder. Jeg er glad, jeg er spent, jeg er utålmodig, fordi…

Nå kan jeg endelig la nedtellingen begynne, vår store dag har fått en offisiell dato!

Wedding planner

Den 12. September 2020, skal jeg stå brud i nydelige Capitole i Toulouse, før vi kjører ut på landet for å feire kjærligheten med en utendørs seremoni og middag på Château du Croisillat, det første slottet vi besøkte da vi startet jakten på et bryllupslokale.

Château du Croisillat

Forrige lørdag signerte vi kontrakt og betalte 25 000 kroner i depositum. Det totale beløpet betales over tre avdrag, hvor den endelige summen blir 80 000 kroner for én natt (lørdag til søndag) med overnatting for 48 personer. De resterende 15-20 gjestene vil da overnatte på bed&breakfast i nærområdet. Inkludert i prisen er frokost til alle gjestene som skal sove på slottet, inkludert er også vasking av lokalet, vi vil dessuten få hele fredagen til å dekorere og forberede til den store festen, samt hele dagen derpå til å slappe av ved bassenget, i parken, i loungen, hvor enn vi skulle ønske å oppholde oss. Leie av stoler og bord er også inkludert.

Bruderom

Hvorfor vi valgte dette slottet over Château de Fajac la Relenque og Château de la Commanderie er det flere grunner til.

Vår avgjørelse ble basert på følgende:

1. Pris. Selv om de fleste slike slott ser ut til å ligge på omtrent samme prisnivå, er det viktig å stille så mange spørsmål som bare mulig når man først er på omvisning, for å finne ut hva som faktisk følger med i prisen, og lage et regnestykke deretter. Med planer om å invitere rundt 65 gjester hvor omtrent alle kommer langveisfra, er derfor antall sengeplasser et viktig punkt for oss. Hvorvidt bord og stoler inkluderes er også nødvendig å vite i forhold til det endelige regnestykket. En annen detalje som er greit å være obs på; rydding og vasking inkluderes som oftest i prisen, men ikke alltid. Mange av disse eierne kan lett finne på å snike inn skjulte utgifter der hvor dem kan. Still heller ti spørsmål for mange, enn å ta ting for god fisk!

2. Beliggenhet. I Frankrike må en borgerlig vigsel bli arrangert i den kommunen hvor minst en av partene er registrert bosatt. Med tanke på at vår borgerlige vigsel vil finne sted i sentrum av Toulouse, i det nydelige tinghuset Capitole, satte vi en maksimumsgrense på 45 minutters reisevei fra Toulouse til bryllupslokalet for ikke å tape for mye tid før vin d’honneur, klesbytte, hår og makeup, bryllupsseremoni i hagen og til slutt middag og dans. Vi ønsket oss et slott på landet, langt unna støy fra by og store veier, i fredelige landlige omgivelser…men likevel med hotell eller Bed&Breakfast i nærheten for å huse de av våre gjester som ikke skal sove på slottet.

3. Stil. Han ville ha slott, jeg ville ha country chic. Slik startet jakten på et slott, gjerne i middelalderstil, med stort uteområde og en bygderomantisk spisesal med steinvegger og bjelker. På forhånd har vi lenge diskutert hvordan vi ønsker å arrangere en utendørs seremoni og hvordan vi ønsker å dekorere både uteområde og spisesal. Derfor har vi samlet flere ti-talls bilder og en rekke notater fra hver eneste omvisning for å så godt som mulig kunne visualisere stedet dekorert etter egen smak.

Château du Croisillat, her kommer vi!

Château Frankrike

Uteområde

Akkurat nå er jeg forresten på vei til Paris. Neste oppdatering fra meg og mitt i Frankrike blir derfor nok en gang fra hovedstaden. Denne gang er det ikke cabaret og venninnetid, men Metallica-konsert, familieselskap (med storfamilien til min kjære), og brunsj med to vennepar som står på agendaen.

Jakten på det perfekte bryllupslokale: Vi besøker Château du Croisillat

Lørdag, 13. April.

Vi kjører sørover fra Toulouse, en route for å besøke vårt aller første bryllupslokale, bare tanken gir meg sommerfugler i magen, jeg danser på en rosa sky og mitt hode fylles med tusenvis av tanker som alle omhandler bryllup.

Vi er på vei til det sjarmerende Château du Croisillat, et slott med historie helt tilbake til 1400-tallet. Med fredelig beliggenhet i landlige omgivelser, like utenfor landsbyen Caraman, finner vi dette lille stykket eventyr. En 45 minutters kjøretur fra Toulouse, tar oss med tilbake i tid, tilbake til renessansen.

Château du Croisillat

På en smal grusvei kjører vi sakte inn mot gårdsplassen, hvor det første vi legger merke til er slottets majestetiske tårn. Førsteinntrykket er definitivt positivt, da Château du Croisillat ser nøyaktig like eventyrlig ut i virkeligheten som på nettsidens profesjonelle bilder, med et stort uteområde som både er rent og ryddig. Damen som er ansvarlig for eiendommen, strekker ut hånda for å hilse. Hun smiler og virker hyggelig. Dessuten ligner hun på den franske skuespillerinnen Marion Cottiard.

Castle

Hengende i den røde skjørtekanten har hun sin sjarmerende lille datter på tre år, som har bedt mammaen sin om å få lov til å bli med på omvisningen, noe hun får lov til så lenge hun ikke løper i trappene. Sammen med oss på omvisningen er også en fire måneder gammel sanktbernhardshund og en  langhåret katt som begge lojalt følger sin eier, for hvert steg hun tar.

Min kjære og jeg presenterer oss selv, og forteller henne med korte trekk hva vi ønsker, hva vi behøver, hvilke visjoner vi har for den store dagen.

IMG_20190415_225456_370

Hun tar oss med til tomtens lille park, området hvor en eventuell seremoni kunne blitt arrangert, en park som ikke ligner stort når både bakken og de klumpete trærne er nakne, men dekorert med fargerike blomster ville den nok blitt finere. Videre føres vi til den åpne plassen hvor gjester kan mingle og drikke cocktails. Slottets svømmebasseng er for øyeblikket dekket for å holde insekter og andre kryp på avstand. Om vi skulle velge å feire bryllup her, vil bassenget være åpent til bruk for alle gjester som ønsker seg en dukkert, dagen derpå, etter frokost.

Festsalen er nøyaktig hva vi ønsker oss; steinvegger og bjelker, romslig og rustikk. Hvite bord, hvite stoler, gule og hvite blomster, dekorasjon i gull og tre, ideene for en sal som denne er uendelig mange.

Videre får vi se cocktailsalen hvor vi og våre gjester ville oppholdt oss om dårlig vær skulle tvinge selskapet til å søke tilflukt innenfor slottets mange vegger.

Cocktail

Hun fører oss videre til det store industrielle kjøkkenet hvor cateringfirmaet ville jobbet på spreng, og videre til frokostsalen hvor slottets ansatte ville servert croissanter og andre godsaker til morgentrøtte gjester, etter en lang natt på dansegulvet.

Til slutt er det soverommene, alle de fjorten soveværelsene som eventyrslottet har å tilby, som skal vises frem. Noen av dem er noenlunde moderne og minimalistiske, andre trenger sårt en runde med oppussing. Alle er dem likevel praktiske med egne bad og rikelig med lys.

Huske

Minimalistisk, men enkelte rom kommer likevel med en morsom touch. På et av soverommene henger to husker. På andre rom finnes badekar med løveføtter. Brudeparets rom har en moderne spesialbygget seng som ikke ser spesielt komfortabel ut ved første øyekast, ei heller er rommet spesielt romantisk, men bryr man seg egentlig om slikt når man er i lykkerus på egen bryllupsdag?

Spesiell seng

Vi avslutter vår visitt på et kontor hvor vi får all nødvendig informasjon om slottet, reglementet og hva pakketilbudet inkluderer. Dette vil da si overnatting fra lørdag til søndag, pluss en halv fredag til å møblere og dekorere festsalen og uteområdet, frokost og bassengmorro dagen derpå, i tillegg til rydding og vasking etter den store festen. Ekskludert fra prisen er bordene og stolene som brukes i festsalen, som vi da måtte betalt for å låne.

Jeg sitter igjen med et stort sett positivt inntrykk, men jeg er likevel svært usikker på om det er nettopp her jeg ønsker å gifte meg. Mange av soverommene trekker ned, og parken virker liten og uinspirerende. Her vil jeg eventuelt måtte jobbe med kreativiteten, og prøve å visualisere parken i en romantisk setting.

Med første visitt friskt i minnet, forbereder vi oss til omvisning på neste slott, en halvtimes kjøretur lenger unna. Tilbake til det senere.

Hage

Bryllupslokaler Frankrike

Vinduer

IMG_20190413_214603_579

Lysekrone

IMG_20190413_140903

Planleggingen av vårt franske bryllup er i gang!

Julien og jeg har agendaen full av spennende gjøremål å se frem til, ja, tiden vil nok suse forbi, der vi organiserer, bestiller og løper fra ærend til ærend. Ett år og under fem måneder, nedtellingen er i gang.

I september neste år, i 2020, nesten to år etter forlovelsen, etter fem og et halvt år som kjærester, skal vi endelig gifte oss.

Bryllupsplanleggingen er allerede godt i gang, og en dato vil bli fastsatt så snart vi finner vårt ultimate drømmelokale her på det franske sørvestland.

Både han og jeg har store visjoner for hvordan vi ønsker å feire den store dagen. Hva med et eventyrlig slott, eller en historisk herregård eller en sjarmerende vingård?

Vel. Sistnevnte ser dessverre ikke ut til å la seg gjøre, da de få vingårdene i nærområdet som i det hele tatt arrangerer bryllup, ikke har plass til mer enn 30-40 gjester totalt.

Vi er allerede oppe i en gjesteliste på rundt 60-65 personer, hvor de aller fleste kommer fra Paris, mange fra Norge, noen fra England, samt familie fra Polen. Alle kommer langveisfra med bil eller fly, og vil derfor enten måtte overnatte på stedet hvor festen blir avholdt, eller på et hotel i umiddelbar nærhet.

Av praktiske årsaker, ønsker vi heller ikke å leie lokaler som er lenger unna enn maksimum en liten times kjøretur, da vi har planlagt å gifte oss i Capitole, det flotte rådhuset i Toulouse, og ikke ønsker å bruke altfor mye tid på å komme oss fra A til B, når vi tross alt har et stort program og mye som må koordineres når vi kommer frem.

Capitole

Estetiske kriterier har vi også.

Begge har vi falt pladask for den rustikke sørfranske stilen, steinvegger og bjelker. Varmt og koselig. En festsal som dette, dekorert med enkle hvite lyslenker, hvite bord og stoler, og solsikkebuketter på hvert bord, gleder min indre bohem.

Begge ønsker vi også et uteområde hvor vi kan arrangere en cérémonie laïque, en borgerlig seremoni, også her har vi våre visjoner. En hage dekorert med blomster, hvor harpemusikk spilles i bakgrunnen, der min stefar leder meg til “alteret”, hvor min kjære vil se meg i min fine hvite kjole for aller første gang. I rådhuset skal jeg nemlig gå kledd i rosa, akkurat som min mor gjorde da hun giftet seg med min nå avdøde far. Rosa tyll er min rare lille kjærlighetserklæring til dem.

Den rosa kjolen, en off-shoulder kjole med tyll og perler (kjøpt på nettstedet Etsy), ser ikke spesielt spennende ut akkurat nå, men med et fint belte og noen små justeringer vil den bli riktig så søt. Den hvite kjolen skal jeg ikke kjøpe før neste år, da min mor og jeg skal på mor-datter tur til Kraków for å kombinere kjolejakt med manikyr, frisør, cocktails og spa. Dette har jeg sett frem til i årevis, lenge før jeg i det hele tatt var forlovet. Jeg vil unne meg dette, denne anledningen til å tilbringe verdifull tid sammen med min mamma, og sammen planlegge en såpass viktig del av hva jeg håper vil bli den fineste dagen i mitt liv.

Kjole

Før kjolekjøp, før noe som helst blir bestilt og betalt, må vi velge lokale. Et tredje slott, en tredje omvisning, står på agendaen for neste lørdag.

Tredje, fordi i går besøkte vi to forskjellige slott som begge fyller de fleste kriterier, men likevel har tydelige negative sider som igjen gjør det vanskelig for oss å komme frem til en beslutning. Dere skal få bli med meg på omvisning i mine to neste innlegg, da jeg vil dele alle bildene jeg tok og fortelle mer om disse to svært forskjellige slottene; det typisk sørfranske Château de Fajac la Relenque, og eventyrslottet Château du Croisillat.

Château de fajac la relenque