Kaktusmannen og Bursdagsfeiring på spa

Italia vant Eurovision og jeg la meg deretter til å sove med et hode fullt av tanker rundt bursdagsfeiringen jeg hadde i vente. Jeg ble liggende og tenke på både pakking og utsjekk fra leiligheten i Vannes, og på hvor merkelig det var at vi på formiddagen skulle ta oss en svipptur innom en fyr som Julien kjente fra et zombiespill på internett, for å hente en Aloe Vera. Nei, dette er ikke kode for kjøp og salg av noe ulovlig. Vi skulle faktisk hente en kaktus hos en ukjent fyr fra internett. Og den skulle jeg få gratis på bursdagen min.

Mellom skyting av zombier og krigføring mot andre allianser, hadde nemlig Julien fått vite at hans nye gamervenn hadde en enorm samling av sukkulenter både i eget drivhus og hage. En mann lidenskapelig opptatt av kaktuser, som visstnok kunne gi meg noe Julien visste jeg hadde ønsket meg lenge. En Aloe Vera.

Etter frokost og rydding, dro vi bagasjen med oss til bilen og kjørte den lille timen det tok å komme frem til kaktusmannens hjem. Fantasien satte ingen grenser der jeg så for meg de verst tenkelige scenarier de siste minuttene før vi nådde frem til hans adresse. Bildene i hodet ble ikke færre, da denne ukjente mannen ledet oss inn døra til et hus som var under totalrenovering med alt av møbler skjult under dekkplast. Jeg så for meg scener fra ulike skrekkfilmer og fryktet at disse kaktusene bare ble brukt som et lokkemiddel, at vi nå skulle bli bundet fast og torturert og gravd ned i hagen.

Heldigvis tok jeg feil, for kaktusmannen skulle vise seg å være helt ufarlig, han var faktisk utrolig hyggelig. Vi ble sittende og prate i godt over en time før han tok oss med til drivhuset for å vise oss sine mange sukkulenter og gi meg en Aloe Vera, som lovet. To såkalte ghosty’s fikk jeg også med meg, alt sammen gratis, ettersom han hadde så mange at han ikke lenger visste hvor han skulle gjøre av dem.

Fra kaktusmannens hus (jeg fikk aldri med meg hva han heter), dro vi videre til Sables-d’Olonne, hvor vi på Atlantic Hotel & Spa skulle feire fødselsdagen min med massasje og med middag på hotellets restaurant.

Da vi nådde frem til spahotellet, kunne jeg trygt si at været ikke imponerte meg. Grå skyer og kraftige vindkast, et trist syn som ikke lignet postkortbildet av de hvite sandstrendene, det som Sables-d’Olonne tross alt er kjent for. Heldigvis var vi ikke kommet for strendenes skyld, eller for å være utendørs i det hele tatt.

Etter å ha sjekket inn på hotellet og fått tildelt rom, tok det ikke lang tid før vi skiftet til badetøy og prøvde både de hvite tøflene og badekåpene som lå på sengekanten, klare til å bli tatt i bruk enten ved bassengkanten eller ved spaavdelingen.

Vi tilbrakte rikelig med tid i svømmebassenget før vi deretter nøt en parmassasje som var så avslappende at jeg fint kunne ha sovnet der jeg lå på massasjebenken. Men jeg sovnet ikke, og jeg la meg heller ikke til å hvile etter å ha subbet over korridorgulvet med tøfler og badekåpe, tilbake til rommet hvor vi i rundt en times tid ville sitte og vente til tiden var inne for å bevege oss ned til restauranten.

Jeg trodde jeg hadde god tid da jeg hoppet i dusjen og vasket både kroppen og håret, jeg trodde jeg hadde rikelig med tid til å sminke mine øyne og til å føne hårlokkene. Men tiden rant ut, og i et hektisk øyeblikk revnet jeg strømpebuksene som jeg skulle bruke under den røde minikjolen.

Å gå uten strømpebukser var uansett et bedre alternativ enn å gå med nylon revnet fra hofta til kneet. Jeg følte meg naken sammenlignet med alle de andre gjestene i restauranten, nakne legger og lår, nakne føtter i små pumps. Naken, men absolutt ikke kald. Temperaturen i lokalet var behagelig.

Champagne og vin, jeg hygget meg med innbakt ost til forrett, biff til hovedrett og en deilig dessert med sjokolade og krokan til dessert. Bursdagsfeiringen ble avsluttet med et smil. Og en fornøyd magesekk. Allerede neste dag dro vi videre, en route til La Rochelle.

En svært annerledes bursdagsfeiring

Dagen før gårsdagen, dagen før min fødselsdag, var på alle mulige måter perfekt.

Ikke misforstå, gårsdagen var nemlig også fin, men den havner likevel litt i skyggen av alt som skjedde dagene i forveien, den nydelige starten på en innholdsrik langhelg, gleden av å få tilbringe et døgn i en jurt, dypt inne i den sørvestfranske naturen, for å deretter våkne til en nydelig solskinnsdag og kjøre videre sørover til Mirepoix, en sjarmerende liten by som er som tatt ut av et fortryllende eventyr. En by jeg vil, jeg må, fortelle alt om i neste innlegg.

Selv om ikke lørdagens planer, mine bursdagsplaner, gikk som jeg i utgangspunktet hadde ønsket, smiler jeg likevel fornøyd og takker min kjære igjen og igjen for alt han har gjort for å gjøre denne uka spesiell, til tross for dagens situasjon og mange restriksjoner.

Her i Frankrike holder alle barer, restauranter og kafeer fortsatt stengt inntil myndighetene gir grønt lys for å lette på restriksjonene. Å nyte fransk gastronomi på en Michelinstjerne-restaurant, ville i utgangspunktet ha vært min plan B, ettersom mine opprinnelige planer for dagen, bursdagsfeiring sammen med familien i Polen, ble avlyst da landegrenser og flyplasser valgte å stenge for turister.

Til tross for at bursdagen min falt på akkurat den eneste dagen denne uka hvor solskinn ble byttet ut med store grå skyer og bare atten varmegrader kontra fredagens tretti, dro vi ut i skogen, til Forêt de Bouconne, for å kose oss på piknik ved innsjøen.

Men aller først tok min kjære meg med til Jardin du Jasmin, en hudpleieklinikk i Saint-Martin-du-Touche, for en time med velvære, romantisk massasje for to.

Etter en avslappende time med parmassasje, kjøpte vi baguetter og kaker fra bakeriet på hjørnet, de franske klassikerne éclairs au chocolat, tarte au citron og framboisier. Videre kjørte vi til Pibrac og Forêt de Bouconne, med piknikteppe, ferske jordbær og leskedrikker i bagasjerommet.

Piknik

Jeg brettet ut det sorte og hvite piknikteppet på den nakne bakken, frigjorde føttene fra sokker og sko og krysset beina. Julien hang over meg, han studerte teppet og satte seg skeptisk ved min side. Hippieteppe, mumlet han, som han har gjort hver eneste gang jeg har insistert på å ta med meg mitt runde mønstrede piknikteppe kjøpt fra en instagrambutikk for flere år siden.

Piknik

Vi spiste éclairs au chocolat, hvorav den ene skulle inneholde hvit sjokolade og den andre melkesjokolade, ifølge bakeriets selger som tydeligvis ikke visste hva hun pratet om, da ingen av kakene inneholdt et eneste milligram sjokolade. Den som skulle inneholde krem av hvit sjokolade var fylt med eggekrem, mens den som skulle inneholde melkesjokolade, inneholdt kaffekrem med bitter smak av kaffe. Sitronterten og bringebærkaken var heldigvis begge som forventet, rike på smak av sitron og bringebær.

Himmelen var full av skyer i ulike grånyanser, men regnet og vinden var heldigvis fraværende. Jeg speidet utover innsjøen, der jeg satt med min lysegrønne partyhatt på hodet og hånda dypt nedi jordbærskålen. Tre ender kom svømmende mot oss, i håp om å få servert brød eller kake, de har ikke godt av det. Det har forsåvidt ikke vi heller.

Etter hvert som ettermiddagstimene nærmet seg kveld, pakket vi sammen sakene og dro hjemover. Min kjære tok seg en tur ut igjen like etter hjemkomst, en svipptur innom blomsterhandleren. Han kom hjem igjen med en nydelig bukett bestående av lilla, oransje og røde blomster. En helt fantastisk bursdagspresang fikk jeg også, en overraskelse han hadde holdt hemmelig i flere uker, en natt i luksuslodge med frokost, middag og inngang til dyreparken inkludert i Parc Animalier des Pyrénées. Tjuetredje august.

Vi feiret kvelden på balkongen, videosamtale med hans foreldre og ei flaske musserende fra Limoux, servert med en pakke oliven og brødstenger med rosmarin. En bursdagsfeiring litt utenom det vanlige, i en tid hvor absolutt ingenting er som vanlig.

Musserende