Vakre Normandie med sine halvtømrede hus, sine idylliske landsbyer og badebyer, sin frodige natur og sine mange epletrær. De bærer frukten som brukes til produksjon av Calvados og cider. Normandie er dessuten kjent for sine mange deilige oster, deriblant den verdenskjente hvitmuggosten camembert.

Selv om jeg elsker å besøke Normandie som turist, var det ikke derfor vi var kommet dit i denne omgang. Vi var kommet for å gjøre noe enda finere, nemlig feire kjærligheten, feire at to mennesker som tålmodig hadde ventet i over et år og utsatt bryllupet tre ganger, endelig kunne ikle seg dress og brudekjole, gå opp kirkegulvet og gi hverandre sine “ja”.

Deres store dag startet med en seremoni i den katolske kirken i landsbyen Dammartin-en-Serve. En lang seremoni med flere salmer, bønner og sang, deriblant min første “Fader vår” på fransk.

Brudeparet var nydelig, hun iført en kjole med lekre detaljer og en utringning som hun selvfølgelig dekket til med både bolero og brudeslør i kirken. Han iført marineblå dress og ferskenrosa skjerf, deres vitner i matchende ferskenfargede detaljer. Alle fikk vi dessuten tildelt hvert vårt munnbind i nettopp denne fargen.

Munnbind er ikke lenger obligatorisk utendørs i Frankrike, men i kirken hvor det lett kan oppstå smitte under sang, var det høyst nødvendig å dekke til nese og munn.

Etter seremonien i kirken var over og brudeparet gift i Guds øyne, dro vi videre til Manoir Henri IV, den sjarmerende herregården hvor kveldens vin d’honneur og middag stod for tur.

Herregården var som hentet fra et eventyr, et eventyr som brått skulle rammes av regnvær, noe som dessverre ikke er uvanlig i de nordre deler av Frankrike. Heldigvis var vi alle under et halvtak på det regnvåte tidspunktet, godt i gang med å drikke champagne, spise kanapeer og prate med de andre gjestene.

Da regnskyene omsider forsvant og lot sola slippe til, løp brudeparet ut på gresset sammen med fotografen for å rekke en ordentlig fotoseanse i forkant av et eventuelt gjensyn med regnet. Med den nydelige herregården og store, grønne trær i bakgrunnen, fikk paret foreviget den store dagen, kjærlighetens dag. Også vi gjester fikk være med på en rekke bilder, før vi alle ble invitert inn til den flotte spisesalen hvor kveldens middag ble servert.

Hvert bord var dekorert med duftlys, lekre orkideer og med sukkulenter i gave til alle bryllupsgjester, en moderne vri på det tradisjonelle, og ikke minst en hyggelig oppmerksomhet. Tomatsalat og toast med chèvre ble servert til forrett, samtidig som kveldens toastmaster inviterte til quiz for å teste vår kunnskap om brudeparet.

Kveldens meny kunne deretter by på andefilet med potetstappe og sesongens grønnsaker, mens brudeparets nærmeste presenterte sin hjemmesnekrede videomontasje av oppveksten til brud og brudgom på projektor. Gjennom disse bildene så vi at de begge fra ung alder elsket alt av ekstremsport og idrett, begge har de alltid elsket å reise (de møttes for første gang da de begge var i Martinique for å dykke), begge var de skoleflinke og begge hadde de, og har fortsatt, en stor vennekrets.

Til dessert fikk vi makroner, crème brûlée og panna cotta med pasjonsfrukt. Musikken ble rundt dette tidspunktet høyere, og brudeparets første dans ble gjennomført til låta “shape of you” av Ed Sheeran.

For første gang på altfor lenge fikk jeg oppleve gleden av å få lov til å danse meg gjennom en lørdagsnatt. Også Julien danset, han som vanligvis aldri lar sine bein røre dansegulvet. Vi sang og danset og lo, og like rundt to forlot vi lokalet for å bli vitne til en vakker overraskelse på den sorte nattehimmelen.

Fyrverkeri. Vakkert fyrverkeri, som om det skulle vært nyttårsaften, nasjonaldagen, alle merkedagene som vi i fjor gikk glipp av. Himmelen glitret i rødt, blått, grønt og gult, med innslag av rosa og lilla. Med stjerner i øynene, måpte jeg begeistret. Julien la armen sin rundt meg og smilte.

Ja, vi var kommet for å feire kjærligheten mellom to mennesker, men vi forlot Normandie med så mye mer enn bare gleden over å ha vært vitne til deres viktigste dag. Vi forlot Normandie med stor takknemlighet og med en nyvunnet optimisme for tiden vi har i vente. Min nye sukkulent vil være det symbolet jeg fra nå av vil se på hver gang jeg trenger en påminnelse om at alt vil bli bedre og bedre for hver dag som går.