Palmer og tapas i Kristiansand

Verdifull familietid og fine sommerminner, mitt månedslange norgesbesøk er over. Allerede. Det er nesten ikke til å tro at august allerede er dager unna sin ende, at høsten allerede er på vei.

Jeg er fornøyd med alt jeg rakk å gjøre i løpet av ukene i Norge, og er samtidig trist for at ferien er over, for nå løper jeg fra et gjøremål til det neste, og har en kalender full av ærend relatert til kjøp av ny leilighet og flytting fra den gamle, for ikke å nevne det som gjenstår av planlegging av den utsatte bryllupsfesten.

Nattesøvnen er dårlig og jeg tenker for mye. Døgnet har jo egentlig mange nok timer, men jeg ville likevel ønsket meg flere, for å gi meg selv mer tid til å skrive videre på det nye manuset (roman) og til å skrive flere reisebrev som dette, dele mine beste minner fra ukene som har gått, bilder og skildringer av sørlandsidyll og norsk sommer på sitt beste.

Jeg savner allerede familien min. Når jeg sier familie, mener jeg min mor og stefar. Sammen med dem, har jeg hatt gleden av å være i godt selskap hver eneste dag, jeg har hatt gleden av å kose meg med overnattinger på ulike hoteller med god frokost og behagelige senger, jeg har hygget meg i ferieleiligheter med vakker sjøutsikt. Været har vært fint omtrent hver eneste dag, med unntak av noen timer med småregn, her og der. De store regnbygene har utrolig nok holdt seg unna. Det vil si, helt til tiden var inne for å reise tilbake til flyplassen for å nok en gang forlate Norge. En regnfull onsdagsmorgen.

Etter oppholdet på Obrestad, dro min mor og jeg til Bryne for å ta tog til det glade sør. Et døgn i Kristiansand stod for tur, en natt på hotell ved Bystranda og middag på tapasrestaurant. Jeg så frem til et gjensyn med en by som har gitt meg mange koselige ferieminner, men også noen dårlige (som da min venninne og jeg, begge i en alder av tjuefire, ble kastet ut av en bar fordi bartenderen påstod at vi begge var mindreårige med falsk legitimasjon).

Når jeg tenker tilbake på Kristiansand, tenker jeg på rockekonserter på studentpuber, jeg tenker på den korte flørten jeg hadde med en gitarspillende chilener, jeg tenker på venninner som har vært en del av mitt liv og ikke lenger er, jeg tenker på festivaler jeg i årevis har drømt om å gå på. Som tenåring fikk jeg ikke lov, som tjue-og-noe hadde jeg aldri råd. Jeg tenker kanskje aller mest på alt som alle andre forbinder med Kristiansand. Danskebåten og Dyreparken. Kardemommeby, Julius og Kaptein Sabeltann.

Kristiansand minner meg om sommer, om sol og regn, solbriller og paraply. Da min mor og jeg gikk av toget, ble vi møtt med småyr, grå himmel og augustregn. Vi sjekket inn på hotellet og ble sittende på sengekanten, våre blikk rettet mot byens vakre lille strand med sine unorske palmetrær.

Vi ble sittende ved vinduet i en halvtime, kanskje enda lenger, tålmodig ventet vi til sola tittet frem. Kaffetørste, dro vi omsider til en cubansk kaffebar ved navn Cuba Life, før vi vandret gjennom byens gater, forbi restauranter og kafeer, ned til båthavna og Bystranda. Helt til slutt kom dagens store høydepunkt, deilig tapas og spansk vin på den stilige restauranten Mercado i Markens Gate.

Som med palmene på stranda, ga tapasrestauranten meg en følelse av å være på ferie langt, langt unna Norden. Det var både rart og fint å sitte der med en følelse av å være i sentrum av Barcelona eller Madrid. Det er nettopp det jeg liker så godt med Kristiansand. Byen er utypisk. Fargerik og palmekledd, full av turister som prater med hverandre på ulike språk.

Vi dro tilbake til rommet for å spise smågodt og se svensk krim på TV. Etter en fin frokost fra hotellets buffet, og en siste spasertur gjennom byen, tok vi buss fra Kristiansand til Mandal for å fortsette vår sørlandsferie. Mye har blitt forandret de siste to-tre årene, både i Kristiansand og Mandal og langs hele strekningen mellom de to byene. Bykjerner utvides, skogsområder rives, mye tilrettelegges for turisme og for å tiltrekke nye innbyggere. Selv drømmer jeg fortsatt om å en dag få muligheten til å dra på musikkfestival i Kristiansand.

Å reise hjem til inspirasjon og nostalgi

Billettene ble reservert like før jul. En julegave fra meg til meg selv.

Og nå, på onsdag kommer jeg endelig hjem. To ukers velfortjent tur til Norge.

Hjem til familie, venner, brunost, kanelboller og en bokhylle full av norske romaner.

Javisst har jeg lengtet etter følelsen av å lukke øynene og senke skuldrene mens jeg slapper av på den sennepsgule semskede sofaen i stua. Jeg har savnet lukten av nybakt eplekake på kjøkkenbenken. Lyden av måkeskrik, og utsikten over den nydelige solnedgangen som legger seg over båthavna som en rosa tåke.

Stavanger, Stavanger, jeg kommer snart.

Men først er det Oslo som står for tur. En by jeg elsker like høyt, om ikke mer.

Byen som tross alt var hjemmet mitt i fire år, før jeg forlot hjemlandet mitt og krysset Atlanterhavet for å tilbringe ett år i det store USA.

Byen hvor jeg har jobbet, studert, opplevd forelskelse, opplevd brudd, stiftet bekjentskap, bygget vennskap, mistet venner, byttet jobb, vært engasjert i frivillig arbeid, vært aktivist, dratt på fest, dratt på etterfest, tatt nattbuss, hatt rosa hår, tatt tatovering, bodd på 10 kvadrats hybel, forsøkt å være vegetarianer, dratt på loppemarked, handlet brukttøy, drukket kaffe, vært blakk.

Jeg gleder meg til å ta en tur innom Grünerløkka for å handle secondhand på Fretex, og kjøpe med meg noen reiseskildringer og nyttige reiseartikler fra Chillout. En liten lunsj i Mathallen skal jeg ta meg råd til, før jeg drar videre for å få mest mulig utbytte av den korte tiden min i Tigerstaden. En liten trikketur er et must, da jeg elsker å kikke ut vinduet mens trikken passerer Oslo’s mange gater, og varierte bybilde.

Jeg gleder meg til å besøke Astrup Fearnley museet – noe jeg aldri tok meg tid til da jeg bodde i Oslo. Det skal bli så herlig å kunne vandre rundt på Aker Brygge igjen, slik som jeg alltid har elsket å gjøre. Og da blir det jo så fint å kunne varme de iskalde hendene på en rykende fersk kopp kaffe.

Etter Oslo, er det Kristiansand som står på agendaen.

Ah, Kristiansand. Jeg gleder meg til å spise smakfull vegetarmat fra restauranten Tilstede mat og mer. Og selvsagt traske langs båthavna, og forbi byens mange gamle sjarmerende trehus, og kanskje ende kvelden med en cocktail på Frk. Larsen.

En natt i Mandal står også for tur. Fine lille Mandal.

Det skal bli deilig å kunne slappe av, traske langs strandkanten, føle den friske brisen stryke over ansiktet mens håret danser i vinden. Jeg skal fotografere, jeg skal reflektere, og jeg skal la meg selv bli inspirert av naturen og nyte stillheten for alt det er verdt.

Det skal bli fint å kunne tre på seg et par ullsokker og pakke seg inn i et pledd, og skrive til langt ut på natta.

Til slutt går turen til min kjære hjemby.

I Stavanger skal jeg vandre langs gamlebyens idylliske gater, og videre ned til sentrum, og selvfølgelig spare det aller beste til slutt. Ja, den delen av Stavanger jeg ikke klarer å få nok av. Vakre, fargerike Øvre Holmegate – bedre kjent som Fargegaten.

Unike butikker, spennende barer, og en fryd for øyet. Jeg lengter, ja, gjett om jeg lengter!

Jeg skal hygge meg med bylivet, nyte naturen, spise fersk fisk og drikke lokalbrygget øl.

Og best av alt er menneskene jeg får se igjen og oppleve alt dette sammen med.

fargegaten

mosterøy

norsk idyll

norsk natur