Hundekjøring i de polske Tatrafjellene

Tirsdag. Med sommerfugler i magen, forberedet vi oss til dagens spennende aktiviteter. På med skibukser, ullundertøy og fleece, frem med GoPro og speilreflekskamera.

Dette ville uten tvil bli feriens store høydepunkt for oss begge. Lenge hadde vi gledet oss til denne utflukten, en nydelig liten vinteraktivitet som for oss som bor i Sør-Frankrike er noe av det mest vintereksotiske og romantiske man kan gjøre.

Tenk at vi endelig hadde fått anledning til å få være med på hundekjøring og kanefart. Førstnevnte hadde jeg nesten gitt opp, etter å allerede ha forsøkt å reservere hundekjøring to ganger tidligere, begge tilfeller i Norge, hvorav begge ble avlyst grunnet dårlig vær. 

Den engelskspråklige guiden fra BazaTatry hentet oss som avtalt utenfor leiligheten vår klokka halv to, og kjørte oss videre opp til Bukowina, området hvor vi skulle få møte hundene.

Kjærester fjellet

En halvtimes kjøretur ga oss tid til å bli kjent med vår hyggelige guide, en sørafrikansk kvinne i trettiåra som flyttet til Polen for åtte år siden for å jobbe med sin store lidenskap, fjellsport og turisme. I Zakopane finnes det uendelig med muligheter for oss som jobber i reiselivsnæringen, bekreftet hun. Fart og spenning med firhjuling og fotturer i fjellet på sommeren, skisport og hundekjøring på vinteren, såkalte food tours i sentrum, fotokurs i naturen, bare kreativiteten setter grenser.

Jeg spurte henne om det var vanskelig for en sørafrikaner med afrikaans som morsmål å lære seg polsk. Selv for meg som har vokst opp med polsk mor, er språket enormt komplisert på alle mulige måter, forklarte jeg. Hun lo. Jeg har bodd her i åtte år og synes fortsatt det er ukomfortabelt å snakke polsk, selv om jeg nå forstår språket, sa hun.

Grunnet snømangel denne vinteren, ville ikke programmet gå nøyaktig som forventet, fikk vi vite. Guiden forklarte videre at hundekjøringen som vanligvis ble arrangert like utenfor landsbyen Chochołów, var nå blitt flyttet 30 kilometer lenger øst, til et område hvor snøen ikke hadde smeltet bort enda. Vi ble også gjort oppmerksom på at de fleste av huskiene ikke var i form til å dra på sledetur i denne milde temperaturen, og var derfor blitt byttet ut med vorstehhunder for anledningen.

Guiden forsikret oss om at vi i det minste skulle få rikelig med tid til å hilse på hver eneste en av de mange huskiene (både Alaska og Sibirsk), polarhunder som visstnok har en tendens til å bli late og umotiverte i solskinn og plussgrader.

IMG_20200130_213139

Unormalt varme vintre har det siste tiåret tvunget turistnæringen i Tatrafjellene til å tenke nytt og tilpasse seg et mer uforutsigbart klima. Et godt eksempel er hundesleder og hestesleder med hjul, på milde dager hvor snøen uteblir. Hvorvidt reserverte utflukter som skiturer og snøscooterturer blir erstattet med fotturer og sykkelturer (eventuelt firhjuling), vet jeg ikke.

Vi ankom Bukowina. Bjeffing og uling lød fra alle kanter, Julien og jeg fikk en varm velkomst av flere av de mange hundene, både de som skulle trekke sleden og de som skulle bli igjen ved startpunktet.

Førstemann ut på en to kilometers sledetur ble min kjære. Med GoPro i hånda, suste han av sted med den polske kusken og forsvant i det fjerne, gjennom tåke og hvitt terreng. Klar stod jeg med fotoapparat for å ta bilde av hans store glis der han ti-femten minutter senere kom tilbake.

Etterpå var det min tur. Også jeg tok med meg GoPro på tur, og filmet mesteparten av sledeturen. Denne gang stod min kjære klar med kamera, lykkelig smilte jeg fra turens start til ende. Selv med snø sprutende i ansiktet fra alle kanter, selv om turen fint kunne vært dobbelt eller trippelt så lang, dagen var ikke engang halvferdig og likevel var feriens definitivt beste dag akkurat denne. Uten tvil.

Hundekjøring Zakopane

Vi benyttet oss av vår siste anledning til å kose med de nydelige hundene, før vi dro videre til utfluktens neste aktivitet, ostesmaking på en tradisjonell fjellhytte-og røykeri hvor den regionale osten Oszczypek produseres. Mer om det senere!

IMG_20200130_213415

IMG_20200130_213827

Advertisements

Lego i Kraków og togtur til Zakopane

Mandag. Vi sjekket ut av Sleep Innn, og lot bagasjen bli liggende igjen i resepsjonen i et par timer, mens vi hygget oss en siste stund i Kraków. Tre timer å slå ihjel før en tre timer lang togtur til Tatrafjellene og det populære vintersportstedet Zakopane.

For å bruke tiden på noe fornuftig, besøkte vi HistoryLand, et museum som gjenforteller historiske hendelser ved bruk av legoklosser. Med engelsk audioguide på øret og gjenskapelser av flere av de viktigste kampene det polske folk har kjempet, førte legoklossene oss fra epoke til epoke, helt tilbake til middelalderen og helt frem til åttitallet.

Lego gjenskapelse

Fra museet til suvenirbutikken (Lego). Min tretti år gamle samboer ble i hele ti minutter stående foran en hylle full av “Star Wars”-byggesett og romskip, noe han gjør hver eneste gang vi passerer en Lego-butikk. Selv om vi sannsynligvis er altfor gamle og ville sett malplasserte ut, undrer jeg ofte om jeg burde invitert ham med på ferie til Billund og Legoland en gang i fremtiden.

Museum Kraków

Videre fra Lego-utstilling og suvenirer til en kaffebar i underetasjen på kjøpesenteret Galeria Krakowska, for å få en liten koffeinboost før togturen.

Kaffe

Etter hvert hentet vi bagasjen i resepsjonen og steg ombord på toget, lesestoff og fulladet telefon, vannflaske og nistepakke. Et gammelt tog med slitt interiør, selv vogna vår på første klasse så både utbrukt og trist ut. Ingen WiFi, ingen kaffe eller te, ingen kontaktuttak eller USB-inngang, hva var egentlig forskjellen på dette og de rimeligere plassene på toget?

Jo nærmere vi kom fjellene, jo nærmere kom vi et ekte vinterlandskap. En time før ankomst fikk vi dessuten æren av å beundre en vakker solnedgang, varme røde toner over kald hvit snø.

Solnedgang

Like etter klokka fem ankom vi Zakopane og huset som rommet leiligheten hvor vi skulle bo de neste fire nettene, et hus ved navn Willa Czarniakówka, en ti minutters gåtur fra Krupówki, hovedgata i byens sentrum.

Oppredde senger

Rart var det å se den store leiligheten med sine fire oppredde senger, det store spisebordet med plass til en familie på seks, en leilighet vi i utgangspunktet hadde leid til oss to og hans foreldre. Nok en påminnelse om lørdagen og ulykken på flyplassen i München og hvordan det til slutt bare ble Julien og meg som dro på ferie sammen. To tomme togseter ved vår side, og et krypinn med tomme stoler og tomt soverom.

Spisebord

En liten fjellby kjent for sin karakteristiske trehusbebyggelse, innredning med lyse tremøbler og tekstiler med blomstermotiv. Leilighetens mange vinduer ga oss utsikt mot snøkledde gater og hvite hustak, vi krysset fingrene for enda større mengder snøfall til morgendagens aktiviteter, hundekjøring og kanefart i regi av BazaTatry og deres engelsktalende guide.

Vi feiret første kveld i ny by på et koselig spisested i hjertet av byens travle lille sentrum, Góralska Pasja. Vår opprinnelige plan var å spise middag på en helt annen restaurant, men ble kraftig avvist av to negative servitører da vi forsøkte å kommunisere på gebrokkent polsk etter å ha blitt oppmerksom på at ingen av servitørene snakket engelsk. Misnøye og sure blikk, vi tok hintet og snudde i døra.

Restaurant Zakopane

Kontrasten var derfor stor da min kjære og jeg ble møtt med varme smil og nikk, da jeg ydmykt spurte servitørene på Góralska Pasja, Przepraszam, czy mówisz po angielsku (unnskyld, snakker du engelsk)?

Literglass

En vennlig dame ledet oss til et bord innerst i lokalet, hver vår meny ble plassert foran oss på bordet. Min kjære bestilte en liter øl (som jeg forsøkte å løfte med bare en hånd, uten suksess) og to porsjoner pierogi, halvparten med fyll av svinekjøtt og resten med fyll av lammekjøtt, servert med ostesaus av lokal fjellost.

Middag

Selv lot jeg nostalgien velge for meg. På menyen fant jeg en av barndomsfavorittene, placki, en form for røstipotet, servert med deilig soppsaus.

Julien bestilte like greit en tredje porsjon pierogi, til servitørens store forbauselse. Hvordan han klarer å spise tretti pierogi på under en time er for meg et under, selv havner jeg nesten i matkoma hver gang jeg spiser flere enn sju.

Restauranten begynte etter hvert å spille høylytt disco polo, noe som ga oss rikelig med motivasjon til å spise og drikke så raskt som mulig og traske rolig tilbake til Willa Czarniakówka.

…hvor vi neste morgen våknet opp til denne utsikten.

Utsikt Willa Czarniakówka

 

Vi feiret bursdagen hans i Kraków

Søndag, fødselsdagen til min kjære. En dag vi hadde planlagt å feire sammen med hans foreldre, ble i stedet feiret alene med bare meg. Nå var det helt opp til meg å gi ham den trettiårsdagen han fortjente.

Enkelt ville det heldigvis bli å kunne skape romantikk og finne på hyggelige paraktiviteter i en så eventyrlig by som Kraków. Dagen startet med en fin liten spasertur gjennom sentrum, etterfulgt av lunsj på en tradisjonell Bar Mleczny (melkebar) for å kose oss med en av våre favorittretter i Polen, pierogi. Jeg reserverte romantisk duomassasje til klokka tre, planen var å deretter dra på vodkasmaking og til slutt spise middag på det elegante spisestedet Szara Gęś, med fin beliggenhet ved den historiske markedsplassen i Kraków.

Null grader og solskinn, vi startet dagen i Rynek Główny. Europas største middelaldermarkedsplass (på rundt 40 000 kvadratmeter), var dekorert for årstiden med et nydelig juletre og flotte dekorasjoner. Som vanlig stod hest og kjerre på rekke og rad, i vente på forelskede par og familier med barn, turister med ønske om en liten tur gjennom gamlebyens sjarmerende gater.

Hest og

Vi tok oss en liten tur innom markedshallen, Sukiennice, hvor vi tittet i de mange bodene hvor håndlagde suvenirer selges. Smykker av rav, dekorasjoner i tre, pyntegjenstander av krystall, håndbroderte tekstiler, vi tok bilder ved rådhustårnet og Mariakirken, og løp i dekning da en hel flokk med panikkslagne duer kom flyvende mot oss fra alle retninger.

Markedshallen

Videre spaserte vi gjennom Floriańska, en av hovedgatene i gamlebyen, og videre gjennom gaten Grodzka, hvor vi tok oss en liten lunsjpause, et pierogimåltid hos Pod Temidą, en av byens mange typiske melkebarer.

IMG_20200128_232602

Konseptet melkebar har eksistert i Polen siden mellomkrigstiden, kantiner for folk flest med mat så billig at man nesten må klype seg selv i armen for å forstå at det faktisk er mulig å få servert store porsjoner med husmannskost av god kvalitet til en såpass rimelig pris. Dette er uten tvil den mest autentiske matopplevelsen man vil finne i Polen.

Flere pierogier senere, og tiden var straks inne for nitti minutter med romantisk parmassasje hos Oasis Beauty Salon & SPA. Behagelig og avslappende var følelsen av varme oljer mot min kalde hud, følelsen av hender som jobbet seg inn i muskulaturen, der de løste opp mine mange knuter i nakken og mellom skulderbladene, en kontorarbeiders forbannelse.

Etter å ha blitt massert fra topp til tå og omtrent sovnet på massasjebordet, dro vi videre til den lille baren med det selvforklarende navnet Wodka Bar. Et knøttlite lokale, stappfullt av mennesker, hovedsakelig britiske damer, hvor absolutt alle bestilte det som baren spesialiserer seg på; vodkasmakingsbrett med plass til seks forskjellige smaker. Etter bursdagsmannens ønske, bestilte jeg vodka med smak av mirabelle-plomme, aprikos, bjørnebær, hylleblomst, karamell og chilisjokolade.

Drikkebrett

Dagens høydepunkt ble også kveldens avslutning, en romantisk middag på den flotte restauranten Szara Gęś. I et karakteristisk bygg hvor elegant interiør, en nydelig utsikt fra lokalets store vinduer og en sofistikert meny skapte en atmosfære perfekt for spesielle anledninger, som en trettiårsdag jo absolutt er.

Mise en bouche

Lokal vin fra det polske sørland og en liten mise en bouche for å vekke appetitten. Butterdeig fylt med surkål og sopp, en fin start på et måltid av ypperste kvalitet. Der min kjære gikk for hjortetartar til forrett, valgte jeg å gå for noe vegetarisk, i form av ostesuppe av polsk fjellost med rødbeter og hasselnøtter, den beste suppen jeg har smakt på lenge.

Ostes

Hans utvalgte hovedrett ble til slutt husets glaserte gås, selv endte jeg opp med å bestille fasanbryst med soppsaus. Nydelig presentert, men litt ekstra saus ville vært fint. Eventuelt marinerte poteter, kontra disse smaksnøytrale ovnsbakte småpotetene som vi fikk servert.

Fasan måltid

Kveldens store høydepunkt, restaurantens største styrke, var uten tvil deres fabelaktige desserter. Aldri før har jeg spist brownie forkledd som en tegneserieversjon av en hasselnøtt, servert på et fat fullt av spiselig glitter. En brownie innpakket i knasende melkesjokoladetrekk og dekket med en luftig mousse med smak av peanøttsmør. Dette er den beste desserten jeg har spist på lenge, veldig lenge.

Brownie hasselnøtt

Julien sin dessert var nesten like god som min, og kom i en enda morsommere forkledning.

Spisesal

Av servitøren ble han bedt om å spise seg gjennom en stor sky med sukkerspinn for å nå frem til den lille skatten som lå  skjult under det myke sukkerdunet.

IMG_20200128_230514

Et egg tittet til slutt frem. En såkalt trompe-l’œil, hvor både utsiden og innsiden av egget lignet et ordinært fugleegg, hvor bare smaken avslørte dessertens sanne innhold. I dét Julien delte desserten i to, rant en gul masse ut av eggets kjerne. Hvit sjokolade, kokos og mango, en herlig kombinasjon, en herlig liten illusjon.

En innholdsrik dag i Kraków var nå overstått, og min kjære så ut til å være fornøyd med feiringen av sitt store tretti. Lykkelige, takket vi hverandre for godt selskap og en hyggelig dag, måtte morgendagens togtur til Zakopane bli en like knirkefri affære.

Rynek

Kraków

Kraków bilder

IMG_20200128_232539

Szara Gęś

Ildsprutende drage, gifteringshopping og nostalgi i Kraków

Som nevnt i forrige innlegg, fikk vi en trist start på vår ferie i Kraków, en ferie som skulle bli tilbrakt sammen med mine kommende svigerforeldre, sammen skulle vi feire trettiårsdagen til min kjære og kose oss i en by som betyr utrolig mye for meg, en by hvor jeg har skapt fine barndomsminner og minner fra voksen alder. Jeg så frem til å skape flere gode minner, denne gang sammen med min forlovede og hans foreldre.

Slik ble det ikke. Mine kommende svigerforeldre ble offer for Murphys lov og endte opp i en ambulanse i München i stedet for på neste fly til Kraków for å feriere sammen med oss. Lysten og motivasjon til å gjøre noe som helst av det som vi hadde gledet oss til å gjøre i Kraków, var mildt sagt fraværende.

Samtidig var vi begge klar over at det å grave seg ned mentalt og ignorere alt vi i utgangspunktet var kommet for å gjøre, ikke ville endret noe til det positive. Vi var jo blant annet kommet for å handle gifteringer på januarsalg i Polen, anledningen var her og nå, den beste anledningen vi noensinne ville få, triste omstendigheter til tross.

I et forsøk på å få tankene over på bryllup og fokuset over på vår kjærlighet til hverandre, selv midt oppi bekymringene rundt familien, tok vi oss tid til å besøke forskjellige gullsmedbutikker. Vi prøvde oss frem og endte til vår store fornøyelse opp med et par gifteringer som var absolutt alt vi kunne ønsket oss og litt til.

IMG_20200127_165631

I mai vil jeg kunne hente dem, når jeg i månedens tredje uke reiser tilbake til Kraków sammen med min mor for å kjøpe brudekjole.

Videre fra kjøpesenteret Galeria Krakowska, spaserte vi i retning gamlebyen og videre mot Wawel-slottet. En spasertur før en kveld med bordreservasjon og planer om å hygge oss med feriens første måltid, på den populære restauranten-og vodkabaren Starka. Et sted kjent for deilig mat og drikke, i hjertet av Jødekvartalet Kazimierz. 

mde

Der vi på fredelig vis passerte slottsmuren, ble oppmerksomheten vekket av noe totalt uforventet, en ildsprutende drage.

mde

Ifølge byens legende, bodde engang en stor hissig drage i en hule i Wawel-høyden, en drage som i årevis terroristerte lokalbefolkningen, frem til en modig prins ved navn Krakus dukket opp og tok livet av den. Prinsen bygget deretter slottet og grunnla byen på høyden over dragehulen, byen vi i dag kjenner som Kraków.

Dragen vokter i dag Wawel-slottets store mur, og spruter ild rundt hvert femte eller tiende minutt, noe vi fikk bli vitne til der vi var ute på tur, på vei til kveldens utvalgte restaurant.

Å spise middag i Kazimierz er som alltid en fryd, et kvartal fullt av spennende spisesteder med behagelige priser. Vi startet måltidet med hvert vårt glass vodka, mango til ham og mint til meg, servert med oppskåret brød og paté.

Pierogi

Begge bestilte vi en raffinert utgave av den kjente polske retten pierogi til forrett, med fyll av potet og ost.

Gołabki

Til hovedrett bestilte jeg en stor porsjon Gołabki, en rett jeg husker å ha fått servert da jeg som barn ferierte hos tanten min i Krosno (en by sørøst for Kraków). Med nostalgi i øynene, nøt jeg måltidet sakte, bit for bit, kålruletter med fyll av ris og sopp, servert i kremet tomatsaus. Jeg mimret tilbake til varme somre og kalde vinterdager i den lille leiligheten til min tante og onkel, der hvor min fetter og mine to kusiner vokste opp.

Valnøttkake

En asjett og hver vår gaffel, vi nøt et stykke valnøttkake med mousse av Baileys, mørk sjokoladesaus og kokosmasse til dessert, før vi trasket rolig tilbake til leiligheten, gjennom belyste gater fulle av magisk juledekorasjon.

Wawel høyden

Fint er det med litt julemagi selv nå i slutten av januar, spesielt på dager hvor man trenger nettopp en ekstra oppmuntring. Julemagi, ildsprutende drager og to nydelige gifteringer, dette trengte vi. Takk, Kraków.

Dekorasjoner

En trist start på Kraków-turen

Å planlegge denne Polen-turen fra punkt til prikke har den siste måneden gitt meg så mye energi og glede og ikke minst distrahert meg fra alt som skjer på arbeidsplassen for tiden, kaoset mine kolleger og jeg for tiden befinner oss i. Lykkelig var jeg, da jeg på fredag forlot kontoret og våknet opp til starten på det som skulle bli en fantastisk ferie. Nå, et døgn senere, tidlig klokka seks, mens min kjære (som dessuten har bursdag i dag) sover søtt på vårt rom, sitter jeg på fellesrommet, på sovesofaen hvor mine kommende svigerforeldre skulle sove her i Kraków. Samvittigheten gnager, jeg er trist og oppgitt på vegne av alle parter. Fordi, som vi alle vet, man kan planlegge så mye man vil, men noen ganger vil livet annerledes, og da har man ikke noe annet valg enn å tilpasse seg og forandre disse planene man i utgangspunktet hadde sett frem til.

Sovesofa

Med speilreflekskamera og to store kofferter på slep, min limegrønne og hans sorte, smilte vi fornøyd der vi grytidlig på morgenkvisten ankom flyplassen i Toulouse. Frokost og kaffe på Prêt-à-manger, en vegansk smoothie bowl med mango, granateple og granola, vi ladet opp med drivstoff og gledet oss til å snart få være i Kraków sammen med foreldrene til min kjære, feire 30-årsdagen hans og handle gifteringer, ikke minst.

De stakkars foreldrene hans, som i utgangspunktet skulle møte oss på terminalen i München, sammen skulle vi fly videre til Kraków, hadde det ikke vært for at deres fly fra Paris ble forsinket med førti minutter, noe som førte til at de mistet forbindelsen og så seg nødt til å vente på neste fly, med avgang tre timer senere.

Selv ankom vi Kraków fem minutter før tiden. Mens vi ventet utålmodig ved bagasjebåndet i ankomsthallen, mottok Julien en sms fra sin far.

“Din mor falt ned noen trappetrinn på flyplassen i München. Hun har skadet hånda. Vi er på vei til sykehuset for å ta røntgenbilder”.

Bagasjebåndet stoppet etter hvert også opp. Julien fikk hentet kofferten sin, min derimot, kom aldri. Samtidig som vi stod i kø for å melde ifra om savner bagasje, tekstet vi frem og tilbake med faren til Julien for å holde oss oppdatert på situasjonen til hans mor. Sannsynligheten var stor for at Kraków-turen allerede før den hadde startet, var over for mine kommende svigerforeldre.

mde

Ved skranken ble jeg informert om at bagasjen min fortsatt befant seg i München og ville bli sendt videre med neste fly og deretter kjørt med taxi direkte til leiligheten vår i løpet av kvelden.

Med én av to kofferter, tok vi toget fra flyplassen til Kraków Główny, sentralstasjonen i byen. Vi mottok en ny sms, hans mor var ute av røntgenavdelingen. Julien ringte sin far for å høre hvordan det gikk, om håndleddet var brukket, om en operasjon var nødvendig, om de måtte reise direkte tilbake til Frankrike. Alle spørsmål fikk et trist “ja” til svar.

Begge var de triste over å ikke kunne få bli med på alle aktivitetene som var reservert, hundeslede, kanefart, saltgruvene, fjellspa. Selv hadde jeg nå dårlig samvittighet over å ha reservert alt dette i utgangspunktet, aktiviteter som de begge hadde gledet seg til, alt som absolutt ikke ville bli det samme nå, med våre knuste hjerter og en svært preget stemning.

Julien som er så glad i å feire store begivenheter sammen med familien sin, kunne ikke se for seg å feire det store tretti uten sine foreldre, noe han nå ville bli nødt til likevel.

Vi sjekket inn på Sleep Innn og informerte resepsjonisten om at vi ikke lenger ville bli fire, men to, og at bagasjen min ville komme med taxi utover kvelden. Resepsjonisten ringte også den fine restauranten hvor vi skulle feire hans bursdag neste kveld, for å endre reservasjonen fra fire til to personer.

Soverom

Å prøve å få tankene over på noe annet, var lettere sagt enn gjort. Men vi klarte det, til en viss grad. Mer om det i neste oppdatering (alle bilder i dette-og neste innlegg er tatt med mobil).

Kraków bilder

En oppsummering av mitt 2019

Med gårsdagens tanker friskt i minne, tanker rundt året som kommer og alt jeg har å glede meg til, faller det naturlig å reflektere over året som har gått og alle minner som har blitt skapt de siste tolv månedene. Fine små øyeblikk sammen med familien, sammen med venner, sammen med min kommende ektemann, selv minner som bare er mine, kvalitetstid med meg selv, jeg mimrer og koser meg der jeg tenker på alt som har vært og alt som vil bli.

Tenk at det allerede har gått ett år siden forrige nyttårsfeiring, da Julien og jeg feiret en romantisk start på det nye året med fin middag og overnatting på slottet Château de Larroque.

Slottsvisitt

Store doser romantikk dominerte årets første måned, da vi bare en uke etter slottsbesøket krysset landegrensen for å tilbringe helgen på det nydelige spahotellet Sallés Hotel & Spa Cala del Pi ved strandkanten på Costa Brava. En hotellseng dekket med roseblader, dempet belysning og tente lys, ei flaske cava og sjokoladetrøfler i gave fra resepsjonen. Deilig var det å kunne slappe av i boblebad og svømmebasseng og ikke minst med en varm steinmassasje for to. Om jeg ikke allerede følte meg som en prinsesse fra før, så gjorde jeg det definitivt nå.

Roseblader seng

I januar nøt vi jo også en nydelig elleve-retters middag på Michelinstjerne-restauranten Sept, før vi forlot Toulouse til fordel for Castres for å kose oss med natt på suite på det stilige Hotel Renaissance, hvor vi også fikk sjokolade og gylne bobler servert på rommet.

Dessert

I februar dro vi på en liten biltur til Tarbes, hvor vi sammen med Julien sine foreldre reserverte et hus med innendørs boblebad via Airbnb. Til frokost handlet vi brød og ost fra et lokalt bondemarked, og hygget oss med middag på en franko-japansk fusionrestaurant i sentrum av Tarbes.

Stripete skjerf

I mars feiret han og jeg våre fire år som kjærester, nok en anledning benyttet til å dra på biltur, denne gang overnattet vi i Narbonne, en by like ved Middelhavets kyst og flotte vinområder. Vi spaserte langs strandkanten i Port-La-Nouvelle og besøkte havnebyen Gruissan, en sjarmerende liten perle som jeg ønsker å vende tilbake til ved en senere anledning.

Fiskebåter

I april dro jeg til Paris sammen med ei venninne for å feire hennes fødselsdag med en helaftens cabaret på det ikoniske Crazy Horse.

Venninner

April var også måneden da Julien og jeg startet jakten på det perfekte bryllupslokale. Vi besøkte tre nydelige og totalt forskjellige slott, Château du Croisillat, Château de Fajac la Relenque og Château de la Commanderie, førstnevnte ble vår endelige vinner, med sin eventyrlige sjarm og store uteområde, perfekt for en hageseremoni full av blomster og bohemske dekorasjoner.

Eventyrslottet

Samme måned kom mine foreldre på besøk til Toulouse for første gang, sammen med dem reiste jeg videre til Albi og videre nordøstover til det skjønne fjellandskapet i Aveyron, hvor vi blant annet forelsket oss i den historiske middelalderbyen Conques.

Conques bilder

Tjuetredje mai fyller jeg år. Fjorårets feiring vil bli husket som nok en fantastisk bursdag takket være min kjære og hans evne til å planlegge de fineste overraskelser. Julien tok meg med på overraskelsestur til Baskerland, hvor han hadde reservert to netter i Biarritz og to netter i Hondarribia i Spania. En vakker solnedgang fra det beste utsiktspunktet i Biarritz, deilig baskisk tapas i San Sebastián og hyggelige dagsturer til blant annet Bayonne-skinkens hjemby ved samme navn, og den franske chiliens hjemsted Espelette.

Kjærlighet

I slutten av juni dro vi på Rammstein-konsert i Paris, og i juli lærte jeg å dressere gribb, hauk og ugler, en spennende opplevelse som jeg kommer til å huske resten av livet.

Gribb

I august reiste jeg til Danmark sammen med min mamma og stefar. Vi dro på tur med damplokomotiv, vi besøkte Frederiksdal vingård for å smake dansk kirsebærvin og tok oss en liten dagstur til Tyskland for å besøke en lokal sommerfuglpark, dra på middelaldermarked og spise middag på et tradisjonelt tysk vertshus.

Mor og datter

Etter å ha feriert sammen med mine foreldre, dro Julien og jeg på helgetur til ulike landsbyer i Gers for å endelig ta i bruk to gavekort på hotellovernattinger, gavekort som vi omtrent hadde glemt bort, før fristen var i ferd med å utløpe. Første overnatting utmerket seg, et sjarmerende hotell med koselige rom og stort svømmebasseng, deilig mat ble servert på hotellets restaurant, en kveld fylt med livemusikk og riktig god stemning.

Hotell Frankrike

September kom krypende, og en ferie sammen med Julien og hans foreldre på den Franske Riviera stod for tur. Vi startet ferien med to netter i Montpellier, byen vi begge har et veldig nært forhold til. Fra Montpellier kjørte vi videre sørøstover for å besøke provençale markeder og havnebyer ved Middelhavskysten. Olivengårder og vinsmaking, pittoresk fottur og bading i naturskjønne omgivelser på Porquerolles-øya, vi besøkte parfymehovedstaden Grasse og jetsetternes Monaco.

Båter Porquerolles

I oktober fikk vi vennebesøk fra Paris, en helg hvor vi tok våre venner med oss på dagstur til Albi, på vinsmaking i Gaillac, og en helaften med cocktails og tapas i Toulouse.

Venninner

I november tok vi oss et romantisk lite døgn på spahotell og hygget oss med et smakfullt måltid på en deilig meksikansk restaurant i Andorra, før vi i slutten av måneden dro til Berlin for å besøke byens mange julemarkeder før vi dro videre til Dresden og Striezelmarkt, verdens eldste julemarked.

Julefeiring smil

I dag er dagen før årets siste dag, nok et fint kapittel vil komme til en ende, de siste sider før starten på en like fin fortsettelse. For å feire dagen før den siste dagen, skal vi drikke rød musserende vin fra Gaillac og spise paien jeg laget i går kveld, pai med pesto, soltørkede tomater og Bayonne-skinke.

En tur innom Disneyland på lille julaften

I sentrum av Paris har demonstranter tatt til gatene og transportselskapene er fortsatt i streik, for nittende dag på rad. En lei situasjon som tvinger folket ut på veiene med bil, en situasjon hvor dem som ikke har bil må jobbe hjemmefra eller godta å bli skviset inn i enorme aggressive folkemengder på de svært få togene som fortsatt er i drift.

Vår opprinnelige plan for dagen, å dra til sentrum for å se vindusutstillingene til Galeries Lafayette og juledekorasjonene på Champs-Élysées, går derfor i vasken. En hyggelig reserveplan har vi likevel hatt i bakhodet hele tiden.

Direksjon Disneyland Paris, som ligger bare en halvtimes kjøretur unna barndomshjemmet til Julien. Hos Mikke Mus er heldigvis jula fredelig og like pent dekorert som i sentrum, om ikke enda penere.

Julefeiring

Min kjære, hans mor og jeg, vi tar oss en liten tur til Disney Village, området rundt den verdenskjente attraksjonsparken, for å drikke julegløgg og kose oss i juledekorerte omgivelser med en stor dose Disneymagi.

Minnieører

Vi besøker den store suvenirbutikken ved inngangspartiet til den lille Disneylandsbyen, min kommende svigermor og jeg pynter oss med Minnieører i butikken og titter på flotte pyntegjenstander og pyjamaser som jeg gjerne kunne tenke meg å kjøpe. Jeg lar være, med tanke på alle kostnadene som venter meg i slutten av januar måned, en uke hvor Julien og jeg skal på ferie til Kraków og Zakopane i Polen for å feire bursdagen hans. Dessuten er det jo julaften i morgen, det kan jo hende at noen allerede har kjøpt meg en pyjamas i julegave.

IMG_20191223_165425

Julien sin mor og jeg kjøper oss hver vår rødvinsgløgg. Den smaker ikke like godt som gløggen i Berlin, dessuten koster den dobbelt så mye, men koselig er det likevel å varme hendene på hvert vårt pappkrus og kjenne duften av druer, appelsin og kanel mens vi titter på dekorerte juletrær og fargerike nøtteknekkere og lytter til flotte juleklassikere som spilles over høytalerne.

Disney

Langs innsjøen ved samme navn som området hvor jeg bodde da jeg for snart fem år siden jobbet i Disney World i USA, Lac (Lake) Buena Vista, følger vi stien som fører oss videre til Disneyland sine stilige resorts Sequoia Lodge og Newport Bay Club, hvor vi nysgjerrig titter innom for å se hvordan hotellene har valgt å dekorere til jul.

Sequoia Lodge har ikke gjort stort, ikke mer enn man skulle forvente. Newport Bay Club, derimot, har pyntet det store fyldige juletreet sitt med blå julekuler, sløyfer i ulike farger og fine seilbåter som står i stil med det maritime fire-stjerners hotellet.

Juletre

Baren til Newport Bay Club er stilig, en gammel amerikansk sjarm som gir meg lyst til å ikle meg dress og farge leppene røde, drikke whiskey on the rocks og lytte til jazzmusikk. Denne illusjonen knuses det øyeblikket jeg hører barneskrik fra alle kanter og det faktisk går opp for meg at vi befinner oss i Disneyland og ikke i en gammel Hollywood-film for voksne.

Kjærlighet

Jeg bestiller meg en kanne med grønn te, Julien en dobbel espresso, Earl Grey med sitron til hans mor. I morgen står julaften for tur, jul og stort familieselskap hvor både gode og dårlige relasjoner vil gjenforenes.

Vi diskuterer, vi drøfter, hvorvidt jula vil bli en knirkefri affære gjenstår å se. Vi krysser fingrene, samtlige har vi forberedt oss på å blotte våre største smil og småprate til det uendelige med mennesker vi ikke vil høre fra eller se igjen før til bryllupet vårt i september. God mat vil det uansett bli, god mat og god vin. En typisk jul, med andre ord.

Og med det ønsker jeg dere alle en riktig god julefeiring. Joyeux Noël !

Julekos

Sjokoladebod

Disneyjul

Fyrtårnet Disneyland

Hjembyen til osten brie og små gleder på en lørdag

Nå er vi her, i barndomshjemmet til Julien, på utkanten av Paris, like utenfor byen Meaux som er hjemstedet til den verdenskjente osten brie.

Selv våkner jeg uthvilt og klar for å gripe dagen, min kjære derimot, starter dagen med influensalignende symptomer, en kjedelig overraskelse nå like før jul.

Selv om formen dessverre ikke er på topp, har han fortsatt lyst til å bli med til sentrum av Meaux for å handle diverse matvarer på det ukentlige bondemarkedet. Maisbrød, paté og ost, godsaker som skal nytes til frokost, kjøtt og grønnsaker til morgendagens middag, vi smaker pepperkaker som vi får lyst til å handle med oss, vi lar oss friste av markedshallens store utvalg av pålegg og brødbakst. Vi klarer likevel å beherske oss, kun det aller mest nødvendige får plass i handleposen for denne gang. 

Brie

Som forventet er osten brie den store stjernen på markedet i Meaux, oster så store som menneskehoder, om ikke enda større, tilbys hos samtlige osteselgere. Pain d’épices, fransk honningkake, tilbys så store som murstein til en rimelig pris, til glede for alle lokalbeboerne som tilbringer førjulstidens siste lørdag på julehandel.

Foreldrene til Julien har det siste halvåret fått seg en hyggelig liten vane, der de hver eneste lørdag tar seg en tur innom markedet i Meaux, en handletur som fører dem videre til den lille vinbaren Les Petits Bouchons, hvor et lite lunsjmåltid nytes over et stort glass vin og gode diskusjoner.

Skål

For første gang blir også Julien og jeg med på besøk til deres nye lille stamsted. Den hyggelige vinkelneren, som nå husker deres fornavn og hilser med kyss på kinnene, møter oss med et stort smil og spørsmål om hvilken type vin vi kunne tenke oss å smake. Tørr eller fyldig, sterk eller fruktig, rød, hvit eller rosé, hva med husets cocktail, han forteller at sesongens kreasjon består av ananasjuice, vanilje og champagne. Barracuda heter den, moren til Julien og jeg bestiller hver vår barracuda, våre menn går begge for en fruktig rødvin.

Sammen deler vi en fondue de Mont d’or, smeltet ost servert med oppskåret brød, babypoteter og diverse spekemat, et usunt men deilig vintermåltid som nytes godt i sosialt lag. Stilig er denne lokale vinbaren, som etter hvert fylles med sultne og tørste mennesker ved hvert eneste bord. Hadde vi bodd i Meaux, ville sannsynligvis også Julien og jeg ha kommet hit hver eneste lørdag etter en handletur på markedet.

Ostefondu

Etter å ha spist oss mett på spekemat, ost og poteter, spaserer vi videre i retning byens historiske landemerke, den gotiske Saint-Étienne katedralen som til vår skuffelse ser ut til å være delvis under konstruksjon.

Vis-à-vis den flotte katedralen ligger en nyåpnet polsk kolonial, overlykkelig blir jeg over å finne noe som minner meg om mamma, der jeg handler inn posesuppe (zurek) og Princessa-sjokolade og mimrer tilbake til alle påske-og sommerferiene jeg har tilbrakt i hjembyen til min mor, Krosno, og de større byene Kraków og Warszawa.

Katedralen

Videre fortsetter vi med et lite ærend to gater unna katedralen, vi handler kaffe fra et kaffebrenneri som også brygger sitt eget øl, noe jeg blir så nysgjerrig på at jeg like greit ender opp med å kjøpe meg en flaske imperial stout som jeg ser frem til å kose meg med i jula.

En liten kaffe på kaffebaren Lions Coffee før vi vender hjemover, to kafégjester sitter med hver sin kassegitar og spiller fin akustisk musikk, behagelige toner som skaper en varm atmosfære.

Jeg spør min kjære hvordan det går med ham, om han fortsatt føler seg syk, han nikker, medikamenter handles inn på apoteket før vi vender tilbake til hans barndomshjem. Alle krysser vi nå fingrene for at ingen blir syke til jul.

Hvordan vi feiret vår siste dag i Berlin

Lørdag, siste dag før hjemreise. En dag hvor vår eneste plan var å ikke ha noen plan frem til middagstid, en dag hvor målet var å stå opp sent og gjøre minst mulig. Men en liten tur innom julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken skulle vi likevel unne oss, en liten tur innom det eksklusive magasinet Kaufhaus des Westens, også kjent som KaDeWe, ville vi også ta oss tid til, ikke for å handle dyre merkevarer, men for å ta en nysgjerrig liten titt på en verden som vi foretrekker å observere fra utsiden.

IMG_20191218_132244

Før vi dro på julemarked for å nyte en siste kakao, og før det lille besøket på KaDeWe for å se deres årlige juledekorerte vindusutstillinger, tok vi oss en handletur på et stort supermarked i nabolaget for å kjøpe skinke med biter av champignon eller paprika og salami med parmesanskorpe og paté med gressløk og alle de andre matvarene som vi kun finner i Tyskland.

I handlekurven puttet jeg alt som jeg elsker av varer som ikke finnes i Frankrike, flere bokser Nescafé iskaffepulver, Haribo gullbjørner og halve sortimentet til sjokoladefavoritten Ritter Sport.

Skuffet ble jeg, da vi passerte vindusutstillingene til det ellers så glamorøse KaDeWe, hvor årets tema var disco og 70-tallet, fargerike disco-juletrær med vinylplater til dekorasjon, og figurer med stort afrohår, slengbukser og rulleskøyter. Hvorvidt Berlinerne kommer i julestemning av disco er neimen ikke godt å si, personlig foretrekker jeg nisser og snømenn og nøtteknekkere.

En stor dose julestemning fikk vi derimot alle sammen på det fine julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken. En siste kveld blant julestjerner og dekorerte juletrær, en siste kakao med peppermynte og krem, servert i en søt liten snømannkopp.

IMG_20191218_131804

Et enormt brød delt i to, fylt med kjøttragu og løk, vi ba om fire gafler men fikk bare to. Ikke spis for mye, minnet jeg min kjære, vi skulle jo tross alt spise på restaurant senere på kvelden, vår siste kveld, et siste tysk måltid, et gjensyn med Wirtshaus Hasenheide, hvor han og jeg nøt feriens aller første måltid den fredagskvelden da vi ankom Berlin.

Ikke spis for mye, sa jeg, likevel klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å kjøpe med meg en såkalt schneeballen, kjekskule dekket med sjokolade og karamell, en deilig liten søtsak som dessverre var vanskelig å spise uten å måtte gape som en hvithai for å kunne få i seg noe av den harde kjeksen.

Schneeballen

Jo mørkere kveldshimmel, jo større ble folkemengden som strømmet til byens mange julemarkeder for å kose seg med mat og drikke blant julebelyste boder og flotte dekorasjoner.

Jul

Med t-banestasjonen bare et lite steinkast unna markedet, tok det ikke lang tid for oss å bytte omgivelser, fra julefest og travle handlegater til fredelig boligstrøk sør for det trendy nabolaget Kreuzberg.

Wirtshaus Hasenheide, spisestedet hvor han og jeg tilbrakte vår første kveld i Berlin, en restaurant vi lovet å vende tilbake til, allerede nå var vi her, bare en liten uke senere. Villsvingulasj med kantareller og pannestekt semmelknödel, deilige tyske smaker som jeg vet jeg vil komme til å savne i dét jeg pakker kofferten og reiser tilbake til Frankrike.

Villdvinhu

Blank i øynene, satt min kommende svigermor med husets hjemmelagde kjøttrulade foran seg på bordet. Den smaker nøyaktig som mamma sin, sa hun, en genuin sårbarhet skar gjennom den ellers så tydelige stemmen. Et sårt savn etter det kjente og kjære, en mamma som fortsatt lever i hennes hjerte, en sårbar gjenforening med smakene som tok henne direkte tilbake kjøkkenet i barndomshjemmet, tilbake til mammaen sin.

Wirtshaus Hasenheide. Hun ba meg notere adressen, den har jeg allerede notert, sa jeg. Etter restaurantmåltid og mimring, spaserte vi gjennom nabolaget før vi tok t-banen tilbake til hybelleilighetene for å pakke kofferter og sove.

En fredelig spasertur, forbi fine hvite blokker og lokale restauranter med store terrasser som stod tomme nå på disse kalde vinterdagene. På vår venstre side av veien, så vi en stor park hvor vi kunne tenke oss å dra på piknik når sommersesongen melder sin ankomst.

Berlin har jeg tidligere hatt et anstrengt forhold til, men ikke nå lenger. Nå elsker jeg Berlin.

Julep

Julemarked på Alexanderplatz og nostalgi på pizzeria

Desembermånedens første fredag, vi våknet opp til en ny dag i Berlin, ferieturens nest siste dag. På hybelen var det varmt og godt, etter å ha latt varmeovnene stå på siden gårsdagens innsjekk. Selv sov vi i blokkas tredje etasje, mens frokost skulle vi spise hos Julien sine foreldre oppe i femte, da deres hybel hadde større spisebord og en fungerende kaffetrakter til disposisjon.

Etter en frokost i femte etasje med ferske rundstykker fra et bakeri i nabolaget, tok vi paraplyene fatt for å møte det kraftige regnværet som nå var kommet til Berlin. En liten t-banetur ledet oss videre til Potsdamer Platz, til nabolagets lille julemarked. Et område hvor vi også ville få en gyllen mulighet til å besøke en rekke ulike butikker, måtte det være for å handle gaver til seg selv eller andre.

Julemarked

Med vind i håret og regndråper i fjeset vandret vi fra bod til bod på dagens første julemarked. Oppholdet på Potsdamer Platz ble riktig nok kortvarig, da ingen av oss hadde rukket å bli sultne eller tørste nok til å smake på noe av det som bodene kunne tilby, selv kakao med peppermynte hadde jeg ikke lyst på riktig enda.

Julerestaurant

Kjedebutikker og lokale forretninger, høyt og lavt gikk jakten på en glitrende festkjole til vår kommende nyttårsfeiring med spektakulært dinnershow og casino på agendaen. En helaften med cabaret, fransk gastronomi, gylne bobler og høy glamour. Dagdrømmende, speidet jeg utover butikklokalene der jeg letet etter det perfekte antrekk. Fornøyd var jeg, da jeg endelig fant en lekker kjole som ville kle både denne- og lignende anledninger i fremtiden.

Under truende skyer og regntung himmel uteble dessverre mye av denne julestemningen som vi gjennom hele uka hadde følt på fra tidlig morgen til sent på kveldstid hver eneste dag. En liten handlerunde passet oss derfor ypperlig akkurat nå, et lite avbrekk fra jula, en pause fra regnet.

Fernsehturm

Etter hvert dro vi videre til Alexanderplatz, hvor det ikoniske tårnet Berliner Fernsehturm pryder den vanligvis åpne plassen som nå var overfylt med julestemning og flere hundretalls besøkende. Tiden var endelig inne for å nyte en liten kopp kakao, den vanlige med peppermynte til meg, og varm sjokolade med en liten dose Baileys til Julien og hans foreldre, et påfyll av drivstoff før vi nå skulle traske fra bod til bod i et fortsatt like vått og kjedelig vær, på et av byens største julemarkeder.

btf

Et vakkert marked, med en skøytebane full av mennesker i bevegelse, og et enormt pariserhjul pyntet med fargerik belysning. Kan du ta bilde av meg sammen med denne store nøtteknekkeren, ba jeg min kjære, før vi begge rettet oppmerksomheten mot en bod som kunne tilby noe som lignet kjempestore frityrstekte tortillalefser med fyll av kjøttdeig, løk og champignon, toppet med deilig hvitløksdressing. Fordelt på fire, delte vi ettermiddagens eneste smakebit før en aften på pizzarestaurant i Uhlandstrasse stod for tur.

Julemarked mat

Ikke en hvilken som helst pizzeria, men et sted som har betydd mye for foreldrene til Julien. En pizzeria med en meny som ikke har blitt endret de siste førti årene, et møtested som de vender tilbake til minst én gang i året, for å skape minner over god og rimelig pizza, en tradisjon og et symbol på deres kjærlighetshistorie som startet på syttitallet. Ukentlig hygget det nyforelskede paret seg med pizzadate på denne adressen, den gang da han var i militærtjeneste i Vest-Berlin og hun ikke i sin villeste fantasi kunne forestille seg at hun tre år senere skulle flytte til Frankrike for å starte et nytt liv sammen med nettopp ham.

Italiensk pizza

Piccola Taormina, romantisk er den, denne nostalgien som mine kommende svigerforeldre holder så kjært. Jeg bestilte favoritten til min kjære, noe så enkelt men likevel så vanvittig nydelig i smaken. Pizza med skinke, salami, champignon, oliven og ramsløk. Og en stor dose kjærlighet fra den italienske kokken som har vært der siden dag én, for godt over førti år siden.

Nøtteknekkeren

Julen

IMG_20191217_133637

Nøtteknekkeren

Pariserhjul

Pariserhjul Alexanderplatz