Bekymringer rundt bryllupet på grunn av coronavirus

Forrige lørdag besøkte vi det eventyrlige slottet hvor vi etter planen skal gifte oss om et halvt års tid, Château du Croisillat. Et avtalt møte, for å sjekke noen siste detaljer sammen med både dekoratøren vår og eieren av slottet.

Heldige var vi dessuten med været, solskinn og blå himmel. Perfekt for anledningen, nå kunne vi jo vise dekoratøren uteområdet på sitt beste, ta oss god tid til å planlegge hvordan slottets hage skal dekoreres til bryllupsseremonien, rikelig med blomster og små detaljer i stil bohème chic.

Slottets hage

Vi tok henne også med til den store flotte spisesalen, hvor runde bord skal dekoreres med hvite duker og blomsterbuketter med gule og blå blomster, hvor girlander skal henges fra taket og skape varm belysning og idyllisk stemning, idéer har vi mange av, dekoratøren likeså.

Eieren av Château du Croisillat lot oss besøke hvert eneste av de mange soverommene både på slottet og det tilhørende annekset for å få en bedre oversikt over hvem som skal få tildelt hvilket rom, av alle våre gjester som kommer langveisfra, det vil si rundt seksti av de sytti inviterte.

Med bryllupsseremonien i slottets hage, vil det passe ypperlig å fortsette de sene ettermiddagstimene med champagne og kanapeer på gårdsplassen, den store åpne plassen hvor høye bord og enkle dekorasjoner skal plasseres, enkelt og minimalistisk, for å ikke stjele oppmerksomheten fra det nydelige slottet som vi er så stolte over å få vise frem til venner og familie.

Slottsplassen

Der vi vandret rundt på slottsplassen, oppdaget vi en rekke søte tilskuere, en gruppe esler som betraktet oss med sine store øyne fra motsatt side av eiendommens gjerde. En liten stund ble vi stående og klappe eslene til det gikk opp for dem at vi ikke hadde med oss mat, den ene etter den andre snudde de og gikk sin vei.

Esler

Romantisk idyll og mange fine planer, men fortsatt ingen garanti for at noe som helst vil bli gjennomført…

Selv om det kanskje ikke ser slik ut fra utsiden, selv om jeg smiler fra øre til øre til den lille kameralensen og for menneskene rundt meg, er jeg sekunder fra å begynne å gråte hver gang jeg nå tenker på alt jeg i utgangspunktet hadde planlagt for mai måned, for sommeren, og ikke minst bryllupet. Med en ekstremt vond magefølelse og tilhørende tristesse hver gang tanken på bryllupet streifer mitt sinn, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Grunnet coronaviruset og alle de nødvendige tiltakene som er satt i gang for å bekjempe virusets spredning, vet jeg ikke om jeg får reist til Polen i mai for å hente gifteringene jeg betalte for i januar, jeg vet ikke om jeg får kjøpt meg brudekjole sammen med min mor og min syke tante, jeg vet ikke om jeg vil ende opp med å finne meg en brudekjole tidsnok engang.

Slik situasjonen er i dag, vet jeg ikke engang om våre gjester vil komme seg frem til Toulouse, da sjansen er stor for at deres fly eller tog vil bli innstilt, kanskje vil de til og med bli nektet utreise fra sine hjemland eller innreise til Frankrike. Livredd er jeg også for tanken på at borgermesteren til slutt kan nekte oss å arrangere bryllupsfesten, samtidig sliter jeg med dårlig samvittighet der jeg gråter over meg og mitt. Jeg vet at samfunnet går til slike drastiske grep nettopp for å beskytte befolkningen, jeg vet at dette handler om noe så mye større enn meg.

Men av alle milepæler i livet, skulle jo dette bli en av de viktigste i mitt liv.

Slott

Vonde tanker går i sakte film i mitt mørke sinn, om og om igjen, som en gammel kassett, en ekkel skrekkfilm som jeg tvinger meg selv til å se på. Om jeg bare hadde hatt en brøkdel av optimismen til Julien, min kommende ektemann, tenk så fint det ville vært å hatt et klart nok sinn til å kunne fokusere på å planlegge alternative måter å komme seg frem til Kraków (om landet åpner grensene igjen), tenk så fint det ville vært å kunne si til seg selv at flyene vil gå som normalt og bryllupet vil gå nøyaktig etter planen, sytti gjester, drømmekjolen, ringene fra Kraków, vakker hageseremoni og et helaftens måltid på Château du Croisillat.

Vi krysser fingrer, tær og ber på våre knær om at alt vil ordne seg, at vi, folket, vinner over viruset.

Slottet Château du Croisillat

Tårn slott

Slottsbesøk

Smile gjennom det vonde

 

Advertisements

Vi fikk et festmåltid levert på døra (prøvesmaking til bryllupet)

Utstyrt med en paraply som sloss mot sterke vindkast, joggesko som balanserer langs fortauskanten med et mål om å unngå å tråkke i de store søledammene som blir større og større for hvert minutt som går, fredagen er endelig her og ingenting kan stoppe meg fra å smile så bredt som jeg gjør nå.

Julien har kjørt til Rouffiac-Tolosan for å hente all maten som skal prøvesmakes fra cateringleverandøren som vi helt siden bryllupsmessen har gledet oss til å få bli bedre kjent med. To store esker fulle av spennende godsaker som vil avgjøre om det blir Pascal eller Maxime (leverandøren vi møtte forrige uke) som får i oppdrag å kokkelere for våre venner og familie på Château du Croisillat i september neste år.

Kjøkkenbenken er totalt dekket med ulike typer fingermat, alt fra mini-ostebriks og vol-au-vent med krem av roquefort, til marinert kjøtt og kongereker, til grønnsaker marinert i olje med franske urter og begere med chèvrekrem-og soltørkede tomater, til ceviche med ananas, og røkelaks med dillkrem. Med notatbok og penn skal hver eneste smakebit bedømmes og forslag noteres, oppgaven tas så hardt på alvor at man skulle tro vi var en fagjury og kampen mot gull stod mellom Traiteur Maxime og Maison Roustit.

Cateringleverandør

Vi åpner ei flaske champagne, som i bryllupet ville blitt servert sammen med denne fingermaten vi nå skal smake. Vi starter vår store dégustation med de kalde smårettene, toast med rillette av gås, toast med foie gras, mousse av blomkål og gressløk, ceviche og røkelaks. Resten spiser Julien i dobbel dose, det vil si all sjømaten som jeg dessverre ikke tåler å spise. To begere med krabbe-og sitronkrem, to spyd med marinerte kongereker, enda flere kongereker og tartar av kamskjell.

Prøvesmaking

Videre smaker vi miniburgere og salte småkaker, to petits fours med bacon og-ostekrem, to med tomatfyll, mini-ostebriks med gruyère, filodeig med reker. Deretter smaker vi ulike små grillspyd som blant annet svinekjøtt i honningmarinade, spyd med steinbit og skinke, urtemarinerte spyd med squash og paprika, grillet biffkjøtt og baconsurrede svisker.

Miniburgere

Champagneflasken puttes i kjøleskapet, vi går videre til forrett og rødvin, en fin Pic Saint-Loup fra 2017. Forretten som Pascal fra Maison Roustit opprinnelig foreslo for bryllupet, var en carpaccio av kamskjell, noe vi straks gjorde ham obs på at bruden, altså jeg, ikke kan spise. Denne ble derfor byttet ut med carpaccio av biff, servert med pinjekjerner, balsamico, soltørkede tomater, parmesan og biter av rå blomkål. En fin forrett som lett kunne blitt forbedret om kjøttet var marinert i olivenolje og skivene tynnere.

Biffcarpaccio

Hovedretten som vi ønsker å servere i bryllupet, får vi også smake i kveld, dette i generøse porsjoner. Andefileten vil nok smake bedre når det er kokkene selv som tilbereder den, kontra amatører som Julien og jeg, der vi står på kjøkkenet og steker kjøttet på panne og deretter i ovnen uten noen profesjonell veiledning annen enn artikler og videoer på internett.

Andefilet

Kjøttet serveres sammen med en Perigourdine-saus som vi har varmet i vannbad, gratinerte poteter med trøffel (varmet i ovnen) og pannestekte grønnsaker oppvarmet i mikroovn. Den enorme mengden saus som vi har fordelt oss i mellom, vil nok bli tydelig mindre og presentasjonen langt penere i de profesjonelle sine hender. Smaken er uansett fabelaktig, selv om fileten kanskje er en smule overstekt.

Til dessert er det selve bryllupskaken som skal smakes, en uforventet overraskelse, et siste inntrykk av disse mange smaksopplevelsene som vi nå har vært gjennom.

Bryllupskake

Sukkerbrød med vaniljekrem og sjokolade, med biter av mørk sjokolade og marsipanlokk. Selv om jeg i utgangspunktet ikke er spesielt glad i marsipankaker og den slags, blir jeg positivt overrasket av denne fine sjokolade-og vaniljekombinasjonen.

Disken

Notater har vi tatt mange av i løpet av kvelden, spørsmål og konkrete ønsker har vi også skrevet ned. Etter en fredag som denne, føles det nødvendig med en bitteliten lørdagspause fra alt som omhandler bryllupsplanlegging og store mengder mat. Etter å ha handlet dagligvarer for resten av helgen, tar vi oss en liten tur ut på ølbaren La Bièrothèque i nabolaget Balma for å heller prate om Tyskland og julemarkedene vi om to uker skal besøke i Berlin og Dresden.

Utested

Tanker rundt bryllupet og hvem vi ønsker å samarbeide med

Bryllupsdato er reservert i tinghuset, slottet hvor den store dagen skal feires er reservert og betalt, vigsleren for den borgerlige seremonien likeså, disse er de eneste punktene vi har krysset av på vår enorme liste over alt som skal ordnes i stand til den store dagen som venter oss om elleve og en halv måned.

Château du Croisillat

Et stort prosjekt med et stadig økende budsjett, gjestelisten er fortsatt ikke finalisert, enkelte har likevel fått vite i god tid på forhånd at de vil bli invitert, dem som bor lengst unna og dem som jobber i bransjer hvor det gjerne kan bli vanskelig å ta seg flere dager fri fra jobb. Invitasjoner vil ingen motta i posten, alt skal lages digitalt for å spare miljøet for unødvendige mengder papir.

Borddekorasjon

Unødvendig bruk av plast ønskes heller ikke velkommen. Slottet og parken skal vi dekorere på minimalistisk vis, med blomster, tøystykker og levende lys. Ingen ballonger skal kjøpes inn, ingen plastdekorasjoner som kun egnes til engangsbruk. Vi har fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å ta vare på naturen, men ballongfri feiring er i det minste et bittelite steg i riktig retning. 

Slott

For et par dager siden tok min kjære en tur innom vår lokale blomsterhandler, en liten familiebedrift i nabogata vår, for å forhøre seg om mulighetene for å bestille brudebukett og blomsterdekorasjoner til spisesalen og slottsparken. En brudebukett som etter mitt eget ønske, en symbolsk kjærlighetserklæring til våre hjemland, skal inneholde både den norske og den franske nasjonalblomsten, røsslyng og liljer i skjønn harmoni, sammen med floristens utvalgte sensommerblomster i duse farger.

Biloba, nabolagets lille blomsterhandler drevet av far og sønn, har laget de fleste av de mange vakre bukettene som min kjære har overrasket meg med i løpet av disse to årene som vi har bodd i Toulouse. Behjelpelige, smilende florister som alltid tar seg tid til å lytte, dele sine beste tips og småprate om dagligdagse ting. For meg, for oss begge, er det ingenting som føles mer riktig enn å kunne støtte små lokale bedrifter som denne.

Blomsterbukett

Selv har jeg tatt en prat med frisøren min, Océane, som jobber i frisørsalongen hvor jeg er stamkunde, Les Doigts D’or D’Elodie, da jeg gjerne ønsker at nettopp hun skal gi meg de vakreste krøller og feste det pudderrosa sløret i håret mitt, før mine foreldre kjører meg til sentrum, til første del av bryllupet, den offisielle delen, i byens vakre tinghus, Capitole de Toulouse.

Hun nikket og smilte, der jeg fortalte henne hvilken frisyre jeg kunne tenke meg, der jeg viste frem bilder av eksempler på frisyrene jeg føler kler meg best. Océane har vært min faste frisør siden vi først flyttet hit. Akkurat som med blomsterhandleren som ligger i samme gate, har både Julien og jeg knyttet oss til nettopp denne salongen og menneskene som jobber der, nok en liten bedrift som fortjener å bli løftet opp og frem.

Cateringleverandør har vi enda ikke signert kontrakt med, fortsatt venter vi på respons fra drømmeleverandøren som vi møtte på bryllupsmessen forrige helg. Alkoholfri drikke tar selskapet seg av, mens vin og annen alkoholholdig drikke må vi ordne med selv. Også her vil vi forhøre oss med egne lokale favoritter, musserende fra Gaillac eller Limoux (i stedet for Champagne), rødvin fra Pic Saint-Loup eller Limoux og hvitvin fra Gaillac. Sørfransk sirup av lavendel eller fiol til dem som ønsker å tilsette en søtere smak til hvitvinen eller boblene.

Kjole og ringer skal vi kjøpe i hjemlandet til min mor, sannsynligvis skal også min kjære kjøpe seg dress i Kraków. En liten Polen-tur hvor min mor og jeg skal tilbringe mesteparten av tiden sammen på egenhånd, etterlengtet mor og datter-tid, vi skal drikke cocktails og dra på spa, ta manikyr og spise fin mat på restaurant. Et halvt år frem i tid, men jeg gleder meg som om det skulle vært i morgen.

Hjerter

Vi besøker flere bryllupslokaler: Château de Fajac la Relenque

Fortsettelse fra forrige lørdag ettermiddag, omvisning hos bryllupslokale nummer to;

Vi kjører de trettiseks kilometerne det tar å komme frem til det sjarmerende Château de Fajac la Relenque fra Château du Croisillat, fra et slott til et annet, fra en omvisning til den neste, vi kjører av sted langs fredelige franske landeveier, på vår spennende jakt etter det perfekte bryllupslokale i det store sørvestland.

Château de Fajac la Relenque har jeg virkelig sett frem til å besøke. Hvilken rustikk perle!

Med fin beliggenhet i landlige omgivelser sør for Toulouse, et stort slott som speider utover skjønn natur, landbruk og grønne enger. Dette røde mursteinslottet er smykket med palmetrær, noe som kler denne typisk sørfranske estetikken, det skaper en eksotisk sjarm, en varme, den varmen jeg så inderlig ønsker for min egen bryllupsdag.

IMG_20190420_233004_568

Ei dame møter oss ved innkjørselen til slottet, hun virker langt mer alvorlig enn kvinnen som ga oss omvisning på forrige slott, hun som ligner på Marion Cottiard. Også på dette besøket følger en maskot, en sort liten kattepus som er glad i mennesker, oppmerksomhet og kos. Vi klapper den lille sorte pelsdotten, som ivrig følger etter oss fra rom til rom, gjennom hele omvisningen.

Slottet er like fabelaktig i virkeligheten som på reklamebildene på internett, både innenfor og utenfor byggets røde mursteinvegger.

Innenfor byggets gamle sjarm, skjuler det seg flotte moderne soveværelser, en nydelig festsal med steinvegger og bjelker, som jo er nøyaktig hva vi ønsker oss for den store dagen. I tillegg finnes et biljardrom og tv-stue for barn og ungdom og dem som er unge til sinns, samt en koselig spisesal med peis, stedet hvor frokost kan bli servert dagen derpå, om ønskelig.

Soverommet som er reservert til brudeparet er også på dette slottet svært enkelt, minimalistisk.

Rommet er likevel stilfullt, med en seng som ser svært komfortabel ut med sin tykke madrass og sine myke puter. Alle soverom er dekorert i samme stil, røde murvegger, hvitt sengetøy, hvite og sorte detaljer på hvert rom.

IMG_20190420_233436_715

Uteområdet blir vi dessverre gjort oppmerksom på at et ganske mye mer beskjedent enn hva vi først trodde det skulle være, med tanke på omgivelsene, det åpne naturlandskapet.

Begrenset hagetilgang vil jo da påvirke hvordan en eventuell borgerlig seremoni ville sett ut, i forhold til sitteplasser og dekorasjoner.

IMG_20190420_232827_172

Enda verre er en annen ting som virkelig kan stikke kjepper i hjulene for vårt store selskap; en sur nabo som visstnok klager over hvert minste tegn til lyd. Grunnet hans mange polititrusler mot slottets tidligere gjester, vil ikke bryllupsfesten kunne vare til langt ut på de sene nattetimer.

Likevel er det dette slottet jeg har forelsket meg i, min store coup de cœur, mitt drømmeslott. Vi følger den alvorlige kvinnen inn til spisesalen, hvor vi får servert hver vår kopp kaffe og hvert vårt glass vann, nå er det budsjett og øvrige kostnader som skal diskuteres. Hun tar en slurk av kaffen, og legger kortene på bordet. Inkludert er ikke bord, men stoler, kjipe plastikkstoler som ligner de klumpete stolene folk flest har hjemme i hagen. Ei heller renhold er inkludert på dette slottet, og det er ikke frokosten heller. Antall netter man må betale for, forhandles ikke. Her betaler man for fire nettet, eller for tre. Her finnes ingen unntak, ingen mulighet for å reservere kun to netter, og dermed spare noen titusener.

Hun lurer på om vi har noen spørsmål, vi ser på hverandre. Min kjære foretrekker fortsatt første slott, jeg foretrekker Château de Fajac la Relenque. På vei til bilen diskuterer vi disse to bryllupslokalene, pluss og minus, fordeler og ulemper, vi planlegger å besøke et tredje slott i håp om å komme nærmere en endelig avgjørelse.

IMG_20190420_234203_834

IMG_20190420_233944_948

IMG_20190420_233807_016

Mursl

smacap_Bright

Jakten på det perfekte bryllupslokale: Vi besøker Château du Croisillat

Lørdag, 13. April.

Vi kjører sørover fra Toulouse, en route for å besøke vårt aller første bryllupslokale, bare tanken gir meg sommerfugler i magen, jeg danser på en rosa sky og mitt hode fylles med tusenvis av tanker som alle omhandler bryllup.

Vi er på vei til det sjarmerende Château du Croisillat, et slott med historie helt tilbake til 1400-tallet. Med fredelig beliggenhet i landlige omgivelser, like utenfor landsbyen Caraman, finner vi dette lille stykket eventyr. En 45 minutters kjøretur fra Toulouse, tar oss med tilbake i tid, tilbake til renessansen.

Château du Croisillat

På en smal grusvei kjører vi sakte inn mot gårdsplassen, hvor det første vi legger merke til er slottets majestetiske tårn. Førsteinntrykket er definitivt positivt, da Château du Croisillat ser nøyaktig like eventyrlig ut i virkeligheten som på nettsidens profesjonelle bilder, med et stort uteområde som både er rent og ryddig. Damen som er ansvarlig for eiendommen, strekker ut hånda for å hilse. Hun smiler og virker hyggelig. Dessuten ligner hun på den franske skuespillerinnen Marion Cottiard.

Castle

Hengende i den røde skjørtekanten har hun sin sjarmerende lille datter på tre år, som har bedt mammaen sin om å få lov til å bli med på omvisningen, noe hun får lov til så lenge hun ikke løper i trappene. Sammen med oss på omvisningen er også en fire måneder gammel sanktbernhardshund og en  langhåret katt som begge lojalt følger sin eier, for hvert steg hun tar.

Min kjære og jeg presenterer oss selv, og forteller henne med korte trekk hva vi ønsker, hva vi behøver, hvilke visjoner vi har for den store dagen.

IMG_20190415_225456_370

Hun tar oss med til tomtens lille park, området hvor en eventuell seremoni kunne blitt arrangert, en park som ikke ligner stort når både bakken og de klumpete trærne er nakne, men dekorert med fargerike blomster ville den nok blitt finere. Videre føres vi til den åpne plassen hvor gjester kan mingle og drikke cocktails. Slottets svømmebasseng er for øyeblikket dekket for å holde insekter og andre kryp på avstand. Om vi skulle velge å feire bryllup her, vil bassenget være åpent til bruk for alle gjester som ønsker seg en dukkert, dagen derpå, etter frokost.

Festsalen er nøyaktig hva vi ønsker oss; steinvegger og bjelker, romslig og rustikk. Hvite bord, hvite stoler, gule og hvite blomster, dekorasjon i gull og tre, ideene for en sal som denne er uendelig mange.

Videre får vi se cocktailsalen hvor vi og våre gjester ville oppholdt oss om dårlig vær skulle tvinge selskapet til å søke tilflukt innenfor slottets mange vegger.

Cocktail

Hun fører oss videre til det store industrielle kjøkkenet hvor cateringfirmaet ville jobbet på spreng, og videre til frokostsalen hvor slottets ansatte ville servert croissanter og andre godsaker til morgentrøtte gjester, etter en lang natt på dansegulvet.

Til slutt er det soverommene, alle de fjorten soveværelsene som eventyrslottet har å tilby, som skal vises frem. Noen av dem er noenlunde moderne og minimalistiske, andre trenger sårt en runde med oppussing. Alle er dem likevel praktiske med egne bad og rikelig med lys.

Huske

Minimalistisk, men enkelte rom kommer likevel med en morsom touch. På et av soverommene henger to husker. På andre rom finnes badekar med løveføtter. Brudeparets rom har en moderne spesialbygget seng som ikke ser spesielt komfortabel ut ved første øyekast, ei heller er rommet spesielt romantisk, men bryr man seg egentlig om slikt når man er i lykkerus på egen bryllupsdag?

Spesiell seng

Vi avslutter vår visitt på et kontor hvor vi får all nødvendig informasjon om slottet, reglementet og hva pakketilbudet inkluderer. Dette vil da si overnatting fra lørdag til søndag, pluss en halv fredag til å møblere og dekorere festsalen og uteområdet, frokost og bassengmorro dagen derpå, i tillegg til rydding og vasking etter den store festen. Ekskludert fra prisen er bordene og stolene som brukes i festsalen, som vi da måtte betalt for å låne.

Jeg sitter igjen med et stort sett positivt inntrykk, men jeg er likevel svært usikker på om det er nettopp her jeg ønsker å gifte meg. Mange av soverommene trekker ned, og parken virker liten og uinspirerende. Her vil jeg eventuelt måtte jobbe med kreativiteten, og prøve å visualisere parken i en romantisk setting.

Med første visitt friskt i minnet, forbereder vi oss til omvisning på neste slott, en halvtimes kjøretur lenger unna. Tilbake til det senere.

Hage

Bryllupslokaler Frankrike

Vinduer

IMG_20190413_214603_579

Lysekrone

IMG_20190413_140903