Skildringer fra Hermanus og sørkysten av Sør-Afrika

Tirsdag, Hermanus, skildringer fra byen og Pelagus House & Nautilus Cottage.

Vi kommer frem til blå himmel og solskinn, lette skyer beveger seg rundt solen, det vil regne igjen senere sier værmeldingen for i dag, disse hvite skyene vil snart bli grå.

I natt skal vi overnatte på et fire-stjerners hotell i sentrum av Hermanus, et nydelig overnattingssted hvor foreldrene til min kjære allerede har vært tidligere, et romantisk sted hvor de sammen har skapt gode minner, dette et av minnene som sitter dypt, et av stedene hvor det hele startet, historien om hvordan de ble forelsket i landet Sør-Afrika.

Hotellet er virkelig et paradis, bygget i hvit mur, med flere små svømmebasseng fylt med turkis vann, rosa blomster henger over en av murene, palmetrær står høyt, dekorativt, de minner om kroner, hver kvadratmeter av dette hotellet har noe vakkert ved seg, stå på balkongen og du vil kunne nyte den vakre utsikten over havet. Arkitekturen, stilen, naturen, dette minner meg om de greske ferieøyer, der hvor jeg og han har feriert tidligere, der jeg håpet at han ville fri, kanskje er det her i dette paradiset han vil ende opp med å fri til meg i stedet?

Paradis

Da vi reserverte ett rom til fire personer, regnet jeg med at vi alle ville måtte sove på samme soverom. Positivt overrasket blir jeg, da vi får nøkkel til rommet og entrer en lys og romslig stue med tilhørende stor balkong. To forskjellige soverom, hvor et av dem har bad med dusj, det andre klassisk badekar med løveføtter.

IMG_20181122_225851

Vi forlater rommet, tar oss en liten spasertur på tomten, kjenner på vannet i det lille bassenget like ved trappeoppgangen til vårt rom, for kaldt til å dyppe noe mer enn bare tærne, synes vi, sola har ikke vært ute lenge nok til å rekke å varme opp disse tre svømmebassengene som vi kan velge mellom her på Pelagus.

Hermanus er et populært feriested for turister som ønsker å tilbringe en natt eller to i en fredelig by hvor det likevel finnes mer enn nok av spisesteder å velge mellom, og butikker å titte innom. Byen gir meg vintage-vibber, og kan nesten minne litt om kulisser fra en eller annen amerikansk film satt til femti-eller sekstitallet.

Butikker

Mange strømmer til Hermanus av samme grunn som oss, byen er jo tross alt kjent for å være et av landets beste destinasjoner for hvalsafari og dykking med hai, og ja, begge aktiviteter er oppført på listen over ting vi ikke kan forlate Sør-Afrika uten å ha gjort. La oss krysse fingrene for at jeg ikke havner i gapet til en hvithai!

Vi tar oss en liten spasertur gjennom Hermanus, og beundrer den fantastiske utsikten mot havet, fra Cliff Path, vi følger denne 12 kilometer lange strandpromenaden, en opplevelse man ikke kan være foruten, når man først besøker denne byen.

IMG_20181122_230133

Regnet faller på, nok en gang, denne gang noe mer aggressivt enn tidligere, hardt og kraftig regnvær, vi har ingen paraply, ingen regnjakke, ingenting å beskytte oss selv med. Vi søker ly under en parasoll, og løper til nærmeste bar for å ta en drink mens vi venter på at været skal roe seg.

I baren støter vi utrolig nok på to av våre nye venner fra Kruger Park; et brasiliansk ektepar som vi fikk gleden av å bli kjent med i løpet av oppholdet på campen.

Vi befinner oss nå over 1800 kilometer unna nasjonalparken, og likevel møter vi på hverandre ved ren og skjær tilfeldighet, i en liten fiskerlandsby ved sørkysten av Sør-Afrika. Vi tar bilder sammen, vi prater og ler, kanskje sees vi i Brasil neste gang?

Kvelden ender vi, min kjære, hans foreldre og jeg, i sofaen, med diverse fingermat og deilig vin, akkurat som vi gjorde hver eneste dag, disse fine ettermiddagene på campen i Kruger Park.

Allerede nå sitter jeg igjen med en følelse av savn etter å få gjenoppleve Kruger Park og Tented Adventures, safari og sosialt samvær, jeg savner så absolutt ikke teltet, men gjett om jeg savner menneskene, alle de fine menneskene vi ble kjent med i løpet av de fire dagene på campen.

Denne gang kryper jeg til køys i et paradis av et hotell, et vakkert bilde jeg kommer til å dagdrømme om, allerede nå har jeg så mye fint å fortelle, så mange bilder å vise frem, så mange minner, jeg har mer enn nok å dele, det øyeblikket noen vil finne på å spørre meg om jeg har hatt det fint i Sør-Afrika.

Hotell

Hermanus

Strandpromenaden

Strandpromenaden herm

Natur d

Promenade

Blomster

Hermanus sentrum

Kunst

 

ptr

Advertisements

Vi bader i vannhull og observerer geparder

Lørdag, ny dag og ny safari i Kruger Park.

Jeg våkner til lyden av skrikende fugler, teltet vårt er plassert i skyggen av et stort tre, der hvor mange av disse tjukke, blå perlehønene trives best, der hvor de sitter og observerer livet som rører seg på campen, der hvor de flere ganger daglig slipper fra seg avføring, direkte på teltet til meg og min kjære. Våken ligger jeg og lytter til skrikene deres, og til lyden av avføringen som lander på tekstilen, på dette som er vårt tak.

Klokka er åtte, jeg kysser min kjære og kryper ut av sengen, trer føttene inn i sandalene, fortsatt iført pyjamas, det vil si, en altfor stor t skjorte og en altfor liten shorts, og trasker sløvt til fellesdusjene, milde himmel, som jeg misliker disse dusjene.

Med sjampo i håret og dusjsåpe smurt inn over hele kroppen, får jeg plutselig et uventet besøk av en svært uvelkommen gjest, en diger veps. Jeg som er livredd veps, bryter selfølgelig ut i full panikk og løper naken ut av dusjen, innsåpet og vettskremt. Med det samme, bytter jeg dusj, skyller av meg sjampo og såpe i full fart, slenger på meg pysjen og løper ut døra, mens hjertet banker i dobbel hastighet.

Jeg kommer meg ikke lenger enn halvveis til teltet før en annen skapning bestemmer seg for å plage meg. Et sort og lilla humlelignende kryp, flyr etter meg, etter det nyvaskede våte håret mitt, jeg tar beina fatt og løper, jeg løper så fort jeg kan, men krypet tar meg igjen, det graver seg inn i håret mitt, jeg hyler, jeg vifter febrilsk med armene, jeg mister balansen, min høyre sandal flyr til himmels, jeg flyr i motsatt retning, i sanden ruller jeg rundt og hyler, en safariguide kommer til unnsetning, skrekkslagen, han lurer på om jeg har fått et anfall, eller om jeg står i fyr og flamme, om noe alvorlig har skjedd, jeg peker på insektet, han ler og sier at dette krypet er harmløst, ingenting å være redd for, han tråkker på fienden min, jeg er reddet.

Etter frokost spaserer min kjære, hans foreldre og jeg forbi campens mange hytter, de som ser ut som lysegule sopper med stråtak, forbi den store suvenirbutikken, forbi burgersjappa der hvor vi går for å få tilgang til WiFi, og til slutt over en gressplen for å komme frem til det ganske så godt skjulte svømmebassenget, eller, vannhull for mennesker, som de så passende har valgt å kalle det, her på safaricampen.

ptr

To timer tilbringer vi i det deilige avkjølende vannet, godt skjermet fra de trettisju varmegradene som vi må holde ut på denne lørdagsformiddagen i Kruger Park. Lag på lag med solkrem smøres på, skjør som denne bleke huden min jo er, hummer er det siste jeg ønsker å se ut som. Min kjære er mindre forsiktig, og ender opp med brent rygg og knallrød nese, jeg smører ham inn med lindrende krem, han jamrer seg, vær forsiktig når du tar på meg, sier han.

Vi rekker ikke å gjøre stort annet enn å vrenge av oss badetøy og tre på oss behagelige klær, før safariguiden dukker opp for å høre om vi er klare til å hoppe inn i bilen og bli med ut på ettermiddagens safari. Geparder har blitt observert i nærområdet, forteller han optimistisk, som alle kattedyr, gjør også disse som de selv vil og holder seg for det meste for seg selv, på god avstand fra oss mennesker. En mulighet for å få sett dem er dermed en gledelig nyhet for oss alle, rett og slett en safari jackpot!

Geopard

Safariguiden fører oss direkte til området hvor gepardene har blitt observert, og til vår store fornøyelse ligger nettopp to av disse majestetiske kattedyrene, to brødre ifølge guiden, i skyggen av et tre og slapper av. I denne stekende sola, med nesten førti varmegrader, ønsker også jeg å kunne legge meg ned et lunt sted langt unna den brutale solsteiken.

Girsff

Etter å ha fotografert gepardene og studert dem der de halvsover under treet, kjører vi videre. Giraffer har vi nå blitt vant til å støte på, de finnes over alt her i Kruger Park, disse morsomme skapningene med sine lange halser, og lange tunger som brukes til å røske tak i løv og buskevekster, vi ser dem nå, de spiser, de betrakter oss, vi som sitter i safaribilen, samtidig som de gomler i seg grønn kost.

Neshorn

Et neshorn krysser veien, med stødige steg flytter den sin kraftige kropp fremover, den enser vårt nærvær men den bryr seg ikke, neshorn frykter ingen, den er jo (i tillegg til elefanter og flodhest) en av få dyrearter i den afrikanske savannen som ikke har noen fiender, om man ser bort fra menneskerasen, som jo dessverre fortsatt bedriver ulovlig jakt på neshorn, for å sage av deres horn og selge dem til høystbydende.

Afrikanske villhunder

En siste overraskelse venter oss på safarien, vi møter på en flokk med afrikanske villhunder, en utrydningstruet rase som får selv safariguiden til å bryte ut i jubel, der han fotograferer dem og forteller oss at det kun finnes rundt firehundre av disse i hele parken, en nasjonalpark som tross alt er på størrelse med Nederland. Jeg støter på dem kanskje én gang hver sjette uke, sier han og legger til; og jeg er ute på safari hver eneste dag, to ganger daglig!

I kveld blir det ingen rød solnedgang, slik som gårsdagens dramatiske himmelkunst. Vi må nøye oss med lyseblå og duse lilla toner, når vi i kveld vender tilbake til campen for å kose oss med middag i sosialt lag med våre nye venner i Kruger Park.

Gepard