Katter og strandliv på Naxos

Etter fire fine dager på øya Santorini, ankom vi Naxos, bryllupsreisens siste destinasjon. Fergeturen tok ikke mer enn en time, en time hvor vi ble sittende og prate om Santorini, våre høydepunkter og hva vi burde gjort annerledes, hvor vi da konkluderte med at alt hadde vært så bra som overhodet mulig.

Hotellet vårt, Argo Boutique Hotel, lå bare en liten kilometer fra båthavna, midt i sentrum av byen med samme navn som øya. Flere av restaurantene ved havna hadde allerede stengt sine dører for resten av sesongen, det hadde også enkelte av byens hoteller, men gatene var fortsatt like sjarmerende som på en sensommerdag og bystranda var like vakker.

Da vi sjekket inn på hotellet fikk vi en gledelig nyhet som skulle gjøre bryllupsreisen vår enda mer minneverdig. Vi fikk tilbud om gratis oppgradering fra standard dobbeltrom til en stilig duplex suite med boblebad på balkongen. I kjøleskapet ventet også en overraskelse, hvert vårt glass vin og dessert. Gratis luksus i kjærlighetens navn, en hyggelig gest fra resepsjonen.

Boblebadet fristet, men det gjorde også søt bakst og drikke (og da spesielt kaffe) fra bakeriet på hjørnet av gata. Vi koste oss med kataifi og hver vår iskalde freddo cappuccino, før vi trasket videre gjennom den store labyrinten av handlegater, bakgater, passasjer, trappetrinn og blindveier.

Vi gikk oss vill i de smale sidegatene, ikke et menneske var å se. De eneste som møtte oss på vår vei var katter, store og små. Noen mjauet, de fulgte etter oss, andre observerte oss fra en behagelig avstand. Stillheten, menneskenes fravær fikk fantasien til å løpe løpsk. Vi så for oss at kattene hadde tatt over øya, skapt sitt eget herredømme, vi så dem følge etter oss, nå lå vår skjebne i deres hender.

Jeg søkte tilflukt i en liten klesbutikk, Julien fulgte motvillig etter. Målet var å kjøpe ham en ny skjorte. Vi lyttet til butikkselgerens komplimenter, den fargen kler du, det mønsteret passer til alt, før vi fortsatte å vandre gatelangs uten mål og mening sammen med mjauende katter. I stedet for å kjøpe herreskjorte, endte jeg opp med blåstripete linshorts til meg selv og ingenting til ham. Derfra gikk ferden videre gjennom flere gater og tilbake til suiten for å teste vårt nye boblebad og drikke rosévinen som vi hadde fått i gave.

Før solnedgangen farget himmelen over Naxos, spaserte vi ned til stranda for å la føttene føle den myke sanden under huden og dyppe tærne i det kjølige vannet. Vi endte til slutt opp på en strandbar med solstoler, hvor vi ble sittende til sola gikk ned, beina fortsatt nakne og sanden fortsatt like varm mellom tærne.

Det finnes ingen ord som godt nok kan beskrive gleden av å få lov til å bevare følelsen av sommer helt til slutten av oktober. Forkorte vinterdepresjonen som før eller siden vil smyge seg inn i hodet og gjøre de kalde vintermånedene vanskelige å komme seg gjennom. Bryllupsreisen kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, og det gledet oss å være på ei øy så ulik den forrige, bytte ut det vulkanske landskapet med hvite sandstrender.

Vi spiste lokale oster og drakk kald rødvin på restauranten Oasis, mens vi drøftet våre planer og ideer for neste dag og dagene deretter. Alle menneskene på øya var fortsatt i live. De hadde krøpet ut av dvale og befant seg nå på ulike uteserveringer. Med mat på bordet og vin i glasset, bladde vi gjennom vår Lonely Planet og gledet oss til å se strendene på sørsiden av øya, og til å besøke de små fjellandsbyene Apeiranthos, Halki og Filoti, nyte våre siste dager i Hellas.

Hverdagen hjemme i Toulouse kunne fint vente, en hverdag som med sakte steg ville bestå av oppussing og kjøp av nye møbler, en totalforvandling av vårt nye hjem, vårt første boligkjøp.

Leave a Reply