Tankene til en bokorm i Toulouse

En solfylt lørdagsformiddag i mitt vakre Toulouse, en by av gammel teglstein og varme røde toner. I byens store folkemengde vandret jeg alene, fornøyd med tilværelsen, kvalitetstid med fokus på mine egne tanker og de vakre omgivelsene rundt meg.

Jeg passerte Capitole, en av byens nydeligste arkitekturperler, jeg ruslet gjennom det lille markedet på den åpne plassen foran tinghuset, et marked hvor tekstiler, bøker og suvenirer selges, videre gjennom den flotte passasjen hvor hele taket er dekket med fargerike kunstverk.

Kunst

En kaffebar jeg aldri tidligere hadde sett før, fanget min umiddelbare interesse. Virgule het den, en vegansk kafé, en skjult liten skatt i en av de smale handlegatene nord for Capitole.

Kostholdet mitt er på ingen måte vegansk, men jeg liker variasjon, jeg liker plantebasert mat og drikke, mest av alt liker jeg å støtte de nyoppstartede kaffebarene og spisestedene i byen jeg bor i, være en del av et livlig bybilde.

Jeg åpnet døra og tittet nysgjerrig inn, stemmen til Bob Dylan sang over høytalerne, en hvitkledd mannlig barista stod ved bardisken og smilte vennlig mot meg. Ved lokalets beste bord, ved det store vinduet innerst i lokalet, hang jeg fra meg den mørkegrønne kåpen over den enslige stolen i hjørnet. Storfornøyd var jeg, med denne fine utsikten mot handlegata og livet utenfor kafeen, min nyfikne natur og min evige trang til å dagdrømme fører meg stadig til slike vinduer, hvor jeg aldri vil gå lei av å sitte og se på alle menneskene som passerer forbi.

Ønsker du å spise lunsj, spurte baristaen meg, jeg nikket, han kunne tilby en vegansk versjon av croque monsieur eller en trio av ristede brødskiver med hummus, guacamole og algepesto, servert med salat. Algebasert pesto hadde jeg aldri smakt tidligere, dette måtte jeg jo selvfølgelig gi en sjanse!

Til dessert lot jeg meg friste av et stykke banankake, en kakesort jeg har et veldig nostalgisk forhold til, da jeg hver eneste fødselsdag fra jeg var stort barn (og over sjokoladekakestadiet) til jeg feiret min forrige bursdag sammen med familien (for sju år siden), fikk servert nettopp min mors hjemmebakte banankake som bursdagskake, en av mine store favoritter.

Lenge ble jeg sittende på kafeen, en soyalatte ble til to, blikket vekslet mellom novellelesing og titting på livet utenfor vinduet, jeg observerte franske mennesker der de spaserte forbi langs Rue des Lois, samtidig leste jeg om en skandinaver på forskningsreise i Russland, om hennes observasjoner, hennes dragning mot kulturen, ideologi og landet.

Novellen er fra Rønneimperiet av Hanna Dahl, norsk litteratur på sitt fineste.

Etter en fin lunsj og to kaffekopper på Virgule, algepestoen var forresten like god som jeg hadde håpet den skulle være, pakket jeg sammen sakene og spaserte videre, på vei til den engelskspråklige bokhandelen med det selvforklarende navnet, The Bookshop.

Bookshop

Jeg handlet med meg tre romaner som jeg burde ha lest for lenge siden, The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood, Animal Farm av George Orwell og Fahrenheit 451 av Ray Bradbury, samtlige mørke dystopiromaner, en sjanger som ser ut til å fascinere meg for tiden.

Bokhandleren, en eldre britisk mann, scannet bøkene mine og smilte. Gode valg, sa han kort. Joda, men forsåvidt et ganske deprimerende mønster, denne interessen for alle disse dystre historiene, mumlet jeg.

Samtidig er de alle mer aktuelle enn noensinne, bekreftet han, har du lest Brave New World av Aldous Huxley?

Det hadde jeg ikke. Nok en roman ble dermed notert i min voksende liste over bøker jeg ønsker å lese innen året er omme. Bokhandleren ga meg et lojalitetskort som han stemplet tre ganger, dette verdifulle lille kortet skulle jeg love meg selv å ta godt vare på. Denne fine ettermiddagen kunne ikke blitt bedre enn dette, god mat, litteraturprat og deilig solskinn. Mer skal ikke til for å glede meg på en lørdag.

Brilleslange

Advertisements

Om voksne vennskap og helgens besøk i Toulouse

Vi ønsket fredagen og helgens gjest velkommen med varme og glede, til et rent og ryddig gjesterom med nyvasket sengetøy på sovesofaen.

Hyggelig er det å få venner på besøk, venner som bor langt unna, venner vi ofte tenker på med et smil, venner som bare er et lite tastetrykk unna, venner vi ofte glemmer bort der vi graver oss ned i arbeid og haster oss fra ærend til ærend. Ingenting er som følelsen av å se en god venn igjen, og oppleve at absolutt alt og ingenting har forandret seg siden sist.

Vi er i en alder hvor noen har fått barn, andre har giftet seg, noen har jobbet hardt for å nå sine drømmer, andre er nøyaktig på samme sted i dag som for fem år siden. Vi verdsetter alle mulige gjenforeninger, noe som gjerne krever rikelig med planlegging da våre venner, akkurat som oss selv, ofte er travelt opptatt med egne liv og personlige prosjekter.

Viktig er det likevel å ivareta kontakten, og sette pris på disse øyeblikkene hvor mimring og nostalgi blandes med diskusjoner om totalt hverdagslige ting, samtaler som holdes gående i timevis uten ende, latter og smil og setninger som starter med “husker du da vi…”

Vinterbelysning

Denne helgen fikk vi besøk av Julien sin bestevenn gjennom hele barndommen og ungdomstiden, Guillaume, et to meter høyt menneske med et hjerte av gull. En venn som alltid har vært og alltid vil være der for Julien, gjennom tykt og tynt, selv med sjuhundre kilometers avstand og et travelt liv med samboer, baby og oppussing av hus.

Etter en ekstremt slitsom arbeidsdag var det fint å komme hjem til en leilighet som ble hasteryddet kvelden i forveien, slappe av med en kopp kaffe og oppdatere vår gjest på siste nytt fra våre kanter og lytte til ham prate om alle utfordringene det å være nybakt pappa har å by på, et tema som Julien og jeg ikke har noen personlig erfaring med.

Rundt en time senere tok vi skoene fatt og dro til sentrum av Toulouse for å starte kvelden med en liten fredagspils på det populære utestedet Délirium Café.

Spisested cassoulet

Etter ønske fra vår kjære gjest, sørget vi for å reservere bord på La Cave au Cassoulet, det sjarmerende spisestedet som spesialiserer seg på byens store spesialitet, gryteretten cassoulet.

Cave au Cassoulet

Alle valgte vi husets nest rimeligste meny til tjuefire euro, en meny hvor vi kunne velge mellom speket andebryst og foie gras til forrett, cassoulet og andefilet i soppsaus til hovedrett, og til slutt dessert à la carte.

Speket andebryst

En flaske rødvin fra Gaillac fordelt på oss tre, jeg startet måltidet med spekemat og salat, Julien og Guillaume valgte husets foie gras før vi alle delte en enorm gryte med cassoulet, full av hvite bønner langkokt i andefett, med konfitert andelår, grove pølser og skiver av hvitløkspølse.

Cassoulet

Til dessert valgte vi alle ulike godsaker. Min kjære elsker alt som inneholder karamell, overraskende var det derfor ikke at han bestilte crème caramel (karamellpudding) til dessert. Guillaume valgte å avslutte måltidet med en iskremdessert, selv bestilte jeg mousse au chocolat, den deilige franske klassikeren elsket av alle oss som kanskje er litt for glad i sjokolade.

Under den sorte nattehimmelen, spaserte vi den to kilometer lange strekningen fra La Cave au Cassoulet tilbake til leiligheten, langs Quai de la Daurade og over Pont Neuf, hvor byens historiske landemerker speilet seg i Garonne-elven.

Pont Neuf

Vi avsluttet kvelden like rundt midnatt, alle så vi frem til en lørdag full av fine planer. En liten svipptur innom flymuseet Aeroscopia, et par timer med titting i butikker i sentrum av Toulouse og en spasertur gjennom den flotte parken Jardin Japonais.

Toulouse ramblas

En nyttårsfeiring med dinner show på casino i Toulouse

Min kjole drysser glitter over hele gulvet, den dype røde leppestiften hindrer ham fra å ville kysse meg, jeg åler meg inn i et par nylonstrømpebukser og finner frem mine sorte kunstige slangeskinnspumps. Håret har jeg krøllet med rettetang, mousse rufses inn i håret for å gi krøllene ekstra volum, etter anbefaling fra frisøren. Huden min dufter Guerlain, La Petite Robe Noir, adrenalinet er på høygir, jeg gleder meg enormt til kveldens store nyttårsfeiring på Casino Barrière.

Casino bd

Vi ankommer casinoet rundt kvart på åtte. Fargerik belysning og stilig dekor, moderne men sofistikert, dansende fontener og elegant entré, arm i arm går jeg opp trappen og inn døra til lokalet sammen med min dresskledde herre, stilig er han i sin koksgrå dress og hvite linskjorte.

Smil

Resepsjonen er full av store røde juletrær, en siste smak av romjul før vi entrer det nye året. I garderoben henger jeg fra meg min sorte fuskepels og frakkene til Julien og hans foreldre, før vi blir ledet til vårt bord i teatersalen, en nydelig sal med borddekorasjon i klassisk gull og hvitt. Hvite menyer med gullskrift, vi vil få servert fransk kaviar fra Aquitaine med kremet mousse av blomkål som mise en bouche, deretter foie gras med fikenchutney til forrett, etterfulgt av St. Petersfisk med sitronsaus og karameliserte gulerøtter og deretter biff med sort trøffel og potetstappe. Til dessert serveres en entremets av mango-og pasjonsfrukt med hvit og mørk sjokolade, og helt til slutt en kopp espresso servert med småkaker. Champagne à volonté, står det skrevet i menyen, og nettopp våre første glass med gylne bobler får vi sjenket bare minutter etter å ha satt oss ved bordet.

IMG_20200101_181748

Kort tid etter serveres vår lille mise en bouche. Å smake ekte kaviar har vært på min personlige ønskeliste i hele mitt voksne liv frem til nå, og her får jeg muligheten servert foran meg, på selve dagen hvor folk flest, og definitivt meg selv, setter fokus på nyttårsløfter og ønsker for året som kommer.

Om jeg skal beskrive smaken av sort kaviar, vil jeg beskrive det som noe salt med en overraskende behagelig ettersmak og konsistens. Sammen med den milde blomkålmoussen skapes en fin harmoni, nok et luksusprodukt som jeg gjerne kunne spist mer av, men sannsynligvis må jeg nok vente lenge til neste gang.

Foie gras smaker som alltid godt. For kvelden serveres retten med sprø chips og fikenchutney, på nytt fylles glassene til topps med champagne. Vi koser oss og venter spent på showet som snart skal starte, Another Song in Paradise, en skildring av himmel og helvete, hvor kjente og kjære låter som omhandler enten himmelriket eller underverdenen blir fremført med sang, dans, akrobatikk og spektakulært sceneshow. Etter en utsøkt foie gras nytes hvit fisk, det eneste jeg glemmer å ta bilde av for kvelden, en smakfull filet som smelter på tungen med sin friske sitronsaus og søte gulerøtter.

Foie gras

Etter fiskeretten er tiden inne for showstart, belysningen dempes og teatergardinene åpnes, hvitkledde kvinner og menn synger og danser, de smiler til et champagnedrikkende publikum, vi synger og applauderer i takt med låter vi alle kjenner til, There Must Be an Angel av Eurythmics og Angels av Robbie Williams, bare for å nevne noen.

Gulldekor

En gøyal time med musikk og sceneunderholdning suser forbi. Gardinene senkes og måltidet fortsettes med medium stekt biff med en saus av champagne og kjøttkraft, sammen med potetstappe og skiver av sort trøffel. For hver gaffel som fylles, føler jeg meg mer og mer takknemlig og ydmyk over å få være her i finstasen min, nyte denne deilige maten sammen med mennesker jeg er glad i, feire det nye året nøyaktig slik jeg hadde drømt om. Jeg bryr meg ikke engang om at jeg ikke vil se fyrverkeri i år, noe byen Toulouse tar avstand fra på nyttårsaften. Kvelden er perfekt, uten tvil perfekt.

Biff med trøfler

Del to av showet rockes i gang med sortkledde dansere, elektrisk gitar og en vokalist som mestrer AC/DC-klassikeren Highway to Hell. Videre får vi akrobatikk og Cranberries-hiten Zombie og en vakker fiolinversjon av Evanescence sin My Immortal. Etter hvert serveres desserten, en søt og syrlig entremets, deilig mousse, kjeks og gelé med sjokoladesaus. Et siste glass champagne, før en liten kopp espresso, showet avsluttes og nedtellingen til midnatt settes i gang, cinq, quatre, trois, deux, un, bonne année!

Entremets dessert

Vi forlater teatersalen til fordel for spillesalen, hvor vi vandrer fra bord til bord der vi titter på mennesker som spiller black jack, poker og rulett. Feiringen fortsettes på casinobarens dansegulv, sammen med min kommende svigermor danser jeg og smiler fra øre til øre.

Familie

Lykkelig og takknemlig ønsker jeg et riktig godt nytt år til alle dere som har fulgt meg fra start og følger meg videre inn i det nye året.

En oppsummering av mitt 2019

Med gårsdagens tanker friskt i minne, tanker rundt året som kommer og alt jeg har å glede meg til, faller det naturlig å reflektere over året som har gått og alle minner som har blitt skapt de siste tolv månedene. Fine små øyeblikk sammen med familien, sammen med venner, sammen med min kommende ektemann, selv minner som bare er mine, kvalitetstid med meg selv, jeg mimrer og koser meg der jeg tenker på alt som har vært og alt som vil bli.

Tenk at det allerede har gått ett år siden forrige nyttårsfeiring, da Julien og jeg feiret en romantisk start på det nye året med fin middag og overnatting på slottet Château de Larroque.

Slottsvisitt

Store doser romantikk dominerte årets første måned, da vi bare en uke etter slottsbesøket krysset landegrensen for å tilbringe helgen på det nydelige spahotellet Sallés Hotel & Spa Cala del Pi ved strandkanten på Costa Brava. En hotellseng dekket med roseblader, dempet belysning og tente lys, ei flaske cava og sjokoladetrøfler i gave fra resepsjonen. Deilig var det å kunne slappe av i boblebad og svømmebasseng og ikke minst med en varm steinmassasje for to. Om jeg ikke allerede følte meg som en prinsesse fra før, så gjorde jeg det definitivt nå.

Roseblader seng

I januar nøt vi jo også en nydelig elleve-retters middag på Michelinstjerne-restauranten Sept, før vi forlot Toulouse til fordel for Castres for å kose oss med natt på suite på det stilige Hotel Renaissance, hvor vi også fikk sjokolade og gylne bobler servert på rommet.

Dessert

I februar dro vi på en liten biltur til Tarbes, hvor vi sammen med Julien sine foreldre reserverte et hus med innendørs boblebad via Airbnb. Til frokost handlet vi brød og ost fra et lokalt bondemarked, og hygget oss med middag på en franko-japansk fusionrestaurant i sentrum av Tarbes.

Stripete skjerf

I mars feiret han og jeg våre fire år som kjærester, nok en anledning benyttet til å dra på biltur, denne gang overnattet vi i Narbonne, en by like ved Middelhavets kyst og flotte vinområder. Vi spaserte langs strandkanten i Port-La-Nouvelle og besøkte havnebyen Gruissan, en sjarmerende liten perle som jeg ønsker å vende tilbake til ved en senere anledning.

Fiskebåter

I april dro jeg til Paris sammen med ei venninne for å feire hennes fødselsdag med en helaftens cabaret på det ikoniske Crazy Horse.

Venninner

April var også måneden da Julien og jeg startet jakten på det perfekte bryllupslokale. Vi besøkte tre nydelige og totalt forskjellige slott, Château du Croisillat, Château de Fajac la Relenque og Château de la Commanderie, førstnevnte ble vår endelige vinner, med sin eventyrlige sjarm og store uteområde, perfekt for en hageseremoni full av blomster og bohemske dekorasjoner.

Eventyrslottet

Samme måned kom mine foreldre på besøk til Toulouse for første gang, sammen med dem reiste jeg videre til Albi og videre nordøstover til det skjønne fjellandskapet i Aveyron, hvor vi blant annet forelsket oss i den historiske middelalderbyen Conques.

Conques bilder

Tjuetredje mai fyller jeg år. Fjorårets feiring vil bli husket som nok en fantastisk bursdag takket være min kjære og hans evne til å planlegge de fineste overraskelser. Julien tok meg med på overraskelsestur til Baskerland, hvor han hadde reservert to netter i Biarritz og to netter i Hondarribia i Spania. En vakker solnedgang fra det beste utsiktspunktet i Biarritz, deilig baskisk tapas i San Sebastián og hyggelige dagsturer til blant annet Bayonne-skinkens hjemby ved samme navn, og den franske chiliens hjemsted Espelette.

Kjærlighet

I slutten av juni dro vi på Rammstein-konsert i Paris, og i juli lærte jeg å dressere gribb, hauk og ugler, en spennende opplevelse som jeg kommer til å huske resten av livet.

Gribb

I august reiste jeg til Danmark sammen med min mamma og stefar. Vi dro på tur med damplokomotiv, vi besøkte Frederiksdal vingård for å smake dansk kirsebærvin og tok oss en liten dagstur til Tyskland for å besøke en lokal sommerfuglpark, dra på middelaldermarked og spise middag på et tradisjonelt tysk vertshus.

Mor og datter

Etter å ha feriert sammen med mine foreldre, dro Julien og jeg på helgetur til ulike landsbyer i Gers for å endelig ta i bruk to gavekort på hotellovernattinger, gavekort som vi omtrent hadde glemt bort, før fristen var i ferd med å utløpe. Første overnatting utmerket seg, et sjarmerende hotell med koselige rom og stort svømmebasseng, deilig mat ble servert på hotellets restaurant, en kveld fylt med livemusikk og riktig god stemning.

Hotell Frankrike

September kom krypende, og en ferie sammen med Julien og hans foreldre på den Franske Riviera stod for tur. Vi startet ferien med to netter i Montpellier, byen vi begge har et veldig nært forhold til. Fra Montpellier kjørte vi videre sørøstover for å besøke provençale markeder og havnebyer ved Middelhavskysten. Olivengårder og vinsmaking, pittoresk fottur og bading i naturskjønne omgivelser på Porquerolles-øya, vi besøkte parfymehovedstaden Grasse og jetsetternes Monaco.

Båter Porquerolles

I oktober fikk vi vennebesøk fra Paris, en helg hvor vi tok våre venner med oss på dagstur til Albi, på vinsmaking i Gaillac, og en helaften med cocktails og tapas i Toulouse.

Venninner

I november tok vi oss et romantisk lite døgn på spahotell og hygget oss med et smakfullt måltid på en deilig meksikansk restaurant i Andorra, før vi i slutten av måneden dro til Berlin for å besøke byens mange julemarkeder før vi dro videre til Dresden og Striezelmarkt, verdens eldste julemarked.

Julefeiring smil

I dag er dagen før årets siste dag, nok et fint kapittel vil komme til en ende, de siste sider før starten på en like fin fortsettelse. For å feire dagen før den siste dagen, skal vi drikke rød musserende vin fra Gaillac og spise paien jeg laget i går kveld, pai med pesto, soltørkede tomater og Bayonne-skinke.

En smak av Skandinavia har kommet til Toulouse

En merkelig følelse, det å våkne opp helt alene en tidlig lørdagsmorgen, når man de siste nesten fem årene har vært vandt til å våkne opp i armene til sin elskede. Lenge er det siden sist jeg har vært alene i flere dager, hvert eneste sekund nytes fullt ut og jeg benytter tiden til å fokusere på egne hobbyer og såkalte jenteting, shopping i sentrum og romantiske komedier i sofakroken.

Jeg lager meg en kopp kaffe og to brødskiver, leverpostei med porto smøres på den ene, gouda og saucisson à l’ail (hvitløkspølse) på den andre. Mine eneste konkrete planer for dagen er å levere to poser med klær til veldedighet, og hente en pakke på postkontoret før stengetid klokka tolv.

Et vinrødt pannebånd dekorert med perler, mine lepper malt i samme dype tone, jeg liker å pynte meg, selv når jeg ikke har noen å pynte meg for, ingen annen enn meg selv og alle de fremmede menneskene jeg vil passere i løpet av dagen.

Sephora

Poser leveres, pakken hentes, målrettet trasker jeg videre i retning Capitole for å kjøpe meg ny pudderfoundation på Sephora, før jeg senker tempoet og lar blikket vandre til butikkvinduer og deres utstillinger. Jeg besøker en stilig boutique som selger flotte innrammede plakater som illustrerer Toulouse, denne fine byen som jeg fortsatt er så forelsket i. Flotte dekorasjoner til hjemmet, små luftballonger henger ned fra taket sammen med smilende skyer, om jeg bare kunne ha dekorert mitt hjem nøyaktig etter eget ønske, ville jeg tatt med meg denne magien hjem. Luftballongene, skyene, illustrasjoner av Capitole og Pont Neuf innrammet i tre.

Luftballonger

Jeg besøker den lille bokhandelen Ombres Blanches som hovedsakelig selger engelskspråklige romaner, men også har et greit utvalg av tyske, spanske, russiske og portugisiske bøker. Selv ønsker jeg meg for øyeblikket ingen flere engelske (ei heller franske) romaner til bokhylla mi. Jeg har lyst til å lese norsk, bokmål og nynorsk, kanskje også svensk eller dansk, jeg vil ha noe som minner meg om barndommen og ungdommen og alt som jeg forlot da jeg dro ut i den store verden for å finne meg selv.

Tomhendt, spaserer jeg videre, denne gang på jakt etter en kaffebar hvor jeg kan nyte en liten cappuccino og en matbit. Til min store gledelige overraskelse, ser det ut til at Sverige har inntatt et av lokalene i handlegaten Rue du Taur, Café FIKA, dagens soleklare utvalgte lunsjsted.

En fransktalende barista ønsker meg velkommen til sin franko-svenske kafé som han driver sammen med sin svenske kone. Jeg forteller at jeg selv er norsk, han slår umiddelbart over fra fransk til svensk, talar du svenska, spør han meg. Ja, lyver jeg, og kjører på med min aller beste svorsk. Jeg forteller hvor lykkelig jeg er over at Toulouse endelig har fått seg en skandinavisk kafé, en smak av Sverige som ikke har noe med IKEA å gjøre. Søt er han, med sin franske aksent der han prater svensk til meg, og prater til kollegene sine på fransk, om meg, selv om jeg forstår begge språk like godt og skjønner at han synes det er moro å konversere med en nordmann i Frankrike.

nfd

Jeg bestiller kjøttboller i brun saus til hovedrett og lussekatt og cappuccino til dessert. Kjøttbollene og sausen smaker som en skandinavisk drøm, servert med en sørfransk ratatouille, en lokal liten touch som så fint beskriver hvem de er, disse to som har startet denne koselige lille kaféen.

Lussekatt

Lussekatten er en smule tørr men smaker likevel godt, mens cappuccinoen er altfor sterk for min smak. Lykkelig, betaler jeg for maten og takker den svensktalende franskmannen, ha en trevlig dag, sier jeg fornøyd.

Jeg sender en liten sms til min kjære Julien. Om ikke jeg kan reise hjem til Skandinavia, så er det jo uansett fantastisk å vite at en mikroskopisk bit av Skandinavia har kommet til meg.

Pannebånd mote

Toulouse illustrasjoner

En route til Paris for å feire jul med hans familie

Bildene er fra min lille tur innom julemarkedet i Toulouse forrige lørdag, før kinobesøk og middag på indisk restaurant stod for tur. 

Om jeg kunne fått et juleønske oppfylt, ville jeg ønsket å kunne feire jul sammen med mine foreldre. Jeg ville fortalt dem, som jeg alltid forteller dem, hvor glad jeg er i dem begge to. Jeg ville nok ha spurt min mor om vi kunne tatt oss en tur til en av byens største bokhandlere slik at jeg kunne fått en gyllen mulighet til å fylle opp den store IKEA-hyllen min med enda mer norsk litteratur som jeg kan grave meg ned i, flere historier å drømme meg bort i. Virkelighetsflukt til ulike fantasiverdener mens det stormer her i Frankrike, revolusjonens land.

De siste ukene har det nemlig vært full storm her borte. I tillegg til de fortsatt ukentlige demonstrasjonene som har pågått i over ett år, er vi for tiden også vitner til et rent kaos med streikende togselskap, luftfartskontrollører og energiselskap. Mange studenter står nå fast i jula med kansellerte tog, buss og flyreiser, uten å vite hvordan de skal komme seg hjem til familiene sine. Samtidig har flere hjem og institusjoner, deriblant barnehager og sykehjem, fått strømmen kuttet. At befolkningen raser kan jeg godt forstå, både fra de streikendes ståsted og på vegne av alle ofrene for konsekvensene som faller som dominobrikker for hvert streikende minutt som går. Om jeg kunne fått enda et juleønske oppfylt, ville jeg ønsket at folket ble hørt og deres frustrasjon tatt på alvor.

Julestjerner

I kveld reiser jeg til Paris. For å feire jul sammen med familien til min forlovede for tredje gang i løpet av de snart fem årene vi har vært sammen. Neste år vil vi feire vår første jul som ektepar, og den skal vi feire i Norge sammen med min lille familie på Vestlandet. Ingenting er som en juleferie ved fjorder og fjell, en liten hyttetur, selv en dagstur med nistepakke og kakao ville vært vidunderlig. Jo mer jeg tenker på det, jo større blir lengselen etter å få kommet meg hjem på besøk.

I den brune skinnvesken som jeg har valgt å ta med meg på reise til den franske hovedstaden, ligger en tom signalgrønn matboks som tidligere inneholdt dagens lunsj, toast med cheddar, chilli og champignon. En boks som nå opptar altfor mye plass i den middels store vesken, den som også inneholder en halvtykk lommebok, en mobillader, pass og 1984 av George Orwell, en roman jeg lenge har pratet om å lese, men stadig har nedprioritert til fordel for bøker jeg har fått i gave av mor og svigermor som begge liker å skjemme meg bort med gaver i form av lettlest skjønnlitteratur på norsk, engelsk og fransk.

Jeg ser frem til å lese et ti-talls sider av 1984, vaske den grønne matboksen og våkne opp til en lørdag hvor min kjære, hans foreldre og jeg skal handle på bondemarkedet i den lille byen Meaux, hjemstedet til osten brie, vi skal handle frukt og grønt og kjøtt og franske oster, og kanskje ta oss et glass vin eller en kopp kaffe på kafé i sentrum.

Glad vil jeg også bli om vi på mandag får tatt oss en liten tur til sentrum av Paris for å se et juledekorert Champs-Élysées og titte på vindusutstillingene til Printemps og Galeries Lafayette. Selv om jeg savner mitt kjære Norge, selv om jeg dagdrømmer og romantiserer den norske kultur og nordiske natur til den grad at folk flest vil klø seg i hodet og undre hvorfor jeg i det hele tatt forlot landet hvor jeg er født og oppvokst, selv om jeg blir opprørt av å leve midt oppi alt det franske kaoset, så er det ingen sted jeg heller ville bodd enn nettopp her i Frankrike.

Likevel gleder jeg meg allerede til neste år, til familien min sin tradisjonelle norsk-polsk-engelske jul. Med en fransk touch.

Nisse

 

Ferieplaner og høytider sammen med hans familie

Om nøyaktig en uke reiser min kjære og jeg på ferie til Tyskland, hvor ni dager med gløgg og pepperkaker står for tur. Kjærestetid og julemarkeder i urbane Berlin og sjarmerende Dresden, våre siste dager i hovedstaden skal vi i tillegg tilbringe sammen med Julien sine foreldre. Da Berlin tross alt er hjembyen til hans mor og byen hvor hans foreldre møttes for første gang, er det forståelig at de begge benytter enhver anledning til å reise dit for å gjenoppleve gamle minner.

Ni dager med julekos og handel, å dra på julemarked i Tyskland har for oss vært en årlig tradisjon de siste fire årene, en tradisjon som vi i fjor dessverre ikke kunne gjennomføre.

Vi gleder oss derfor ekstra mye til disse ni dagene hvor vi fra tidlig ettermiddag til kveldstid vil vandre fra bod til bod, godt pakket inn i varmt tøy, hansker på hendene og tykke skjerf rundt halsen.

Vinterklær

Jeg ser frem til å titte på fine juledekorasjoner og håndlagde gaveideer, drikke eggepunsj og spise pretzel og andre godsaker. Hvert eneste sekund skal vi nyte på maksimalt nivå. Starten på årets varmeste høytid og kaldeste årstid, månedens siste fredag blir en pangstart på denne stemningsfulle tiden som vil vare helt til nyttår og kanskje enda litt til.

Apropos nyttårsaften, uklart er det fortsatt hvor denne vil bli feiret, men vi vurderer å enten dra på cabaret på casinoet i Toulouse eller kjøre til Spania for å ringe inn det nye året over tapas og Rijoha på den spanske Middelhavskysten.

Trygg er jeg uansett på at vi vil få en hyggelig aften, om det så blir en liten Spaniatur eller cabaret på casino eller fem-retters middag på fin restaurant i sentrum av Toulouse eller som fjorårets feiring, en luksuriøs natt på slott i landlige omgivelser. I år skal vi som i forfjor, tilbringe kvelden sammen med foreldrene til Julien, den gang feiret vi det nye året i Barcelona med fyrverkeri og tapas, et av mine desidert fineste nyttårsminner.

Julaften skal vi også feire sammen med Julien sin familie. I snart fem år har han og jeg feiret høytiden sammen, annen hver jul i Norge, annen hver jul i Frankrike. Årets julefeiring vil finne sted hos hans tante og onkel i Paris, sammen med fetter og kusine, deres ektefeller og barn. Som vanlig vil jeg ikle meg enten rød eller grønn kjole på julaften, den franske julekvelden vil som vanlig starte med mingling, småprat og champagneglass i hånda, sannsynligvis vil tante Véronique servere ulike typer petits-fours før vi rundt en time senere vil sette oss ved bordet for å spise østers og foie gras og alle rettene som følger.

Juletider

Våre familier spør oss begge hva vi ønsker oss til jul, penger til å finansiere bryllupet, svarer vi da. Bortsett fra penger, spør enkelte, familiemedlemmer som ikke liker å gi penger i gave men foretrekker å gi oss presanger som kan pakkes opp foran de andre gjestene. En solid paraply, sier jeg. Et par nye tøfler. Billetter til en teaterforestilling ville også vært fint. Aller helst ønsker jeg meg flybilletter til Norge og to uker ekstra fri fra jobb, for å kunne besøke også min egen familie i nær fremtid, et ønske jeg dessverre ikke vil få oppfylt med det aller første, da billettprisene er skyhøye og reiserutene kompliserte.

Juletre

Vi møtes på nyåret, sier min mor hver gang jeg nevner at jeg savner henne. Når da, spør jeg utålmodig. Hun vet ikke, men lover at det ikke vil bli lenge til. I mellomtiden gjelder det å fokusere på alt som er fint, julemarkedene vi snart skal besøke i Tyskland, julefeiring i den franske hovedstaden, forhåpentligvis vil vi også få tatt oss tid til å spasere rundt i sentrum av Paris, besøke Le Bon Marché, Galeries Lafayette og Printemps for å se årets juleutstilling og ta heisen opp til takterrassen for å få et glimt av Eiffeltårnet, Sacré-Cœur og Notre-Dame.

Et fokus på juleaktiviteter og kvalitetstid sammen med min kommende svigerfamilie, før jula legges bort til fordel for nyttårsfeiring med musserende vin og god mat, og alt annet som vi fortsatt har til gode å finne ut av.

Blomsterskjerf

Vi fikk et festmåltid levert på døra (prøvesmaking til bryllupet)

Utstyrt med en paraply som sloss mot sterke vindkast, joggesko som balanserer langs fortauskanten med et mål om å unngå å tråkke i de store søledammene som blir større og større for hvert minutt som går, fredagen er endelig her og ingenting kan stoppe meg fra å smile så bredt som jeg gjør nå.

Julien har kjørt til Rouffiac-Tolosan for å hente all maten som skal prøvesmakes fra cateringleverandøren som vi helt siden bryllupsmessen har gledet oss til å få bli bedre kjent med. To store esker fulle av spennende godsaker som vil avgjøre om det blir Pascal eller Maxime (leverandøren vi møtte forrige uke) som får i oppdrag å kokkelere for våre venner og familie på Château du Croisillat i september neste år.

Kjøkkenbenken er totalt dekket med ulike typer fingermat, alt fra mini-ostebriks og vol-au-vent med krem av roquefort, til marinert kjøtt og kongereker, til grønnsaker marinert i olje med franske urter og begere med chèvrekrem-og soltørkede tomater, til ceviche med ananas, og røkelaks med dillkrem. Med notatbok og penn skal hver eneste smakebit bedømmes og forslag noteres, oppgaven tas så hardt på alvor at man skulle tro vi var en fagjury og kampen mot gull stod mellom Traiteur Maxime og Maison Roustit.

Cateringleverandør

Vi åpner ei flaske champagne, som i bryllupet ville blitt servert sammen med denne fingermaten vi nå skal smake. Vi starter vår store dégustation med de kalde smårettene, toast med rillette av gås, toast med foie gras, mousse av blomkål og gressløk, ceviche og røkelaks. Resten spiser Julien i dobbel dose, det vil si all sjømaten som jeg dessverre ikke tåler å spise. To begere med krabbe-og sitronkrem, to spyd med marinerte kongereker, enda flere kongereker og tartar av kamskjell.

Prøvesmaking

Videre smaker vi miniburgere og salte småkaker, to petits fours med bacon og-ostekrem, to med tomatfyll, mini-ostebriks med gruyère, filodeig med reker. Deretter smaker vi ulike små grillspyd som blant annet svinekjøtt i honningmarinade, spyd med steinbit og skinke, urtemarinerte spyd med squash og paprika, grillet biffkjøtt og baconsurrede svisker.

Miniburgere

Champagneflasken puttes i kjøleskapet, vi går videre til forrett og rødvin, en fin Pic Saint-Loup fra 2017. Forretten som Pascal fra Maison Roustit opprinnelig foreslo for bryllupet, var en carpaccio av kamskjell, noe vi straks gjorde ham obs på at bruden, altså jeg, ikke kan spise. Denne ble derfor byttet ut med carpaccio av biff, servert med pinjekjerner, balsamico, soltørkede tomater, parmesan og biter av rå blomkål. En fin forrett som lett kunne blitt forbedret om kjøttet var marinert i olivenolje og skivene tynnere.

Biffcarpaccio

Hovedretten som vi ønsker å servere i bryllupet, får vi også smake i kveld, dette i generøse porsjoner. Andefileten vil nok smake bedre når det er kokkene selv som tilbereder den, kontra amatører som Julien og jeg, der vi står på kjøkkenet og steker kjøttet på panne og deretter i ovnen uten noen profesjonell veiledning annen enn artikler og videoer på internett.

Andefilet

Kjøttet serveres sammen med en Perigourdine-saus som vi har varmet i vannbad, gratinerte poteter med trøffel (varmet i ovnen) og pannestekte grønnsaker oppvarmet i mikroovn. Den enorme mengden saus som vi har fordelt oss i mellom, vil nok bli tydelig mindre og presentasjonen langt penere i de profesjonelle sine hender. Smaken er uansett fabelaktig, selv om fileten kanskje er en smule overstekt.

Til dessert er det selve bryllupskaken som skal smakes, en uforventet overraskelse, et siste inntrykk av disse mange smaksopplevelsene som vi nå har vært gjennom.

Bryllupskake

Sukkerbrød med vaniljekrem og sjokolade, med biter av mørk sjokolade og marsipanlokk. Selv om jeg i utgangspunktet ikke er spesielt glad i marsipankaker og den slags, blir jeg positivt overrasket av denne fine sjokolade-og vaniljekombinasjonen.

Disken

Notater har vi tatt mange av i løpet av kvelden, spørsmål og konkrete ønsker har vi også skrevet ned. Etter en fredag som denne, føles det nødvendig med en bitteliten lørdagspause fra alt som omhandler bryllupsplanlegging og store mengder mat. Etter å ha handlet dagligvarer for resten av helgen, tar vi oss en liten tur ut på ølbaren La Bièrothèque i nabolaget Balma for å heller prate om Tyskland og julemarkedene vi om to uker skal besøke i Berlin og Dresden.

Utested

En tredje Halloween i Toulouse på vårt vis

31. Oktober. For tredje gang feirer jeg Halloween i Toulouse, et tredje år hvor han og jeg kler oss i helsort fra topp til tå(med unntak av yttertøyet), fordi utkledningsentusiasmen ikke strekker seg lenger enn til valg av fargekode. Dessuten er det ikke så vanlig for voksne i Frankrike å kle seg ut, ikke til en like stor grad som i enkelte andre land.

En tredje Allehelgensaften hvor vi etter egen tradisjon, har planer om å ta en liten tur til sentrum for å kose oss med hver vår cocktail på et av byens utesteder, før vi avslutter kvelden hjemme på sofaen med skrekkfilmmaraton og store mengder godteri.

Lenge er det siden sist jeg sotet øynene, men når vi først skal feire Halloween på den stilige cocktailbaren La Maison, som for kvelden har blitt transformert til et maison hantée (hjemsøkt hus), lar jeg sminkekostene få jobbe litt. Stripete bukser, sort body og store gotisk-inspirerte øredobber, gjerne skulle jeg ha malt neglene sorte eller i mørk og mystisk vinrød, men tiden strekker ikke til. Det gjør heller ikke motivasjonen.

Peis

Etter en altfor rolig dag på kontoret, en siste arbeidsdag før fransk helligdag og langhelg står for tur, føles det fint å komme hjem fra jobb, vente på min kjære, slappe av en liten time på sofaen i stua, før vi sammen beveger oss videre til et sentrum dekorert med gresskar og kunstig spindelvev, et overskyet sentrum med regnvåte brosteingater. Vi spaserer i retning den spennende godteributikken Glup’s hvor vi skal handle inn godteposer til kveldens filmmaraton.

Godteri

Selv forsøker jeg å være en smule moderat, der jeg  plukker ut bare det godteriet jeg har aller mest lyst på, og det i bittesmå mengder. Julien, på sin side, fyller posen med absolutt alt, vi ender til slutt opp med ett kilo smågodt, hvorav kanskje to hundre gram er mitt. De ansatte i butikken er begge utkledd som hekser med store trekantede hatter, mens sikkerhetsvakten ved inngangsdøra er utkledd som trollmann.

I løpet av de femten minuttene tilbrakt i godteributikken, har sola gått ned og blitt erstattet med sort nattehimmel. Som hvert år, blir jeg negativt overrasket når tiden er inne for mørketiden å melde sin ankomst.

Jeg liker ikke vinter, mørke og kulde. Evig takknemlig er jeg derfor for høytider som Halloween og Jul, lysglimt av noe fint og varmt, tradisjoner og dekorasjoner, en nødvendighet midt oppi denne mørke og dystre årstiden.

Skjelett

Vi spaserer videre til den vanligvis svært hjemmekoselige baren La Maison, hvor vi nå hilser på et skjelett ved inngangspartiet. En kvinne utkledd som djevel viser oss til et bord med myke komfortable stoler, ikke langt unna peisen som nå varmer det lille lokalet, et lokale som for kvelden er dekorert med spindelvev i taket, innrammede fotografier fra diverse skrekkfilmer på veggene og blodige håndavtrykk på vinduene.

La maison

Julien bestiller kveldens Halloween-spesial, en cocktail basert på vodka, eple og cranberry. Selv går jeg for en av husets signaturcocktails, vodka love heter den, med jordbærjuice og jordbærlikør. Vi bestiller også et brett med spekemat, en liten apéro som nytes over god musikk, fengende rockehits og stemningsfull filmmusikk fra skumle filmer, vi koser oss så mye at vi bestiller oss hver vår drink nummer to, Bloody Mary denne gang.

Utested

Før vi drar hjem, bestiller vi mat på et fast-food sted som ligger i samme gate som baren, den vietnamesiske street food restauranten Le Kiosque, hvor jeg spiser kylling med sitrongress og han spiser svinekjøtt med vietnamesisk karamellsaus. Et rimelig måltid med god smak, en fin måte å avslutte vår lille bytur.

Vietnamesisk mat

Hjem, kjære hjem, vi koser oss i sofakroken med zombiefilmer på TV-skjermen og godteri på bordet. Godt pakket inn i pledd, sammen med mannen jeg har skapt disse fine tradisjonene sammen med.

Halloween feiring

Lørdagsaktiviter, smaksopplevelser og gode minner

En fredagskveld tilbrakt på Pizzeria d’Alexis, en av byens beste pizzarestauranter (sidestilt med Pizza Félix i nabogata vår), min kjære og jeg koser oss med et deilig måltid og god italiensk vin. Pizza med salami, skinke, pesto, gorgonzola og champignon, ulike smaker som utfyller hverandre i fin harmoni og gir meg følelsen av å være tilbake i vakre Italia. Jeg mimrer tilbake til fjorårets bursdagsfeiring, da min kjære tok meg med på overraskelsestur til romantiske Roma.

Pizza italiensk restaurant

En lengsel etter å få oppfylt mine søte drømmer, et håp om å en dag få muligheten til å reise til Firenze, Napoli og Venezia, besøke kunstgallerier, vingårder, spise deilig mat, og drikke Chianti til lenge etter solnedgang, kanskje om to år, kanskje tre, vi har hele vår fremtid foran oss til å utforske vårt vakre kontinent og andre deler av denne spennende kloden.

Lang tid tok det ikke fra jeg ønsket høsten velkommen, til sesongen plutselig tok en U-sving og gradestokken pekte opp mot 23 varmegrader, sannsynligvis et siste pust av sensommer før alt av sommertøy legges bort til fordel for ullklær og tykke skjerf.

En lørdagsmorgen som inviterer oss ut på den solfylte balkongen, frokost under blå himmel, barbeint og iført pyjamas sent i oktober, vi varmer opp polarbrød i brødristeren, vi dekker på utebordet, jeg åpner en boks paté med skogsopp. Kvelden skal vi tilbringe på kino og restaurant sammen med venner, men først skal vi kose oss sammen, bare Julien og jeg, kvalitetstid over en iskaffe og deretter en øl i sentrum av Toulouse.

Iskaffe

Vi drikker iskaffe og spiser jalapeño poppers på Marshall’s Diner, en retroinspirert amerikansk kafé som ligger i en liten sidegate like ved kinoen hvor vi senere skal møte vennegjengen. Jalapeño poppers, fritert chili med ostefyll, jeg mimrer tilbake til sommerferien 2013, to år før jeg møtte Julien, da jeg sammen med en tidligere kjæreste dro på ferie til Tallinn, hvor jeg fikk smake disse friterte godsakene for første gang. En soleklar selvfølge på alle snackmenyer hos hver eneste av de mange pubene som vi besøkte i løpet av våre fire dager i Estland, en siste kjærestetur sammen med en person det absolutt ikke var meningen at jeg skulle ende opp sammen med.

Minnene fra dette tidligere forholdet blir stadig vagere med tiden, dog alt som er relatert til mat og drikke henger fortsatt igjen som krystallklare tanker. Fortsatt kjenner jeg smaken på tunga, smaken av pikante ostefylte jalapeños på karaokebaren i sentrum, jeg tror jeg drakk piña colada eller white russian, kanskje begge deler. Lite ante jeg den gang at jeg flere år senere skulle mimre tilbake til nettopp dette øyeblikket, og dét på grunn av barsnacks.

En liten time senere spaserer vi i retning Canal du Midi, for å ta en pils på en av favorittpubene til Julien, Le Danu, byens største britiske pub, elsket av mange for sin forfriskende bananøl. Julien forteller meg at han har lyst til å kjøpe meg et norsk vaffeljern til jul, slik at jeg kan lage salte vafler med ost og bacon, akkurat som dem jeg introduserte ham for i Oslo, da vi spiste lunsj på Haralds Vaffel, et fint lite søndagsminne fra langhelgen i Oslo ifjor, VM i skiskyting og Trivium-konsert.

Kjærestepar

Vi drikker bananøl og spaserer videre nedover sentrumsgatene, Capitole er vakker som alltid, området er fullt av glade mennesker og for en gangs skyld fritt for sinte demonstrasjoner. Våre venner møter oss utenfor kinoen, en to og en halv times kinoseanse senere beveger vi oss videre i retning restauranten La P’tite Gouaille, hvor vi har reservert bord for åtte personer.

Chèvresalat

Jeg spiser chèvresalat til forrett og andefilet med soppsaus til hovedrett, kortreist rødvin fra Corbières, klassisk fransk mat på et spisested jeg aldri tidligere har besøkt, men gjerne vil vende tilbake til i en senere anledning. Nok et måltid, nok et minne, gode smaker i gode venners lag, minner som vil bli husket med et smil.

Andefilet med soppsaus

Capitole

Kunst tak