Jeg har så mye å fortelle, og jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal si annet enn at…

Jeg er gift!

På lørdag giftet jeg meg endelig med Julien. Gjennomført er altså første del av det som har blitt et to-delt bryllup fordelt på to ulike årstider. Dette selvsagt på grunn av coronakrisen og reiserestriksjonene.

At den borgerlige vielsen var fin og at dette har vært den beste helgen i mitt liv er det definitivt ingen tvil om. Jeg håper likevel at hageseremonien og bryllupsfesten på Château du Croisillat den tjuefjerde april vil bli ti ganger bedre, når jeg endelig vil få mine foreldre og norske venner ved min side.

Siden jeg liker å fortelle historier i kronologisk rekkefølge, vil dette innlegget omhandle dagen før den store dagen, om villaen hvor vi feiret kjærligheten. Julien og jeg er evig takknemlige, takk til min generøse mor som spanderte dette på oss, og ga oss denne fine muligheten til å gjennomføre halvparten av det planlagte drømmebryllupet, hvor neste halvdel er satt på pause. Om sju måneder kommer fortsettelsen, og dét med nesten tre ganger så mange gjester. Deriblant min kjære mor som ikke kunne være her sammen med oss denne septemberhelgen i Toulouse.

La meg altså fortelle om fredagen. Planen var å pakke koffertene og forlate leiligheten vår rundt halv fire, med en svipptur innom konditoren for å hente bryllupskaken og deretter kjøre direkte til villaen i det fredelige strøket Pin-Balma. Men da jeg plutselig ble oppringt av konditoren som ga beskjed om at bryllupskaken måtte hentes presis klokka to (ettersom hun resten av dagen var fullbooket med kakeleveringer på kryss og tvers av Toulouse) , ble vi i stedet nødt til å ta oss en tur-retur til leiligheten for å plassere kaken i kjøleskapet og vente til klokka nærmet seg fire, og tid for innsjekk i Pin-Balma.

Da vi ankom villaen og fikk nøklene av vaskehjelpen, plasserte vi umiddelbart den to-etasjer store kaken i kjøleskapet, livredde for å risikere smeltende rosedekorasjoner og smørkrem på avveie. Vi hentet deretter bagasje og matvarer fra bilen, før vi tok oss en runde fra rom til rom og gikk ut i den flotte hagen for å se den romslige terrassen, svømmebassenget og de mange fargesterke blomstene som prydet uteområdet. Perfekte omgivelser for en vin d’honneur og romantiske bryllupsbilder.

En sjarmerende sørvestfransk villa reservert via Airbnb, med en eier som kommer fra en familie kjent for deres store arv, det franske kaffemerket Bacquié. Villaen rommet fem soverom, hvorav tre av dem var i første etasje og to i andre. Julien og jeg fikk som kommende brud og brudgom velge rom før våre venner og vitner (svigermor klarte ikke helt å forstå at hun ikke kunne få æren av å velge først selv). Valget vårt falt på et koselig soverom med tilhørende walk-in garderobe og stort bad med flere speil, takvinduer og god belysning, perfekt for brudeparets forberedelser med påkledning og styling.

Klokka tikket og tiden gikk. Fra å velge soverom til å dekorere terrassen med papirlanterner og “Just Married”-banner til å deretter få besøk av min venninne Cindy som var kommet for å gi meg en etterlengtet rosa manikyr til bryllupet, kunne vi endelig heve våre vinglass og gafle i oss grillmat like rundt ni, tidspunktet da alle våre overnattingsgjester var kommet og dagens mange oppgaver unnagjort.

Mens flere av våre gjester hadde bestemt seg for å ta et lite nattbad i bassenget, trakk jeg meg unna like rundt midnatt for å få meg sju timer med nødvendig søvn før en hektisk bryllupsdag stod for tur. Søvn ble det derimot lite av, da madrassen var så myk at jeg nesten kunne ha druknet i den.

Vanskelig ble det derfor å stå opp klokka sju, for å rense huden med ansiktsvann, dyp skrubb og leiremaske, dusje kroppen og stappe i meg en kjapp frokost før tiden var inne for en ekte prinsesseforvandling.

Alle detaljene fra de hektiske morgentimene og hvorfor vi nesten kom for sent til Capitole, vil jeg fortelle mer om i neste innlegg (sammen med noen fine bilder fra den store dagen)!