Han og jeg i Espelette – landsbyen hvor fransk chili kommer fra

Torsdag, bursdagsfeiring og notater fra Espelette.

Etter et deilig tapasmåltid, en fin liten lunsj under solfylt himmel i den vakre byen Bayonne, setter vi oss i bilen, vi setter kursen mot enda et fint lite sted som er verdt et besøk.

Fornøyd er jeg over å ha fått tilbringe tid i denne baskiske perlen som eier et navn som de fleste kjenner igjen, både her i Frankrike og der hjemme i Norge. Bayonne, de aller fleste som spiser spekeskinke i ny og ne har kjennskap til dette navnet. Nå skal vi forlate byen kjent for sin lokalproduserte skinke, til fordel for landsbyen som står for Frankrikes eneste lokalproduserte krydder, Frankrikes egne pikante ingrediens; hjemstedet til fransk chili, piment d’Espelette.

Landsbyen Espelette ligger en liten halvtimes kjøretur unna Bayonne, og er så mye mer enn kun et lite tettsted hvor det drives med landbruk og utsalg av chilibaserte produkter.

Vi parkerer bilen og følger samme retning som andre ankomne. I grønne omgivelser, ledes vi over en liten bro og videre opp en bakke, på toppen ligger sentrum av nydelige Espelette.

Broen

Landsbyen har et sjarmerende lite sentrum fullt av typiske baskiske hus malt i flaggets farger, hvitt og rødt eller hvitt og grønt, flere av husene dekorert med store røde chilipaprika på rekke og rad, der de henger til tørk nedover veggene.

Vi spaserer langs gatene, vi og mange andre turister, folkemengden består for det meste av franske pensjonister. Kanskje ikke så rart, da dette er en torsdag ettermiddag og vi befinner oss i en fredelig landsby, og dét utenom høysesong.

Å dra på ferie i lavsesongen er en luksus som jeg føler meg heldig over å kunne gjøre. Lavere priser, roligere gater, kortere køer, ferie handler jo gjerne om å ha muligheten til å slappe av. Nettopp i lavsesongen kan jeg lukke øynene og senke skuldrene. Her finnes kun lokalbefolkningen, pensjonister og oss som har mulighet til å ta fri fra jobb før omtrent halvparten av landet drar på sommerferie.

Espelette er fullt av små butikker som selger lokale produkter og små restauranter som serverer chilibaserte retter. Selv de som ikke liker, eller ikke tåler sterk mat, vil kunne nyte smaken av Espelette-chili, da den har en mild og god smak. Krydderet, piment d’Espeletteer faktisk på samme nivå som sort pepper, når det gjelder styrke. 

Chilipaprika

Vi kjøper med oss diverse varer fra et av de mange utsalgsstedene. Et definitivt must er en boks med krydder til grillmat, grillsesongen er jo like rundt hjørnet. I handlekurven legger vi også en boks med kvernet chili, et glass med syltet grønn chilipaprika og en boks med tapenade av chili-og tomat, ypperlig for en liten tapasaften hjemme i stua, når savnet etter å dra på ferie begynner å melde seg igjen.

Vi tar bilder av de mange fine husene, smykket med chili som henger til tørk. Noen butikker selger sjokolade med chili, andre selger vin og sangria med hint av piment d’Espelette.

Vin Espelette

Det lokale postkontoret står i stil med resten av landsbyen, også her henger chilipaprika på rekke og rad nedover postens hvite vegger.

Postkontoret Espelette

Hånd i hånd spaserer vi, min kjære og jeg, i feriemodus og lykkerus, tenk at han har sittet og planlagt alt dette uten at jeg visste noe som helst. En overraskelsestur tur Biarritz med dagstur til Bayonne og Espelette, tenk at vi også skal sove to netter i Spania, i den koselige byen Hondarribia, med planlagt dagstur til den flotte byen San Sebastian.

Baskerland er nydelig, denne dagen er nydelig, utrolig takknemlig er jeg, for at min kjære har gitt meg en så variert og fin bursdagsfeiring, han fortjener all den kjærligheten og all den positive energien han kan få.

Og så mye, mye mer.

Smil

Produktør

Chilipaprika Espelette

Advertisements

Bursdagsfeiring i Bayonne – jeg kunne ikke hatt det bedre!

Jeg våkner til lyden av trampende føtter fra etasjen over. Vinduene er åpne på vidt gap, jeg hører lyden av passerende biler og bygningsarbeid i nærområdet. Min kjære puster tungt der han sover ved min side. Selv ligger jeg våken, sulten, en ny morgen er her. Min fødselsdag er her, lykkelig er jeg for at vi skal feire dagen her i nydelige Biarritz og Baskerland.

Rundt det lille frokostbordet sitter vi med hver vår kopp kaffe i hånda, ferskpresset juice på bordet, sammen med nystekte baguetter kjøpt fra bakeriet i nabogata. Jeg mimrer tilbake til barndommen, sentimental som jeg blir hver eneste bursdag etter fylte tjuefem. Vi prater om foreldrene våre, om besteforeldre, om barndomsvenner og om alle de rare rampestrekene vi fant på som barn.

Jeg ikler meg hvitt og lyserosa, lei av å stadig ende opp med mørke triste klær, som et sukk til omverdenen, som om jeg ønsker å uttrykke at alt jeg er, alt jeg ønsker å være, er kjedelig og anonym. Rosa t-skjorte, hvitt skjørt, jeg feirer bursdag og vi skal besøke nabobyen til Biarritz, byen som produserer den verdenskjente spekeskinken ved samme navn; Bayonne.

En kort kjøretur unna, Bayonne overgår alle forventninger. Flotte små handlegater fulle av liv, butikkfasader i ulike farger og tapasrestauranter på omtrent hvert eneste gatehjørne. Baskisk tapas består blant annet av små piquillos (spansk paprika) fylt med torsk og dekket i deilig paprikasaus. Også blekksprut (chipirons) tilberedt på ulike vis vil man finne på enhver baskisk tapasrestaurant, det samme med pintxos, deilig kjøtt, sjømat eller grønnsaker servert på baguettskiver, holdt på plass av små grillspyd eller tannpirkere.

Vi blir inspirert av alle disse tapasstedene som vi spaserer forbi, inspirert og sultne på noe smått å bite i. Spisestedet Chez Txotx blir dermed vårt umiddelbare stoppested, jeg vil ha fylte piquillos og han har lyst på fylte chipirons med skinke og paprika. En fruktig øl til meg, en pils til ham, vi setter oss på uteserveringen og nyter det fine været, herlig solskinn som varmer mitt vinterbleke ansikt. Vi skåler for meg, gratulerer med dagen, sier han og smiler kjærlig.

Etter endt lunsjmåltid, spaserer vi videre til Sainte-Marie katedralen, et av byens store høydepunkt. Denne gotiske arkitekturperlen ble først konstruert på 1300-tallet men ble ikke ferdig bygget før 300 år senere. Utvendig er katedralen like vakker som mange av de andre velkjente franske katedralene, men innvendig er den, etter min mening, enda mer fascinerende.

Bayonne katedralen

Fascinert blir jeg, der jeg studerer alt det grønne og røde, som et nikk til det baskiske flagg. Jeg beundrer de gullfargede detaljene, jeg tenker, at religion kan inspirerer mennesker til å skape slike flotte kreasjoner er jo faktisk vidunderlig.

Katedralen

Videre vandrer vi gjennom flere små gater, vi handler med oss hver vår lille lokale terte, kremfylt gâteau Basque, som nytes i bilen på vei til neste destinasjon, den lille landsbyen Espelette, hvor Frankrikes lokalproduserte chilli ved samme navn (piment d’Espelette) kommer fra. Landsbyen skal jeg fortelle mer om i neste innlegg, da denne idylliske perlen fortjener all den oppmerksomheten den kan få, forelsket i den som jeg nå har blitt.

Vi vender noen timer senere tilbake til vår lille Airbnb i Biarritz, tidsnok til å skifte klær og gjøre oss fine for kveldens restaurantbesøk, middag for to, champagne og høy gastronomi på den intime restauranten L’Entre Deux, for å feire meg og den store dagen min. For anledningen ikler jeg meg rød kjole og slangechoker i rosegull.

IMG_20190523_221621

Menu Découverte, opplevelsen starter med toast med makrell og hvert vårt glass med champagne. Videre fortsetter festen med suppe av asparges og purreløk, før vi får servert carpaccio av St. Petersfisk med sitron, krem av pepperrot og reddik.

Middagen fortsetter på sofistikert vis, med hvitvin fra Bordeaux og lekre biter av torsk rullet i knasende gode baconskiver.

Deretter serveres andefilet og svineføtter sammen med deilig rødvin fra Côte du Rhône, potetstappe serveres ved siden.

Som en søt avslutning, nyter vi en fløyelsmyk krem av lime, jordbærsorbet og ferske jordbær. Han ser på meg som vi skulle vært på date nummer fem, han virker lykkelig, forelsket, jeg kunne ikke bedt om en finere avslutning på bursdagen min enn dette.

Dessert

I morgen drar vi videre, neste overraskelse står for tur, han har nettopp fortalt meg at vi nå skal reise videre til nabolandet Spania!

Blå veske

Katedral farger

Katedral detaljer

Hvitt olaskjørt

Uteserveringen

Kloster

Flagg

Sentrum Bayonne

Han tok meg med på overraskelsestur til Roma!

Med sommerfugler i magen, svette håndflater og et tåkete sinn, fikk jeg en ørliten følelse av déjà vu, der jeg travet frem og tilbake i leiligheten og fomlet rundt på badet, rastløs og nervøs som en chihuahua fanget i en stor folkemengde. Jeg kunne ha tisset på meg, så mye som jeg gledet meg til dette ukjente eventyret jeg hadde i vente. Hvordan han hadde klart å holde denne overraskelsen hemmelig i så mange måneder uten å spoile et eneste hint, er og forblir et eneste stort mysterium!

Jeg så meg i speilet. Usj, jeg var søtere den gang for over tre år siden, da vi først ble kjent. Da han først ble forelsket i meg. Men nå er jeg jo enda heldigere enn det jeg var da, nå som jeg er elsket så høyt som jeg er av denne karen. Hvorfor skulle han ellers finne på å overraske meg på en så gjennomført og utrolig måte?

Jeg mimret tilbake til vår aller første date og sammenlignet hvordan jeg følte meg da, med hvordan jeg følte meg nå – der jeg stod på badet og pyntet meg, med kofferten pakket og klar til å dra på eventyr…et eller annet sted. Med flyplassen som startpunkt.

Timene sneglet seg forbi, til vi til slutt endelig stod der, på flyplassen i Toulouse. Han pekte på listen over alle flyavganger som var planlagt for timene fremover, og lot meg gjette hvor vi skulle dra.

Et ørlite hint kunne han gi meg; jeg hadde aldri vært der før.

London, jo der har jeg vært. Hamburg også. Amsterdam var jo byen hvor vi feiret bursdagen min ifjor… Roma… Skulle vi…Skulle vi til Roma?!

Vakre Italia som jeg ble forelsket i, da jeg på egenhånd besøkte Pisa for ett år siden, og dro til Milano på venninnetur i September. Roma hadde jeg enda til gode å besøke…og lenge hadde jeg lengtet etter å reise dit.

Jeg så på ham, håpefullt. Var det dit vi skulle? Han nikket og smilte. Ja! Hurra! Vi skulle til Italia’s vakre hovedstad!

Han dro frem en reiseguide fra kofferten sin. “Sånn, nå har du lesestoff til flyturen”, smilte han. “Forresten, jeg har leid en Airbnb-leilighet som ligger midt i hjertet av byen”, sa han og pekte på bykartet som fulgte med boka. En halvtimes gåtur unna Vatikanet, en tjue minutters gåtur unna Trevi-fontenen, tjue minutter unna Colosseum, ja, vi kunne ikke bedt om noe bedre enn dette.

Vel fremme i Roma, med føttene godt plantet på italiensk jord, men med et hode fortsatt så langt oppe i den syvende himmel,  føltes togturen fra flyplassen og de åtte følgende trikkestoppene som et eneste stort blackout fra minnet.

Den lille Airbnb-leiligheten var som tatt ut fra en film; gammel, nedslitt, åletrang, men likevel svært sjarmerende og veldig typisk italiensk. Her skulle vi kose oss!

Jeg følte meg som en svevende tegneseriefigur med hjertesymboler til øyne. Ikke bare fordi jeg elsket å få en slik overraskelse servert i fanget. Men fordi han visste at jeg lenge hadde drømt om å reise til nettopp Roma. En tanke jeg hadde lagt fra meg, fordi vi hadde jo aldri tid til å prioritere nettopp denne destinasjonen. Det var for kostbart. For tidkrevende. Dette reisemålet skulle spares. Til en spesiell anledning. En eller annen gang…

Og denne anledningen, kom nå. Som en kjærlighetserklæring på min egen bursdag.

vatikanet

italiensk flagg

Jeg skal fortelle mer, så mye mye mer, om denne turen i et senere innlegg. I denne omgang deler jeg en rekke av mine videoklipp (tatt med mobil) i samspill med fin bakgrunnsmusikk. 

trevi

park roma

pizza italia

trevi fontenen