Mystisk tåke og svipptur til Haugesund

To dager før hjemreise tilbake til Frankrike, tok vi oss en liten tur til Haugesund for å besøke tanten min som har flyttet dit. Fra tid til annen, sender vi mail til hverandre med oppdateringer i korte trekk, samt bilder fra reiser, fra aktiviteter og fra nærmiljøet. Siste oppdatering fra min side, var da jeg fortalte henne at min kjære og jeg nå var blitt forlovet. Spørsmål rundt planleggingen av bryllupet, har allerede kommet i hopetall fra både henne, og fra mine foreldre.

Ofte skulle jeg ønske jeg hadde mer kontakt med- og et sterkere bånd til familien på min fars side, da spesielt kusinene mine, men samtidig lever vi totalt forskjellige liv og har egentlig svært lite til felles, annet enn å tilhøre samme familietre. Tanten min er dessuten den eneste på den siden av slekta som virker interessert i å ha kontakt med meg, enda større ble distansen mellom meg og de andre, etter at pappa gikk bort for snart fem år siden. Hans søster, som forresten også er min fadder, er faktisk den eneste som spør meg hvordan jeg har det, den eneste som inviterer meg på middag, den eneste som ser ut til å bry seg. En selvfølge var det derfor å sette av litt tid og penger til å fare av sted til Haugesund med buss, for å spise middag og drikke vin hos henne og hennes samboer, for å feire forlovelsen, feire romjula, være på besøk hos dem. Det skader heller ikke at de bor i toppmoderne luksusleilighet med utsikt over havnen.

Å reise fra Stavanger til Haugesund tar tid og er langt ifra billig, men å sitte på Kystbussen og titte ut vinduet, på sørvestlandets vakre landskap, er likevel en fin opplevelse som er verdt å få med seg. Spesielt den tjue minutter lange fergeturen som bryter opp bussreisen, er en spennende opplevelse for både turister og andre fotoentusiaster, slike som meg selv.

Et tykt lag med tåke la en demper på stemningen, og gjorde det vanskelig for oss å kunne se landskapet ordentlig. Utsikten fra bussen er jo vanligvis så utrolig mye vakrere enn hva vi fikk se på denne tåkefulle formiddagen, selv de mange hundre sauene som beiter på markene vi kjørte forbi, selv dem hadde vi vanskelig for å se.

Hette

Grått og kjedelig var det tåkebelagte landskapet som vi kjørte forbi med bussen, men det øyeblikket vi gikk ombord på fergen, endret alt seg, transformert til noe mystisk og magisk ble det. Vi seilte bort fra det triste, inn i det ukjente. Den grå himmelen var nå hvisket ut og malt over, i ulike nyanser av lyseblått og hvitt, et mystisk vinterland, en båt som svevde på en sky av tåke, til tider så vi ikke lenger vann, ingen land i sikte, bare hvitt og lyseblått så langt øyet kunne se. Om himmelen finnes, den himmelen der hvor englene bor, da tror jeg den ligner ganske mye på dette, der hvor vi nå seilte gjennom.

I Haugesund møtte tanten min oss i lilla kåpe, hun ga oss hver vår klem. Vi tok oss en kjøretur, en liten omvisning rundt i denne byen vi ikke kjenner, vi dro til Haraldshaugen, et riksmonument til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872, langs vannet her på vikingenes land, gikk vi tur. Vi speidet utover kysten, mens lyden av bølger og ulende vind lød i bakgrunnen.

Landskap

I Haugesund sentrum spaserte vi forbi statuen av Marilyn Monroe, og videre langs gågaten som også er den norske versjonen av Hollywoods Walk of Fame, her har blant annet Kristoffer Joner og Liv Ullmann signert, Haugesund er jo selveste filmbyen, tross alt. Fra en bokhandel kjøpte jeg meg fire nye bøker, som om jeg behøvde flere, jeg som tross alt fikk seks forskjellige bøker til jul, og i tillegg venter på en ganske stor bestilling fra internett. Bokhylla rommer snart ikke mer plass, men likevel kjøper jeg flere og flere, og leser dem ut en for en, uke etter uke.

Vi spiste reinsdyrsteik med grønnsaker og brun saus, og iskrem til dessert. I utgangspunktet er jeg ikke spesielt glad i is, men jeg hadde jo allerede takket nei til forretten, reker, jeg spiser ikke reker, i stedet fikk jeg spekemat å smake på, før hovedretten ble servert. Flaut ville det vært å måtte gjøre seg altfor vanskelig i matveien. Vinen derimot, den gikk som vanlig glatt ned.

Timene gikk, og spørsmål om vårt fremtidige bryllup, fikk vi mange av. Hvor mange gjester skal vi ha, hvor i Frankrike vil bryllupet bli avholdt, hvordan vil menyen se ut, hvor skal gjestene bo. Min kjære så en smule ukomfortabel ut, jeg håper da inderlig at han ikke har begynt å få så kalde føtter at han til slutt slenger på seg sokker og sko og rømmer til motsatt side av jordkloden.

Ute var det for lengst blitt mørkt og stjernefullt. Tanten min hadde ikke anledning til å la oss få overnatte hos seg, min mor var derfor snill og spanderte et opphold på oss på Scandic Maritim, hotellet som visstnok innehar Norges beste frokost.

Den natten, som alle de andre nettene i løpet av juleferien, sov vi begge tungt som to spedbarn. Jula har vært hektisk, fin men hektisk, med alle som skal besøkes og alt som skal gjøres. Vi nøt landets beste frokost og spiste altfor mye, jeg visste ikke hva jeg skulle putte på fatet så jeg tok meg like greit litt av alt.

Returen til Stavanger ble en regnfylt affære. Siste dag i Norge ble tilbrakt under paraply, nøyaktig samme værforhold som ventet oss også her i Toulouse da vi endelig kom oss hjem, helt hjem.

IMG_20181231_181041

Liv

Haralds

Advertisements

Nydelig biltur, snøkledde hytter og ekte julemagi

Tenk at vi allerede er inne i tjueandre desember, nå er det kun to dager igjen til jul!

I dag våknet jeg noenlunde tidlig til en lørdag å være, min kjære har også hoppet opp av senga, han våknet like etter meg. Planen var i utgangspunktet å stå opp sent, etter gårsdagens flyforsinkelser fra Toulouse og Amsterdam, i tillegg til en ellers ganske så slitsom arbeidsuke for både samboeren min og meg. Likevel står vi opp, begge to, like før ni. Sammen med mine foreldre spiser vi frokost, vi drikker kaffe og tar morgenkvisten med ro. Snart reiser vi til Sirdal, en liten hyttetur på fjellet, en liten kickstart på julefeiringen, med snø og hyttekos, levende lys og utsikt mot fjellene. Ren magi for min kjære som har bodd hele sitt liv i Frankrike, ren magi for meg, som har vokst opp blant fjorder og fjell og i mange år tatt det hele for gitt, da jeg som ungdom foretrakk å holde meg innendørs og drømte om et liv i millionby med skyskrapere på hvert gatehjørne. Tenk at jeg den gang ble irritert hver gang mine foreldre dro meg med ut på tur i den vakre norske naturen. Hvordan kan det være mulig å ikke elske det vakre nordiske landskap?

Refleksjon

Klokka tolv er jeg pakket og klar til å dra. Mine foreldre, derimot, har planlagt å fylle opp bilen med omtrent alt dem eier, i tillegg til å pakke med seg nok mat til å overleve to måneder innesperret i en bunker (eller innesnødd på ei hytte). Alt dette, for kun én natt på fjellet. Rundt en halvtime senere er endelig alle sammen klare til å reise av sted, bort fra regnvær og grå Stavanger-himmel, en to timers kjøretur gjennom vakkert fjellandskap, et landskap som blir hvitere og hvitere jo nærmere vi kommer vår endelige destinasjon.

Fjell

Vi stopper bilen fra tid til annen, for å benytte enhver anledning til å ta fine bilder av røff vinternatur, fjell, trær og klare refleksjoner i det speilblanke vannet, der hvor vannet ikke har blitt frosset til is. Vi tar bilder av bratte fjellvegger, av de smale veiene som strekker seg mellom fjellene, vi tar bilder av snøkledde fjelltopper og nakne trær. Min kjære tar bilder av meg, jeg av ham, mine foreldre blir sittende igjen i bilen, hvor de holder seg varme.

Vi tar oss en liten tur innom en dagligvarebutikk for å handle med oss et par ekstra matvarer til overnattingen på hytta. Til min kjære kjøper jeg noe av det kanskje mest typisk norske man kan finne på å putte på en brødskive, han elsker å spise ferskt brød med brunost. Til oss begge kjøper jeg lefser, deilige lefser som vi skal kose oss med til dessert, sammen med en god kopp kaffe.

I bilen lytter vi til julemusikk, samtidig som vi titter ut vinduet og fryder oss over synet av snøkledde omgivelser, hyttetak på hyttetak med snødyner på taket, hva passer vel bedre sammen med julemusikk enn nettopp dette?

Vel fremme ved den røde hytta som vi har leid for natten, slenger jeg på meg en kofte før jeg igjen kler på meg den blomstrete boblejakken, trer på meg lue og votter og tar kameraet fatt, i fire minusgrader, på ren, hvit puddersnø, min kjære og jeg tar oss en liten spasertur i nærområdet for å utnytte dagslyset for fullt, før vintermørket faller på. Frekk som han er, kaster han snøballer på meg, og ler seg halvt ihjel da en av dem treffer lua mi, bestemorlue som han kaller den.

Han tar bilder med mobiltelefonen sin, bilder av snøkledde røde hytter og store fjell, selfie i snøen tar vi også sammen, bildene sender han til sine foreldre som han i år ikke kommer til å feire jul sammen med, da han jo er her, sammen med meg og mine i det store norske vinterland.

Snøbilder

Hyttekos med levende lys, i kveld lager min stefar middag til oss fire, hvitvinsrisotto som vi skal kose oss med, servert sammen med ei flaske nydelig Chianti. Vi skal ikke legge oss sent i kveld, for i morgen skal vi lage snømann, og vi skal dra ut på spennende eventyr i nærområdet!

Biltur

IMG_20181222_215510