Planlegging av bryllupsseremoni og møte med vigsler

Arbeidsdagen er over, nå er det neste steg i bryllupsplanleggingen som står for tur.

Jeg tar buss direkte til sentrum, tidlig ute og lykkelig over å få muligheten til å nyte denne fine ettermiddagssola og slappe av med ei spennende bok i skyggen av trærne ved Pont Neuf. Om et par timer skal min kjære og jeg gjøre noe utrolig interessant som jeg har gledet meg til i flere uker, vi skal møte en vigsler på utekafé ved Place Wilson.

I Frankrike velger svært mange par å aldri gifte seg med sin partner, men heller signere samboerkontrakt (PACS) og skape et liv sammen uten å ha noe brennende ønske om å leve som ektefeller. Andre venter til de er godt etablerte, med hus og barn og nedbetalt lån, før de som godt voksne bestemmer seg for å gi hverandre sine ja i kirke eller rådhus.

I Frankrike, spesielt i de større byene, velger flere og flere bort det tradisjonelle kirkebryllupet til fordel for en kjapp tur innom rådhuset for å skrive under på de nødvendige papirene, etterfulgt av en symbolsk seremoni i hagen, på båten, på slottet, herregården eller vingården som er leid for bryllupet. De fleste bruder ankommer derfor ikke rådhuset i selve brudekjolen, men sparer denne til seremonien som venter etterpå.

Også vi velger borgerlig over religiøst bryllup, en seremoni som vil finne sted i parken til Château du Croisillat, slottet hvor vi skal feire kjærligheten, hvor flere kulturer vil møtes, hans fransk-tyske opphav, min norsk-polske familie og våre venner fra forskjellige deler av verden.

Sentrumsl

Vi møter en vigsler over en kopp kaffe, den første og foreløpig eneste som har fanget vår interesse, en av få som fyller vårt største kriterie; gode nok engelskkunnskaper til å kunne tale på begge språk uten at det virker kunstig. Med 36 års erfaring i bransjen, både som vigsler og bryllupsplanlegger, føles denne kvinnen som et riktig valg for vår store dag.

Elisabeth, som hun heter, viser seg dessuten å være et nydelig menneske. Hun hilser med kyss på kinnene, med et stort varmt smil formidler hun en naturlig vennlighet, en trygghet. Vi forteller om oss som par, om våre familier, hun forteller at også hun kommer fra en flerkulturell familie, med fransk-sveitsisk mor og meksikansk far.

Vi drikker kaffe, vi spøker og ler, hun gir oss en mappe full av dokumenter som inneholder alt vi behøver å vite om hennes praksis, hennes erfaring, referanser og kontrakten (skulle vi ønske å gi henne oppdraget). Selv er jeg solgt. Jeg ønsker å umiddelbart si ja, tusen ganger ja, min kjære har også en god magefølelse, men ønsker likevel å møte minst én vigsler til, for å ha noen å sammenligne med.

I nesten to timer blir vi sittende på kaféen, vi prater om seremonien, cérémonie laïque som det heter på fransk, vi drøfter dekorasjon og tema, vi prater om rådhus faux pas (fks å glemme å si ifra at vi ikke ønsker å utveksle ringer i rådhuset), lenge prater vi om det nydelige Château du Croisillat og den lille landsbyen Caraman. Hun forteller at hun allerede har samarbeidet med dette slottet tidligere, sommer og vinter, tradisjonelle og utradisjonelle bryllup.

Etter å ha storkost meg gjennom dette inspirerende møtet, føler jeg meg mer motivert enn noensinne til å sette i gang planleggingen for fullt. Utålmodig, ønsker jeg allerede nå å reise til Kraków for å handle kjole med min mor, handle inn dekorasjoner fra Etsy og prøvesmake bryllupskaker.

Bibimbap

Kakesmaking og Polen-tur må nok desverre vente, vi avslutter kvelden på den koreanske restauranten Boli Café, hvor vi spiser bibimbap og prater om vårt første møte med en vigsler, om forventninger og veien videre.

Hatt

Advertisements

Vi besøker flere bryllupslokaler: Château de Fajac la Relenque

Fortsettelse fra forrige lørdag ettermiddag, omvisning hos bryllupslokale nummer to;

Vi kjører de trettiseks kilometerne det tar å komme frem til det sjarmerende Château de Fajac la Relenque fra Château du Croisillat, fra et slott til et annet, fra en omvisning til den neste, vi kjører av sted langs fredelige franske landeveier, på vår spennende jakt etter det perfekte bryllupslokale i det store sørvestland.

Château de Fajac la Relenque har jeg virkelig sett frem til å besøke. Hvilken rustikk perle!

Med fin beliggenhet i landlige omgivelser sør for Toulouse, et stort slott som speider utover skjønn natur, landbruk og grønne enger. Dette røde mursteinslottet er smykket med palmetrær, noe som kler denne typisk sørfranske estetikken, det skaper en eksotisk sjarm, en varme, den varmen jeg så inderlig ønsker for min egen bryllupsdag.

IMG_20190420_233004_568

Ei dame møter oss ved innkjørselen til slottet, hun virker langt mer alvorlig enn kvinnen som ga oss omvisning på forrige slott, hun som ligner på Marion Cottiard. Også på dette besøket følger en maskot, en sort liten kattepus som er glad i mennesker, oppmerksomhet og kos. Vi klapper den lille sorte pelsdotten, som ivrig følger etter oss fra rom til rom, gjennom hele omvisningen.

Slottet er like fabelaktig i virkeligheten som på reklamebildene på internett, både innenfor og utenfor byggets røde mursteinvegger.

Innenfor byggets gamle sjarm, skjuler det seg flotte moderne soveværelser, en nydelig festsal med steinvegger og bjelker, som jo er nøyaktig hva vi ønsker oss for den store dagen. I tillegg finnes et biljardrom og tv-stue for barn og ungdom og dem som er unge til sinns, samt en koselig spisesal med peis, stedet hvor frokost kan bli servert dagen derpå, om ønskelig.

Soverommet som er reservert til brudeparet er også på dette slottet svært enkelt, minimalistisk.

Rommet er likevel stilfullt, med en seng som ser svært komfortabel ut med sin tykke madrass og sine myke puter. Alle soverom er dekorert i samme stil, røde murvegger, hvitt sengetøy, hvite og sorte detaljer på hvert rom.

IMG_20190420_233436_715

Uteområdet blir vi dessverre gjort oppmerksom på at et ganske mye mer beskjedent enn hva vi først trodde det skulle være, med tanke på omgivelsene, det åpne naturlandskapet.

Begrenset hagetilgang vil jo da påvirke hvordan en eventuell borgerlig seremoni ville sett ut, i forhold til sitteplasser og dekorasjoner.

IMG_20190420_232827_172

Enda verre er en annen ting som virkelig kan stikke kjepper i hjulene for vårt store selskap; en sur nabo som visstnok klager over hvert minste tegn til lyd. Grunnet hans mange polititrusler mot slottets tidligere gjester, vil ikke bryllupsfesten kunne vare til langt ut på de sene nattetimer.

Likevel er det dette slottet jeg har forelsket meg i, min store coup de cœur, mitt drømmeslott. Vi følger den alvorlige kvinnen inn til spisesalen, hvor vi får servert hver vår kopp kaffe og hvert vårt glass vann, nå er det budsjett og øvrige kostnader som skal diskuteres. Hun tar en slurk av kaffen, og legger kortene på bordet. Inkludert er ikke bord, men stoler, kjipe plastikkstoler som ligner de klumpete stolene folk flest har hjemme i hagen. Ei heller renhold er inkludert på dette slottet, og det er ikke frokosten heller. Antall netter man må betale for, forhandles ikke. Her betaler man for fire nettet, eller for tre. Her finnes ingen unntak, ingen mulighet for å reservere kun to netter, og dermed spare noen titusener.

Hun lurer på om vi har noen spørsmål, vi ser på hverandre. Min kjære foretrekker fortsatt første slott, jeg foretrekker Château de Fajac la Relenque. På vei til bilen diskuterer vi disse to bryllupslokalene, pluss og minus, fordeler og ulemper, vi planlegger å besøke et tredje slott i håp om å komme nærmere en endelig avgjørelse.

IMG_20190420_234203_834

IMG_20190420_233944_948

IMG_20190420_233807_016

Mursl

smacap_Bright