Hvordan vi feiret vår siste dag i Berlin

Lørdag, siste dag før hjemreise. En dag hvor vår eneste plan var å ikke ha noen plan frem til middagstid, en dag hvor målet var å stå opp sent og gjøre minst mulig. Men en liten tur innom julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken skulle vi likevel unne oss, en liten tur innom det eksklusive magasinet Kaufhaus des Westens, også kjent som KaDeWe, ville vi også ta oss tid til, ikke for å handle dyre merkevarer, men for å ta en nysgjerrig liten titt på en verden som vi foretrekker å observere fra utsiden.

IMG_20191218_132244

Før vi dro på julemarked for å nyte en siste kakao, og før det lille besøket på KaDeWe for å se deres årlige juledekorerte vindusutstillinger, tok vi oss en handletur på et stort supermarked i nabolaget for å kjøpe skinke med biter av champignon eller paprika og salami med parmesanskorpe og paté med gressløk og alle de andre matvarene som vi kun finner i Tyskland.

I handlekurven puttet jeg alt som jeg elsker av varer som ikke finnes i Frankrike, flere bokser Nescafé iskaffepulver, Haribo gullbjørner og halve sortimentet til sjokoladefavoritten Ritter Sport.

Skuffet ble jeg, da vi passerte vindusutstillingene til det ellers så glamorøse KaDeWe, hvor årets tema var disco og 70-tallet, fargerike disco-juletrær med vinylplater til dekorasjon, og figurer med stort afrohår, slengbukser og rulleskøyter. Hvorvidt Berlinerne kommer i julestemning av disco er neimen ikke godt å si, personlig foretrekker jeg nisser og snømenn og nøtteknekkere.

En stor dose julestemning fikk vi derimot alle sammen på det fine julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken. En siste kveld blant julestjerner og dekorerte juletrær, en siste kakao med peppermynte og krem, servert i en søt liten snømannkopp.

IMG_20191218_131804

Et enormt brød delt i to, fylt med kjøttragu og løk, vi ba om fire gafler men fikk bare to. Ikke spis for mye, minnet jeg min kjære, vi skulle jo tross alt spise på restaurant senere på kvelden, vår siste kveld, et siste tysk måltid, et gjensyn med Wirtshaus Hasenheide, hvor han og jeg nøt feriens aller første måltid den fredagskvelden da vi ankom Berlin.

Ikke spis for mye, sa jeg, likevel klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å kjøpe med meg en såkalt schneeballen, kjekskule dekket med sjokolade og karamell, en deilig liten søtsak som dessverre var vanskelig å spise uten å måtte gape som en hvithai for å kunne få i seg noe av den harde kjeksen.

Schneeballen

Jo mørkere kveldshimmel, jo større ble folkemengden som strømmet til byens mange julemarkeder for å kose seg med mat og drikke blant julebelyste boder og flotte dekorasjoner.

Jul

Med t-banestasjonen bare et lite steinkast unna markedet, tok det ikke lang tid for oss å bytte omgivelser, fra julefest og travle handlegater til fredelig boligstrøk sør for det trendy nabolaget Kreuzberg.

Wirtshaus Hasenheide, spisestedet hvor han og jeg tilbrakte vår første kveld i Berlin, en restaurant vi lovet å vende tilbake til, allerede nå var vi her, bare en liten uke senere. Villsvingulasj med kantareller og pannestekt semmelknödel, deilige tyske smaker som jeg vet jeg vil komme til å savne i dét jeg pakker kofferten og reiser tilbake til Frankrike.

Villdvinhu

Blank i øynene, satt min kommende svigermor med husets hjemmelagde kjøttrulade foran seg på bordet. Den smaker nøyaktig som mamma sin, sa hun, en genuin sårbarhet skar gjennom den ellers så tydelige stemmen. Et sårt savn etter det kjente og kjære, en mamma som fortsatt lever i hennes hjerte, en sårbar gjenforening med smakene som tok henne direkte tilbake kjøkkenet i barndomshjemmet, tilbake til mammaen sin.

Wirtshaus Hasenheide. Hun ba meg notere adressen, den har jeg allerede notert, sa jeg. Etter restaurantmåltid og mimring, spaserte vi gjennom nabolaget før vi tok t-banen tilbake til hybelleilighetene for å pakke kofferter og sove.

En fredelig spasertur, forbi fine hvite blokker og lokale restauranter med store terrasser som stod tomme nå på disse kalde vinterdagene. På vår venstre side av veien, så vi en stor park hvor vi kunne tenke oss å dra på piknik når sommersesongen melder sin ankomst.

Berlin har jeg tidligere hatt et anstrengt forhold til, men ikke nå lenger. Nå elsker jeg Berlin.

Julep

Advertisements

Julemarked på Alexanderplatz og nostalgi på pizzeria

Desembermånedens første fredag, vi våknet opp til en ny dag i Berlin, ferieturens nest siste dag. På hybelen var det varmt og godt, etter å ha latt varmeovnene stå på siden gårsdagens innsjekk. Selv sov vi i blokkas tredje etasje, mens frokost skulle vi spise hos Julien sine foreldre oppe i femte, da deres hybel hadde større spisebord og en fungerende kaffetrakter til disposisjon.

Etter en frokost i femte etasje med ferske rundstykker fra et bakeri i nabolaget, tok vi paraplyene fatt for å møte det kraftige regnværet som nå var kommet til Berlin. En liten t-banetur ledet oss videre til Potsdamer Platz, til nabolagets lille julemarked. Et område hvor vi også ville få en gyllen mulighet til å besøke en rekke ulike butikker, måtte det være for å handle gaver til seg selv eller andre.

Julemarked

Med vind i håret og regndråper i fjeset vandret vi fra bod til bod på dagens første julemarked. Oppholdet på Potsdamer Platz ble riktig nok kortvarig, da ingen av oss hadde rukket å bli sultne eller tørste nok til å smake på noe av det som bodene kunne tilby, selv kakao med peppermynte hadde jeg ikke lyst på riktig enda.

Julerestaurant

Kjedebutikker og lokale forretninger, høyt og lavt gikk jakten på en glitrende festkjole til vår kommende nyttårsfeiring med spektakulært dinnershow og casino på agendaen. En helaften med cabaret, fransk gastronomi, gylne bobler og høy glamour. Dagdrømmende, speidet jeg utover butikklokalene der jeg letet etter det perfekte antrekk. Fornøyd var jeg, da jeg endelig fant en lekker kjole som ville kle både denne- og lignende anledninger i fremtiden.

Under truende skyer og regntung himmel uteble dessverre mye av denne julestemningen som vi gjennom hele uka hadde følt på fra tidlig morgen til sent på kveldstid hver eneste dag. En liten handlerunde passet oss derfor ypperlig akkurat nå, et lite avbrekk fra jula, en pause fra regnet.

Fernsehturm

Etter hvert dro vi videre til Alexanderplatz, hvor det ikoniske tårnet Berliner Fernsehturm pryder den vanligvis åpne plassen som nå var overfylt med julestemning og flere hundretalls besøkende. Tiden var endelig inne for å nyte en liten kopp kakao, den vanlige med peppermynte til meg, og varm sjokolade med en liten dose Baileys til Julien og hans foreldre, et påfyll av drivstoff før vi nå skulle traske fra bod til bod i et fortsatt like vått og kjedelig vær, på et av byens største julemarkeder.

btf

Et vakkert marked, med en skøytebane full av mennesker i bevegelse, og et enormt pariserhjul pyntet med fargerik belysning. Kan du ta bilde av meg sammen med denne store nøtteknekkeren, ba jeg min kjære, før vi begge rettet oppmerksomheten mot en bod som kunne tilby noe som lignet kjempestore frityrstekte tortillalefser med fyll av kjøttdeig, løk og champignon, toppet med deilig hvitløksdressing. Fordelt på fire, delte vi ettermiddagens eneste smakebit før en aften på pizzarestaurant i Uhlandstrasse stod for tur.

Julemarked mat

Ikke en hvilken som helst pizzeria, men et sted som har betydd mye for foreldrene til Julien. En pizzeria med en meny som ikke har blitt endret de siste førti årene, et møtested som de vender tilbake til minst én gang i året, for å skape minner over god og rimelig pizza, en tradisjon og et symbol på deres kjærlighetshistorie som startet på syttitallet. Ukentlig hygget det nyforelskede paret seg med pizzadate på denne adressen, den gang da han var i militærtjeneste i Vest-Berlin og hun ikke i sin villeste fantasi kunne forestille seg at hun tre år senere skulle flytte til Frankrike for å starte et nytt liv sammen med nettopp ham.

Italiensk pizza

Piccola Taormina, romantisk er den, denne nostalgien som mine kommende svigerforeldre holder så kjært. Jeg bestilte favoritten til min kjære, noe så enkelt men likevel så vanvittig nydelig i smaken. Pizza med skinke, salami, champignon, oliven og ramsløk. Og en stor dose kjærlighet fra den italienske kokken som har vært der siden dag én, for godt over førti år siden.

Nøtteknekkeren

Julen

IMG_20191217_133637

Nøtteknekkeren

Pariserhjul

Pariserhjul Alexanderplatz

 

Godhjertede mennesker og julemarked ved Charlottenburg-slottet

Torsdag og retur til Berlin, denne gang med reserverte plasser på toget, ikke ville vi lenger måtte sitte på gangen sammen med sykler og barnevogner like foran døra til toalettet. Denne gang reiste vi på første klasse, med te og kaffe, med fin utsikt, med stikkontakt og USB-inngang ved setet.

Vel fremme ved Berlin Hauptbahnhof tok vi metro til Tiergarten hvor vi deretter spaserte de siste fem-hundre meterne som førte oss til leilighetene hvor vi skulle bo de neste tre nettene, i samme nabolag som vårt forrige overnattingssted Holiday Inn, i nærheten av julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, nabolaget hvor vi startet denne julefesten av en Tysklandstur og vårt opphold i Berlin.

Leilighetene ble reservert av min kommende svigermor. To hybelleiligheter i en falleferdig betongkloss av en bygning, en real flashback tilbake til min norsk-polske barndom og mange av de dystre industribyene jeg har feriert i sammen med mine foreldre, der vi år etter år reiste på biltur gjennom hele Tyskland og Polen uten dagens teknologi med TripAdvisor og booking-nettsteder eller noen form for garanti for en god natts søvn.

Selv om blokka sannsynligvis ble bygget under den kalde krigen og ikke har blitt pusset opp siden, fikk vi oss i det minste en dobbeltseng med noenlunde rent sengetøy, et bad med en fungerende dusj (og hull i veggen), og et kjøkken med kjøleskap. At bygningen hadde heis var også et stort pluss, selv om heisen var trang, illeluktende og laget knirkelyder.

IMG_20191216_133604

Lenge ble vi ikke værende på våre to hybler før vi dro ut igjen for å få et gjensyn med det flotte julemarkedet ved Charlottenburg-slottet, et av hovedstadens flotte landemerker bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet.

Gulasj med schupfnudeln og tyttebær, som vanlig fordelt på oss fire, kveldens første smakebit. Selv før vi i det hele tatt rakk å komme oss til gløggbaren for å kjøpe noe varmt å drikke, måtte det være for å slukke tørsten eller for å varme hendene.

Gulasj

De definitivt søteste julekoppene fant vi på nettopp dette markedet, hvite og røde små støvler, min inneholdt kakao med peppermynte, mine reisefølger nøt hver sin varme kirsebærpunsj, en felles favoritt for dem alle tre.

IMG_20191216_133525

En siste godbit, en pikant flammenküche med spekeskinke, tomat og jalapeño, før vi etter hvert dro videre for å besøke venner av familien til Julien, en lang metrotur og en kort busstur ledet oss til deres koselige lille hjem på utkanten av Vest-Berlin.

Flammenkuche

En familie på sju, hvor alle bor sammen i en tre-roms leilighet på femti kvadratmeter, jeg rakte frem hånda for å hilse på hver og én av dem, alle gav de meg en varm god klem i stedet. To av dem snakket engelsk, resten kommuniserte kun på tysk, nok en anledning til å friske opp tyskkunnskapene fra ungdomsskolen.

I flere timer ble vi sittende rundt spisebordet i stua, vi pratet og lo og drakk flere kopper te. Den midterste i søskenflokken, ei jente på seksten, lot meg smake ulike sorter te fra hennes enorme kolleksjon, de fleste av dem var teposer av det tyske merket Teekanne. Strawberry Cheesecake, Blueberry Muffin, Caramel Apple Pie, dette er den beste teen jeg noen gang har smakt, utbrøt jeg etter hver tekopp jeg fikk servert.

Historiefortelling på engelsk, tysk og fransk, vi oversatte oss i mellom for å inkludere absolutt alle i samtalen. Lenge er det siden jeg har vært hjemme hos noen jeg ikke kjenner og fått så mye varme tilbake. Denne velkomsten, dette samholdet, ingen kjølig distanse, ingen overfladiske spørsmål, bare kjærlighet og genuine smil.

IMG_20191216_133236

Tiden var etter hvert inne for å dra tilbake til leilighetene, den snille faren i hjemmet tilbød å kjøre oss hjem. Der jeg ved det lille inngangspartiet stod og knyttet skolisser og surret skjerfet rundt halsen, kom sekstenåringen mot meg med et lurt smil, hennes hender skjult bak ryggen. Hun strakk ut hendene og ga meg en liten pose, en gave, til meg. Strawberry cheesecake, blueberry muffin, caramel apple pie, seks eller sju teposer pakket inn i en liten plastpose.

Jeg forstod at du likte dem, sa hun. En liten gest som betyr så mye, jeg ble rørt og ga henne ikke bare én, men to store klemmer. Tusen takk, jublet jeg, med blanke øyne.

Julemarked Berlin

IMG_20191216_133843

East Side Gallery, Charlottenburg Slott og enda flere julemarkeder

Søndag i Berlin. Vi starter dagen med en tur til East Side Gallery, den lengste gjenværende delen av Berlinmuren, med et ønske om å se “Mein Gott, hilf mir, diese tödliche Liebe zu überleben“, det berømte graffitimaleriet av Dmitri Vrubel som skildrer den broderlige omfavnelsen mellom Leonid Bresjnev og Erich Honecker, malt etter et fotografi som fanget det ikoniske øyeblikket i 1979, under feiringen av DDR’s 30-årsjubileum.

Mein Gott

Vi tar t-bane til østkanten og Warschauer Strasse, over en kilometer med mur, 1.3 for å være nøyaktig, hvor gatekunstnere har fått uttrykke seg og skapt meningsfulle graffitimalerier for East Side Gallery, til glede for alle turister som ønsker å lære litt om Berlin-og Tysklands historie.

Tysk flagg davidstjerne

Vi stiger av metroen, krysser gaten og stopper opp et lite øyeblikk for å få et glimt av den historiske broen Oberbaumbrücke før vi beveger oss videre mot murens mange kunstverk, en bro som ble delvis bombet under andre verdenskrig og senere fungerte som grensekontrollpost mellom øst og vest, frem til murens fall.

Berlin bro

Berlins historie interesserer meg. Jo mer jeg lærer, jo sterkere blir ønsket om å lete etter både biografier og gode romaner basert på, eller inspirert av, Berlin og samfunnet, fra en tid lenge før jeg ble født til den dag i dag. East Side Gallery rører meg, malerier som skildrer et ønske om et samlet samfunn, om fred og likebehandling, rart er det å tenke på at moren til Julien vokste opp på Berlinmurens vestside, og at hans far var soldat i førstegangstjeneste, stasjonert i Berlin. Tyske Lydia og franske Pascal ble kjent med hverandre på diskotek i den amerikansk-kontrollerte delen av Vest-Berlin, ti år senere gråt de av glede foran TV-skjermens nyhetssending 9. November 1989, murens fall, folkets frihet.

Berlinmuren

Videre fra Warschauer Strasse tar vi t-banen til Spandau og endestasjonen i motsatt retning, akkurat som i går, da vi dro direkte fra Rammstein-museum i nord til Potsdam og linjens endestasjon i sørvest. Også i Spandau skal vi besøke et julemarked, et av byens beste ifølge min kommende svigermor.

Pariserhjul

Det første som møter oss i Spandau er et lite pariserhjul og munter julemusikk. Vi spiser grov bakst fylt med tomat og mozzarella, dagens første smakebit fra de mange bodene vi passerer forbi. Tørsten slukkes og hendene varmes over en deilig kopp varm sjokolade til meg og varm kirsebærpunsj til ham.

Julemarked bakst

Med hver vår gaffel deler vi etter hvert også en generøs porsjon käsespätzle, en form for pasta blandet med ost, løk, i denne omgang også bacon og persille. En siste smak av Spandau før vi drar videre til Charlottenburg Schloss, for å besøke julemarkedet på slottsplassen.

Käsespätzle

Atmosfæren er eventyrlig, med utsikt mot det historiske slottet fra gårdsplassens julemarked, det fineste markedet vi foreløpig har besøkt på turen. Med store øyne beundrer vi den flotte utsikten mot Charlottenburg Schloss, et vakkert slott bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet, i dag en turistattraksjon og museum, vi drikker gløgg og fotograferer omgivelsene.

Charlottenburg slott

Røsti med hvitløkskrem, vi deler denne siste lille fristelsen før vi tar buss videre til hotellet for å slappe av en liten stund i fred og ro og varme.

Røsti

Kvelden fører oss etter hvert til et skandinavisk-inspirert julemarked kalt Lucia Weihnachtsmarkt, med beliggenhet på tomten til KulturBrauerei, et tidligere ølbryggeri som i dag fungerer som kulturhus. Markedet er til vår store skuffelse så folksomt at vi knapt klarer å bevege oss, lenge blir vi derfor ikke værende i dette kaoset hvor vi begge får følelsen av å være to stimfisk som svømmer med strømmen i en tett stor flokk. Vi bestiller heller hver vår øl på en ølbar i nærområdet, Message in a bottle, hvor stillhet er en velsignelse og varme lokaler med myke sofaputer er en luksus.

Lucia marked

Middag spiser vi på den tradisjonelle restauranten Zur Haxe i området Prenzlauer Berg, et hyggelig spisested med enda hyggeligere priser. Julien bestiller husets spesialitet, svineknoke i brun saus, jeg går for kyllingbryst i plommesaus. Enorme porsjoner og deilig mat, hit må vi komme tilbake, hit må jeg ta med meg mine foreldre, sier Julien.

Zur Haxe

Flere bilder fra Spandau…

Åpen flamme

Julemarked Spandau

Kjerre

Spandau

…noen bilder fra Charlottenburg…

Charlottenburg slott

Julemarked charlottenburg

Slott Berlin

Orkester

Skål

Julekopp
… Og East Side Gallery

Berlinmur

Berlin

Graffitimaleri

Rammstein-museum, julemarked og nydelige Potsdam

Vi våkner opp til vår første dag i Berlin, jeg er uthvilt mens han har sovet dårlig, hotellsengen er til min store glede og hans store skuffelse utrolig myk og varm. Frokostbuffeten er stappfull av mennesker, å finne et ledig bord viser seg å være lettere sagt enn gjort. Vi ender til slutt opp på hver vår barkrakk ved vinduet, med utsikt mot hotellets bakgård. Vi observerer ekorn og fugler, en fin liten underholdning på morgenkvisten.

Frokostbuffeten tilbyr et godt utvalg av pålegg og brød, men kunne gjerne også ha servert et par varmretter. Pølser og tomatbønner ville for eksempel vært fint. 

Etter frokost tar vi toget nordover til Wilhelmsruh for å besøke suvenirbutikken-og museet til metalbandet Rammstein, et must for alle fans som skulle være så heldige å befinne seg i Berlin på riktig tidspunkt i forhold til de ekstremt korte og tilfeldige åpningstidene (fra klokka ti til to, en til to dager i måneden). Som forventet blir vi stående i kø sammen med mange andre fans før vi endelig får lov til å besøke det bittelille museumsområdet hvor rekvisitter og kostymer fra tidligere turneer står på utstilling.

Rammstein lokaler

Jeg handler med meg et par tøfler med bandlogo, sammen med to t-skjorter. Julien kjøper seg også en t-skjorte som skal tas i bruk når vi igjen skal på tur til Berlin i juli, da for å se nettopp dette bandet live på Olympia Stadion, vår tredje Rammstein-konsert på fire år. 

Julefeiring smil

Fra Rammstein til julemarked, i motsetning til tidligere tar vi nå toget helt til endestasjonen i sør, en togtur som fører oss til den flotte byen Potsdam, en by kjent for sine vakre slott, en by som grenser til den sørvestlige delen av Berlin. Vi tar trikk inn til sentrum fra togstasjonen, en trikk som leder oss direkte til byens lille julemarked hvor vi umiddelbart kjøper oss noe varmt å drikke, eggepunsj til meg og varm eplecider til ham.

Langos

Et marked fordelt på to områder, boder på rekke og rad på samme side av veien som byporten Brandenburger Tor (ved samme navn som porten i Berlin), resten av markedet holder til på motsatt side av veien. Vi vandrer fra bod til bod med sultne blikk, duften av pølser, røstipoteter og paprikakrydrede champignoner i hvitløkskrem får våre magesekker til å rope etter mat. Vårt første måltid blir den ungarske hurtigmat-spesialiteten lángos, fritert deig toppet med yoghurtdressing, ost, skinke og vårløk, en deilig første smaksopplevelse fra årets første besøk på julemarked.

En annen bod har også vekket Julien sin interesse, en baker som tilbyr grove rundstykker med fyll av mozzarella og salami, dekket med store mengder hvitløkskrem på toppen. Også en av disse rekker vi å smake før vi rusler videre for å få med oss resten av markedet. Baksten smaker forsåvidt godt, men inneholder etter min mening altfor mye brød i forhold til fyll.

Vi deler til slutt en liten porsjon velkrydrede champignoner i hvitløkskrem før vi forlater julemarkedet for å besøke de historiske landemerkene Potsdamer Stadtschloss og Obelisk, to av mange flotte severdigheter i Potsdam.

Julemarked

Samtidig som sola går ned og himmelen farges sort, tar vi toget i retning hotellet vårt som ligger i samme område som julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, det store fine markedet som for noen år siden ble rammet av en stor tragedie. Tradisjonelle dekorasjoner med fin belysning og lyden av klassisk julemusikk skaper en stemning så varm og så koselig, den perfekte kur for alle oss som føler på en nedstemthet, der vi dag etter dag lengter oss bort fra vintermørket og tilbake til de lyse sommerkveldene. Vi avslutter kvelden over rødvinsgløgg og currywurst, i morgen skal vi besøke East Side Gallery og enda flere julemarkeder.

Fra Potsdam…

Potsdam

Potsdam bygninger

IMG_20191202_143059

IMG_20191202_143147

Potsdamer Stadtschloss

Pepperkaker

Nisse

Julepynt

Pariserhjul Potsdam

Potsdam port

Brandenburger Tor Potsdam

Juletrær

Vi besøker røykfylte utesteder og spiser tradisjonell mat i Berlin

Fredagen er endelig her. Direkte fra møte med ledelsen på jobb, haster jeg meg til flyplassen Toulouse-Blagnac for å møte min kjære som på forhånd har sjekket inn bagasje og printet ut boardingkort til oss begge. Takket være den ekstremt pratsomme Uber-sjåføren og hans mange snarveier, kommer jeg meg heldigvis frem tidsnok til å rekke en liten lunsj og en pumpkin spice latte på en av flyplassens mange kaféer før tiden er inne for ombordstigning på flyet.

Julegaver

En to timers flytur fører oss videre til Berlin, hjembyen til moren til Julien. Vi tar buss fra flyplassen Berlin-Tegel direkte til Tiergarten, dyrehagen, hvor en femten minutters gåtur leder oss videre til Holiday Inn Express Berlin City Centre-West, hotellet hvor vi skal overnatte disse neste tre nettene. Klokka har allerede blitt seks, mørket har lagt seg over de mange høytidsdekorerte gatene, julebelysning på hvert eneste gatehjørne lyser opp den mørke nattehimmelen.

Dyrehagen Berlin

Lenge blir vi ikke værende på hotellrommet før vi slenger på oss jakke og sko, ivrige etter å få utforsket i hvert fall en liten brøkdel av storbyens dynamiske uteliv, med et mål om å besøke minimum to stilige cocktailbarer, og deretter spise middag på et tradisjonelt vertshus.

Berlin

Fra Wittenbergplatz tar vi t-bane sørover, kvelden skal vi tilbringe i Kreuzberg-området, et nabolag i vekst, hvor trendy barer og kafeer blomstrer som tulipaner i en nederlandsk blomstereng.

Uteliv

Kveldens første drink blir for meg en whiskey sour og for ham en halvliter berliner weisse på en liten bar som heter Dschungel (jungel på norsk), et utested som kler sitt navn, dekket i tapet med plantemotiv, grønne grener henger tett i tett ned fra taket, andre plantevekster klatrer oppover bardisken, jeg burde kanskje ha bestilt noe mer eksotisk, men valget faller likevel på en sour.

Jungel utested

Jeg ønsker å betale med kort, men får beskjed av den franske bartenderen på fransk at han dessverre bare godtar kontanter. Lukten av røyk fyller det lille lokalet som en ekkel tåke, overrasket er vi begge over at røykeloven tydeligvis ikke gjelder på små utesteder i Berlin.

I jungelen spilles rolig jazz over anlegget. Baren er for det meste full av mennesker som snakker engelsk til hverandre med ulike aksenter. Selv snakker jeg fransk til bartenderne som begge snakker fransk til hverandre, de velkledde kvinnene ved bordet ved siden av vårt veksler mellom engelsk og svensk, en mann og en kvinne som bestiller hvert sitt glass portugisisk rødvin snakker engelsk med britisk aksent.

Videre tar vi kveldens festligheter til en bar som heter Mama, hvor Julien nok en gang går for en halvliter, mens jeg bestiller en cocktail. Denne gang med smak av eple-og kanel, Apfel Strudel kalles drinken, oppkalt etter den tyske eplekaken.

Hipsterbule

En hipsterbule med salsamusikk over høytalerne og tung røyklukt hengende i lufta. En høy og mørk bartender med tykt skjegg og fargerik Hawaii-skjorte serverer drinker til kule berlinere og Erasmus-studenter med store briller og retro klær. Store neonskilt henger på de nakne brune veggene, “I lie that I’m in artist” står skrevet på et av dem.

Vertshus

En sen middag og en siste øl nytes på restauranten Wirtshaus Hasenheide, et tradisjonelt tysk vertshus hvor en hyggelig servitør som heldigvis snakker engelsk tar seg av bordet vårt. En adresse vi fint vil notere til et senere tidspunkt, dette trivelige spisestedet i Kreuzberg, et sted som byr på store porsjoner, god service og lave priser.

Overlykkelig over å ha sett kjøttrulade på menyen, bestiller Julien denne retten som hans nå avdøde bestemor pleide å servere ham da han som barn ferierte hos henne i Berlin. Selv bestiller jeg Berliner Bollenflesch, langkokt lammekjøtt i brun saus servert med kokte poteter, et fint første måltid og en fin start på vårt ni dager lange opphold her i Tyskland.

Tysk mat

Vi legger oss relativt tidlig og ser frem til en lørdag hvor vi vil kose oss glugg (eller gløgg) ihjel på julemarkeder, samt en liten tur til butikken-og museet til metalbandet Rammstein.

Selfie

Juletrær