Eiffeltårnet, Cabaret på Seine-elven og middag i Paris

Forrige helg, før portforbud i Île de France. Og hos oss i Toulouse.

Paris, jeg skulle i utgangspunktet bare lande her, på Aéroport Orly, for å deretter leie bil og kjøre videre til en liten landsby i Normandie, der hvor våre venner Thomas og Gaëlle skulle gifte seg, etter å ha utsatt bryllupet som i utgangspunktet var planlagt for junimånedens andre lørdag.

Men deres bryllup ble utsatt nok en gang, og vi bestemte oss derfor for å tilbringe helgen hos mine svigerforeldre som bor på utkanten av Paris. Sammen med dem tilbrakte vi fredagskvelden i sofakroken over et par glass cosmopolitan og hvitløksmarinerte oliven, før en lørdag rik på klisjeer ventet oss i hovedstaden. For en gangs skyld hadde jeg lyst til å være turist, og gjøre som turister gjør. Fotografere Eiffeltårnet, spise fransk løksuppe på restaurant i det vakre nabolaget Saint-Germain-des-Prés, og se paljettkledde danserinner på cabaret ved Seine-elven.

Rutete skjørt, høyhalset genser og lys rosa kåpe, et antrekk som etter min mening passet like fint til spaserturer gjennom sentrumsgatene på dagtid, som til fin middag og burlesque-show på kvelden.

La Place du Trocadéro, stedet hvor alle turister samles for å ta selfies foran Eiffeltårnet, stedet hvor man på en lørdag vil observere flere brudepar enn man vil klare å telle på én hånd. Det hele er sjarmerende, og jeg blir glad på vegne av alle de forelskede parene som får oppleve byens magi for aller første gang.

Mitt forhold til Paris er likevel ambivalent. Selv om jeg elsker la Tour Eiffel, Notre-Dame (som jeg gråt for da katedralen stod i flammer), Sacré-Cœur, Opéra Garnier, Pont Alexandre lll og ikke minst Louvre og Musée d’Orsay, kunne jeg aldri i min villeste fantasi takket ja til å flytte tilbake til Paris, ikke med mindre jeg en dag ble styrtrik og fikk råd til å kjøpe en duplex på vestkanten av byen, og aldri noensinne ville behøve å ta metro i rushtiden. Men hva slags liv får man egentlig av å leve i en gullbelagt boble hvor den virkelige verden blir sensurert bort og man selv bare ånder for Veuve Clicquot og haute couture?

Jeg går utifra at en normal og realistisk mellomting finnes, om man ikke har noe imot å bo trangt og dyrt. Selv bodde jeg romslig og rimelig da jeg bodde i Paris-området. Riktig nok i en banlieue, en ikke spesielt koselig forstad sør for sentrum, nærmere sagt endestasjonen til metrolinje sju. Daglig ble jeg plaget av innpåslitne menn både på metrostasjonen og i parken hvor jeg pleide å jogge, og blokka jeg bodde i var så elendig isolert at vi hørte absolutt alt som foregikk hos naboen i overetasjen. En hyggelig mann, for all del, men uheldigvis et nattemenneske som likte å produsere rapmusikk på kveldstid og stadig fikk seg høylydt damebesøk utover nattestid.

Kanskje det likevel ikke er Paris som er problemet, men les banlieues.

Etter å ha passet på å få alle mennesker på god avstand, tillot jeg meg selv å gjemme bort munnbindet for hvert bilde som ble knipset. Mellom hvert bilde, og for hver lille meter vi flyttet oss, var munnbindet trygt plassert over nese og munn, noe som jo dessuten er obligatorisk i alle de franske storbyene.

Fra Trocadéro kjørte vi videre til nabolaget Saint-Germain-des-Prés hvor vi lot bilen stå parkert til etter endt cabaret. Først skulle vi altså spise middag på byens eldste restaurant, La Petite Chaise, et spisested grunnlagt i 1680.

Til forrett bestilte jeg en parisisk klassiker, en av mine favorittsupper, fransk løksuppe, gratinert og rik på smak. For første gang så jeg Julien bestille escargots (snegler), en forrett som opprinnelig kommer fra Bourgogne, men også er å finne på en rekke restauranter i hovedstaden, til glede for nysgjerrige turister.

Da vi bestilte hver vår hovedrett, ble Julien mildt sagt skuffet over mitt valg. Magret de canard, andefilet. Med kastanjesaus og fløtegratinerte poteter. Jeg som bor i en by hvor omtrent nitti prosent av lokal cuisine består av andekjøtt, burde vel kunne bestille noe annet enn nøyaktig det samme som jeg spiser hele tiden på restauranter der hjemme, argumenterte han.

Kanskje neste gang.

Til dessert, panna cotta med salt karamellsaus, en deilig avslutning på måltidet, før vi trasket videre i retning det flytende teateret La Nouvelle Seine, en restaurantbåt og scene med fin beliggenhet like ved Notre-Dame. Vi hadde billetter til et burlesque-show. En helaftens cabaret. Min store dagdrøm, så lykkelig jeg var over å ha billetter til nettopp et show som dette, etter å ha lengtet tilbake til Moulin Rouge og Crazy Horse og alt som er med paljetter, korsetter og fjær.

Alt i alt, en nydelig dag, selv om vi i utgangspunktet hadde helt andre planer for helgen.

En oppsummering av mitt 2019

Med gårsdagens tanker friskt i minne, tanker rundt året som kommer og alt jeg har å glede meg til, faller det naturlig å reflektere over året som har gått og alle minner som har blitt skapt de siste tolv månedene. Fine små øyeblikk sammen med familien, sammen med venner, sammen med min kommende ektemann, selv minner som bare er mine, kvalitetstid med meg selv, jeg mimrer og koser meg der jeg tenker på alt som har vært og alt som vil bli.

Tenk at det allerede har gått ett år siden forrige nyttårsfeiring, da Julien og jeg feiret en romantisk start på det nye året med fin middag og overnatting på slottet Château de Larroque.

Slottsvisitt

Store doser romantikk dominerte årets første måned, da vi bare en uke etter slottsbesøket krysset landegrensen for å tilbringe helgen på det nydelige spahotellet Sallés Hotel & Spa Cala del Pi ved strandkanten på Costa Brava. En hotellseng dekket med roseblader, dempet belysning og tente lys, ei flaske cava og sjokoladetrøfler i gave fra resepsjonen. Deilig var det å kunne slappe av i boblebad og svømmebasseng og ikke minst med en varm steinmassasje for to. Om jeg ikke allerede følte meg som en prinsesse fra før, så gjorde jeg det definitivt nå.

Roseblader seng

I januar nøt vi jo også en nydelig elleve-retters middag på Michelinstjerne-restauranten Sept, før vi forlot Toulouse til fordel for Castres for å kose oss med natt på suite på det stilige Hotel Renaissance, hvor vi også fikk sjokolade og gylne bobler servert på rommet.

Dessert

I februar dro vi på en liten biltur til Tarbes, hvor vi sammen med Julien sine foreldre reserverte et hus med innendørs boblebad via Airbnb. Til frokost handlet vi brød og ost fra et lokalt bondemarked, og hygget oss med middag på en franko-japansk fusionrestaurant i sentrum av Tarbes.

Stripete skjerf

I mars feiret han og jeg våre fire år som kjærester, nok en anledning benyttet til å dra på biltur, denne gang overnattet vi i Narbonne, en by like ved Middelhavets kyst og flotte vinområder. Vi spaserte langs strandkanten i Port-La-Nouvelle og besøkte havnebyen Gruissan, en sjarmerende liten perle som jeg ønsker å vende tilbake til ved en senere anledning.

Fiskebåter

I april dro jeg til Paris sammen med ei venninne for å feire hennes fødselsdag med en helaftens cabaret på det ikoniske Crazy Horse.

Venninner

April var også måneden da Julien og jeg startet jakten på det perfekte bryllupslokale. Vi besøkte tre nydelige og totalt forskjellige slott, Château du Croisillat, Château de Fajac la Relenque og Château de la Commanderie, førstnevnte ble vår endelige vinner, med sin eventyrlige sjarm og store uteområde, perfekt for en hageseremoni full av blomster og bohemske dekorasjoner.

Eventyrslottet

Samme måned kom mine foreldre på besøk til Toulouse for første gang, sammen med dem reiste jeg videre til Albi og videre nordøstover til det skjønne fjellandskapet i Aveyron, hvor vi blant annet forelsket oss i den historiske middelalderbyen Conques.

Conques bilder

Tjuetredje mai fyller jeg år. Fjorårets feiring vil bli husket som nok en fantastisk bursdag takket være min kjære og hans evne til å planlegge de fineste overraskelser. Julien tok meg med på overraskelsestur til Baskerland, hvor han hadde reservert to netter i Biarritz og to netter i Hondarribia i Spania. En vakker solnedgang fra det beste utsiktspunktet i Biarritz, deilig baskisk tapas i San Sebastián og hyggelige dagsturer til blant annet Bayonne-skinkens hjemby ved samme navn, og den franske chiliens hjemsted Espelette.

Kjærlighet

I slutten av juni dro vi på Rammstein-konsert i Paris, og i juli lærte jeg å dressere gribb, hauk og ugler, en spennende opplevelse som jeg kommer til å huske resten av livet.

Gribb

I august reiste jeg til Danmark sammen med min mamma og stefar. Vi dro på tur med damplokomotiv, vi besøkte Frederiksdal vingård for å smake dansk kirsebærvin og tok oss en liten dagstur til Tyskland for å besøke en lokal sommerfuglpark, dra på middelaldermarked og spise middag på et tradisjonelt tysk vertshus.

Mor og datter

Etter å ha feriert sammen med mine foreldre, dro Julien og jeg på helgetur til ulike landsbyer i Gers for å endelig ta i bruk to gavekort på hotellovernattinger, gavekort som vi omtrent hadde glemt bort, før fristen var i ferd med å utløpe. Første overnatting utmerket seg, et sjarmerende hotell med koselige rom og stort svømmebasseng, deilig mat ble servert på hotellets restaurant, en kveld fylt med livemusikk og riktig god stemning.

Hotell Frankrike

September kom krypende, og en ferie sammen med Julien og hans foreldre på den Franske Riviera stod for tur. Vi startet ferien med to netter i Montpellier, byen vi begge har et veldig nært forhold til. Fra Montpellier kjørte vi videre sørøstover for å besøke provençale markeder og havnebyer ved Middelhavskysten. Olivengårder og vinsmaking, pittoresk fottur og bading i naturskjønne omgivelser på Porquerolles-øya, vi besøkte parfymehovedstaden Grasse og jetsetternes Monaco.

Båter Porquerolles

I oktober fikk vi vennebesøk fra Paris, en helg hvor vi tok våre venner med oss på dagstur til Albi, på vinsmaking i Gaillac, og en helaften med cocktails og tapas i Toulouse.

Venninner

I november tok vi oss et romantisk lite døgn på spahotell og hygget oss med et smakfullt måltid på en deilig meksikansk restaurant i Andorra, før vi i slutten av måneden dro til Berlin for å besøke byens mange julemarkeder før vi dro videre til Dresden og Striezelmarkt, verdens eldste julemarked.

Julefeiring smil

I dag er dagen før årets siste dag, nok et fint kapittel vil komme til en ende, de siste sider før starten på en like fin fortsettelse. For å feire dagen før den siste dagen, skal vi drikke rød musserende vin fra Gaillac og spise paien jeg laget i går kveld, pai med pesto, soltørkede tomater og Bayonne-skinke.

Meksikansk mat og siste timer i Paris

Lørdag, klokka er ni.

Jeg våkner opp i Airbnb-leilighetens dobbeltseng, min venninne ved min side, hun sover fortsatt. Fra det åpne vinduet vendt mot gaten, hører jeg lyden av mennesker og biler. Laurène sover, men Paris sover ikke.

I min lyserosa nattkjole med sorte blonder, reiser jeg meg opp av senga og strekker armene og fingrene og hele kroppen, før jeg setter høyre fot og deretter venstre på de kalde flisene og lister meg til toalettet.

Jeg åler meg ut av nattkjolen og lar den falle, det lyserosa og sorte nattøyet blir skjøvet bort i et hjørne, på de grå gulvflisene blir den liggende. De kalde dusjstrålene blir straks behagelig varme, jeg lukker øynene og nyter følelsen av kilende vannstråler over min bare rygg, min nakke, mine skuldre, hele min kropp.

En nyvasket kropp og et våkent sinn, jeg pakker meg inn i et av de store grå håndklærne som utleier igår satte frem til Laurène og meg. Barfot, kjenner jeg de kalde flisene mot mine nakne fotsåler der jeg flytter meg fra badet, til det store rommet som er kjøkken, stue og soverom i ett. Min venninne har stått opp, hun sitter ved kjøkkenbordet med en brødskive i hånda. Bringebærsyltetøy. Hun har laget grønn te til oss begge, jeg smører meg en brødskive med honning.

Vi pakker sammen våre saker, rydder og tar oppvasken, leiligheten skal forlates nøyaktig slik vi fikk den. Utleieren kommer presis klokka elleve for å hente nøklene, vi takker for oss og forteller henne hvor fin vi synes leiligheten er, hvor gøy vi har hatt det på cabaret, VIP-plasser og gratis champagne.

Utleieren komplimenterer Laurène sitt antrekk, hun elsker hennes skinnbukse med splitt og blonder, og hennes leopardmønstrede bluse med paljetter på kragen. Meg studerer hun fra topp til tå og sier ikke et eneste ord, kjedelig i klesveien som hun antageligvis synes jeg er.

Vi forlater leiligheten og tar metro i retning Châtelet-Les Halles. Det er lørdag og store deler av Paris blokkeres av politistyrker i påvente av store demonstrasjoner, flere metrostasjoner er i tillegg stengt.

Les

Med lunsjreservasjon på meksikansk restaurant samt hvert vårt tog å rekke senere på ettermiddagen, blir vi begge enige om at den mest praktiske løsningen vil være å bare holde oss i samme nabolag som restauranten. Vi er jo begge omtrent lommekjent i Paris uansett, så det spiller for oss ingen rolle om vi i dag ikke får se Eiffeltårnet og Sacré-Cœur eller besøke Louvre, eller vandre rundt i Le Marais eller i Luxembourg-parken. Om en måned reiser jeg jo tilbake av andre grunner, det samme i juni.

Den meksikanske restauranten, Azteca som den heter, er et koselig lite sted, og allerede stappfull av gjester. Vi drikker margarita og prater om tiden da vi bodde i USA, jenteturen vår til Puerto Rico, bussturen til New Orleans og den helgen vi kom fem timer for sent til Tampa og ingenting gikk som planlagt.

Nachos

Vi deler deilig nachos med bønnepuré og overflod av ost til forrett, videre bestiller jeg smakfulle tacos med lime og koriander, Laurène bestiller fajitas. Til dessert bestiller hun fruktsalat og jeg bestiller kake, men kaken får jeg aldri servert. 

Tacos

Etter restaurantbesøket spaserer vi rundt i nærområdet, tar bilder og prater om gårsdagens cabaret. Mye har forandret seg i dette området siden jeg var her sist. Alt av bygningsarbeid og veiarbeid er ferdig, Saint-Eustache kirken ser jeg nå for aller første gang uten stillaser foran.

Kirke Paris

Vi flytter oss videre til kjøpesenteret Les Halles, hvor jeg kjøper to leppestifter og en øyenskygge. Vi titter også i noen klesbutikker, uten å kjøpe noe, før vi til slutt må dra videre til Montparnasse for å ta tog til hver vår kant av landet.

Vi klemmer, vi vinker. Rentre bien, à plus.

…Når enn neste gang vil bli.

Jordklode

 

 

 

 

Jeg lengter, her jeg sitter lenket fast i kontorstolen

Med en “på grensen til influensa-syk” kropp, et verkende hode og en kjæreste som har sittet godt plantet i sofaen iført kun underbuksa hele dagen (fordi møtene hans ble avlyst), kan man trygt si at jeg ikke var spesielt gira på å handle matvarer og kokkelere på kjøkkenet da jeg kom hjem. Jeg så på ham, himlet med øynene og sukket.

Da vi bodde i Paris var det han som jobbet lange dager, og jeg som jobbet frilans og kunne balansere jobb og fritid akkurat slik det passet meg. Nå har pipen fått en annen tone, og jeg lengter mildt sagt tilbake til frilans-tilværelsen og livet vårt i Paris.

Min nåværende jobb sliter meg så hardt ut at jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å tre på meg pysjen, presse rumpa ned i sofaen, lene meg tilbake og synes synd på meg selv. Slik er voksenlivet.

La meg heller gå tilbake til å snakke om noe mer hyggelig; Paris.

teater paris

Neste gang jeg besøker mitt tidligere “hjem”, vil det bli som turist. En helgtur fra tid til annen, for å gjøre alt som jeg savner å gjøre, samt alt jeg aldri tok meg tid til å gjøre.

Å dra på fransk teater med engelske undertekster, er for eksempel en svært interessant opplevelse som jeg elsker å gjøre i Paris, og ikke har mulighet til å gjøre her i Toulouse. Komedier, kjærlighetshistorier, og kanskje en musikal? Ja, nå er det lenge siden jeg så en musikal i Frankrike. Men jeg vil jo også få med meg et stand-up show. Vil jeg få tid til det? Også Crazy Horse, da. Burlesque-showet som visstnok skal være så utrolig mye bedre enn Moulin Rouge. Dita Von Teese opptrer jo dessuten på Crazy Horse fra tid til annen. Tenk så fantastisk det ville vært å få sett henne live?

moulin rouge

Jeg lurer på hvordan det er å jobbe som burlesque-danser. Flotte kostymer, sensuell musikk, glitter og glamour. Tenk så fantastisk det ville vært å jobbe foran eller bak kulissene på slike show. Jeg drømmer meg bort fra kontorstolen min og opp på den glamorøse scenen. Likevel er jeg fullt klart over at jeg hører hjemme i publikum, ikke der oppe blant alle de vakre stjernene.

paris kunstgalleri

Neste gang jeg besøker Paris, ønsker jeg dessuten også å besøke flere kunstgallerier. Louvre, Musée d’Orsay, Centre Pompidou og Le Petit Palais har jeg allerede besøkt og beundret under flere anledninger. Jeg elsker kunst og skulle ønske jeg kunne male som Claude Monet – min favoritt. Ah, impressionisme. Kunst, slik jeg foretrekker kunst.

Toulouse har da også mye fint å by på. Det er det ingen tvil om. Både kunstgallerier, burlesque-show og teater. Kanskje burde jeg ta meg tid til å utforske dette…når tiden strekker til?