Landsbyen Conques: Pilegrimsferd og vakre omgivelser

Flere notater fra denne påskeferien på tur sammen med familien. Kameraet mitt knipser i full fart, foto etter foto, jeg sitter igjen med så mange spennende bilder med flotte farger, de fineste suvenirene jeg kunne ønsket meg.

Flere notater og flere oppdateringer, nest siste feriedag er nok en regnfull dag i det vakre grønne Aveyron.

IMG_20190507_184949_642

Ute på eventyr mellom daler og fjell, vi følger smale veier langs fjellveggen, landskapet minner meg om Norge, om den fine sørvestlandsnaturen som jeg har vokst opp med.

Landskapet ligner det norske sørvestland, med sine nakne fjellvegger, de smale veiene og den urørte naturen, det gjør det så absolutt, men dette er det franske sørvest.

De idylliske små landsbyene, steinhusene og de mange blomsterdekorerte veggene avslører at dette er Frankrike, dette er fransk bygderomantikk, som tatt ut fra gamle malerier og romaner. Like vakkert som norsk trehusbebyggelse, men totalt annerledes.

Lørdag, en ny dag i det sjarmerende eventyrhuset i landsbyen Coubisou. Jeg våkner tidlig på morgenkvisten, noe jeg har gjort hver eneste dag i løpet av denne ferien. I dag våkner jeg med et smil om munnen, lykkelig over å se min kjære her ved min side. Han og jeg skal utforske en ny landsby, i dag blir det bare oss to på tur, i dag er det den kanskje mest populære landsbyen i hele Aveyron distriktet som skal besøkes; den nydelige middelalderlandsbyen Conques.

IMG_20190507_183228_864

Conques, og klosterkirken Sainte-Foy, er historisk kjent som et populært stoppested for pilegrimer på vei til Santiago de Compostela i Spania. Den romanske klosterkirken er på UNESCO’s liste over verdens kultur-og naturarvsteder, hvor man også finner flere av de historiske monumentene som besøkes langs denne berømte pilegrimsruten.

Klosterkirken Sainte-Foy

Vi spiser frokost sammen med mine foreldre før vi knytter skolissene og slenger på oss yttertøy, fotoapparatet pakker vi med oss, og paraply, ja, paraply må vi huske å ta med, været vil nok ikke klarne opp med det aller første.

Rundt en time tar det oss å komme frem til dagens utvalgte destinasjon. En idyllisk landsby i grønne omgivelser, Dourdou-elven renner gjennom Conques, gjeiter som beiter ved fjellveggen lydes i bakgrunnen. Den historiske klosterkirken ligger i hjertet av bebyggelsen, et majestetisk monument som er selve kronen på kunstverket. Er det noe mange av disse franske småstedene er, så er det jo nettopp kunstverk.

Conques Frankrike

Vi tar en selfie sammen foran klosterkirken, han bøyer seg ned og jeg står på tærne, smiiiil. Vi gliser til kameraet, sender bilder til mine foreldre og deretter til hans foreldre, alle skal få se hvor fint det er her, hvor heldige vi er som har fått muligheten til å komme hit på dagstur. Dere skulle ha blitt med oss hit, skriver jeg til min mor, før vi vandrer videre fra gate til gate for å passe på å ha sett absolutt alt som finnes her på dette vakre lille stedet.

Kjæreste selfie

Wisteria-planter har dessverre svært kort levetid men flotte er de, disse lilla blomstene som henger grasiøst over husvegger og murer rundt omkring i landsbyen, og overalt ellers i landet. Mange av husene i Conques pyntes med friske grønne busker, enkelte også med flagg som vaier i vinden. Jeg elsker disse husene, sjarmerende murhus med bindingsverk i tre, så koselige, så eventyrlige de er.

IMG_20190507_185051_617

De smale brosteinbelagte gatene leder oss til butikkvinduer, og til bakerier som lokker folket til seg med den forførende lukten av deilige kaker. Vi ledes forbi små pubber og spisesteder, og forbi suvenirbutikker som selger religiøse artikler og lokale spesialiteter.

Vi besøker en av de lokale pubene, han bestiller to øl, en til meg og en til seg selv. Det eneste vi mangler nå, det eneste som kunne gjort denne ettermiddagen enda bedre, er om regnet forsvant, om sola tittet frem, om vi kunne sittet på uteserveringen med solbriller på.

IMG_20190507_185316_860

Klosterkirke

Kirke innvendig

IMG_20190507_185428_414

Fransk

Desigu

Advertisements

Au Revoir, Paris

Paris.

Over to år er gått siden jeg gikk av det toget på Gare de l’Est og aldri så meg tilbake.

En solfylt dag i April 2015.

Kjæresten min, som jeg kun hadde vært sammen med en kort periode, ventet tålmodig på meg på togstasjonen.

“Snart er vi sammen, igjen. Snart er vi sammen igjen!”

Vi kunne ikke la være å skrive disse ordene til hverandre, om og om igjen, fra hver vår telefon i hvert vårt land.

Nedtelling til denne dagen, denne timen, dette minuttet, hadde pågått i månedsvis.

Nå var vi sammen igjen.

Vi står fortsatt sammen, like sterke, han og jeg.

Men et nytt kapittel står for tur. Derfor sier vi “Au revoir, Paris”

Merci pour tout.

eiffeltårnet

hettekjole

cocktailer

operaen paris

rose

bok kafe

paris madeleine

utsikt paris

bøker

sortkledd

Derfor er jeg mer lykkelig av å bo her enn i Norge

Selvsagt savner jeg Norge. Uten tvil.  Jeg savner å spise rykende ferske (eller oppvarmede frosne) kanelboller og skolebrød på kafé, mens jeg titter ut vinduet og ser på folk som passerer meg og trikken som kjører forbi, i Oslo.

Jeg savner å vandre fra bod til bod og smake på ulike småretter mens jeg nyter livet (og noe godt i glasset) på Gladmat-festivalen, i min kjære hjemby Stavanger.

Jeg savner å gå tur i skogen, spise Kvikklunsj og drikke litervis av Tine iskaffe.

Jeg savner å høre alle de ulike dialektene, dra på hyttetur og grille med engangsgrill.

Jeg savner fossefall, fjorder og våre mange vakre fjell.

Jeg savner familien og venner og alle jeg har mistet kontakt med etter at jeg dro.

Likevel er jeg mye mer lykkelig her i Frankrike enn jeg noen gang har vært hjemme i Norge. Ikke bare fordi jeg elsker å snakke fransk, kjæresten min er fransk og franske makroner smaker best i Frankrike. Men…

Å bo i Frankrike gjør meg lykkelig fordi…

  • Bondemarked er triveligere enn å handle på butikken. Uansett hvor i landet du befinner deg, vil det flere ganger i uka være mulig å handle økologisk frukt og grønt, juice, ferske bakervarer, ost, kjøtt – og nydelige blomster, på store, varierte bondemarked (fra tidlig på morgenkvisten til utover ettermiddagen). Et av mine fineste minner fra Paris er for eksempel en gang da jeg hadde vært ute på byen med ei venninne, og overnattet hos henne. Kjæresten hennes (som er bestevennen til typen min) valgte å bli hjemme, og sto opp tidlig for å handle på markedet. Venninna mi og jeg våknet opp til fersk frukt, ferskt brød og blomster som ventet på oss på kjøkkenet. Kun min egen type klarer å gjøre meg gladere enn det der! blomster
  • Paris er så stort, så spennende, så annerledes. Selv om jeg har valgt å forlate hovedstaten til fordel for Toulouse i Sør-Frankrike (selv om vi ikke enda er på plass der nede), så kommer Paris alltid til å ha en plass i hjertet mitt. Jeg har jo tross alt bodd der i over 2 år og opplevd alt fra språkskole, jobb, nye venner, uteliv, restauranter, cabaret, teater, kino, shopping, monumenter, muséer, gallerier og ja, alt. paris utsikt
  • Å reise på ferie innenlands er like spennende som å reise utenlands. Frankrike er et land med mye variasjon. Vil du tilbringe en langhelg eller en uke på et koselig høyfjellshotell med peis og pjuskepledd, kjøre slalom og spise fondue eller raclette? Dra til Alpene. Vil du besøke koselige små byer hvor alle hus minner om dem man finner i eventyr (og i Skjønnheten og Udyret)? Dra til Alsace. Vil du på badeferie? Dra til for eksempel Cabourg eller luksuriøse Deauville i nord, eller til Nice og Cannes i sør. Vil du besøke vingårder, slott og historiske monumenter – dra hvor som helst i landet, gjerne til det fantastiske Loire distriktet. alsace regionen
  • Maten. Trenger jeg å si noe mer? Jeg har lagt på meg 10 kilo etter at jeg flyttet hit. Og det er virkelig en bittersøt følelse. Kaker, desserter, sjokolade, ost. Det er mine store synder, men fy faen (unnskyld språket) så digg det er å synde, i så fall. I tillegg til at hvert distrikt i Frankrike har sin sjarm og sine særpreg, er også maten og regionale spesialiteter totalt annerledes fra sted til sted. franske kaker

Selfølgelig, å bo her har sine ulemper på samme måte som det har sine fordeler. Dette landet er på ingen måter perfekt. Det er det ingen land som er. Men det er her jeg har funnet lykken. Og det er det denne bloggen handler om. Lykke.

cabourg stranden

tulipaner frankrike

 

#Throwback Torsdag: På denne datoen for 1, 2 og 3 år siden var jeg i… Belgia, på Sørlandet og i USA!

Jeg elsker å mimre tilbake til steder jeg har vært, ting jeg har gjort og menneskene som har opplevd alt det rare, det spennende og det morsomme sammen med meg.

Siden det tross alt er Torsdag, passer det greit med en liten #throwback. Tre på deg ullsokkene og sett deg i sofaen ved siden av meg, så skal vi bla gjennom fotoalbumet sammen over en kopp kakao foran peisen. La meg være den kjipe bestemoren som holder deg fast mot din vilje og tvinger deg til å høre på historie-fortellingen min. 

Her er en #throwback til hvor jeg var på denne datoen, for ett, to og tre år siden. 

Det var en gang i 2014…

Jeg bodde i USA og hadde tatt meg fri fra jobb for å reise med buss fra Orlando (Florida) til Savannah (Georgia) helt alene. Det høres kanskje enkelt og greit ut, kanskje til og med fredelig, men slik er det faktisk ikke. Ikke i Orlando.

Busstasjonen holder nemlig til i selve ghettoen; Orange Blossom Trail. Navnet får det til å høres ut som et aldeles nydelig sted, men OBT har ingenting med appelsinblomster å gjøre. Området er preget av prostitusjon, hard narkotika, tung kriminalitet og fattigdom. Ei enslig, europeisk jente har ingenting på den busstasjonen å gjøre.

Jeg har aldri opplevd en halvtime så langsom som den halvtimen da jeg ventet på bussen til Savannah.

throwback torsdag

Vel fremme i Savannah, stakk jeg innom en bensinstasjon for å kjøpe meg noe å drikke. Butikkselgeren sto ved disken og leste pornoblader. Normalt. Jeg lot som ingenting, betalte for vannflaska mi og spurtet videre i retning hotellet. Alt jeg ønsket nå var å sjekke inn, gå på do, og dra ut for å utforske byen. Og ikke minst finne benken som Forrest Gump sitter på mens han sier “life is like a box of chocolate, you never know what you gonna get”.

Benken var ikke lenger der.

sørstatene

Savannah var uansett en fantastisk by, med sin sørstats-sjarm og sine mange unike foretninger. Kunstforhandlere, håndlagde smykker, små bakerier, kafeer og uavhengige små klesbutikker var det mange av. Ble det noe shopping? Yes, ma’am!

Det var en gang i 2015…

Tidligere på året valgte jeg å flytte til Frankrike for kjærlighetens skyld. Da mamma har bursdag i Oktober, valgte jeg å komme hjem på besøk for å feire den store dagen sammen med henne og stefaren min. I stedet for å bli værende hjemme hos dem i Stavanger, tok vi oss like greit en tur til Risør for å kose oss på hyttetur med brettspill, fred og ro.

I teorien var dette en fantastisk idé. I praksis, tja, ikke så veldig.

risør hyttetur

Det pøsregnet omtrent hele helgen mens vi var i Risør, og vi kjedet oss halvt ihjel. Hadde det ikke vært for at min polske mamma alltid har med seg noe sterkt å drikke på, når vi drar på helgtur et eller annet sted, så hadde jeg gått av hengslene. TV’en hadde elendig signal, WiFi hadde vi ikke, og da både mamma og stefaren min er utlendinger, funket det dårlig å spille norske Trivial Pursuit hvor omtrent halvparten av spørsmålene omhandler Norge og Norsk kultur. Scrabble funket like dårlig. Og Yatzi har jeg blitt påtvunget såpass mye opp gjennom årene at jeg omtrent får lyst til å spy bare jeg ser de terningene.

risør

Søndag var det solskinn og blå himmel. Dagen vi skulle pakke og reise hjem igjen. Selfølgelig.

Det var en gang i 2016…

Julien (min bedre halvdel) og jeg, bestemte oss for å kjøre fra Paris til Antwerpen og videre til Brussel. Det høres kanskje vanvittig langt ut, men det er kun snakk om 2-3 timers kjøretur. Og til vår store overraskelse (etter alt som har skjedd i Frankrike og Belgia), ingen grensekontroll.

belgia

Jeg hadde lenge mast om å reise til Antwerpen, etter å ha sittet en hel kveld på fest og lyttet til en full ukjent fyr fortelle historien om da han var der, og hvor mye han lengtet tilbake til livet i Belgia – og de barmfagre, vakre kvinnene som ga ham mer omsorg og varme enn han noensinne hadde opplevd i Norge, utenfor livmora si.

antwerpen

Selv var jeg ikke på jakt etter en omsorgsfull dame, bare så det er sagt. Jeg var derimot mer interessert i den delen av historien som omhandlet fin arkitektur og fantastisk god øl.

Og det fikk jeg. I bøtter og spann (ikke bokstavelig talt).

Da var fotoalbumet bladd gjennom, kakaoen drukket opp og historiefortellingen over for denne gang. Kom gjerne tilbake om du ønsker flere #throwback Torsdager i sofaen sammen med meg.