En natt i den franske byen Franschhoek i Sør-Afrika

Torsdag, en natt på hypermoderne hotell i vindistriktet Franschhoek…og frustrasjon med Alexa.

Pittoreske små landeveier fører oss til Sør-Afrikas fineste vindistrikt, vi kjører gjennom myke grønne fjellhauger, vi beundrer den vakre utsikten over kilometer på kilometer med drueranker, dette landskapet er så annerledes fra alt annet vi har sett her i landet, naturen minner om den sør-europeiske bygdeidyllen med sine små fjelltopper, klare blå innsjøer, flere ti-talls ulike vingårder, utsikten over den dype dalen som ligger under oss er vakker, vi kan skimte Franschhoek herfra, snart er vi fremme!

Vi kjører forbi ulike vinprodusenter, luksuriøse vinhus, store vingårder, andre noe mer beskjedne, noen driver også hotell, vinturisme er i vinden også her i Sør-Afrika, jeg føler meg nesten som om jeg skulle vært hjemme i Frankrike, kanskje ikke så rart, Franschhoek, som for øvrig betyr “det franske hjørnet”, ble på 1600-tallet kolonisert av franske immigranter, noe som har hatt og fortsatt har innflytelse på byen og nærområdets kultur og arkitektur.

Svømmebasseng h

Vi sjekker inn på et hotell som heter theLAB, et hypermoderne hotell med digitalt vinregister i baren, et hotell hvor alt fra lys og persienner til musikk og kaffemaskin aktiveres og endres ved hjelp av Alexa stemmekommando. Jeg har lenge ønsket å gå til innkjøp av enten Google Home eller Amazon Alexa, men etter et døgn med dette som eneste verktøy, har jeg totalt mistet lysten.

Etter å ha sjekket inn på familiesuiten, blir vi enige om å skifte tøy fra varmt og praktisk hvalsafari-antrekk til noe litt mer sofistikert, et eller annet som vil passe inn i den lille “franske” byen Franschhoek. Før jeg drar av meg klærne, må jeg snakke til Alexa, for å få hjelp til å trekke ned persiennene, et must om jeg ikke ønsker å blotte meg foran forbipasserende utenfor vinduet. “Alexa, blinds down”, sier jeg høyt og tydelig. Alexa skjønner ikke hva jeg mener. Jeg gjentar, “blinds DOWN”, hun skjønner fortsatt ingenting. Jeg prøver igjen, denne gang ved å si ordene med en så sørafrikansk engelsk som mulig, deretter prøver jeg å imitere britisk, til slutt amerikansk. Ingen reaksjon. Vi henter resepsjonisten, hun prøver også to-tre ganger, før hun til slutt gir opp, henter en fjernkontroll og trekker ned persiennene manuelt.

Så snart vi alle er oppstaset i finere tøy, kjører vi den lille strekningen inn til sentrumskjernen av Franschhoek, hvor vi vil tilbringe resten av ettermiddagen.

Det tar ikke lang tid før vi har besøkt hele sentrum, liten som byen viser seg å være, liten og ment for å tiltrekke et spesielt klientell; mennesker med mye penger, de som er opptatt av status og merkevarer og ikke liker å snakke med hverandre på restaurant. Vi finner oss et bord på et av de få spisestedene som ser ut til å ha en mer avslappende atmosfære, hvor man kan prate høyt om man vil, og ikke behøver å være så altfor nøye på formell bord etikette. Stedet heter Black Elephant, et sted som tilbyr vinsmaking, her tilbys også happy hour-cocktails og fatøl, og typisk pubmat som nachos og burgere, fritert fingermat og marinert grillkjøtt. Selv bestiller jeg strutseburger og pommes-frites av søtpotet, chillimajones serveres ved siden.

Strutse

Etter å ha spist oss mett på pubmat, tar jeg meg en tur innom en liten boutique hvor jeg kjøper meg et fint sjal, lysegult og brune nyanser, med afrikansk dyremotiv, løver og elefanter, som en elegant liten suvenir fra Sør-Afrika, landet som ga meg min første safari.

Vi returnerer til theLAB, kvelden er fortsatt ung, men himmelen er allerede sort og stjernene blinker klart. Hvilken bedre måte å avslutte kvelden på, enn å ta et lite kveldsbad i hotellets store boblebad?

Av med kjolen, på med badedrakt og hotellets badekåpe, de nakne føttene skyves inn i tøflene som hører sammen med badekåpen. Jeg venter på min kjære, et romantisk kveldsbad under stjernehimmelen venter oss nå.

Boblebadet er stort nok for tjue personer, og her sitter vi, helt alene, kun oss to. Følelsen av bobler som masserer ryggen lett, behagelig kiler dem mine tær, jeg kysser min kjære, vi har det fint her, helt for oss selv. Et musikkanlegg spiller musikk i bakgrunnen, også her er Alexa aktivert, jeg ber henne spille et ønsket låtvalg, for en gangs skyld blir min kommando hørt.

Hun foretrekker vel musikk over å trekke ned persienner.

Franske

IMG_20181126_222431

Advertisements

Skildringer fra Hermanus og sørkysten av Sør-Afrika

Tirsdag, Hermanus, skildringer fra byen og Pelagus House & Nautilus Cottage.

Vi kommer frem til blå himmel og solskinn, lette skyer beveger seg rundt solen, det vil regne igjen senere sier værmeldingen for i dag, disse hvite skyene vil snart bli grå.

I natt skal vi overnatte på et fire-stjerners hotell i sentrum av Hermanus, et nydelig overnattingssted hvor foreldrene til min kjære allerede har vært tidligere, et romantisk sted hvor de sammen har skapt gode minner, dette et av minnene som sitter dypt, et av stedene hvor det hele startet, historien om hvordan de ble forelsket i landet Sør-Afrika.

Hotellet er virkelig et paradis, bygget i hvit mur, med flere små svømmebasseng fylt med turkis vann, rosa blomster henger over en av murene, palmetrær står høyt, dekorativt, de minner om kroner, hver kvadratmeter av dette hotellet har noe vakkert ved seg, stå på balkongen og du vil kunne nyte den vakre utsikten over havet. Arkitekturen, stilen, naturen, dette minner meg om de greske ferieøyer, der hvor jeg og han har feriert tidligere, der jeg håpet at han ville fri, kanskje er det her i dette paradiset han vil ende opp med å fri til meg i stedet?

Paradis

Da vi reserverte ett rom til fire personer, regnet jeg med at vi alle ville måtte sove på samme soverom. Positivt overrasket blir jeg, da vi får nøkkel til rommet og entrer en lys og romslig stue med tilhørende stor balkong. To forskjellige soverom, hvor et av dem har bad med dusj, det andre klassisk badekar med løveføtter.

IMG_20181122_225851

Vi forlater rommet, tar oss en liten spasertur på tomten, kjenner på vannet i det lille bassenget like ved trappeoppgangen til vårt rom, for kaldt til å dyppe noe mer enn bare tærne, synes vi, sola har ikke vært ute lenge nok til å rekke å varme opp disse tre svømmebassengene som vi kan velge mellom her på Pelagus.

Hermanus er et populært feriested for turister som ønsker å tilbringe en natt eller to i en fredelig by hvor det likevel finnes mer enn nok av spisesteder å velge mellom, og butikker å titte innom. Byen gir meg vintage-vibber, og kan nesten minne litt om kulisser fra en eller annen amerikansk film satt til femti-eller sekstitallet.

Butikker

Mange strømmer til Hermanus av samme grunn som oss, byen er jo tross alt kjent for å være et av landets beste destinasjoner for hvalsafari og dykking med hai, og ja, begge aktiviteter er oppført på listen over ting vi ikke kan forlate Sør-Afrika uten å ha gjort. La oss krysse fingrene for at jeg ikke havner i gapet til en hvithai!

Vi tar oss en liten spasertur gjennom Hermanus, og beundrer den fantastiske utsikten mot havet, fra Cliff Path, vi følger denne 12 kilometer lange strandpromenaden, en opplevelse man ikke kan være foruten, når man først besøker denne byen.

IMG_20181122_230133

Regnet faller på, nok en gang, denne gang noe mer aggressivt enn tidligere, hardt og kraftig regnvær, vi har ingen paraply, ingen regnjakke, ingenting å beskytte oss selv med. Vi søker ly under en parasoll, og løper til nærmeste bar for å ta en drink mens vi venter på at været skal roe seg.

I baren støter vi utrolig nok på to av våre nye venner fra Kruger Park; et brasiliansk ektepar som vi fikk gleden av å bli kjent med i løpet av oppholdet på campen.

Vi befinner oss nå over 1800 kilometer unna nasjonalparken, og likevel møter vi på hverandre ved ren og skjær tilfeldighet, i en liten fiskerlandsby ved sørkysten av Sør-Afrika. Vi tar bilder sammen, vi prater og ler, kanskje sees vi i Brasil neste gang?

Kvelden ender vi, min kjære, hans foreldre og jeg, i sofaen, med diverse fingermat og deilig vin, akkurat som vi gjorde hver eneste dag, disse fine ettermiddagene på campen i Kruger Park.

Allerede nå sitter jeg igjen med en følelse av savn etter å få gjenoppleve Kruger Park og Tented Adventures, safari og sosialt samvær, jeg savner så absolutt ikke teltet, men gjett om jeg savner menneskene, alle de fine menneskene vi ble kjent med i løpet av de fire dagene på campen.

Denne gang kryper jeg til køys i et paradis av et hotell, et vakkert bilde jeg kommer til å dagdrømme om, allerede nå har jeg så mye fint å fortelle, så mange bilder å vise frem, så mange minner, jeg har mer enn nok å dele, det øyeblikket noen vil finne på å spørre meg om jeg har hatt det fint i Sør-Afrika.

Hotell

Hermanus

Strandpromenaden

Strandpromenaden herm

Natur d

Promenade

Blomster

Hermanus sentrum

Kunst

 

ptr