Oppsummering av mitt 2017

Kom, Januar og lysere tider. Stig på, og blås bort all den negative energien som la seg over 2017 og eglet seg inn på meg, der den hvisket “du må ikke komme her og tro at dette året skal gå like brillefint som året i forveien”. Fordi, ja, år 2016 var virkelig toppen av toppen.

Nå kan jeg ikke påstå at 2017 var et tvers gjennom dårlig år, fylt med intet annet enn nedturer og skuffelser. For det var det jo aldeles ikke. Jeg har jo faktisk opplevd utrolig mye spennende….innimellom alle utfordringene, og alt det andre som har hendt.

Problemet er vel heller at 2015 og 2016 rett og slett kanskje var for bra? Til en så stor grad at høyere krefter mente det var på tide å gi meg en liten realitetssjekk?

At jeg har lært meg en ting og to om hva som virkelig betyr noe her i livet, det er soleklart. At jeg fortsatt har en lang vei å gå og mye igjen å lære, ja, det er også sikkert og visst.

Mitt 2017, Godt Oppsummert

Januar… var måneden da jeg reiste på kurs for å skolere meg i digital markedsføring i Marokko i Nord-Afrika. Jeg lærte meg mye nyttig både på kurset og utenfor…som å prute på markedene i Essaouira og Marrakech, og lære meg et par gloser på Arabisk. Noen uker senere dro jeg på ferie med svigerforeldrene mine og kjæresten min til Panama i Sentral-Amerika.  På Bocas del Toro i Panama, ble jeg sint og opprørt over å se turister ta opp sjøstjerner fra vannet for å posere for selfies sammen med dem (og dermed drepe de stakkars panikkslagne sjøstjernene), og jeg ble fascinert da jeg så dovendyr kose seg i trærne mens vi var på guidet tur i jungelen. For første gang i mitt liv smakte jeg dessuten kakao frukt (i samme jungel)!

palmtrees

Februar… var måneden da jeg var syk med konstant oppkast og diaré døgnet rundt i tre-fire uker. Til tross for dårlig helse, kansellerte jeg ikke den planlagte turen til Spanias hovedstad Madrid – og heller ikke food tour‘en som vi hadde meldt oss på. Vi smakte deilige spanske spesialiteter (og vin) og lærte mye spennende om den spanske matkulturens historie.

cocktails

Mars… var måneden da jeg tok toget til Tyskland for å tilbringe tid sammen med mamma i den lille byen Kassel, og tid for meg selv i byen Karlsruhe. Reisebloggen min ble sponset av turistinformasjonen i Karlsruhe og jeg fikk dermed besøke dyrehagen og ta trikken uten at det kostet meg noe som helst.

rød panda

April… var måneden da jeg fikk sponset både pizza, bagels og iskrem – denne gang, takket være instagramkontoen min. Jeg fikk en liten smakebit på hvordan det må føles å leve av å være en såkalt influencer. Det er jo trivelig det – på hobbybasis, vel å merke!

bagelcorner

Mai… var måneden da jeg ble ranet på toget i Paris og deretter fikk brukskontoen tappet. Mai var også måneden da jeg fylte år. Det store tallet jeg hadde gruet meg til så utrolig lenge: 30. Ikke lenger medlem av tjue-klubben. Ikke lenger ung nok til å slippe unna med tull og tøys. Nå var det på tide å bli voksen. Min siste uke som tjue-og-noe ble brukt til å reise alene. Først til Toulouse (som jeg nå har flyttet til), deretter Narbonne (fransk by kjent for sin fantastiske vin), videre til blomsterfestivalen i Girona i Spania, og til slutt til Pisa i Italia. Det store 30 ble deretter feiret i Amsterdam, som del av en spennende biltur sammen med kjæresten fra by til by i Nederland. I tillegg tok vi oss en liten tur innom Ghent i Belgia!

amsterdam

Juni… var måneden da vi dro på Download-festivalen i Paris for andre år på rad. Herlig musikk, utepils, olashorts og t-skjorte, Dr. Martens, solbriller og caps. Jeg fikk oppleve å se band som jeg har vokst opp med å lytte til. Låter jeg har sunget til, danset til, grått til. Noen har hjulpet meg gjennom ensomhet, andre gjennom kjærlighetssorg. Følelsesladd, sang jeg for full hals. Åh, så deilig det er med musikkfestival!

festivalmoro

Juli… var måneden da jeg og kjæresten egentlig skulle hjem på besøk til Norge, til familien min, til vennene mine. I stedet ble min kjære hasteinnlagt på sykehus, turen ble kansellert og hverken flybilletter, utflukter eller to netters hotellopphold i Bergen ble refundert. Forsikring, nei, det hadde vi ikke. Heldigvis kom mamma for å besøke meg i Frankrike (så snart min kjære var utskrevet og på bedrings vei), og trøstet meg med en hyggelig langhelg sammen med henne og hennes venninne, i de nydelige byene Strasbourg og Colmar.

colmar

August… var måneden da foreldrene mine kom for å besøke meg og kjæresten min. Vi leide et feriehus sammen i Normandie, og besøkte mange fine småbyer….og samtidig kranglet mamma og jeg så høylytt og så grusomt at kjæresten ble skremt og ville dra hjem. Dette hadde han vært vitne til, tidligere. Den gang i Berlin. Er det noe jeg har lært som voksen, så er det at mamma og jeg ikke kan feriere sammen mer enn 2-3 døgn før idyllen forsvinner. August var også måneden da jeg reiste til London for å besøke venninna mi som bor der. En siste gang, før hun endelig flytter tilbake til Frankrike!

normandie

September… var måneden da jeg dro på utdrikningslag i Milano, og deretter til de franske Alpene for å feire bryllupet til det heldige paret. For første gang så jeg Mont Blanc. For tredje gang var jeg i bryllup. Og nok en gang, dagdrømmet jeg om mitt eget, fremtidige bryllup…når enn det kommer til å finne sted!

bryllup

Oktober… var måneden da vi sa opp leiligheten, jobb og livet i Paris – og begynte å se fremover mot vårt nye liv i Sør-Frankrike. Alt gikk ikke på skinner. Kjæresten fikk ikke den jobben han trodde han hadde blitt lovet. Og vi…vi stod uten bosted, uten jobb, og med midlertidig opphold hos svigers – mens CV’ene våre ble sendt i hytt og pine, fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, med et håp om å endelig få komme i gang med våre prosjekter.

toulouse

November… var måneden da vi pendlet frem og tilbake, mellom huset til svigers (utenfor Paris) og forskjellige Airbnb-leiligheter i Toulouse. Jobbintervju og visninger, bekymringsfulle og med frykt for det ukjente…med fingrene krysset og fortsatt like håpefulle, både han og jeg. Og jobb, ja, det fikk jeg. Leilighet, det fikk vi også!

toulouse by

Desember… var måneden som avsluttet dette spennende året. Julefeiring i Pyreneene, dagstur til Andorra, dagstur til Gaillac og helgtur til Barcelona i Spania. Jeg fikk se snøkledde fjell på skistasjoner den ene uka, og drakk sangria på uterestaurant den neste. Det eneste som kunne gjort denne juleferien enda bedre, var om foreldrene mine kunne være der sammen med meg!

Nå, etter å ha skrevet denne oppsummeringen og mimret tilbake til året som har gått, så undrer jeg…hvorfor så jeg egentlig på dette som et negativt år? 

Ja, jeg har vært syk. Ja, jeg ble ranet. Ja, kjæresten min ble hasteinnlagt på sykehus. Ja, jeg har hatt mine familieproblemer og krangler. Ja, det har gått ett år siden jeg var hjemme i Norge, og ja, jeg savner hjemlandet mitt helt vanvittig mye. 

Men, jeg ble jo frisk igjen. Kjæresten min ble operert, og er også frisk igjen. Bankkort, lommebok og alle dokumenter har blitt erstattet med nye. Familieproblemer kommer og går. Og Norge, ja, mitt kjære Norge – i Mars kommer jeg hjem på besøk!

 

 

 

 

 

 

Advertisements

#Throwback Torsdag: Julemarked og Ølfestival i Hamburg

Aldri i hele mitt liv har jeg vært på så mange julemarkeder som det jeg var på i fjor. Totalt besøkte jeg julemarkeder i sju forskjellige byer (og fire forskjellige land).

Fjorårets første marked var det store varierte julemarkedet i Hamburg i Tyskland.

Vi dro ikke dit spesifikt for å komme i julestemning, kjæresten min og jeg. Vi dro dit for å feriere sammen med foreldrene mine og feire bryllupsdagen deres i kombinasjon med 60-årsdagen til min kjære stefar. Og julestemningen, den var kjapt på plass som aldri før!

I tillegg fikk jeg sponset inngangsbillett og gratis mat og drikke på byens årlige ølfestival Winter Beer Day, takket være reisebloggen min. Mye “journalist”-arbeid kombinert med dagsfylla funket bedre enn antatt. Det vil si, helt til vi forlot festivalen i fire-tiden på ettermiddagen, for å treffe foreldrene mine. Tilstanden var, tja, godt beruset.

øl festival

Å besøke julemarked etter å ha konsumert en god mengde brygg, var uansett en svært festlig affære. Spesielt det kinky julemarkedet Santa Pauli, som selfølgelig holder til på Reeperbahn – selveste Red Light distriktet i Hamburg. Her ble det solgt både sexleketøy, sjokoladepeniser – og ikke minst alt det tradisjonelle som man finner på alle andre julemarkeder i Tyskland. Deilig, kalori-rik mat, punch, gløgg, øl og eggnog. Nam!

underbukser jul

Jeg spiste sannsynligvis min egen vekt i både kaker, røsti-poteter toppet med camembert, flammkuchen, schupfnudeln og massevis av andre tyske godsaker jeg ikke aner hvordan man hverken skriver eller uttaler. Sammen med en kopp med noe godt og alkoholrikt, gikk alt ned og fylte magesekken til det maksimale.

julekaker

Julepynt, tente lys, dekorerte grantrær og stemningsfull musikk. Tyskere som skåler og ler. Nysgjerrige turister med kameraer og handleposer fulle av ting og tang fra markedets mange boder.

pariserhjul

Familiekos, kjærlighet, deilig mat og drikke. Ja, å dra på julemarked har blitt en nødvendig tradisjon for meg. Hvilke jeg kommer til å besøke i år, gjenstår å se!

julemarkedet

Her kan du lese mer om julemarkedene jeg besøkte, og om ølfestivalen Winter Beer Day!

#Throwback Torsdag: På denne datoen for 1, 2 og 3 år siden var jeg i… Belgia, på Sørlandet og i USA!

Jeg elsker å mimre tilbake til steder jeg har vært, ting jeg har gjort og menneskene som har opplevd alt det rare, det spennende og det morsomme sammen med meg.

Siden det tross alt er Torsdag, passer det greit med en liten #throwback. Tre på deg ullsokkene og sett deg i sofaen ved siden av meg, så skal vi bla gjennom fotoalbumet sammen over en kopp kakao foran peisen. La meg være den kjipe bestemoren som holder deg fast mot din vilje og tvinger deg til å høre på historie-fortellingen min. 

Her er en #throwback til hvor jeg var på denne datoen, for ett, to og tre år siden. 

Det var en gang i 2014…

Jeg bodde i USA og hadde tatt meg fri fra jobb for å reise med buss fra Orlando (Florida) til Savannah (Georgia) helt alene. Det høres kanskje enkelt og greit ut, kanskje til og med fredelig, men slik er det faktisk ikke. Ikke i Orlando.

Busstasjonen holder nemlig til i selve ghettoen; Orange Blossom Trail. Navnet får det til å høres ut som et aldeles nydelig sted, men OBT har ingenting med appelsinblomster å gjøre. Området er preget av prostitusjon, hard narkotika, tung kriminalitet og fattigdom. Ei enslig, europeisk jente har ingenting på den busstasjonen å gjøre.

Jeg har aldri opplevd en halvtime så langsom som den halvtimen da jeg ventet på bussen til Savannah.

throwback torsdag

Vel fremme i Savannah, stakk jeg innom en bensinstasjon for å kjøpe meg noe å drikke. Butikkselgeren sto ved disken og leste pornoblader. Normalt. Jeg lot som ingenting, betalte for vannflaska mi og spurtet videre i retning hotellet. Alt jeg ønsket nå var å sjekke inn, gå på do, og dra ut for å utforske byen. Og ikke minst finne benken som Forrest Gump sitter på mens han sier “life is like a box of chocolate, you never know what you gonna get”.

Benken var ikke lenger der.

sørstatene

Savannah var uansett en fantastisk by, med sin sørstats-sjarm og sine mange unike foretninger. Kunstforhandlere, håndlagde smykker, små bakerier, kafeer og uavhengige små klesbutikker var det mange av. Ble det noe shopping? Yes, ma’am!

Det var en gang i 2015…

Tidligere på året valgte jeg å flytte til Frankrike for kjærlighetens skyld. Da mamma har bursdag i Oktober, valgte jeg å komme hjem på besøk for å feire den store dagen sammen med henne og stefaren min. I stedet for å bli værende hjemme hos dem i Stavanger, tok vi oss like greit en tur til Risør for å kose oss på hyttetur med brettspill, fred og ro.

I teorien var dette en fantastisk idé. I praksis, tja, ikke så veldig.

risør hyttetur

Det pøsregnet omtrent hele helgen mens vi var i Risør, og vi kjedet oss halvt ihjel. Hadde det ikke vært for at min polske mamma alltid har med seg noe sterkt å drikke på, når vi drar på helgtur et eller annet sted, så hadde jeg gått av hengslene. TV’en hadde elendig signal, WiFi hadde vi ikke, og da både mamma og stefaren min er utlendinger, funket det dårlig å spille norske Trivial Pursuit hvor omtrent halvparten av spørsmålene omhandler Norge og Norsk kultur. Scrabble funket like dårlig. Og Yatzi har jeg blitt påtvunget såpass mye opp gjennom årene at jeg omtrent får lyst til å spy bare jeg ser de terningene.

risør

Søndag var det solskinn og blå himmel. Dagen vi skulle pakke og reise hjem igjen. Selfølgelig.

Det var en gang i 2016…

Julien (min bedre halvdel) og jeg, bestemte oss for å kjøre fra Paris til Antwerpen og videre til Brussel. Det høres kanskje vanvittig langt ut, men det er kun snakk om 2-3 timers kjøretur. Og til vår store overraskelse (etter alt som har skjedd i Frankrike og Belgia), ingen grensekontroll.

belgia

Jeg hadde lenge mast om å reise til Antwerpen, etter å ha sittet en hel kveld på fest og lyttet til en full ukjent fyr fortelle historien om da han var der, og hvor mye han lengtet tilbake til livet i Belgia – og de barmfagre, vakre kvinnene som ga ham mer omsorg og varme enn han noensinne hadde opplevd i Norge, utenfor livmora si.

antwerpen

Selv var jeg ikke på jakt etter en omsorgsfull dame, bare så det er sagt. Jeg var derimot mer interessert i den delen av historien som omhandlet fin arkitektur og fantastisk god øl.

Og det fikk jeg. I bøtter og spann (ikke bokstavelig talt).

Da var fotoalbumet bladd gjennom, kakaoen drukket opp og historiefortellingen over for denne gang. Kom gjerne tilbake om du ønsker flere #throwback Torsdager i sofaen sammen med meg.