En vinentusiast i den nydelige landsbyen Puycelsi

Pinsesøndag.

En biltur på litt over en time fra vårt hjem, i retning hytta hvor vi skulle tilbringe en natt, hytta som tilhører den sjarmerende vingården Château Adélaïde.

En vingård med beliggenhet mellom vinbyen Gaillac og middelalderlandsbyen Cordes-sur-Ciel, et område fullt av historiske landsbyer og flotte severdigheter.

Før vi dro til Château Adélaïde, tok vi oss en liten tur innom Puycelsi, en av Frankrikes mange vakre landsbyer, rik på historie og full av sørfranske steinhus og hus i bindingsverk, bygget side om side, dekorert med fargerike blomster og friske grønne planter. Som å beundre et maleri fra en annen tid, lot vi oss bli inspirert der vi vandret gatelangs og observerte, studerte og fotograferte gammel bebyggelse og vakre farger. Fra hver eneste blomsterbusk kunne vi høre lyden av arbeidende bier på jakt etter pollen.

Puycelsi bærer kallenavnet skogens festning, ettersom landsbyen ligger plassert midt i hjertet av naturen, omkranset av skog og bygget oppover en steinete bakketopp. Med velfortjent plass på kåringen Les plus beaux villages de France, tar Puycelsi sine besøkende med på en reise tilbake i tid, tilbake til 900-tallet da landsbyen først ble grunnlagt av benediktinermunkene fra Aurillac-klosteret.

En ettertraktet landsby som gjennom historien har blitt kapret flere ganger, deriblant av korsfarerne under Albigenserkorstoget, og av engelskmennene under hundreårskrigen.

Puycelsi er en landsby med et svært beskjedent innbyggertall (452 innbyggere), men blir flittig besøkt av både franske og utenlandske vinturister og turglade vandrere på gjennomreise. Julien og jeg tilhører førstnevnte kategori, mat-og vinelskere som liker å besøke små idylliske landsbyer hver gang vi drar på biltur gjennom regionen eller til andre deler av landet. Fra vingård til vingård, fra landsby til landsby.

Min interesse for vin og fransk vinkultur blomstrer seg større og større jo mer jeg lærer, jo flere vingårder jeg besøker, jo flere vinbønder jeg møter. Sammen med Julien har jeg de siste årene vært på omvisning hos ulike vinprodusenter, både i Champagne, Pic Saint-Loup og Gaillac, vi har vitnet prosessen fra høsting til emballasje og lagring, rød, hvit, rosé og musserende, jeg har lært mye om de ulike druesortene og hvordan klima og terreng påvirker produktets smak. Og ikke minst, hvordan dårlig klima kan risikere å ødelegge et helt års arbeid for bøndene.

Min interesse for vin strekker seg lenger enn til smaksløkene og tungespissen, vin skal respekteres, hver slurk er for meg en hyllest til naturen og til familiebedriftene som jobber lange dager året rundt for å produsere sine kvalitetsprodukter til glede for vinentusiaster som meg selv.

Jeg har derfor lite til overs for mennesker som bevisst spruter champagne og sløser bort kvalitet.

Landsby

Apropos vin, de siste månedene har jeg lekt med tanken på å etter hvert, kanskje om et par år, starte en egen vinblogg. Enten det eller skrive en rekke noveller med handlinger satt til ulike vindistrikter, Gaillac, Languedoc, Provence. Fortellinger om kjærestepar eller venninner på vinferie, en fortelling om en vinkelner som forelsker seg i en kvinne som stadig vender tilbake til samme vinbar, samme bord, kveld etter kveld, for å ta seg et eneste glass rødvin og likevel bli sittende i timesvis alene. Vinkelneren er nysgjerrig, hvem er hun, denne mystiske kvinnen.

Ja, der ser man, hodet mitt er fullt av ideer. Stappfullt. Men så var det dette med å få tid til alt sammen.

Kors utsikt

Fra bymurene i Puycelsi speidet vi utover det grønne bygdelandskapet, tett med skog og mark så langt vi kunne se, det var derfor rart å tenke på at en like vakker landsby som denne,Castelnau-de-Montmiral, kunne ligge gjemt like i nærområdet, bare tolv kilometer unna.

Jeg spurte Julien hva han syntes om denne vinblogg-ideen min, jeg ville også vite om han hadde tro på en novellesamling med vintema. Har du ikke allerede tusenvis av uferdige prosjekter å fullføre først, minnet han oppgitt. Vi spaserte ned til bilen og kjørte de tolv kilometerne østover til Castelnau-de-Montmiral, før vi avsluttet ettermiddagen med hyttekos og rosévin på vingården Château Adélaïde.

Sjarmerende Frankrike

Olashorts

Kirke

Utsikt

 

Advertisements

Vi brunsjer og drømmer oss bort i Les Baux-de-Provence

Søndagsblues, de treffer meg hardt. Spesielt etter å ha vært ute på reise i over en uke, denne dyrebare anledningen til å kunne utfolde meg kreativt hver eneste dag, muligheten til å fotografere sjarmerende småbygater og båthavner, vakkert landskap og fargerike små detaljer, alt det fine som fanger oppmerksomheten.

En uke med sol og blå himmel, vi har vært ute i frisk luft fra tidlig morgen til sent på kveldstid. Under vakker stjernehimmel i fredelige omgivelser, har jeg hver kveld kunnet unne meg et par timer foran tastaturet, latt fingrene danse over bokstavene og gjort tanker om til ord, der jeg har skildret alle mine reiseopplevelser, med et vinglass eller en kaffekopp i hånda, og en skål med oliven eller et par konfektbiter foran meg på bordet.

Fjell

Søndag, vi forlater leiligheten i Grasse, og kjører vestover i retning Occitanie, vår region, hjem til vårt kjære Toulouse, byen vi kaller vårt hjem. Et siste besøk blir det likevel tid til, planen er en kjøretur på en og en halv time for å deretter tilbringe de tidlige ettermiddagstimene i den provençale middelalderlandsbyen Les Baux-de-Provence, en av Frankrikes mange flotte landsbyer som har fått plass på listen Les plus beaux villages de France (Frankrikes vakreste landsbyer).

Buffet

Men først skal vi spise brunsj. I nærheten av Les Baux-de-Provence, i en annen landsby som heter Maussane-les-Alpilles, ligger Aux Ateliers, en koselig restaurant som tilbyr en av de mest spennende brunsjbuffetene jeg noensinne har forsynt meg fra.

Store fat med franske oster, spekemat, sjømat og patéer, et fantastisk utvalg av salater, pastasalat med pesto, tunfisksalat, asiatisk salat med kylling i karamellsaus, sesammarinert biff med nudelsalat, couscoussalat, potetsalat, paella, småretter og fingermat, miniburgere, kylling panert i kornblanding, fylte champignoner og paprika, innbakte retter som crumble med squash og feta, crumble med tomat og mozzarella, et enormt utvalg av fristende desserter, sitronterte, flan, makroner, moelleux au chocolat, île flottante, crème caramel, crème brûlée, sjokolademousse, listen er lang, øynene store og magesekken altfor liten.

Dessertbuffet

Jeg nyter alle de ulike smakene, en behagelig start på en ettermiddag hvor jeg aller helst vil glemme alt som har med hjemreise og morgendagens rutiner å gjøre. En siste pistasjemakron og en liten kopp kaffe, før vi setter kursen mot Les Baux-de-Provence, en flittig besøkt turistperle, historisk og eventyrlig sjarmerende er den, denne lille landsbyen med skjermet beliggenhet midt i hjertet av Alpilles-fjellkjeden.

IMG_20190926_205446

En landsby med en rik kulturarv, full av historiske monumenter som den lille kirken, slottet, rådhuset, diverse hus, landsbyens kapeller. Les Baux-de-Provence er et sted fullt av spennende små gater og middelalderarkitektur, lett er det derfor å forstå hvorfor nettopp denne landsbyen besøkes av rundt en og en halv million turister årlig!

Kirke Provence

I bittelille Les Baux-de-Provence finner man dessuten hele to Michelinstjerne-restauranter, L’Oustau de Baumanière med sine to stjerner og L’Aupiho med én stjerne. Ikke siden den gang jeg inviterte min kjære med ut på stjernerestaurant for å feire bursdagen hans i januar, har jeg følt på denne Michelin-magien, en kunstnerisk form for matopplevelse helt utenom det vanlige. Tankene vandrer, jeg drømmer meg bort til en romantisk aften her i disse idylliske omgivelsene i Provence, om et kulinarisk fyrverkeri, over et par glass deilig lokal vin. Jeg seiler av sted på en provençal lavendel-lilla sky med disse dagdrømmene mine, jeg som akkurat har spist en kjempestor brunsj.

Vi spaserer gjennom de historiske gatene i lille Les Baux-de-Provence, jeg lar handlelysten ta kontroll over meg, der jeg nysgjerrig titter innom de mange små butikkene hvor lokale produkter og håndlagde varer selges. Forelsket blir jeg, i en liten boutique som selger håndlagde aksessoirer av naturlige materialer, jeg får lyst til å kjøpe absolutt alt, men begrenser meg til to små suvenirer, et armbånd og et smykke.

Landsby

Vi nyter utsikten mot fjellene en siste gang, før vi setter oss i bilen og vinker farvel til vakre Provence. For denne gang.

Fransk sjarm

Trapper idyll

Kirken innvendig

Bouti

Landsbyidyll

Trappetrinn idyllisk

IMG_20190926_205516